Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Angst

Angst kan tappe deg for krefter, være årsak til lavt selvbilde, vanskelige relasjoner til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon. Fordi det er så lite kunnskap blant folk om angst og de lidelsene som følger i kjølvannet, er det mange som ikke skjønner hva som feiler dem, og derfor kommer de heller ikke til behandling for angsten. I stedet bruker de mye tid og krefter på å skjule lidelsen. Hva kjennetegner angstplagene, hva skyldes de, hva kan du selv gjøre for å bekjempe dem - og hvordan kan du få hjelp?

Angst, spenning og uro er ikke skarpt avgrensede begreper

- Avslappet ro og maksimal uro er to ytterpunkter på en skala, sier Tor Jacob Moe, avdelingsoverlege ved Psykiatrisk Klinikk, Haukeland sykehus. - Angst er nervesystemets reaksjon på fare; signaler fra et alarmsystem som advarer, øker beredskapen og igangsetter forsvarsreaksjoner. I truende situasjoner er det en viktig beskyttelsesmekanisme med en livreddende funksjon. Frykt, spenning og uro er helt normalt, en forutsetning for at vi skal overleve. Men noen ganger er angsten umotivert og irrasjonell, den kan bli så sterk at den styrer livet vårt. Den "grunnløse", frittflytende angsten som kommer innenfra, uten at noe truer oss, kan bli en invalidiserende tilstand som tapper en for krefter. Den kan føre til lavt selvbilde, vanskelige relasjoner til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon. Intensiv angst kan også opptre ved psykoser og ved en del kroppslige sykdommer, f. eks. giftstruma (tyreotoksikose). De kroppslige tegnene kan være de samme som ved angst for virkelige trusler; muskelspenninger, kvalme, hjertebank, øket puls, at man kjenner seg varm eller kald osv. Signalene kan være like hos ulike personer. Men hvordan de tolkes er ulikt. Noen tar tegn på umotivert uro som noe akseptabelt og forbigående, de godtar sine reaksjoner. Andre blir utrygge fordi de er urolige, og kan tolke det som tegn på sykdom. En slik engstelse kan bli så sterk at den blir en sykelig tilstand. Alle har vi en grense for hvor mye vi tåler før vi begynner å reagere med uro eller spenning. Hvor denne grensen går, avhenger bl.a. av den arven vi har, hvilken "niste" vi fikk med oss i livet, og hvor store påkjenninger vi har vært utsatt for og hvordan vi har taklet dem.

Uro og spenning

Uro kan gi seg utslag i opplevelsen av overdreven engstelse for noe; din egen eller dine nærmestes helse, fremtiden, økonomien... Du kan ikke la være å bekymre deg, og du lider ofte av kroppslige symptomer som lufthunger, hjertebank, munntørrhet, fordøyelsesbesvær og vansker med å svelge. Tegn på et høyt spenningsnivå kan være at du nesten bestandig er anspent, har øm og verkende muskulatur og føler deg sliten. Du er oppskrudd som en fjær, skvetter for den minste ting, blir lett irritabel og overreagerer ofte på uventede, ytre hendelser. Om dagen føler du deg rastløs og har vansker med å konsentrere deg. Om kvelden har du vanskelig for å sovne, og om natten sover du urolig. Når uroen og spenningen blir så sterke at de hindrer oss fra å leve normalt, kalles dette generalisert angstforstyrrelse.

Hva er angst?

Ordet angst kommer fra latin og betyr tranghet. Det henspiller på følelsen av tilsnøring av hals og bryst som man opplever ved et angstanfall. Angst er noe mer og langt sterkere enn det vi til daglig kaller engstelse. I psykiatrien brukes begrepet ofte om panikkangstanfall - noe som kommer overraskende, uventet og hurtig og bokstavelig talt tar pusten fra den som opplever det. Angsten kan stige til maksimal intensitet i løpet av få minutter; hjertet banker, halsen snøres sammen, du hiver etter pusten, skjelver, svetter, blir kvalm eller svimmel, føler at du kommer til å besvime, at det prikker i huden, at du blir nummen, at du står ved siden av deg selv. De kroppslige symptomene er i seg selv skremmende nok, men i tillegg kommer bekymringene. Du aner ikke hva som skjer, men er overbevist om at du kommer til å miste kontrollen over handlingene dine - eller dø. Du føler deg fullstendig desperat og har en forferdelig følelse av at du holder på å bli gal.

- Plagene kan arte seg litt ulikt hos ulike personer, men for å få diagnosen panikkangst, må man ha minst fire av de symptomene som er nevnt her, sier Moe. - Barn opplever gjerne et angstanfall mer uspesifisert, ofte som kvalme eller vondt i magen.

- Mister man kontrollen eller besvimer?

