Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Arbeidsliv og rus

- omfang, risikofaktorer, skadevirkninger og hvordan forebygge

Forsker Kjetil Frøyland intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Undersøkelser tyder på at 11 prosent av norske arbeidstakere har et risikofylt eller bekymringsfullt forhold til alkohol. Tendensen er at det i større grad enn tidligere nytes alkohol i relasjon til arbeidsfellesskapet – uten at det har direkte med utføring av arbeidsoppgaver å gjøre. Tendensen i dag er at man i økende grad peker på arbeidskulturen som forklaringsvariabel. Og når det gjelder forebyggende faktorer, er hovedfokuset på vei bort fra individorientering mot helsefremming og kulturbygging for alle ansatte.

Mange tror at det ikke drikkes på norske arbeidsplasser, men det stemmer ikke helt.  Alkohol ser ut til å snike seg inn i arbeidslivet uten at noen merker det eller reflekterer nevneverdig mye over det. Og på de sosiale arenaene i regi av bedrifter og fagforeninger har alkohol ofte en sentral plass.

- Det er rimelig å anta at omfanget av rusmiddelbruk i arbeidslivet henger sammen med rusmiddelbruken generelt i samfunnet, sier Kjetil Frøyland, tidligere forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, nå seniorrådgiver i Sosial – og helsedirektoratet.

 I 2005 skrev han notatet Arbeidsliv og rus - Kunnskapsstatus anno 2005 (Arbeidsforskningsinstituttet AS). Her fremkommer det at nye studier viser at alkoholbruk i arbeidslivet er større enn forskerne først antok.

Uklare grenser

- Hvor mye er mye når det gjelder alkoholkonsum?

- Det er temmelig uklart, og her er grensene definert ulikt i ulike undersøkelser. En alkoholenhet (AE) er 1,5 cl ren alkohol, noe som tilsvarer en flaske pils, et glass vin eller en drink. For eksempel ble grensen for menn for såkalt ”heavy drinking” satt til mer enn 14 AE per uke i en amerikansk undersøkelse.

Kvinner tåler mindre alkohol enn menn, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har derfor definert ”heavy drinking” som mer enn 14 AE per uke for kvinner og mer enn 21 AE per uke for menn. Å drikke på dette nivået betegnes også som å drikke ”på rødt”, dvs at man risikerer å utvikle problemer og skader på sikt om man opprettholder et slikt forbruk. Drikker man mindre enn 9 AE per uke for kvinner og 13 AE for menn, drikker man ”på grønt” med små sjanser for problemutvikling.
Dersom man drikker mellom 9 og 14 AE per uke for kvinner, og mellom 13 og 21 AE per uke for menn, drikker man ”på gult” og har en risikabel eller bekymringsfull alkoholbruk. Det finnes likevel ikke noen sikre grenser for konsum når det gjelder skadevirkninger av alkohol.

- Når i livet drikker man mest?

- Det generelle bildet har vært at alkoholforbruket øker fra debut frem til 22 års alder. Så reduseres det merkbart fra 23 til 27 års alder – mer markert for kvinner enn for menn. Deretter er det stabilt frem mot slutten av 40-årsalder – og så reduseres det kraftig igjen. Studier viser at Norge har et lavere alkoholkonsum enn de fleste land i Europa. Men mens forbruket går ned ellers i Europa, er det på vei opp i vårt land.

- Alkoholbruk er vel temmelig skjevfordelt i befolkningen?

- Ja, studier har vist at de 15 prosentene som drikker mest, drikker 60 prosent av det som konsumeres.

Illegale rusmidler

- Hva med illegale rusmidler og vanedannende medikamenter som sovemidler og andre reseptbelagte medisiner?

- Kunnskap om slik bruk er foreløpig lav og handler i hovedsak om ungdom.
En undersøkelse fra 2001 (Rogalandsforskning) viste at nær en femdel av ansatte hadde brukt vanedannende legemidler siste år; 24 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene. Bare et fåtall hadde brukt legemidlene så ofte, eller for slike problem, at det ble en viktig sak for arbeidsplassen.

- Var det de samme arbeidstakerne som brukte alkohol som også brukte vanedannende legemidler?

- Ja, der var en svak sammenheng når det gjaldt menn; de som brukte vanedannende legemidler, var også den gruppen som drakk mest. Kvinnene som brukte slike legemidler drakk minst.

- Hvem var legemiddelbrukerne?

- De eldre arbeidsgruppene, men bruken var også høy blant de under 24 år.

- Var det noen som hadde brukt narkotiske stoffer?

- Kun 2,7 prosent oppgav i Rogalandsforskning sin undersøkelse å ha brukt ett eller annet narkotisk stoff i løpet av det siste året. Her var bruken likt fordelt mellom kvinner og menn. Samlet sett tyder undersøkelser på at det er bruk av alkohol i yrkesaktiv alder som øker mest. Det er påvist at det generelt drikkes mer alkohol og sannsynligvis brukes mindre illegale rusmidler og vanedannende medikamenter blant ansatte enn i befolkningen for øvrig.

Gråsone

- Det ser ut til å ha vokset frem en gråsone mellom arbeid og fritid der det drikkes stadig mer alkohol, sier Kjetil Frøyland. - Tendensen er at det ikke drikkes i arbeidssituasjoner i arbeidstiden, men at det i større grad enn tidligere nytes alkohol i relasjon til arbeidsfellesskapet – uten at det har direkte med utføring av arbeidsoppgaver å gjøre, og at det er de unge som har det høyeste forbruket både generelt og i arbeidslivet.

- Hvilke arenaer i tilknytning til arbeidet tenker du på?

- Det kan være arrangementer, fagforeningsvirksomhet, bedriftsidrett, arbeidsreiser, kundepleie, representasjon, fredagspils, ”after work”, feiring i arbeidstiden osv.

I slike situasjoner kan det være litt uklart hvordan vi skal forholde oss til rusmidler.

I en undersøkelse fra norsk privat næringsliv, fant Rogalandsforskning at blant de som hadde drukket alkohol i arbeidsrelaterte situasjoner de siste 14 dagene, var 57 prosent av alkoholforbruket knyttet til arbeidsrelaterte situasjoner, og resten til private situasjoner. 

Alkoholfrie soner?

I Sosialdepartementets redegjørelse om Rusmiddelsituasjonen i Norge (juli 2004) står det at ”det er høy oppslutning om alkoholfrie soner som i trafikken, arbeidslivet, under graviditet og i samvær med barn”.

- Er dette ren ønsketenkning?

- Det er stor enighet om at de nevnte sonene skal være alkoholfrie. Men i praksis er inntrykket vårt at arbeidslivet skiller seg noe fra de andre.
Ett eksempel på dette er AKANs egen undersøkelse blant arbeidstakere i byggebransjen og reiselivsbransjen. Her indikeres det at rusmiddelbruket er godt synlig blant ansatte. Så mange som 62 prosent av arbeidstakere under 30 år i 9 utvalgte bedrifter, hadde erfart et en eller flere kolleger kom på jobb i bakrus, og 21 prosent hadde erfart kolleger komme beruset på jobb.
Basert på kunnskapsoppsummeringen vi gjorde om rusmiddelbruk i norsk arbeidsliv, og også ut fra AKANs evaluering, er inntrykket at arbeidslivet ikke er så  alkoholfritt som vi tror og mener det skal være.

- Hvordan reagerer lederne på ansattes alkoholbruk?

- Bare i halvparten av tilfellene i AKANs egen undersøkelse hadde ledere reagert på medarbeidere i bakrus. I 30 prosent av tilfellene med beruselse på jobben hadde lederne ikke reagert. Vårt inntrykk er for øvrig at lederne forholder seg ulikt til dette. Mange synes det er vanskelig å gripe fatt i ansattes rusmiddelbruk. Noen har kompetanse på området og griper aktivt inn, andre forholder seg mer passive fordi de ikke vet hvordan de skal gripe inn, eller de våger ikke, har for mye å gjøre og er stresset, eller de prioriterer det ikke.

Utsatte bransjer

- Flere studier har vist en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og høy forekomst av alkoholbruk, fant dere at noen yrker var mer utsatt enn andre?

- Vi fant ingen store forskjeller når det gjaldt rusmiddelbruk i de ulike bransjene, men svake trender var der. Hotell- og restaurantbransjen pekte seg litt ut som mer fuktig enn de andre.

- Og hvem befinner seg i den andre enden av skalaen?

- Skoler, barnehager, universiteter og høyskoler. 

- Hvem var kommet lengst i arbeidet med rusmiddelforebygging?

- Der så vi igjen at handel-, hotell- og restaurantbransjen i mindre grad enn andre rapporterte om at de i praksis drev et forebyggende rusmiddelarbeid i virksomheten.  De fuktigste bransjene var altså dårligst på rusmiddelforebygging.

- Hva med kjønnsforskjeller?

- Innenfor alle bransjer har det vært vanlig at kvinner drakk mindre enn menn, men dette er nå i ferd med å forandre seg – kvinners arbeidsrelaterte alkoholforbruk har økt. Tatt i betraktning at kvinner tåler mindre alkohol enn menn, ligger kvinnenes alkoholforbruk i arbeidslivet nå på nivå med mennenes.

Risikofaktorer

- Hvilke forhold i arbeidsmiljøet kan påvirke rusbruk blant ansatte?

- Tilgjengelighet spiller en rolle, det samme gjør kollegers drikkevaner.
Analyser av helseundersøkelser (som ikke bare retter seg mot arbeidslivet) viser også at ledere og høyere funksjonærer synes å drikke oftere enn lavere funksjonærer og andre ansatte. Og at arbeidstakere med høyskole og universitetsbakgrunn drikker oftere enn de som har grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning. Det betyr ikke nødvendigvis at de drikker mer, men at de drikker oftere.

Problemer med helse, økonomi og sosiale relasjoner kan også disponere for problemdrikking, det samme kan stress, misnøye med jobben og vansker med å takle den. En nederlandsk undersøkelse viste at stressende opplevelser som ble opplevd som ”motarbeidende” arbeidsmiljøer kunne føre til høyere alkoholforbruk både blant kvinner og menn - som vel og merke allerede hadde et høyt alkoholforbruk.  Andre studier har vist at det å erfare problemer på jobben kan medføre større behov for å ta seg igjen etterpå – noe som igjen kan henge sammen med høyere alkoholforbruk – om enn ikke med problemdrikking. Lav jobbautonomi, liten utnyttelse av egen arbeidskapasitet, mangel på medvirkning i beslutningsprosesser – samt tro på alkohol som et middel til mestring - er også mekanismer enkelte forskere referer til som kan lede over til rusmiddelmisbruk. Vi vet også at unge drikker mer enn eldre, og enslige drikker mer enn de som har familie med barn. 

Skadevirkninger

- Hvilke skadevirkninger kan rusmiddelbruk i arbeidslivet, eller i tilknytning til arbeidslivet ha?

- Forskningslitteraturen påviser flere konsekvenser. Bl.a. sammenheng mellom alkoholbruk og fravær, ulykker, yteevne – og kvalitet på utført arbeid.

- Er det noen som har regnet ut hva alkoholbruk koster norsk arbeidsliv?

- Det er gjort forsøk på å beregne kostnadene skadevirkningene av alkoholbruk har for arbeidslivet, og man har anslått en kostnad på mellom 11,5 og 12,5 mrd kroner.

Forebygging

Forebygging er et litt upresist begrep som kan defineres på flere måter. En mye brukt definisjon er ”en mangetydig og positivt ladet betegnelse for å eliminere eller begrense en uønsket utvikling”.

Hvordan dette skal gjøres, er det mange meninger om. Men det handler bl.a. om organisering og forankring av en rusmiddelpolitikk og et system i bedriftene, samt forebygging av rusmiddelproblemer og arbeid med de individuelle sakene. Grensegangen mellom områdene er imidlertid flytende.

- Hvilke rusmiddelforebyggende alternativer finnes i norsk arbeidsliv?

- I vårt land har ulike varianter av AKAN (Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani) en sentral rolle. Men også andre aktører som CAPS, IGOR, HMS-selskap og konsulentselskap arbeider med rusmiddelforebyggende arbeid som i større eller mindre grad avviker fra AKAN-modellen.

De andre modellene som IGOR og CAPS (CAPS er nå lagt ned, men mange bedrifter arbeider likevel etter deres tankegang) har lagt vekt på at AKAN-arbeidet er blitt for lite forebyggende fordi det i praksis har vært rettet mest mot enkeltindivider med rusproblemer. Derfor har de andre forsøkt å lage systemer for hvordan man kan komme tidligere inn med forebyggende tiltak. Både IGOR og CAPS støtter opp under AKANs måte å håndtere enkeltpersoner med alkoholproblemer på, men de mener det bør gjøres mer i forhold til andre som enda ikke har utviklet et rusproblem, men som kanskje står i fare for å gjøre det. Generelt ser vi også at mange HMS-selskaper og konsulentselskaper blir trukket inn for å ta over en del av ansvaret for ulike forebyggende tiltak.   

- Kan du forklare hvordan for eksempel AKAN-modellen fungerer i praksis?

- Kort skissert går det ut på at det rusmiddelforebyggende arbeidet skal etableres som et samarbeid mellom bedriftsledelse, ansatte og bedriftshelsetjeneste i den enkelte bedrift. Det etableres et AKAN-utvalg som utformer det praktiske arbeidet. Det velges en AKAN-kontakt, og det finnes et system for advarsler som skal håndheves av ledere, samt bruk av kollegakontakter med personer som har rusmiddelproblemer. Alle som deltar har taushetsplikt med unntak av det retningslinjene tilsier. I forebyggende arbeid som rettes mot hele bedriften foreslås informasjons- og opplæringstiltak – foruten temaer og spørsmål til bedriftsintern diskusjon.

- Hva er bedriftshelsetjenestens rolle?

- Bedriftshelsetjenesten har en sentral rolle i forhold til disse temaene. Det kan dreie seg om informasjon, undervisning og opplæring blant annet ved å gi oversikt over mulige indikasjoner på jobbrealterte rusmiddelproblemer, samtaleteknikker, ledernes roller, bruk av kontrakter med problemdrikkere – samt arbeid med kartlegging av alkoholbruk. 

Trussel mot selvrespekten

Det finnes altså en rekke alternative versjoner av rusmiddelforebygging i arbeidslivet. De har både fellestrekk og forskjeller. Selv om innfallsvinklene kan være ulike, har en konkret undersøkelse vist at psykososial vinkling kan være bedre enn en ren informasjonsbasert modell.

En norsk studie (Ramvi og Sagvåg 1999) om hvordan rusmiddelproblemer oppleves og håndteres av bedrift og involverte ansatte, tyder således på at når den enkeltes rusmiddelbruk blir et tema på arbeidsplassen, oppleves dette som en trussel mot selvrespekten for den det gjelder.
Den det gjelder øker gjerne sin arbeidsinnsats på jobben, noe som er krevende og  som gjerne medfører rusmidler brukt som kompensasjon  for ekstrabelastningene. Mer arbeid for å opprettholde selvrespekten fører dermed til mer rusmiddelbruk for å klare arbeidet.

På den annen side er det slik at hvis rusproblemer blir et ikke-tema, kan heller ikke enkeltindividene snakke om problemet. Dermed kan den enkeltes krise utvikle seg og problemene kan bli større enn de behøvde å bli.

- Forfatterne foreslår at rusproblemer kan forstås inn i et utvidet helsebegrep der alkoholproblemer blir sett på som et folkehelseproblem eller som en livsstilsykom, sier Kjetil Frøyland. – For å få bukt med problemene vurderes det som viktig at ledere selv har reflektert over egen arbeidsrelatert rusbruk – og hva som er konstruktiv og destruktiv bruk av rusmidler for bedriften. 

En spesiell strategiinndeling

Forskeren Robin Room deler eksisterende strategier for rusmiddelforebygging inn i sju ulike grupper. Flere av disse strategiene er også relevante for arbeidslivet.

Den første gruppen er strategier som nytter opplæring og overtalelse som midler for å senke alkoholforbruk.

Den andre gruppen består av strategier for å minske forbruk ved sanksjoner eller bøter.

Den tredje er å tilby alternativer til alkoholkonsum.

Den fjerde gruppen er strategier som handler om å skille bruken av alkohol fysisk, midlertidig eller kulturelt fra de arenaer den potensielt kan medføre skade.

Den femte gruppen av strategier handler om regulering av tilgjengelighet og anledninger til å nyte rusmidler.

Den sjette er bruk og allianse med sosiale og religiøse bevegelser.

Og den syvende og siste er behandling og hjelp. Kombinasjoner er naturligvis vanlig.

- Hva tenker du om dette?

- Jeg synes Rooms strategier er interessante.

Han peker også på et viktig dilemma. Vi vet jo at de mest effektive tiltakene når det gjelder å minske alkoholskader er å redusere alkoholtilgjengeligheten og bruke sanksjoner. Likevel er de mest populære tiltakene opplæring, utdanning og behandling.

Veien videre

- Hva er de viktigste utviklingstrendene når det gjelder arbeidsliv og rus?

- Forskningen tyder på at det drikkes mindre i arbeidssituasjoner – og mer i sosiale situasjoner som kan relateres til arbeidslivet. Konklusjonen er at alkohol klart er en del av norsk arbeidsliv, selv om mange i dag tror at det motsatte er tilfelle.

- Hvordan forklares rusmiddelbruk i tilknytning til arbeidet?

- Tidligere mente man at rusmiddelbruk avhang mye av det den enkelte opplevde av stress, fremmedgjøring, tilgjengelighet og ulike kontrollaspekter i sin arbeidssituasjon. Tendensen i dag er at man i økende grad peker på arbeidskulturen eller kjennetegnene ved det enkelte arbeidssted som forklaringsvariabel, dvs. at det legges større vekt på hvordan man har det på arbeidsplassen. Det kan være folk i ulike bedrifter og samme bransje som tilsynelatende er nokså like, men som likevel har utviklet ulike rusmiddelkulturer internt i bedriftene.  

- Hva med forebyggingsstrategiene?

- I dag tror vi at hindring av rusmiddelbruk på jobb må bygges rundt de faktorene i arbeidsmiljøet som bidrar til høyt forbruk hos ansatte. Og hovedfokuset er altså på vei bort fra individorientering mot helsefremming og kulturbygging for alle ansatte.

- Men vi trenger flere studier når det gjelder arbeidsrelatert rusmiddelbruk, sier Kjetil Frøyland. - Det handler både om kartlegging av omfang - og type rusmiddelbruk - i norsk arbeidsliv. Vår forskning har i hovedsak vært rettet mot alkohol.

Men vi behøver også flere studier om arbeidsrelatert bruk av illegale rusmidler og medikamenter.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook