Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


"Annerledesbarnet" - borderline-tilstander hos barn

Border-line betyr "på grenselinjen" og betegner personer som har liten følelse av å være seg selv, og derfor får store problemer i forhold til andre. Begrepet borderline-tilstand brukes fortrinnsvis om voksne, men også om "annerledesbarn" som har så store personlighetsavvik at de skaper stadig uro rundt seg.

- Borderline-tilstander er en slags samlediagnose som fanger opp både voksne og barn i sjiktet mellom psykotiske og nevrotiske lidelser, sier professor Jofrid Alice Nygaard ved Barnepsykiatrisk avdeling, Haukeland Sykehus. - Det handler om en uensartet gruppe, men felles for dem er at deres naturlige utvikling på en aller annen måte er blitt forstyrret, og at de har en medfødt disposisjon som gjør dem ekstra sårbare for en slik utviklingsforstyrrelse.

Noen av borderline-barna får senere andre psykiske sykdommer, men hos de fleste kan en skjevutvikling rettes opp med tidlig behandling og tilrettelegging av barnets miljø.

Maren var et annerledesbarn. 11 år gammel ble hun innbrakt til politiet etter å ha slått og mishandlet et mindre barn i nabolaget. Hun ble innlagt på psykiatrisk klinikk. Her fortalte Maren at hun ble mobbet på skolen fordi hun var så liten og tynn. "Strikkepinnen" kalte de henne. Hun tok seg svært nær av dette, og spiste ennå mindre. Foreldrene hennes tilhørte et frikirkesamfunn, og behandlerne fikk inntrykk av at faren var svært streng og at moren hadde vanskelig for å sette grenser.

I løpet av de neste fem årene begikk Maren flere nye og tilsynelatende helt umotiverte voldshandlinger mot tilfeldige og uskyldige offer, som regel mindre barn. Hun forsøkte også å tenne på flere hus.

Maren fikk diagnosen border-line. Behandlerne mente at sykdommen hennes hadde med forholdet til foreldrene, mobbingen på skolen, samt hennes medfødte sårbarhet å gjøre. Foreldrenes menighet var av en annen oppfatning. De trodde barnet var besatt av en ond ånd og holdt forbønn for henne.

Omsider kom det fram at Marens mor hadde forgrepet seg på henne seksuelt fra hun var 7 år. Moren ble dømt og fengslet, og hun og faren ble skilt.

Seksuelle overgrep

- Liksom i tilfellet med Maren, ser vi ofte at seksuelle overgrep er en del av bildet når det gjelder borderline-tilstander hos barn, det gjelder både jenter og gutter, sier Jofrid Alice Nygaard. - Men dette kan være veldig vanskelig for behandlerne å få frem fordi så dyptgripende og vonde episoder blir fortrengt.

Sannsynligvis har det alltid vært slik, men vi er blitt mer oppmerksomme på overgrepsproblematikken i løpet av de siste ti-årene. Det gjelder både hyppigheten og de alvorlige konsekvensene for barnet. Jo yngre barnet er når overgrepene skjer, og jo nærmere overgriperen står barnet, desto alvorligere er følgene.

Studier har også vist at der var en overhyppighet av borderline-tilstander blant barn som hadde opplevd tidlig atskillelse fra moren, kaotiske hjemmeforhold, fysiske overgrep - og blant barn med diagnosen MBD (minimal brain dysfunction).

Hva kjennetegner borderline-barnet?

Forskerne er ikke helt enige om hvilke kjennetegn et barn må ha for å få diagnosen border-line. Men følgende seks punkter er det stort sett enighet om. Ingen av barna har alle disse symptomene, og noen har andre i tillegg:

Forstyrret selvbilde og forstyrret forhold til andre personer.

Barnet takler ikke samspillet med andre, verken barn eller voksne, og reagerer ikke på andres signal slik man skulle forventet etter dets alder. Det kan være krevende, klengete eller befalende, være vekselvis veldig kjærlig eller ekstremt rasende overfor samme person, trekke seg tilbake og være utilgjengelig i perioder - eller være helt ukritisk i sin kontaktsøkning.

Forstyrret virkelighetsoppfatning.

Barnet fantaserer og oppfører seg om det tror det er overmektig, hengir seg til spesielle fantasier, eller blir så engasjert i lek at det ikke kan skille leken fra virkeligheten. Det kan også føle seg forfulgt og tro alle er imot det, slik Maren gjorde fordi hun ble mobbet.

Overdreven engstelse.

Barnet er konstant engstelig, noe som kan føre til konsentrasjonsvansker, rastløshet og søvnvansker. Kan ha overdreven frykt for nye situasjoner og for atskillelser.

Overdreven impulsiv adferd.

Barnet handler impulsivt uten tanke på konsekvensene. Mangler selvkontroll; kan ha gjentatte og uregjerlige raserianfall og tåler ikke motsigelser.

Nevroselignende symptomer

- som tvangsideer og tvangshandlinger.

Ujevn eller avvikende utvikling.