- Nei, man gjør ikke det. Og et panikkangstanfall avtar snart, og forsvinner helt innen et par timer. Men fordi anfallene er så skremmende og uforutsigbare, opplever de fleste angst for at anfallene skal komme tilbake; en angst for angsten. Det blir vanskelig å ta bussen, gå i butikker eller på kino fordi man frykter for et nytt anfall. Et panikkangstanfall er en skrekkopplevelse der hele organismen er satt i høygear. Hjertefrekvens og puls øker, og det utskilles ulike stresshormoner som kan forklare de kroppslige symptomene.

Angstens mange ansikter

- Panikkangst opptrer ofte sammen med plassangst (agorafobi) og kan utløses av denne, sier Moe. - Å begi seg ut i åpent lende, til vidstrakte plasser, store folkesamlinger, broer, høyhus eller kommunikasjonsmidler som buss, tog, båt eller fly - steder det kan være vanskelig eller pinlig å komme seg unna, kan gi en følelse av at hva som helst kan skje, at man er uten kontroll. Angst for angsten kan bli til FOBI, og livet kan bli en strevsom vei for å unngå angstutløsende situasjoner. Fobier har oftest med bestemte dyr eller situasjoner å gjøre. Angstens styrke står ikke i noe rimelig forhold til situasjonen. Fordi man ikke greier å beherske angsten, forsøker man å unngå eller flykte.

Ved TVANGSLIDELSER får man tvangstanker; uønskede, tilbakevendende og ubehagelige tanker som skaper angst. Det kan være frykt for smitte, frykt for at ikke dørene er låste eller frykt for å begå sosialt uakseptabel handlinger. Tvangstanker behøver ikke å føre til tvangshandlinger, men de kan gjøre det. F.eks. kan frykten for smitte gjøre at man ustanselig vasker hendene, eller frykt for at ikke dørene er låste, til at man bruker mye av dagen på å sjekke dette. Man vet at handlingene er både meningsløse og unødvendige, men angsten er så sterk, og dette er en måte man "tvinges" til å forsøke å mestre den på.

POSTTRAUMATISKE STRESSLIDELSER er et angstsyndrom uløst av en stor påkjenning som krigsopplevelser, at man har vært utsatt for eller vitne til en ulykke, eller vært i en annen situasjon hvor man har kjent seg totalt maktesløs. Posttraumatiske stresslidelser utvikles ofte en tid etter opplevelsen og kjennetegnes bl.a. ved tilbakevendende innvaderende gjenopplevelser og mareritt, depresjon, konsentrasjonsforstyrrelser og relasjonsforstyrrelser. Ved hjelp av moderne elektronkamera er det i dag mulig å påvise hjerneforandringer ved denne lidelsen. Det er også mulig å se hvilken virkning medikamenter og annen terapi har.

HYPOKONDRI er feiltolkninger av kroppslige signaler slik at man tror normale reaksjoner er tegn på sykdom. Ordet hypokondri kommer fra gresk og betyr "under brystbrusken", dvs. partiet under ribbeina som den antikke medisin mente var lidelsens sete. Hypokonderen har helseangst og frykter at han/hun har en alvorlig eller kronisk sykdom, selv etter grundige undersøkelser og forsikringer fra lege om at så ikke er tilfelle. Angsten har negativ virkning på vedkommendes sosiale liv, både når det gjelder tid, krefter, penger, og ikke minst forholdet til andre mennesker som oppfatter hypokonderen som veldig masete.

Angst kan også vise seg som såkalte SOMATOFORME LIDELSER, dvs. plager som ligner plager ved organiske sykdommer, uten at man finner organiske årsaker til dem. Det kan være funksjonslidelser som muskellidelser, fibromyalgi og smertetilstander.

Hva skyldes angstlidelsene?

Der har vært flere måter å forstå angstlidelser på. Noen har ment at årsaken var visse måter man hadde lært seg å reagere på. Andre har forklart angstlidelser som et samspill mellom arvelige disposisjoner og miljøet man levde i - og fokusert på stress og konflikter. Atter andre har lagt vekten på biologiske årsaker; at man har en arvelig disposisjon eller en ervervet svakhet for å reagere kroppslig eller overdrevent følelsesmessig på det man opplever.

- I dag betraktes angstforstyrrelser som lidelser i seg selv, og det har skjedd en dreining fra psykoanalytisk til biologisk årsaksforklaring, sier Moe. - Mens man tidligere var opptatt av å finne årsaken til slike lidelser i miljøet, helst hos foreldrene, mener forskerne i dag de kan skyldes en feil i måten hjernecellene "snakker" med hverandre på. Hjernecellene meddeler seg ved hjelp av signalstoffer. Ved visse angstlidelser kan det bli for mye eller for lite av disse stoffene, cellene får feil beskjeder, og "tankene hekter seg opp". Forskning har vist at arv spiller en rolle for utvikling av visse angstlidelser, men de kan også utløses av bestemte ytre hendinger, ved sykdom, surstoffmangel, f.eks. ved hjerteinfarkt - og ved visse giftstoffer, f.eks. alkohol og andre narkotika. Hvor hjelpeløs man føler seg, og hvor god sosial støtte man har, spiller en viktig rolle både når det gjelder utvikling og forløp av angstlidelser.

Hyppighet

Angstlidelser kan betraktes som en folkesykdom som hele 10 % lider av. De aller fleste vet noe om hva angst, spenning og uro er, men få som ikke selv er rammet, kan forestille seg den sykelige angstens styrke og omfang.

- Er angstlidelser noe som øker?

- Personlig tror jeg at den manglende trygghet, tilhørighet og forankring som mange barn i dag opplever på grunn av de mange skilsmissene, kan være en risikofaktor for disse lidelsene, sier Moe.

Hva kan jeg selv gjøre?

Det finnes en del ting du selv kan gjøre for å få bukt med angsten. Avspenningsteknikk som autogen trening eller andre øvelser som du kan lære hos fysioterapeut, psykolog eller psykiater er fint. Noen finner ut av det selv og øver daglig med å slappe av i rolige omgivelser til monoton lyd eller dempet musikk. Behersker du en slik teknikk, kan du praktisere den når du kjenner deg urolig og anspent. Bruker du den med det samme du kjenner at et angstanfall er på vei, kan du noen ganger stanse det. I alle fall kan du dempe det. Avdramatisering er også bra. Lær deg så mye som mulig om angsten din, fortell deg selv hva det er som skjer og hva du skal gjøre, og finn fram til dine egne metoder for å mestre den.

Når bør man søke hjelp?

- Fordi det er så lite kunnskap om disse lidelsene, er det mange som ikke skjønner hva som feiler dem. Derfor kommer de heller ikke til behandling. I stedet bruker de mye tid og krefter på å skjule lidelsen.

- Når bør man søke lege?

- Når angsten, spenningen eller uroen blir så plagsom at det går ut over hverdagen din. Hos en del går plagene over av seg selv, men mange trenger hjelp. Snakk med primærlegen din eller hevnen deg til nærmeste psykiatriske poliklinikk. Der vil du få råd og hjelp, eller du vil bli sendt videre i systemet.

- Er det viktig å få en diagnose?

- Ja, det er viktig om man skal få hjelp. I dag finnes en rekke behandlingsalternativer. Fordi angstlidelser er svært individuelle sykdommer, må behandlingen tilpasses den enkelte.

Mange behandlingalternativ

MEDIKAMENTER. Mange får god hjelp av den nyeste generasjonen av angstdempende og antidepressive midler, såkalte SSRI-preparater, eller av spesifikke angstdempende medikamenter. Preparatene virker ved å regulerer mengden av signalstoffer i hjernen slik at tankene normaliseres. Dagens medikamenter er mindre giftige og har færre bivirkninger enn de gamle. De synes heller ikke å være avhengighetsskapende i samme grad som de gamle. En annen type medikamenter, såkalte benzodiazepiner (Valium, Stesolid o.l.) kan hjelpe mot spenning og uro fordi de virker både muskelavslappende og beroligende, men de er vanedannende. Betablokkere (hjertemedisiner) kan også gi ro fordi de regulerer hjerterytmen slik at man unngår hjertebank og øket puls.

STØTTETERAPI er samtaler med en terapeut (psykiater eller psykolog) der man i fred og ro kan snakke om sine plager og "få dem på bordet" slik at man får klarhet i hva man strever med, og hjelp til å bryte uønskede handlingsmønstre.

- Den gode samtalen gir pasienten tid til å snakke ut, uten avbrytelser og belæringer, mener Moe. - Vedkommendes opplevelser og reaksjoner erkjennes og respekteres. Dette er kanskje den beste måten å bearbeidet vonde og sykdomsutløsende opplevelser på.

- Men hvis man ikke greier å sette ord på opplevelsene sine?

- Noen har vansker med det fordi ingen noen gang har vist interesse for å høre på dem eller brydd seg om hva de mente. Da kan gjenkjennelse være en hjelp; terapeuten forteller hvordan andre i lignende situasjoner har beskrevet sine opplevelser og spør om dette er noe vedkommende kjenner igjen.

INNSIKTSTERAPI, KOGNITIV TERAPI og EKSPONERINGSTERAPI handler om å lære å forstå og erkjenne plagene sine. Doktor betyr lærer, og i denne rollen er legen læreren som gir pasienten kunnskaper om lidelsen og dens symptomer. Legen kan en hel del om sykdommen, og pasienten vet en hel del om seg selv. Sammen forsøker de å løse de problemene pasienten har. Pasienten får øvelser og oppgaver som hjelper han/henne å nærme seg angsten med stadig større trygghet på at dette er noe som kan mestres.

- Det er ingen motsetning mellom medisinske og psykologiske behandlingsmuligheter, sier Moe og understreker at medisiner tar toppen av angsten slik at det blir mulig å bearbeide den psykologisk.

- Hvor mange blir helt friske igjen?

- Vi regner med at mer enn 80 % som får medisinsk og psykologisk hjelp blir så friske at de kan leve et normalt liv uten å domineres av angsten. De fleste kan slutte med medisinene, men noen trenger oppfølging med jevne mellomrom.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook