Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Alkohol i svangerskapet kan gi barnet store skader

Barnenevrolog Liv Marie Lægreid ved Haukeland Universitetssjukehus intervjuet av Marianne Næss

Kvinner som er gravide må holde seg langt unna alkohol. For selv et moderat inntak av alkohol kan øke risikoen for fosterskader i betydelig grad. Misbruk av alkohol kan blant annet føre til alvorlige hjerneskader samt adferdsproblemer hos barnet. I verste fall kan fosteret bli påført føtalt alkoholsyndrom eller føtale alkoholeffekter, sier barnenevrolog Liv Marie Lægreid.

Total avhold er viktig i svangerskapet. Dette er konklusjonen til en ekspertgruppe, nedsatt av Sosial- og helsedepartementet. Både norske og utenlandske undersøkelser viser nemlig at alkohol i graviditeten kan føre til store skader på fosteret – uansett når i svangerskapet mor drikker. Det verste av alt er at disse skadevirkningene er livsvarige. Det finnes heller ingen sikker grense for alkoholinntak hos gravide. Gravide, som allerede har drukket alkohol, bør derfor stoppe å drikke umiddelbart for å minimalisere videre risiko, mener gruppen. Planlegger man å bli gravid, må man heller ikke drikke alkohol. Også i mange andre vestlige land gir myndighetene liknende advarsler.

- Det er ikke noe annet rusmiddel som gir så store skader på fosteret som alkohol, sier barnespesialist Liv Marie Lægreid. I 23 år har hun jobbet med barn av rusmisbrukere. Hun har sett mange tragiske barneskjebner som skyldes mors alkoholmisbruk i svangerskapet. - Jeg blir helt fortvilet. Det verste er at dette var skader som kunne vært unngått. Nå er det viktig at myndighetene kommer ut med opplysning, slik at skadene i fremtiden kan reduseres.

Liv Marie Lægreid regnes i dag som en av våre fremste barnenevrologer. I tillegg til å være barnespesialist, har hun også en doktorgrad på rusmiddelmisbruk. Det var derfor svært naturlig at hun fikk plass i departementets ekspertgruppe som på bakgrunn av gjennomgang av internasjonale undersøkelser og litteratur, skulle vurdere hvordan man kunne forebygge skader utløst av alkoholbruk i svangerskapet.

- Er ikke narkotikamisbruk enda farligere for fosteret?

- Nei, det er det ikke. Narkotiske stoffer kan riktignok gi rusavhengighet hos fosteret og abstinens etter fødselen, men celletoxisk er alkohol det aller verste rusmidlet. Det som er så ille, er at alkoholen går over til fosteret i samme konsentrasjon som hos moren. Alkoholen går også over i fostervannet, som virker som et depot av rusmiddelet. Barnet drikker betydelige mengder fostervann og alkoholen absorberes på nytt i fosterets blod. På denne måte kan fostret få en lang og relativ sterk alkoholpåvirkning når mor drikker. Fosteret har lav kapasitet for alkoholnedbrytning.

Føtalt alkoholsyndrom (FAS)

Hvilke skader barnet får, avhenger av når i svangerskapet mor drikker. Inntar hun alkohol tidlig i svangerskapet når hjernen og andre organer er under utvikling, kan barnet i tillegg til alvorlig hjerneskade med redusert hjernevolum, få misdannelser av andre organer. Har mor en skikkelige ”fyllekule” i begynnelsen av svangerskapet, kan barnet utvikle et føtalt alkoholsyndrom. Gjennom hele fosterstadiet skjer det en utvikling av hjernen med organisering av hjernens forskjellige strukturer. Det dannes utløpere fra hjernecellene som skaper et nettverk av kontakter mellom nerveceller og de forskjellige hjerneavsnittene. Alkohol skader alle disse prosesser.

- Den alvorligste skaden barnet kan få av mors alkoholkonsum i første del av svangerskapet kalles ”det føtale alkoholsyndrom”. Dette syndromet har et spektrum av ulike utviklingsavvik og symptomer. Barna har avvikende ansiktstrekk med lite hode, små øyespalter, smalt midtansikt, flat og bred neserot, lang overleppe med utslettet leppefure og lite lepperødt. Barn med FAS er små av vekst og kan ha ulike medfødte misdannelser. Vanligst er hjerte- og nyremisdannelser. Den alvorligste skaden er utbredt forstyrrelse av sentralnervesystemets utvikling med nedsatt intellektuell kapasitet, store atferds- og lærevansker, hyperaktivitet og emosjonell instabilitet.

- Hvordan finne barn med FAS?

- Noen barn er plassert i fosterhjem, ofte etter en turbulent oppvekst hos biologiske foreldre. De fleste barn henvises til barneavdelingen for utredning. De barna som har symptomer på en omfattende hjerneskade, blir godt ivaretatt i barnehabiliteringssystemet. Øvrige barn gjenfinnes i barnepsykiatrien med eller uten FAS diagnose. Det er heller ikke uvanlig at adopterte barn, spesielt fra Øst-Europa, har symptomer på føtal alkoholskade