Er overfølsom eller ufølsom for stimuli og har forsinket språklig eller motorisk utvikling.

Normalutviklingen påvirkes

For at et barn skal utvikle seg normalt, må det få tillit til at det blir tatt vare på av sine omsorgspersoner. Det er denne evnen til tillit forskerne mener blir skadelidende hos de fremtidige borderline-barna.

Et barns første, primitive mestringsstrategi er skriket for å oppnå mat, tørr bleie og selskap. Når behovene tilfredsstilles, får barnet tillit til at dets anstrengelser nytter - og utviklingen fortsetter. Hvis barnet neglisjeres, får motstridende signaler (opplever iblant å å bli tatt hensyn til og iblant å bli oversett), stadig får nye omsorgspersoner å forholde seg til, blir utsatt for overgrep (fysisk avstraffelse, seksuelle overgrep) eller utsettes for smertefull og uforståelig behandling på sykehus, kan dette føre til en feilutvikling eller en stagnasjon i utviklingen. Barnet klamrer seg til de mulighetene det får, uten anledning til å eksperimentere og forandre seg. Til en viss grad beholder det de primitive strategiene og lærer ikke å differensiere sine følelser. Den totale panikkangsten man ser hos spedbarn, kan bli et bestående karaktertrekk som hindrer naturlig utvikling når det gjelder følelse av mestring.

Et barn som ikke har den subjektive opplevelsen av å bli tilfredsstilt, får heller ikke den naturlige lengselen etter noen som tilfredsstiller det. Dette kan være bakgrunnen for at borderline-barn ikke greier å knytte seg til noen, verken barn eller voksne.

En annen mestringsstrategi er en ødeleggende og sykelig identifisering med den ene av, eller begge, foreldrene som barnet ofte opplever som onde. Ved å kopiere den oppførselen det frykter, forsøker barnet å holde trusselen på avstand. Når det har mange vonde opplevelser, kan det få vansker med å beherske sin aggresjon, slik vi ser det hos Maren. Hun var selv et uskyldig offer for morens overgrep, nå angriper hun andre uskyldige barn. Andre borderline-barn kan rette aggresjonen mot seg selv.

- Morens overgrep og mangel på grensesetting og farens strenghet, var et dårlig grunnlag for utvikling av en positiv selvfølelse hos Maren, selve grunnlaget for et godt forhold til andre, mener Nygaard. - Mobbingen var kanskje snarere et resultat av den dårlige selvfølelsen, enn en årsak til den. Maren følte seg verdiløs og tom, hun greidde ikke å motta ømhet og kjærlighet fra noen. Også behandlerne hadde vanskelig for å nå frem til henne.

Nygaard mener likevel at dette ikke nødvendigvis er en uavvendelig prosess.

- Barn er i stadig vekst og utvikling, og en skjevutvikling kan rettes opp hvis hjelpen settes inn på et tidlig tidspunkt. Et barn som fikk diagnosen border-line som 8 - åring kan ha tatt igjen og normalisert utviklingen sin når det er 13 - 14 år hvis omgivelsene og omsorgen er legges til rette for det, sier hun.

Behandling

Behandlingen av borderline-barn tar sikte på endring og videreføring av barnets utvikling, og på å hjelpe barnet til å fungere best mulig med den personligheten det har. Som regel rettes hjelpen også mot barnets familie.

Stabilitet, faste grenser og hjelp til å forstå forbindelsen mellom gjerning og konsekvenser, er stikkord for behandlingen.

Av hjelpetiltak som kan komme på tale er familieterapi, støttekontakt eller avlastningsfamilie for barnet, spesielt tilrettelagt hjelp i barnehage eller skole, og henvisning for individualterapeutisk behandling. Samtidig må barnet skjermes for situasjoner det ikke mestrer.

De vanskeligste borderline-barna vil trenge hjelp over lang tid, ofte i psykiatriske dag- og døgninstitusjoner.

- Blir borderline-barn til borderline-voksne?

- Det finnes ikke forskning som viser noen klar sammenheng. Borderlinebegrepet brukes om barnet i den utviklingsfasen det for øyeblikket befinner seg. Det sier ikke nødvendigvis noe om fremtidsutsiktene. Med de utviklingsmulighetene et barn har, er fremtidsutsiktene annerledes enn for voksne.

En del av barna utvikler schizofreni eller andre psykotiske lidelser senere i livet. Eller kanskje er det slik at noen av de antatte borderline-symptomene er tidlige tegn på schizofreni - en diagnose som vanligvis ikke benyttes når det gjelder barn.

- Hvordan gikk det med Maren?

- Maren trakk tilbake incestbeskyldningen mot moren, gjentok den senere - og trakk den tilbake igjen, noe som er svært vanlig blant personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Etter en tids behandling i psykiatrisk avdeling, fikk hun en tid psykoterapeutisk hjelp poliklinisk. Nå er hun i gang med utdannelsen sin, og det ser heldigvis ut til å gå bra med henne.

Publisert: 1998

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook