Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fysisk aktivitet - medisin mot utbrenthet

Professor Egil W. Martinsen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Fysisk aktivitet er virksomt overfor mange av de symptomene som inngår i utbrenthetsbegrepet. Det skriver Egil W. Martinsen i en artikkel i boken ”Utbrent. Krevende jobber – gode liv?” (Fagbokforlaget 2002). Ulike former for trening med ulik intensitet ser ut til å ha likeverdig effekt. Det viktigste er at man velger en aktivitet man liker, trener med den intensitet som passer en best, og at man holder ut så lenge at man har utviklet treningsavhengighet.

- Tretthet og depresjon er sentrale elementer i utbrenthetsbegrepet, sier Egil W. Martinsen, forskningsleder ved Modum Bad, Vikersund. - Fra psykiatrien vet vi at utbrenthet og depresjon og angst ofte samvarierer. Selvmedisinering med alkohol og medikamenter er ikke uvanlig blant omsorgsarbeidere for å døyve angst og depresjon, og dette kan lede til avhengighet og misbruk.

Egil W. Martinsen har et bedre alternativ til slik selvmedisinering – nemlig mosjon.

- Det foreligger en betydelig litteratur om psykologiske virkninger av fysisk aktivitet, og en viss dokumentasjon for at fysisk aktivitet vil være virksomt i forebygging av ulike psykiske plager, sier han.

Psykologiske virkninger av fysisk aktivitet

Det er postulert en rekke positive, psykologiske virkninger av fysisk aktivitet. Den sikreste psykologiske virkningen er en følelse av velvære etter avsluttet trening – noe de fleste opplever. Mange som begynner å trene, får også bedring av selvfølelsen, noe som gjør at de får et bedre forhold til egen kropp. At søvnen blir bedre er en vanlig erfaring blant de som mosjonerer jevnlig, og noen føler også at evnen til problemløsende tenking og kreativitet bedres. Forsøk har vist at man oppnår omtrent samme reduksjon av muskelspenninger ved fysisk trening som ved bruk av muskelavslappende medikamenter, og det er vist at behovet for sovemedisiner og beroligende medisiner reduseres.

- Hva slags virkning kan fysisk aktivitet ha på depresjon?

- Dette har vært undersøkt i flere studier, og tendensen av alle studiene peker i samme retning; fysisk trening har en antidepressiv effekt, og medfører like stor reduksjon i depressive symptomer som andre former for behandling (samtalebehandling og antidepressive medisiner). Noen undersøkelser tyder også på at regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge tilbakefall hos pasienter som er vellykket behandlet for depresjon. Det foreligger ingen gode studier på de alvorligste depresjonsformene som psykotisk depresjon og melankoli. Men klinisk erfaring tilsier at fysisk trening alene ikke er noe reelt behandlingstilbud ved disse alvorlige lidelsene.

- Hva med angst?

- Også ved panikkangst, generalisert angstlidelse eller angstnevrose, er resultatene av regelmessig mosjon lovende. Et interessant poeng er at de som har slike plager, opplever at angstnivået stiger fordi de får samme symptomer (hjertebank, rask puls, svetting og hyperventilasjon) når de begynner å trene som ved angst. På litt sikt vil treningen bidra til å redusere disse symptomene fordi man opplever at det er det samme som skjer når man trener som når man får angst – og da blir ikke reaksjonene lenger så skremmende.

- Også de med kronisk tretthetssyndrom kan ha nytte av trening…

- Ved denne tilstanden, gir hvile ingen bedring, og da kan det i stedet være verd å forsøke med fysisk opptrening. I to kontrollerte forsøk har man studert effekten av fysisk aktivitet på pasienter med denne diagnosen. Begge forsøkene viste at individuelt tilpasset kondisjonstrening hadde god virkning.

Alkoholisme

Bruk av alkohol eller vanedannende medikamenter er en vanlig måte å dempe angst og spenninger på. I en del tilfeller kan dette føre til utvikling av alkoholisme.

