Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik mestrer du arbeidsstress

Professor Atle Roness intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Hvorfor har vi det så travelt trass i kortere arbeidsdager og mer tidsbesparende teknologi? Og hvorfor er det slik at antallet fornøyde mennesker har gått ned – og sykefraværet har øket – i takt med at det materielle nivået har steget? I dette intervjuet som tar utgangspunkt i Atle Roness bok Jobben og det gode liv (Genesis forlag 2004), tar vi for oss jobbforhold vi reagerer negativt på, mestring av jobbstress og hvordan vi kan komme tilbake til arbeid etter en sykemeldingsperiode.

Noe av forklaringen til at vi synes vi har det så travelt, ligger nok i dette at samfunnet vårt er i så rask endring. Vi ser forandringer i arbeidslivet, i familiekonstellasjonene, i skolen, i kirken, til og med når det gjelder moralbegrepene våre. Og med endringer følger krav om å tilpasse seg; være mer effektivt, yte mer, fornye seg, perfeksjonere seg, være mer fleksibel, mer kreativ – hele tiden. Mange opplever at de sitter på en karusell som går rundt i stor fart, og at de ikke kan hoppe av.

- Tid er faktisk vår største mangelvare til tross for at vi har fått kortere arbeidsdager og mer tidsbesparende teknologi, sier Alte Roness, professor i psykiatri ved Psykiatrisk seksjon, Haukeland universitetssykehus. - Kunsten blir å frigjøre seg fra tidsklemmen og ta tilbake kontrollen over tiden. Vi trenger tid til samvær, samtaler og gode opplevelser, ikke bare kommunikasjon via telefon og web. Det handler om å dele arbeid og oppgaver, krav og belønning, om å ta sine egne drømmer om det gode liv på alvor - og våge å bryte et uheldig mønster.

Har det bedre – men er sykere og mer misfornøyde

I vår del av verden har vi det i dag materielt bedre enn noen gang tidligere i historien. Vi har flere tidsbesparende innretninger som skulle gi oss bedre tid til å ta vare på oss selv og våre nærmeste. Vi har bedre ernæring og større kunnskaper om kosthold og helse, og dermed bedre muligheter for et sunt levesett. Vi har også et bedre helsevesen. Og likevel viser en rekke undersøkelser at vi er både mer misfornøyde og sykere.

- Hvordan kan dette henge sammen?

- Ja, det er riktig at en stor arbeidsmiljøundersøkelse som er gjort av Det Europeiske instituttet for leve- og arbeidsvilkår viser at arbeidsmiljøet i Europa er blitt dårligere i løpet av det siste 10-året. Også norske undersøkelser viser problemer med ryggplager, stress og muskelskjelettlidelser. En norsk undersøkelse av et representativt utvalg av yrkesbefolkningen i årene 1996 – 1998 viste at arbeidstakerne hadde en betydelig økt opplevelse av intensitet i arbeidet.

Men ikke bare jobbkrav skaper stress. I en ny, norsk undersøkelse som gikk over seks år og omfattet 35000 arbeidstakere innen bygg og anlegg, tjenesteytelser og industri, svarte 65 prosent av de langtidssykemeldte at fraværet skyldes jobben. Men det var rot og surr og dårlig organisering som gjorde dem syke, og feil og forsinkelser var mer ødeleggende enn høyt tempo. I en annen norsk undersøkelse svarte 40 prosent at de det siste året hadde opplevd så vedvarende stress på jobben at dette hadde gitt seg utslag i helseplager.

30-åringene er mest syke

Det er imidlertid ikke slik at mange er syke hele tiden. 6 prosent av den yrkesaktive befolkningen står for ca. 80 prosent av det totale sykefraværet i norsk arbeidsliv, og 2 prosent står for ca. 50 prosent av fraværet.

- Hvilke aldersgruppe er mest syke?

- Det er blant personer i 30-årene man finner den største økningen i sykefraværet. Og muskelskjelettlidelser er den klart hyppigste årsaken, dernest kommer psykiske lidelser. Til sammen utgjør disse hele 70 prosent av de tilstander som forårsaker sykefraværet i arbeidslivet. Skal vi få gjort noe med dette, kreves det betydelig innsats både av den enkelte og av samfunnet.
Mange opplever altså jobben som stressende, samtidig svarer to av tre at de er fornøyde med jobben sin.

Utbrenthet

- Hvilke yrker er mest stressbetonte?

- Det er ikke så lett å si. Det er ikke bare jobben og arbeidets art det kommer an på. Også graden av handlefrihet og støtte på jobben er viktig. En undersøkelse fra Hordaland viste at mannlige bønder har større risiko for angst og depresjon enn andre yrkesgrupper. Andre yrker som hjelpepleiere, rengjøringshjelper, dørvakter og kvinnelige lærere kommer også dårlig ut.

- Hva er det i jobben de reagerer på?

- Det sier ikke denne undersøkelsen noe om, men det som generelt kommer frem i ulike studier er travelhet, økende tidspress, kortere pauser, økte krav om prestasjon og effektivitet, mer omstilling og endring, uforutsigbare arbeidsdager og frykt for å miste jobben. Utbrenthet er et ord som brukes når mennesker er blitt stresset over lenger tid på jobben. Tilstanden karakteriseres bl.a. av følelsesmessig utmattelse og nedsatt arbeidskapasitet. Selv om utbrenthet ikke er en diagnose, er det ofte en alvorlig tilstand som ikke blir bedre av seg selv. Jo lenger en slik tilstand får utvikle seg, desto vanskeligere er det å komme ut av den. Den som rammes trenger ofte faglig hjelp – og en bedre tilretteleggelse av arbeidssituasjonen for å komme ”på rett kjøl” igjen.

Mestring av jobbstress

Ved arbeidsstress må oppmerksomheten rettes både mot utløsende forhold i arbeidsmiljøet og disponerende faktorer i den enkeltes personlighet, det siste omfatter både personens familie og sosiale nettverk.

Arbeidsgiver bør føle et spesielt avsvar når en arbeidstager er blitt sykemeldt på grunn av problemer på jobben. Først og fremt ved å ta hånd om vedkommende, men dernest ved å undersøke arbeidsmiljøet for å finne ut om det er noe som bør endres. Det kan være forhold på arbeidsplassen som er uholdbare for personen; for stor arbeidsbelastning, organisatorisk uklarhet eller lignende i bedriften som kan gå ut over flere. Her må man gå gjennom arbeidsrutinene for å se hva som kan gjøres for å hindre at mennesker blir unødig stresset på jobben.

Det kan også være mellommenneskelige konflikter som ligger til grunn og må løses for at ikke flere av medarbeiderne skal bli syke.

- Hvilke ”disponerende faktorer i den enkeltes personlighet” kan utløse jobbstress?

- Høye mål og ambisjoner - det er godt å ha noe å strekke seg etter, men det er ikke godt å forstrekke seg. De som engasjerer seg sterkt, blir ofte utbrent. Man må brenne for noe for å brenne seg ut. Personer med lav selvfølelse trenger mye støtte. Hvis de ikke får dette, blir de lett utbrent. Det er viktig med et arbeid som passer for vedkommende. Men det er også viktig å gå i seg selv og se hva man selv kan forandre og forbedre for å få en god arbeidssituasjon.

”Tilbake til arbeid”

- Når er det nødvendig med sykemeldinger?

- Det kan være nødvendig i perioder, men lange sykemeldinger i forbindelse med arbeidsstress bør unngås, for lange fravær fra jobben kan lett føre til at det bygger seg opp motstand mot å begynne på jobben igjen. Målet er jo å komme tilbake til arbeidsplassen, om det ikke er så ille at man trenger å skifte arbeid. Det er viktig å forhindre at mennesker kommer i en situasjon der uføretrygd er siste utvei. Jo tidligere man starter med oppfølging, desto større er sjansene for å lykkes.

Gjennom prosjektet ”tilbake til arbeid” har mange uførepensjonister ytret ønske om å komme tilbake på heltid eller deltid. For noen er kurs, attføring eller andre tiltak det første skrittet mot nytt arbeid. I 2003 hadde A-etat over 7 000 samtaler med uføretrygdede som drøftet muligheten for å komme tilbake til arbeid igjen. I løpet av dette året var det 2269 personer som kom tilbake på jobb.

- Det er du selv som vet best hvordan du har det, sier Atle Roness. – Dersom du har plager som hindrer deg fra å gå på jobben og gir uttrykk for det, er det vanskelig for legen å overprøve dette.

Trygdekontoret samarbeider med deg og arbeidsgiveren din, legen og andre behandlere samt arbeidskontoret. Alle har et felles mål, nemlig å hjelpe deg tilbake til arbeidet hvis du har mulighet for det. Spørsmålet om du skal gi opp arbeidet på grunn av sykdom er ett av de store avgjørelsene i livet – og du bør tenke deg godt om før du bestemmer deg. Ta tiden til hjelp, drøft saken med fagpersoner og rådfør deg med familie og venner slik at du kan gjøre et modent valg som du ikke kommer til å angre på.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook