Agorafobi
-
80 000 nordmenn er rammet av agorafobi, populært kalt "torgskrekk".
De har angst for langt mer enn torg, og de fleste av dem sliter med angstplager
uten at medmennesker forstår problemets omfang og dybde. Ikke få
agorafobikere opplever stadig flere situasjoner som "farlige" og isolerer
seg fra omgivelsene. Noen ender som "fanger" i sine egne hjem. Og
bare et lite mindretall av agorafobikerne får faglig hjelp, sier psykolog
Asle Hoffart.
- Hva er agorafobi,
psykolog Asle Hoffart?
- Det kan dreie
seg om angst for å gå over åpne plasser alene, gå i
butikken alene, ta buss eller tog alene. Det kan også arte seg som redsel
for å være i forsamlinger, eller for å sitte i bilkø.
Et hovedsymptom er at agorafobikerne bare holder seg til trygge steder og trygge
personer. Det å gå ut alene og få følelsen av å
bli innestengt kan skape angstanfall - i alle fall angst for å få anfall.
Bare
et luksusproblem?
-
Dreier ikke dette seg om et luksusproblem?
- Langt ifra. Agorafobi
kan for mange mennesker utvikle seg over en rekke år og føre til
isolasjon og mye lidelse. Agorafobi er den mest invalidiserende av angstlidelsene.
Det er altså god grunn til å ta slike fobier på alvor.
- Hvilke aldersgrupper
er mest utsatt for?
- De fleste som
rammes er i alderen 25 - 35 år. Ikke sjelden kommer agorafobi etter barnefødsler.
To tredjedel av de registrerte tilfeller av agorafobi gjelder kvinner. Men jeg
er likevel ikke så sikker på om dette gir et korrekt bilde av situasjonen:
Den skjeve kjønnsfordelingen kan ha sammenheng med at menn har vanskeligere
enn kvinner for å innrømme og stå frem med angst. Dessuten
flykter nok flere menn enn kvinner inn i alkoholmisbruk, og prøver å
døyve angsten på den måten.
- Hvordan oppstår denne form for angst?
- Angsten merkes
gjerne første gang i en vanskelig, stresset livssituasjon. En slitsom
livsstil, tap av nær person eller en fødsel kan utløse panikkanfall.
Det første panikkanfallet oppstår plutselig og uventet. Av frykt
for å få anfall igjen, begynner personen gjerne å unngå de
fleste av dagliglivets situasjoner utenfor hjemmet. Man kommer inn i en ond
sirkel, og nervemedisin foreskrives ofte uten at det kan hjelpe mennesker tilbake
til et normalt liv.
Lang
erfaring
Psykolog
Asle Hoffart ved Modum Bads Nervesanatorium har i en årrekke behandlet
mennesker med angstproblemer. Han har også forsvart en doktorgrad som
dreidde seg nettopp om behandlingen av denne form for angst. For et par-tre
tiår siden kunne mennesker med agorafobi risikere å bli stengt inne
på psykiatriske institusjoner. Legene trodde gjerne at det dreidde seg
om begynnende schizofreni. De siste årene er nordmenn blitt mer åpne
når det gjelder å snakke om angstproblemer. Men fortsatt henger
en del fordommer igjen. Det er for mange flaut å innrømme at man
er engstelig. Angstproblemet er fremdeles omgitt av mye hjelpeløshet.
Og i mange tilfeller går angsten sterkt ut over menneskers selvfølelse
og mulighet til å flinkere normalt i arbeidsliv og samfunnsliv.
Titusener
har alvorlige angstproblemer
-
Titusener - kanskje mer enn 100 000 nordmenn - har alvorlige problemer på grunn
av angst.
- Ja, i verste
fall kan man bruke mesteparten av livet til å tenke på alt farlig
som kan skje i fremtiden. En agorafobiker i kinokø kan frykte at i neste
sekund faller han over ende, besvimt. Er angsten frittflytende, kan det dreie
seg om noe navnløst, fryktelig, som øyeblikkelig vil inntreffe.
Agorafobikeren søker å få oversikt og kontroll over fremtiden,
og ender opp med selv å bli kontrollert av den.
- Hva er årsaken
til agorafobi?
- Det vet vi lite
om. Men i behandlingen av agorafobikere har vi erfart at den grunnleggende
angsten dreier seg om angsten for følelser. Typiske konflikter som kan utløse
det første panikkanfall, er sinne, skyldfølelse, separpasjonsangst
og forsinket sorgreaksjon. Angsten er et signal om at en ikke uten videre våger
å kjenne og uttrykke følelser som sinne, tristhet, sorg eller skyldfølelse.
Ha
ikke forventninger om å bli kvitt angsten
-
Hvordan kan man bli kvitt angsten?
- Ingen bør
ha forventninger om å bli kvitt angsten. Det er ikke mulig. Men mennesker
kan hjelpes til å mestre angsten bedre. Angsten for angsten kan reduseres,
og det er ikke lite bare det. Hos noen som får behandling, gjenopptar
angsten sin positive funksjon som et normalt og nødvendig signal om at
man står overfor noe risikofylt. Mange som kommer til Modum Bad Nervesanatorium
i Buskerud, der Hoffart har sitt daglige arbeid, for å få behandling,
har hatt agorafobi i årevis.
- Kan ikke leger
og helseinstitusjoner andre steder i landet gi hjelp til mennesker som lider
av agorafobi?
- Legenes fortvilelse
er ofte at de ikke vet hva de skal gi, annet enn valium og
andre smerte- og angstdempende medikamenter. Men denne
type medisin gir sjelden noe mer enn en utsettelse av problemene.
Og mange kommer inn i en ond sirkel som innebærer at
de stadig må bruke sterkere og mer medisin. De nye antidepressiva
(legemidler mot depresjon) synes å være virksomme,
men forutsetter at pasienten vedvarende bruker disse medisinene.
Dette er betenkelig da følelsesflathet og andre bivirkninger
ofte opptrer. Ved poliklinikker og sykehusavdelinger, hos
psykologer og psykiatere kan mennesker med angstproblemer
få faglig hjelp utover ren medisinering.
Ny
behandling med god effekt
Ved Modum
Bads Nervesanatorium har psykolog Asle Hoffart vært med på å
utvikle et spesielt behandlingsopplegg for agorafobiske pasienter. I dette opplegget
legger man særlig vekt på såkalt kognitiv terapi. I denne
finner en først ut hva slags katastrofe pasienten tenker at angstsymptomene
skal føre til; om det er at brystsmerter betyr hjerteinfarkt eller at
svimmelhet skal føre til at en mister kontrollen. Deretter oppsøker
man angstsituasjoner for å prøve ut om disse katastrofetankene
stemmer. Undersøkelsen Hoffart har gjennomført, viser at tre av
fire agorafobiske pasienter som har gjennomgått dette opplegget, var vesentlig
bedre ved undersøkelse ett år etter behandling.
Ikke
lettvinte resultater
Asle
Hoffart understreker at dette langt fra går glatt. - Mens behandlingen
av for eksempel depressive umiddelbart fører til at symptomene letter
noe, så medfører behandling av angst i første omgang at
angsten, og dermed lidelsene, øker. Dessuten har pasientene ofte urealistiske
forventninger til opplegget: Endelig skal de møte noen som forstår
helt ut hvordan de har det og kan befri dem fra de angstskapende oppgavene de
må utføre ellers i livet. Et viktig budskap fra psykolog Hoffart
er derfor: - Bare du selv kan gjøre noe med din angst! De fleste agorafobi-pasienter
forstår selv at de overdriver faren for katastrofer i spesielle situasjoner.
Men bare forståelse er ikke nok til å bryte ned angsten. Pasienten
må få anledning til å prøve ut katastrofetankene. Ulike
mennesker kan ha spesielle kritiske problemer. En er for eksempel særlig
redd for å kaste opp når han er i butikker eller på spisesteder,
og sørger derfor alltid for å ha utveien klar. For denne personen
er det nødvendig å få erfaring i en situasjon der man binder
seg til å være over tid, for eksempel et spisested der man ber om
regningen til slutt. En annen oppdager at hun er mest redd for å treffe
kjente i byen, at de skal spørre om hvordan det står til, at hun
skal begynne å gråte. For henne blir det i behandlingsopplegget
viktig å besøke venner, og ikke unngå kjente når hun
går i byen. I konfrontasjonsbehandlingen blir det viktig å hjelpe
pasientene til å stå imot angsten i dem selv. Vi forsøker
å redusere, kanskje fjerne, angsten for angstsymptomer gjennom informasjon
om angst og tilrettelegging for nye erfaringer av angsten. Psykolog Asle Hoffart
gleder seg over de mange pasientene han har vært med på å
hjelpe til et bedre liv. - Vi vet nå at tre fjerdedel av de agorafobi-rammede
kan bli mye bedre, uten medisiner. Det er oppmuntrende når mennesker sier:
"Før ble jeg redd med en gang jeg kjente angst. Nå er jeg
blitt min egen psykolog. Når jeg kjenner angst, for eksempel når
vi sitter sammen i gruppa, så spør jeg med en gang etter hva
jeg er blitt utrygg av, finner det ut og kan forholde meg til det."
Intervjuer: Jan
Arild Holbek
Oppdatert:
2003
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
