ALKOHOL OG VOLD
De første timene
1. januar er årets mest voldelige tidsperiode
-
Den typiske voldsutøver og det typiske voldsoffer er to alkoholpåvirkede menn
i begynnelsen av tyveårene som er kommet i klammeri, sier universitetslektor
Knut Steen ved Kirurgisk institutt, Universitetet i Bergen som sammen med sin
kollega Steinar Hunskår har foretatt en ettårig registrering av voldsskader
ved Bergen Legevakt.
-
Vold er den skadetype som oftest er assosiert med alkoholpåvirkning, sier Steen
som mener registrering i helsevesenet kan være et bra supplement til politiregistrert
vold når det gjelder å finne ut omfanget av voldskriminalitet.
Man
har lenge visst at der er en forbindelse mellom alkohol og vold. Vi har hørt
at kvinner i tidligere tider tok mannens likskjorte med til gilder der alkoholen
fløt, og av egen erfaring vet de fleste av oss at det som regel er fulle folk,
og helst menn, som kommer i krangel og begynner å slåss. En rekke undersøkelser
har vist at blant både voldsutøvere og offer, er flertallet påvirket av alkohol.
Alkoholpåvirkning
øker aggresjon og voldsanvendelse
Det
finnes flere teorier om sammenhengen mellom alkohol og vold. Noen mener det
har biomedisinske årsaker, andre kulturelle og atter andre sosiale forklaringer.
Alkohol kan påvirke både stemningsleie, persepsjons- og vurderingsevne slik
at tilsynelatende bagateller kan utløse voldshandlinger. Eksperimentelle undersøkelser
tyder på at alkoholpåvirkning også øker aggresjon og anvendelse av vold.
Observasjonsstudier
fra Finland viser at aggressiv adferd øker med alkoholrus. Der observerte forskerne
menn som i løpet av seks timer kunne bestille så mye mat og drikke de ønsket,
samtidig som de ble gitt problemer de skulle løse. Her ble det funnet at mengden
av aggressiv adferd økte jo senere det ble på kvelden. Men forskerne oppdaget
også at aggresjonen blant gruppemedlemmene skiftet retning, fra forhold utenfor
gruppen, til gruppen selv eller mot gruppemedlemmer.
Økende
voldskriminalitet?
Volden
synes å øke. I 1960 ble 2 382 voldshandlinger etterforsket av politiet, i 1993
var tallet steget til 15 017. Tall fra Bergen politikammer viser mer enn 30
% økning av antall anmeldte tilfeller av vold fra 1991 til 1994.
-
Vi har en økende rettighetstenking i vårt samfunn, en større andel av voldsovergrep
blir anmeldt nå enn tidligere, og mer av volden som politiet får kjennskap til
kommer sannsynligvis med i kriminalstatistikken, sier Knut Steen. Sammen med
Steinar Hunskår ved Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske
fag, Universitetet i Bergen, har han nylig disputert for doktorgraden med avhandlingen VOLD I BERGEN - et materiale fra
Bergen legevakt.
I
en 12-måneders periode i 1994 - 1995 registrerte Steen og Hunskår alle tilfeller
av fysisk vold som førte til behandling ved Bergen Legevakt. De fant at 76 %
av voldsutøverne var menn med en gjennomsnittsalder på 28 år, og 24 % kvinner
med en gjennomsnittsalder på 33 år. 27 % av episodene skjedde inne på offentlig
sted og 44 % ute på offentlig sted i sentrum (på eller umiddelbart utenfor et
skjenkested). Privat sted var arena for voldsepisoder hos 29 % av pasientene.
70 % av voldsepisodene skjedde fredag, lørdag og søndag - og 75 % mellom kl.
20.00 og 04.00. April, mai, oktober, november og desember var de månedene det
ble gjort flest registreringer. Årets mest voldelige tidsperiode var de første
timene av 1. januar.
-
I vår undersøkelse ble 69 % av ofrene bedømt som ruspåvirket av behandlende
lege, sier Steen. - På spørsmål om politianmeldelse svarte 13 % at de allerede
hadde politianmeldt episoden, 31 % ønsket å anmelde, 32 % ønsket det ikke, og
25 % hadde ikke bestemt seg. Politianmeldelser er kanskje ikke noe godt mål.
I alle fall kan registrering i helsevesenet være et bra supplement.
Tydelig
sammenheng mellom alkohol og vold
Lignende
tall er framkommet ved Oslo Legevakt, også her fant man at voldsutøvere og offer
oftest var påvirket av alkohol. Tidligere er dette dokumentert bl.a. av Cherpitel
som ved gjennomgang av studier fra legevakter og akuttmottak fant at det var
2 - 5 ganger mer sannsynlig at en voldsskadet pasient var påvirket av alkohol
enn at en pasient var skadet på annen måte. Tall fra Danmark viser noe høyere
antall voldsskader, og det er nærliggende å tenke på Danmarks liberale alkoholpolitikk
som forklarende årsak.
