Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Agorafobi

- 80 000 nordmenn er rammet av agorafobi, populært kalt "torgskrekk". De har angst for langt mer enn torg, og de fleste av dem sliter med angstplager uten at medmennesker forstår problemets omfang og dybde. Ikke få agorafobikere opplever stadig flere situasjoner som "farlige" og isolerer seg fra omgivelsene. Noen ender som "fanger" i sine egne hjem. Og bare et lite mindretall av agorafobikerne får faglig hjelp, sier psykolog Asle Hoffart.

- Hva er agorafobi, psykolog Asle Hoffart?

- Det kan dreie seg om angst for å gå over åpne plasser alene, gå i butikken alene, ta buss eller tog alene. Det kan også arte seg som redsel for å være i forsamlinger, eller for å sitte i bilkø. Et hovedsymptom er at agorafobikerne bare holder seg til trygge steder og trygge personer. Det å gå ut alene og få følelsen av å bli innestengt kan skape angstanfall - i alle fall angst for å få anfall.

Bare et luksusproblem?

- Dreier ikke dette seg om et luksusproblem?

- Langt ifra. Agorafobi kan for mange mennesker utvikle seg over en rekke år og føre til isolasjon og mye lidelse. Agorafobi er den mest invalidiserende av angstlidelsene. Det er altså god grunn til å ta slike fobier på alvor.

- Hvilke aldersgrupper er mest utsatt for?

- De fleste som rammes er i alderen 25 - 35 år. Ikke sjelden kommer agorafobi etter barnefødsler. To tredjedel av de registrerte tilfeller av agorafobi gjelder kvinner. Men jeg er likevel ikke så sikker på om dette gir et korrekt bilde av situasjonen: Den skjeve kjønnsfordelingen kan ha sammenheng med at menn har vanskeligere enn kvinner for å innrømme og stå frem med angst. Dessuten flykter nok flere menn enn kvinner inn i alkoholmisbruk, og prøver å døyve angsten på den måten.
- Hvordan oppstår denne form for angst?

- Angsten merkes gjerne første gang i en vanskelig, stresset livssituasjon. En slitsom livsstil, tap av nær person eller en fødsel kan utløse panikkanfall. Det første panikkanfallet oppstår plutselig og uventet. Av frykt for å få anfall igjen, begynner personen gjerne å unngå de fleste av dagliglivets situasjoner utenfor hjemmet. Man kommer inn i en ond sirkel, og nervemedisin foreskrives ofte uten at det kan hjelpe mennesker tilbake til et normalt liv.

Lang erfaring

Psykolog Asle Hoffart ved Modum Bads Nervesanatorium har i en årrekke behandlet mennesker med angstproblemer. Han har også forsvart en doktorgrad som dreidde seg nettopp om behandlingen av denne form for angst. For et par-tre tiår siden kunne mennesker med agorafobi risikere å bli stengt inne på psykiatriske institusjoner. Legene trodde gjerne at det dreidde seg om begynnende schizofreni. De siste årene er nordmenn blitt mer åpne når det gjelder å snakke om angstproblemer. Men fortsatt henger en del fordommer igjen. Det er for mange flaut å innrømme at man er engstelig. Angstproblemet er fremdeles omgitt av mye hjelpeløshet. Og i mange tilfeller går angsten sterkt ut over menneskers selvfølelse og mulighet til å flinkere normalt i arbeidsliv og samfunnsliv.

Titusener har alvorlige angstproblemer

- Titusener - kanskje mer enn 100 000 nordmenn - har alvorlige problemer på grunn av angst.

- Ja, i verste fall kan man bruke mesteparten av livet til å tenke på alt farlig som kan skje i fremtiden. En agorafobiker i kinokø kan frykte at i neste sekund faller han over ende, besvimt. Er angsten frittflytende, kan det dreie seg om noe navnløst, fryktelig, som øyeblikkelig vil inntreffe. Agorafobikeren søker å få oversikt og kontroll over fremtiden, og ender opp med selv å bli kontrollert av den.

- Hva er årsaken til agorafobi?

- Det vet vi lite om. Men i behandlingen av agorafobikere har vi erfart at den grunnleggende angsten dreier seg om angsten for følelser. Typiske konflikter som kan utløse det første panikkanfall, er sinne, skyldfølelse, separpasjonsangst og forsinket sorgreaksjon. Angsten er et signal om at en ikke uten videre våger å kjenne og uttrykke følelser som sinne, tristhet, sorg eller skyldfølelse.

Ha ikke forventninger om å bli kvitt angsten

- Hvordan kan man bli kvitt angsten?

- Ingen bør ha forventninger om å bli kvitt angsten. Det er ikke mulig. Men mennesker kan hjelpes til å mestre angsten bedre. Angsten for angsten kan reduseres, og det er ikke lite bare det. Hos noen som får behandling, gjenopptar angsten sin positive funksjon som et normalt og nødvendig signal om at man står overfor noe risikofylt. Mange som kommer til Modum Bad Nervesanatorium i Buskerud, der Hoffart har sitt daglige arbeid, for å få behandling, har hatt agorafobi i årevis.

- Kan ikke leger og helseinstitusjoner andre steder i landet gi hjelp til mennesker som lider av agorafobi?

- Legenes fortvilelse er ofte at de ikke vet hva de skal gi, annet enn valium og andre smerte- og angstdempende medikamenter. Men denne type medisin gir sjelden noe mer enn en utsettelse av problemene. Og mange kommer inn i en ond sirkel som innebærer at de stadig må bruke sterkere og mer medisin. De nye antidepressiva (legemidler mot depresjon) synes å være virksomme, men forutsetter at pasienten vedvarende bruker disse medisinene. Dette er betenkelig da følelsesflathet og andre bivirkninger ofte opptrer. Ved poliklinikker og sykehusavdelinger, hos psykologer og psykiatere kan mennesker med angstproblemer få faglig hjelp utover ren medisinering.

Ny behandling med god effekt

Ved Modum Bads Nervesanatorium har psykolog Asle Hoffart vært med på å utvikle et spesielt behandlingsopplegg for agorafobiske pasienter. I dette opplegget legger man særlig vekt på såkalt kognitiv terapi. I denne finner en først ut hva slags katastrofe pasienten tenker at angstsymptomene skal føre til; om det er at brystsmerter betyr hjerteinfarkt eller at svimmelhet skal føre til at en mister kontrollen. Deretter oppsøker man angstsituasjoner for å prøve ut om disse katastrofetankene stemmer. Undersøkelsen Hoffart har gjennomført, viser at tre av fire agorafobiske pasienter som har gjennomgått dette opplegget, var vesentlig bedre ved undersøkelse ett år etter behandling.

Ikke lettvinte resultater

Asle Hoffart understreker at dette langt fra går glatt. - Mens behandlingen av for eksempel depressive umiddelbart fører til at symptomene letter noe, så medfører behandling av angst i første omgang at angsten, og dermed lidelsene, øker. Dessuten har pasientene ofte urealistiske forventninger til opplegget: Endelig skal de møte noen som forstår helt ut hvordan de har det og kan befri dem fra de angstskapende oppgavene de må utføre ellers i livet. Et viktig budskap fra psykolog Hoffart er derfor: - Bare du selv kan gjøre noe med din angst! De fleste agorafobi-pasienter forstår selv at de overdriver faren for katastrofer i spesielle situasjoner. Men bare forståelse er ikke nok til å bryte ned angsten. Pasienten må få anledning til å prøve ut katastrofetankene. Ulike mennesker kan ha spesielle kritiske problemer. En er for eksempel særlig redd for å kaste opp når han er i butikker eller på spisesteder, og sørger derfor alltid for å ha utveien klar. For denne personen er det nødvendig å få erfaring i en situasjon der man binder seg til å være over tid, for eksempel et spisested der man ber om regningen til slutt. En annen oppdager at hun er mest redd for å treffe kjente i byen, at de skal spørre om hvordan det står til, at hun skal begynne å gråte. For henne blir det i behandlingsopplegget viktig å besøke venner, og ikke unngå kjente når hun går i byen. I konfrontasjonsbehandlingen blir det viktig å hjelpe pasientene til å stå imot angsten i dem selv. Vi forsøker å redusere, kanskje fjerne, angsten for angstsymptomer gjennom informasjon om angst og tilrettelegging for nye erfaringer av angsten. Psykolog Asle Hoffart gleder seg over de mange pasientene han har vært med på å hjelpe til et bedre liv. - Vi vet nå at tre fjerdedel av de agorafobi-rammede kan bli mye bedre, uten medisiner. Det er oppmuntrende når mennesker sier: "Før ble jeg redd med en gang jeg kjente angst. Nå er jeg blitt min egen psykolog. Når jeg kjenner angst, for eksempel når vi sitter sammen i gruppa, så spør jeg med en gang etter hva jeg er blitt utrygg av, finner det ut og kan forholde meg til det."

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook