Angst
Angst
kan tappe deg for krefter, være årsak til lavt selvbilde, vanskelige relasjoner
til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon. Fordi det er så lite kunnskap
blant folk om angst og de lidelsene som følger i kjølvannet, er det mange som ikke skjønner hva som feiler dem, og
derfor kommer de heller ikke til behandling for angsten. I stedet bruker de mye tid og
krefter på å skjule
lidelsen. Hva kjennetegner angstplagene, hva skyldes de, hva kan du selv gjøre
for å bekjempe dem - og hvordan kan du få hjelp?
Angst,
spenning og uro er ikke skarpt avgrensede begreper
- Avslappet ro
og maksimal uro er to ytterpunkter på en skala, sier Tor Jacob Moe, avdelingsoverlege
ved Psykiatrisk Klinikk, Haukeland sykehus. - Angst er nervesystemets reaksjon
på fare; signaler fra et alarmsystem som advarer, øker beredskapen og igangsetter
forsvarsreaksjoner. I truende situasjoner er det en viktig beskyttelsesmekanisme
med en livreddende funksjon. Frykt, spenning og uro er helt normalt, en forutsetning
for at vi skal overleve. Men noen ganger er angsten umotivert og irrasjonell,
den kan bli så sterk at den styrer livet vårt. Den "grunnløse", frittflytende
angsten som kommer innenfra, uten at noe truer oss, kan bli en invalidiserende
tilstand som tapper en for krefter. Den kan føre til lavt selvbilde, vanskelige
relasjoner til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon. Intensiv angst kan
også opptre ved psykoser og ved en del kroppslige sykdommer, f. eks. giftstruma
(tyreotoksikose). De
kroppslige tegnene kan være de samme som ved angst for virkelige trusler; muskelspenninger,
kvalme, hjertebank, øket puls, at man kjenner seg varm eller kald osv. Signalene
kan være like hos ulike personer. Men hvordan de tolkes er ulikt. Noen tar tegn
på umotivert uro som noe akseptabelt og forbigående, de godtar sine reaksjoner.
Andre blir utrygge fordi de er urolige, og kan tolke det som tegn på sykdom.
En slik engstelse kan bli så sterk at den blir en sykelig tilstand. Alle
har vi en grense for hvor mye vi tåler før vi begynner å reagere med uro eller
spenning. Hvor denne grensen går, avhenger bl.a. av den arven vi har, hvilken
"niste" vi fikk med oss i livet, og hvor store påkjenninger vi har
vært utsatt for og hvordan vi har taklet dem.
Uro
og spenning
Uro kan gi seg
utslag i opplevelsen av overdreven engstelse for noe; din egen eller dine nærmestes
helse, fremtiden, økonomien... Du kan ikke la være å bekymre deg, og du lider
ofte av kroppslige symptomer som lufthunger, hjertebank, munntørrhet, fordøyelsesbesvær
og vansker med å svelge. Tegn
på et høyt spenningsnivå kan være at du nesten bestandig er anspent, har øm
og verkende muskulatur og føler deg sliten. Du er oppskrudd som en fjær, skvetter
for den minste ting, blir lett irritabel og overreagerer ofte på uventede, ytre
hendelser. Om dagen føler du deg rastløs og har vansker med å konsentrere deg.
Om kvelden har du vanskelig for å sovne, og om natten sover du urolig.
Når uroen og spenningen
blir så sterke at de hindrer oss fra å leve normalt, kalles dette generalisert
angstforstyrrelse.
Hva
er angst?