Andre
studier viser at mer enn annethvert voldsoffer selv er påvirket av alkohol.
Giertsen som undersøkte drapssaker på Vestlandet gjennom 25 år, fant at 60 %
av ofrene var alkoholpåvirket (Giertsen 1988), og Bødal og Fridhov fant at 42
% av de som ble drept i Norge i 1991 var alkoholpåvirket. I tilfeller der kvinner
dreper menn som gjentatte ganger har begått forbrytelser, er andelen alkoholpåvirkede
offer over 60 %.
Familievold
er et unntak. Drap innen familien (av ektefelle, samboer, barn, foreldre eller
søsken) er i mindre grad knyttet til alkohol og alkoholproblemer.
Alkoholforbruket øker
Det
er fastslått at alkoholforbruket har øket sterkt her i landet de siste tiårene.
At
alkoholbruken stiger, henger sammen med flere forhold, bl.a. endrede drikkevaner,
synkende priser og økt tilgjengelighet. Når man sammenligner alkoholprisene
med lønnsutviklingen (gjennomsnittlig industriarbeiderlønn), ble prisen på brennevin
og øl halvert fra 1960 til 1980. Prisen på vin sank enda mer og var i 1980 bare
40 % av prisen i 1960. Når prisen blir lavere har vi råd å drikke mer, og mange
gjør det også.
Tilgjengeligheten
har også økt. Fra 1984 til 1994 økte tallet på steder med skjenkebevilgning
med nesten 2 000, mens økningen i de 30 forutgående årene var omtrent 1 400.
Bare i Oslo steg tallet på skjenkesteder fra 300 til ca. 500 i siste halvdel
av 80-tallet. Tallet på skjenkesteder med øl og vinrett og steder med alle rettigheter
har vokst enda sterkere. Mens 67 % av skjenkestedene kunne skjenke mer enn øl
i 1975, var tallet steget til 95 % i 1993. Antall skjenkesteder med rett til
å skjenke brennevin har økt aller sterkest; fra 18 % i 1975 til 42 % i 1973.
Og ikke minst - i de største byene har antallet skjenkesteder som er åpne langt
utover natten økt kraftig.
I
tillegg er skjenketiden forlenget utover kvelden, og det er blitt tillatt å
skjenke på lørdager samt 2. juledag, 2. påskedag og 2. pinsedag.
Flere
kommuner har fått egne utsalg slik at tilgangen på alkohol fra Vinmonopolet
er blitt lettere, og mange forretninger som selger øl, har lengre åpningstider
enn tidligere.
Fordi
det nå serveres alkohol ut i de små timer, starter utelivet senere enn før.
Det er ikke nødvendig å begynne utekvelden så tidlig, og på grunn av alkoholprisene
på utesteder, er det billigere å drikke før man drar ut. Blandingsrus med piller
er også vanlig. Dermed er gjestene ofte mer beruset når de kommer til utestedet.
Og fordi disse stedene er avhengig av sine gjester, senkes "beruselsesterskelen".
Mange
utesteder er lite oversiktlige. Lokalene er overfylte og støyen. Betjeningen
har liten oversikt over det som skjer. I tillegg blir folk trette og mer irritable
jo lenger det lir - og derfor stadig mindre i stand til å takle konflikter.
Unge
menn + mye alkohol = vold
-
Det vi merker ved legevakten er at det lett blir vold når mange unge menn drikker
mye alkohol, sier Steen.
Og
han avliver straks myten om den fredelige herren eller damen som intetanende
går på gaten og plutselig kakkes i hodet.
-
Når noe slikt skjer, får det medieoppmerksomhet fordi det er så sjeldent. Det
typiske voldsofferet er en beruset mann i begynnelsen av tyveårene som er kommet
i klammeri med en tilsvarende person på et utested i sentrum. Ofte kan det være
vanskelig å skille gjerningsperson og offer i en konflikt, og ofte er det uenighet
om hvem som begynte en krangel.
-
Hvilke skader er det snakk om?
-
I vårt materiale var 11 % av skadene så alvorlige at pasientene ble innlagt
på sykehus. 30 % ble henvist videre til spesialhelsetjenesten. Ofte var det
bare tilfeldigheter og flaks at det gikk så bra som det gjorde. Våpen blir
sjelden brukt
-
Hva er tiltak nr. 1 når alkoholrelatert vold skal forebygges?
-
Vårt mest effektive virkemiddelet for å forebygge vold, er å begrense det alkoholrelaterte
utelivet, sier Knut Steen. Det kan kommunepolitikerne gjøre ved å begrense skjenkestedenes
åpnings- og skjenketider, og ved å forbedre kontrollen i skjenkelokalene.
Intervjuer: Gudrun Vinsrygg
Publisert: 1997
Oppdatert: 2005
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