Føtale alkoholeffekter

- Dette er et begrep som dekker alle andre alkoholrelaterte symptomer - slike som for eksempel motoriske og mentale forstyrrelser i tillegg til atferds- og lærevansker, forklarer Liv Marie Legreid. - I nyere terminologi kalles dette ”fetal alcohol spectrum disorders” (FASD). Dette er skader som kan oppstår ved små mengder alkoholbruk i deler av svangerskapet. De barna som rammes ser, i motsetning til de som har føtalt alkoholsyndrom, helt normale ut og de har vanligvis ikke medfødte misdannelser. Om det ikke er kjent at mor har drukket i svangerskapet, er det ikke lett å sette en slik diagnose. Disse barna med alkoholrelatert utviklingsavvik har oftest ingen større intellektuell forsinkelse, men store adferdsproblemer og lærevansker. Som barn med FAS har de problemer med matematikk, nedsatt fokusert oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, dårlig impulskontroll og problemer med sosial fungering. Barna kan lett forveksles med tilstanden ADHD, men symptomene tyder oftest på en mer utbredt hjerneskade. De kan ikke se konsekvensene av sine handlinger, klarer ikke se at de skader andre med sin oppførsel og de har vanskeligheter med å tilpasse seg i det daglige liv. Omgivelsene opplever disse barna som vanskelige og umulige. Også for disse barna er det spesielt viktig å stille diagnose og legge til rette både i hjemmet og i skolen, for å oppnå en så optimal utvikling som mulig. I store studier fra USA, der barna er fulgt opp til voksen alder, viser det seg at mange av disse barna kan få problemer i ungdomsårene med rusmiddel og kriminalitet.

- Hvor vanlig er det med føtale alkoholskader?

I Norge fødes trolig 60 barn i året med føtalt alkoholsyndrom og ca. 120-180 med deler av syndromet.

Eldre mødre i faresonen

- Hvilke barn løper den største risikoen for å få alkoholskader?

- Det avhenger av blant annet alkoholeksponeringen fosteret blir utsatt for, mors drikkemønster i svangerskapet, hvordan mor bryter ned alkoholen, fosterets sårbarhet, når i svangerskapet mor drikker og variasjoner i hjernens utvikling. Vanligvis er det også en sammenheng mellom alkoholskader og mors alder når hun blir gravid. Ofte ser vi nemlig størst skader hos barn av ”eldre” mødre. Dette kan ha sammenheng med at disse kvinnene har drukket i flere år enn yngre kvinner, noe som igjen kan føre til at de har en nedsatt evne til å bryte ned alkohol i leveren. Det ser imidlertid ikke ut til å være noen sammenheng mellom sosial klasse og alkoholskader. Alkohol er i vårt samfunn utbredt i alle samfunnskikt. Unge jenter starter å drikke i 14-15 års-alderen og skaffer seg ofte først barn i 30 års-alderen. Mange, også de ”vellykkede”, drikker betydelig mengder alkohol, for eksempel i helgene. Dette spesielle drikkemønsteret vi har her i Skandinavia med festdrikking med stort alkoholinntak, er spesielt urovekkende hva gjelder fosterskader av alkohol. Dette gjelder med andre ord ikke bare ungdom, men også godt voksne kvinner.

- Mange kvinner har drukket opptil flere ganger i løpet av svangerskapet. Allikevel ser ikke barna deres ut til å ha tatt skade av dette?

- Ikke alle blir påført skader. Men risikoen er alltid til stede. Å utsette fosteret for alkohol blir som å skyte blindt inn i en folkemengde: Noen blir rammet, men ikke alle. For å vær sikker, bør man helt avstå fra alkohol i svangerskapet.

- Hva med de gravide som leser dette og som allerede har drukket. Hva bør de gjøre?

- De bør stoppe å drikke umiddelbart for å begrense eventuelle skadevirkninger. Men det er viktig at de ikke går og engster seg unødig og leter etter symptomer. De får i stedet håpe at alt allikevel er gått bra. Og for de flestes del, så går det jo bra.

Opplysning avgjørende

- Det er viktig er å komme ut med informasjon om alkoholens skadevirkninger. Særlig viktig er det å nå de unge jentene. Alkoholpåvirkning fører lett til graviditet, i det man ikke alltid tenker på konsekvensene av det man gjør. Og det tar alltid litt tid å finne ut at man er blitt gravid. Da kan skadene allerede ha skjedd. Derfor er det viktig at informasjonen når inn i skolen og på helsestasjonene. Denne trenden med utstrakt grad av drikking, må også snus. Det bør også iverksettes nasjonale helseopplysningskampanjer, slik at kvinner får kjennskap til risikoen ved å drikke under graviditeten. Ved første svangerskapskontroll bør helsepersonellet kartlegge kvinnenes alkoholvaner og råde dem til å være avholdende. Gravide som allikevel fortsetter å drikke, bør tilbys tettere kontroller for å motivere til avhold.

- Men ikke alle kvinner klarer eller ønsker å slutte å drikke av seg selv?

- De som er blitt avhengige av alkohol, bør henvises til forsterkede helsestasjoner, eventuelt tvangsinnlegges, om nødvendig under svangerskapet. Ingen kvinne har lov til å utsette sitt eget barn for livsvarige skader. En slik tvangsinnlegging er det i dag anledning til i henhold til norsk lov, påpeker Liv Marie Lægreid. - Helt til slutt vil jeg poengtere at det er spesielt viktigste å identifisere barn med alkoholskader så tidlig som mulig for å kunne legge forholdene til rette for at barnet skal få en optimal utvikling. Mange av disse kan blant annet nyttiggjøre seg medikamenter som Ritalin og Concerta som brukes ved ADHD. Får barn med føtale alkoholskader et trygt og stabilt oppvekstmiljø, kan barna få et bra liv, til tross for sine skader.


Publisert: 22.08.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook