Alkoholen - skadevirkninger på kroppen

Divisjonsdirektør Jørg Mørland intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Alkoholskader handler ikke bare om leverskader, men om et helt spekter av potensielle helseskader beroende på hvem man er, og hvor mye og ofte man drikker. Individuelle forskjeller er store – noen skades lett.

En alkoholenhet regnes som en halv flaske pils eller et glass vin eller en drink. Alkohol opptas raskt i kroppen og kan måles som promille i blodet. Vanligvis regnes man som beruset ved 0,5 – 1 promille, sterkt beruset ved 1,5 – 2 promille og døddrukken ved 2,5 – 3 promille. Dødelig regnes som 4 promille.

- Er det ”sunnere” å drikke et glass vin hver dag enn å drikke seg beruset en gang i uken?

- Det er mer ”fornuftig” å drikke et glass alkoholholdig hver dag enn å drikke seg beruset en gang i uken, sier Jørg Mørland, divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo.

- Har øl, vin og brennevin samme virkning, eller er noen typer alkohol mindre helseskadelig enn andre?

- Nei, det ser ikke ut til å være forskjeller mellom øl, vin og brennevin når det gjelder helsepåvirking.

Individuelle forskjeller

Alkoholrus er avhengig av hvem du er (arvelige egenskaper, kjønn, alder), når på døgnet du drikker, hva slags stemning du er i, hvem du drikker sammen med og hvor mye du drikker.

- De individuelle forskjellene med hensyn til akutt- og langtidsvirkninger av alkohol er betydelige, sier Jørg Mørland. – Noen skades lett, andre knapt i det hele tatt, mens noen kanskje har helsefordeler av samme konsum. Vi vet ikke nok om årsakene til disse forskjellene, derfor har vi heller ikke grunnlag for å anbefale alkohol i noen spesiell form eller dose. Ca. nitti prosent av den norske befolkningen bruker alkohol, og ca. ti prosent av den voksne befolkningen vil oppleve å være alkoholavhengige i en periode av sitt liv.

- Hvem er mest utsatt for å bli alkoholavhengig?

- I prinsippet er alle som drikker alkohol utsatte for å bli alkoholavhengige.

Forandringer i lever og hjerne

- Hvilke organer er mest utsatt for alkoholskader?

- Alle organer kan skades ved høyt alkoholkonsum. Hjerne og lever er kanskje de mest følsomme organene. Det finnes et spektrum av skader fra de helt lette til de mer alvorlige - fra forbigående til varige. Stort sett er det slik at jo mer man drikker, jo mer alvorlige og langvarige skader kan man få.

Vold og ulykker

- Hvordan kan alkohol øke risikoen for vold og ulykker?

- Dette kan skje på mange måter. Viktigst er kanskje at den kritiske sansen og feilkontrollen reduseres. I tillegg kommer at alkohol påvirker koordinasjon og balanse, og svekker oppmerksomheten og evnen til å tenke fornuftig og bedømme farlige situasjoner.

Fedme og stress

- Øker alkohol risikoen for fedme?

- Alkoholholdige drikker er ganske kaloririke, ca. 100 kalorier per alkoholenhet, og mer hvis sprit er blandet med søtt blandevann. I tillegg spiser man gjerne kaloririke snacks (chips og lignende) til drinken. Overvekt øker i sin tur risikoen for flere sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes.

- Men virker ikke alkohol avstressende og får blodtrykket til å gå ned?

- Det er en vanlig oppfattning at alkohol virker avslappende, og det har vært gjort flere studier på dette, men konklusjonene er motstridende. Forskerne er imidlertid enige om at det er en klar årsakssammenheng mellom moderat alkoholinntak og høyt blodtrykk, og at blodtrykket synker om man slutter å bruke alkohol. Alkoholbruk kan øke risikoen for kariomyopati (forandring i selve hjertet).

Angst og depresjon

- Øker alkoholbruk risikoen for angst og depresjon?

- Sannsynligvis ikke hos personer med moderat forbruk, men det er overhyppighet av disse lidelsene blant alkoholmisbrukere. Når det gjelder angst, kan akutte symptomer dempes med alkohol, mens langvarig alkoholforbruk kan forsterke plagene pga. abstinenseffekten. Dermed er det lett å ende i en ond sirkel der man fortsetter å drikke for å dempe angsten som kommer fordi man drikker.

Kan forandre virkningen av legemidler

Alkohol kan forsterke eller forandre virkningen av en rekke legemidler, bl.a. nerveberoligende midler, angstdempende midler, sterke smertestillende midler og for eksempel blodfortynnende medisiner.

- Spør alltid legen om de medisinene du får kan kombineres med alkohol, råder Jørg Mørland.

Alkohol er dårlig sovemedisin

- Mange bruker alkohol (”nightcup”) som sovemedisin, er det lurt?

- Selv små mengder alkohol kan forstyrre nattesøvnen, bl.a. ved å hemme den viktige drømmefasen, og ved at man våkner mange ganger utpå morgenkvisten.

Har man vansker med nattesøvnen, vil alkohol som oftest bare forsterke problemene.

Relaterte intervjuer/artikler:

• Kvinner og alkohol...

Publisert: 2008

Tips en venn!.....

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:    Send på e-post     Del på Facebook