Ordet angst kommer
fra latin og betyr tranghet. Det henspiller på følelsen av tilsnøring av hals
og bryst som man opplever ved et angstanfall. Angst er noe mer og langt sterkere
enn det vi til daglig kaller engstelse. I psykiatrien brukes begrepet ofte om
panikkangstanfall - noe som kommer overraskende, uventet og hurtig og bokstavelig
talt tar pusten fra den som opplever det. Angsten kan stige til maksimal intensitet
i løpet av få minutter; hjertet banker, halsen snøres sammen, du hiver etter
pusten, skjelver, svetter, blir kvalm eller svimmel, føler at du kommer til
å besvime, at det prikker i huden, at du blir nummen, at du står ved siden
av deg selv. De
kroppslige symptomene er i seg selv skremmende nok, men i tillegg kommer bekymringene.
Du aner ikke hva som skjer, men er overbevist om at du kommer til å miste kontrollen
over handlingene dine - eller dø. Du føler deg fullstendig desperat og har en
forferdelig følelse av at du holder på å bli gal.
- Plagene kan arte
seg litt ulikt hos ulike personer, men for å få diagnosen panikkangst, må man
ha minst fire av de symptomene som er nevnt her, sier Moe. - Barn opplever
gjerne et angstanfall mer uspesifisert, ofte som kvalme eller vondt i magen.
- Mister man
kontrollen eller besvimer?
- Nei, man gjør
ikke det. Og et panikkangstanfall avtar snart, og forsvinner helt innen et par
timer. Men fordi anfallene er så skremmende og uforutsigbare, opplever de fleste
angst for at anfallene skal komme tilbake; en angst for angsten. Det blir vanskelig
å ta bussen, gå i butikker eller på kino fordi man frykter for et nytt anfall.
Et panikkangstanfall
er en skrekkopplevelse der hele organismen er satt i høygear. Hjertefrekvens
og puls øker, og det utskilles ulike stresshormoner som kan forklare de kroppslige
symptomene.
Angstens
mange ansikter
- Panikkangst opptrer
ofte sammen med plassangst (agorafobi) og kan utløses av denne, sier Moe. -
Å begi seg ut i åpent lende, til vidstrakte plasser, store folkesamlinger, broer,
høyhus eller kommunikasjonsmidler som buss, tog, båt eller fly - steder det
kan være vanskelig eller pinlig å komme seg unna, kan gi en følelse av at hva
som helst kan skje, at man er uten kontroll. Angst
for angsten kan bli til FOBI, og livet kan bli en strevsom vei for å unngå angstutløsende
situasjoner. Fobier har oftest med bestemte dyr eller situasjoner å gjøre. Angstens
styrke står ikke i noe rimelig forhold til situasjonen. Fordi man ikke greier
å beherske angsten, forsøker man å unngå eller flykte.
Ved TVANGSLIDELSER
får man tvangstanker; uønskede, tilbakevendende og ubehagelige tanker som skaper
angst. Det kan være frykt for smitte, frykt for at ikke dørene er låste eller
frykt for å begå sosialt uakseptabel handlinger. Tvangstanker
behøver ikke å føre til tvangshandlinger, men de kan gjøre det. F.eks. kan frykten
for smitte gjøre at man ustanselig vasker hendene, eller frykt for at ikke dørene
er låste, til at man bruker mye av dagen på å sjekke dette. Man vet at handlingene
er både meningsløse og unødvendige, men angsten er så sterk, og dette er en
måte man "tvinges" til å forsøke å mestre den på.
POSTTRAUMATISKE
STRESSLIDELSER er et angstsyndrom uløst av en stor påkjenning som krigsopplevelser,
at man har vært utsatt for eller vitne til en ulykke, eller vært i en annen
situasjon hvor man har kjent seg totalt maktesløs. Posttraumatiske stresslidelser
utvikles ofte en tid etter opplevelsen og kjennetegnes bl.a. ved tilbakevendende
innvaderende gjenopplevelser og mareritt, depresjon, konsentrasjonsforstyrrelser
og relasjonsforstyrrelser. Ved hjelp av moderne elektronkamera er det i dag
mulig å påvise hjerneforandringer ved denne lidelsen. Det er også mulig å se
hvilken virkning medikamenter og annen terapi har.
HYPOKONDRI er feiltolkninger
av kroppslige signaler slik at man tror normale reaksjoner er tegn på sykdom.
Ordet hypokondri kommer fra gresk og betyr "under brystbrusken", dvs.
partiet under ribbeina som den antikke medisin mente var lidelsens sete. Hypokonderen
har helseangst og frykter at han/hun har en alvorlig eller kronisk sykdom, selv
etter grundige undersøkelser og forsikringer fra lege om at så ikke er tilfelle.
Angsten har negativ virkning på vedkommendes sosiale liv, både når det gjelder
tid, krefter, penger, og ikke minst forholdet til andre mennesker som oppfatter
hypokonderen som veldig masete.
Angst kan også
vise seg som såkalte SOMATOFORME LIDELSER, dvs. plager som ligner plager ved
organiske sykdommer, uten at man finner organiske årsaker til dem. Det kan være
funksjonslidelser som muskellidelser, fibromyalgi og smertetilstander.
Hva
skyldes angstlidelsene?
Der har vært flere
måter å forstå angstlidelser på. Noen har ment at årsaken var visse måter man
hadde lært seg å reagere på. Andre har forklart angstlidelser som et samspill
mellom arvelige disposisjoner og miljøet man levde i - og fokusert på stress
og konflikter. Atter andre har lagt vekten på biologiske årsaker; at man har
en arvelig disposisjon eller en ervervet svakhet for å reagere kroppslig eller
overdrevent følelsesmessig på det man opplever.
- I dag betraktes
angstforstyrrelser som lidelser i seg selv, og det har skjedd en dreining fra
psykoanalytisk til biologisk årsaksforklaring, sier Moe. -
Mens man tidligere var opptatt av å finne årsaken til slike lidelser i miljøet,
helst hos foreldrene, mener forskerne i dag de kan skyldes en feil i måten hjernecellene
"snakker" med hverandre på. Hjernecellene meddeler seg ved hjelp av
signalstoffer. Ved visse angstlidelser kan det bli for mye eller for lite av
disse stoffene, cellene får feil beskjeder, og "tankene hekter seg opp".
Forskning har vist at arv spiller en rolle for utvikling av visse angstlidelser,
men de kan også utløses av bestemte ytre hendinger, ved sykdom, surstoffmangel,
f.eks. ved hjerteinfarkt - og ved visse giftstoffer, f.eks. alkohol og andre
narkotika. Hvor hjelpeløs man føler seg, og hvor god sosial støtte man har,
spiller en viktig rolle både når det gjelder utvikling og forløp av angstlidelser.
Hyppighet
Angstlidelser kan
betraktes som en folkesykdom som hele 10 % lider av. De aller fleste vet noe
om hva angst, spenning og uro er, men få som ikke selv er rammet, kan forestille
seg den sykelige angstens styrke og omfang.
- Er angstlidelser
noe som øker?
- Personlig tror
jeg at den manglende trygghet, tilhørighet og forankring som mange barn i dag
opplever på grunn av de mange skilsmissene, kan være en risikofaktor for disse
lidelsene, sier Moe.
Hva
kan jeg selv gjøre?
Det finnes en del
ting du selv kan gjøre for å få bukt med angsten. Avspenningsteknikk som autogen
trening eller andre øvelser som du kan lære hos fysioterapeut, psykolog eller
psykiater er fint. Noen finner ut av det selv og øver daglig med å slappe av
i rolige omgivelser til monoton lyd eller dempet musikk. Behersker du en slik
teknikk, kan du praktisere den når du kjenner deg urolig og anspent. Bruker
du den med det samme du kjenner at et angstanfall er på vei, kan du noen ganger
stanse det. I alle fall kan du dempe det. Avdramatisering er også bra. Lær deg
så mye som mulig om angsten din, fortell deg selv hva det er som skjer og hva
du skal gjøre, og finn fram til dine egne metoder for å mestre den.
Når
bør man søke hjelp?
- Fordi det er
så lite kunnskap om disse lidelsene, er det mange som ikke skjønner hva som
feiler dem. Derfor kommer de heller ikke til behandling. I stedet bruker de
mye tid og krefter på å skjule lidelsen.
- Når bør man
søke lege?
- Når angsten,
spenningen eller uroen blir så plagsom at det går ut over hverdagen din. Hos
en del går plagene over av seg selv, men mange trenger hjelp. Snakk med primærlegen
din eller hevnen deg til nærmeste psykiatriske poliklinikk. Der vil du få råd
og hjelp, eller du vil bli sendt videre i systemet.
- Er det viktig å få en diagnose?
- Ja, det er viktig
om man skal få hjelp. I dag finnes en rekke behandlingsalternativer. Fordi angstlidelser
er svært individuelle sykdommer, må behandlingen tilpasses den enkelte.
Mange
behandlingalternativ
MEDIKAMENTER. Mange
får god hjelp av den nyeste generasjonen av angstdempende og antidepressive
midler, såkalte SSRI-preparater, eller av spesifikke angstdempende medikamenter.
Preparatene virker ved å regulerer mengden av signalstoffer i hjernen slik at
tankene normaliseres. Dagens medikamenter er mindre giftige og har færre bivirkninger
enn de gamle. De synes heller ikke å være avhengighetsskapende i samme grad
som de gamle. En
annen type medikamenter, såkalte benzodiazepiner (Valium, Stesolid o.l.) kan
hjelpe mot spenning og uro fordi de virker både muskelavslappende og beroligende,
men de er vanedannende. Betablokkere (hjertemedisiner) kan også gi ro fordi
de regulerer hjerterytmen slik at man unngår hjertebank og øket puls.
STØTTETERAPI er
samtaler med en terapeut (psykiater eller psykolog) der man i fred og ro kan
snakke om sine plager og "få dem på bordet" slik at man får klarhet
i hva man strever med, og hjelp til å bryte uønskede handlingsmønstre.
- Den gode samtalen
gir pasienten tid til å snakke ut, uten avbrytelser og belæringer, mener Moe.
- Vedkommendes opplevelser og reaksjoner erkjennes og respekteres. Dette er
kanskje den beste måten å bearbeidet vonde og sykdomsutløsende opplevelser på.
- Men hvis man
ikke greier å sette ord på opplevelsene sine?
- Noen har vansker
med det fordi ingen noen gang har vist interesse for å høre på dem eller brydd
seg om hva de mente. Da kan gjenkjennelse være en hjelp; terapeuten forteller
hvordan andre i lignende situasjoner har beskrevet sine opplevelser og spør
om dette er noe vedkommende kjenner igjen.
INNSIKTSTERAPI,
KOGNITIV TERAPI og EKSPONERINGSTERAPI handler om å lære å forstå og erkjenne
plagene sine. Doktor betyr lærer, og i denne rollen er legen læreren som gir
pasienten kunnskaper om lidelsen og dens symptomer. Legen kan en hel del om
sykdommen, og pasienten vet en hel del om seg selv. Sammen forsøker de å løse
de problemene pasienten har. Pasienten får øvelser og oppgaver som hjelper han/henne
å nærme seg angsten med stadig større trygghet på at dette er noe som kan mestres.
- Det er ingen
motsetning mellom medisinske og psykologiske behandlingsmuligheter, sier Moe
og understreker at medisiner tar toppen av angsten slik at det blir mulig å bearbeide
den psykologisk.
- Hvor mange
blir helt friske igjen?
- Vi regner med
at mer enn 80 % som får medisinsk og psykologisk hjelp blir så friske at de
kan leve et normalt liv uten å domineres av angsten. De fleste kan slutte med
medisinene, men noen trenger oppfølging med jevne mellomrom.
Intervjuer: Gudrun Vinsrygg
Oppdatert: 2003
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