- Har man utviklet misbruk eller avhengighet, kan fysisk aktivitet være en vei ut av dette, sier Egil W. Martinsen. – Dels kan trening ha en beroligende og angstdempende effekt som tilsvarer den alkoholfremkalte. Og dels kan trening bli et nytt livsinnhold som kan erstatte tomrommet etter alkoholen. Mange har også erfart at trening kan dempe abstinensreaksjoner. Det er ikke vitenskapelig dokumentert at fysisk trening er en effektiv behandlingsmåte ved alkoholisme, men det er mange rapporter fra enkeltindivider som har klart å komme ut av alkoholavhengighet ved hjelp av systematisk fysisk aktivitet.

Pasienter som overlever kreftsykdom

Mange kreftpasienter overlever sin kreftsykdom, eller har lange sykdomsfrie perioder. Men undersøkelser viser at de har øket forekomst av angst og depresjon. Mange opplever også en plagsom tretthet, noe som kan være et betydelig problem som bl.a. kan hindre tilbakeføringen til et normalt arbeidsliv.

I en undersøkelse som omfattet 50 kvinner som var ferdigbehandlet for brystkreft, viste en spørreundersøkelse før forsøket at kvinnene hadde høyt nivå av depresjon, aggresjon, spenning, tretthet og forvirring, og lavt nivå av vitalitet.

I løpet av en opptreningsperiode ble nivåene av angst, depresjon, spenning og tretthet redusert, mens vitaliteten økte. Endringene holdt seg ved tre måneders etterundersøkelse. Før rehabiliteringen var bare et mindretall i arbeid, etter avsluttet opptrening var de fleste tilbake i lønnet arbeid.

Treningsprinsipper

I begynnelsen overtok man i psykiatrien treningsprinsippene som hadde vært benyttet i rehabilitering etter fysiske sykdommer. Målet var kondisjonsøkning som oppnås ved rytmisk bruk av store muskelgrupper i moderat intensitet over tid. Jo lavere treningsintensitet, desto lenger kan man holde på. I praksis kunne dette bli som følger: En jogge- eller svømmetur bør vare i minst 20 minutter. Spiller man tennis eller danser, må man kanskje holde på dobbelt så lenge, mens hagearbeid eller en rolig spasertur kanskje bør vare bortimot en time.

- Flere forsøk har imidlertid vist at man ikke er avhengig av kondisjonsøkning for å oppnå psykiske virkninger av treningen, sier professor Martinsen. – Ulike former for trening med ulik intensitet ser ut til å ha likeveldig effekt på den psykiske helsen. Man bør velge en aktivitet man liker, og trene med den intensitet som passer den enkelte. Alle former for aktivitet er bedre enn inaktivitet. Den største helsegevinsten ligger i å få den som er fysisk helt passiv til å øke sin aktivitet noe. Det viktigste er at man er i fysisk aktivitet og bruker kroppen, ikke hvordan man trener.

- Bør man ha et bestemt mål med treningen, som å oppnå bestemte resultater eller gå ned i vekt?

- Ja, det er en fordel, men målet må være realistisk. Og klarer man å sette av en viss tid til trening, for eksempel to–tre ganger i uken, er sjansene større for at man når målet man har satt seg. Kombinerer man trening med en psykologisk avslappingsteknikk, for eksempel autogen trening, vil man kunne øke de psykologiske virkningene.

Treningsavhengighet

- Mange har gode fortsetter, men slutter å trene etter hvert. Hvilke råd har du til dem?

- De fleste som slutter, gjør det tidlig da gevinsten av treningen er minst og ubehaget størst. Erfaringsmessig er det vanskelig å legge om livsstilen, og vanskeligst for de som trenger det mest. Det man mener er den viktigste faktoren for om man vil vedlikeholde fysisk aktivitet over tid, er at man utvikler treningavhengighet. Etter en tids systematisk trening, opplever man de gunstige fysiske og psykiske virkningene av å være i form – og denne gode opplevelsen vil man nødig gå glipp av. Har man kommet inn i en slik tilstand, og så slutter å trene, får man en slags abstinensreaksjon. Dette vil motivere for fortsatt trening. De fleste som faller fra, gjør det før de har opplevd treningens velsignelser. Holder man ut de første ukene, er det stor sjanse for at man vil fortsette med aktiviteten.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2003

Vurdert for oppdatering i 2009: Ingen endringer

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook