Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Barn av psykiatriske pasienter

Omfattende forskning de siste 30 år har vist at barn av psykiatriske pasienter er mer utsatt for følelsesmessige og utviklingsmessige forstyrrelser enn barn med friske foreldre. De minste barna er mest sårbare. De fleste foreldre er bekymret for barna sine når de selv blir syke, og foreldrenes bekymring er en utfordring for helsevesenet. Ved at hjelperne fokuserer på barnas behov, og evt. setter inn ekstra støttetiltak, behøver ikke barna å bli lidende.

- Når en i familien blir syk, går det ut over alle, sier Ole Bjørn Kolbjørnsrud, avdelingsoverlege ved Notodden psykiatriske poliklinikk. - Barna er våre øyenstener, og de aller fleste foreldre er bekymret for barna sine hvis de selv blir syke og føler at de ikke strekker til som foreldre. Dette er en utfordring for oss som arbeider i helsevesenet; som behandlere prøver vi å være opptatt av det som opptar foreldrene. Ved å kartlegge familiens situasjon og sørge for at barna blir tatt hånd om, kan både pasienten og familien få bedre hjelp.

- Tidligere ble vel søkelyset bare satt på pasientens forhold til sine foreldre?

- Ja, tradisjonelt har individualterapien vært mest opptatt av generasjonene i rett oppstigende linje, mens pasientens barn ikke har vært viet samme oppmerksomhet. Resultatet har ofte vært at barnas behov er blitt oversett, men også at den voksne mistet anledningen til å forstå barna sine - noe som er en forutsetning for at barna i sin tur skal utvikle egen omsorgsevne slik at psykiske problem ikke går i "arv".

- Hvilke barn er i faresonen?

- Det gjelder særlig barn av foreldre med depressive lidelser, schizofreni, psykoser og personlighetsforstyrrelser som for eksempel borderline. Aller mest utsatt er barn der mor har en ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) og i tillegg er rusmisbruker.

Når foreldrefungeringen svikter

Den mest grunnleggende forutsetningen for utvikling hos et barn er at det opplever følelsesmessig tilknytning til en voksenperson som er oppmerksom på dets behov, og som er innstilt på - og har evne til - å dekke disse behovene. Det betyr at foreldrene må ha en realistisk oppfatning av hvem barnet er, hva det kan mestre på ulike alderstrinn og hvordan samspillet mellom den voksne og barnet bør være. Foreldrene må kunne engasjere seg i samhandling med barnet, og de må greie å tilrettelegge hverdagen noenlunde praktisk. Ved alvorlig psykisk sykdom, makter de vanligvis ikke dette i perioder.

- Hvilke oppvekstvilkår er uheldige for barn?

- Definisjonen på omsorgssvikt er at "foreldre, eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysiske eller psykiske skader, eller forsømmer det så alvorlig at barnet sin fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare".

- Kan du gi noen eksempel på dårlig foreldrefungering?

- Det hender at foreldre tilskriver et lite barn sin egen aggresjon og fiendskap, som faren som sa om sin tre år gamle sønn: "Guttungen er så full av en viss en at han hadde ikke gitt seg før jeg ble galen, derfor måtte jeg slå ham så hardt som jeg gjorde." Det hender også at foreldre forventer mer enn barnets utviklingsnivå tilsier. Noen lar barnet ta voksenrollen og omtaler med stolthet sitt barn som en liten voksen: "Uten treåringen hadde jeg ikke orket mer. Hun trøster meg når jeg er deprimert og tar hensyn når jeg trenger hvile."

Når et barn oppfattes slik, hemmes det i sin naturlige utvikling. Det samme gjelder barn som vokser opp i ustabile og urolige hjem, med uforutsigbarhet i holdninger og følelsesmessige reaksjoner, for eksempel der en eller begge foreldre stadig bytter samlivspartner, eller der barnet får kjeft for noe i dag som var helt greitt i går.

Verst for de minste

Det betyr ikke det samme for et barn om mor er alvorlig deprimert i et år fra barnet er 7 - 8 år som når barnet er 1 - 2 år. Det er de minste barna som er mest sårbare fordi de er mest avhengige av foreldrenes nærhet og tilstedeværelse. Om barnet blir skadelidende avhenger også av hvor alvorlig foreldrenes sykdom er, hvor langvarig den er, og om problemene er stadig tilbakevendende.

Også konsekvensene varierer med barnets alder. De minste barna kan få konsentrasjonsvansker, separasjonsangst, bli passive og trekke seg tilbake, mens større barn ofte viser atferdsvansker og depresjon. Barn i tenårene kan i tillegg få vansker med det sosiale nederlaget de kan føle ved det å ha en syk mor eller far. Hvis fundamentet i hjemmet svikter når den unge er i ferd med å frigjøre seg, kan hun/han få problemer med sin nye voksenrolle.

Når det gjelder barn av foreldre med langvarig psykotiske lidelser, viser studier at risikoen for at barnet skal utvikle psykose øker.

Barn har egne overlevelsesstrategier

- Hva er tegnene på at et barn lider under slik sykdom hos en av foreldrene?

- De kan være vanskelig å tolke fordi barn har en unik evne til å tilpasse seg problematiske livssituasjoner. De har en sterk lojalitet til omsorgspersonene selv om disse svikter, og de utvikler overlevingsstrategier som dekker over problemene de sliter med.

Noen barn blir overfølsomme på voksnes væremåte og utvikler en overdreven tilpasningsevne. De kan bruke så mye energi på å tilpasse seg at der ikke blir rom til kreativitet. Disse barna oppfattes ofte som veslevoksne, superbarn, alltid snille og flinke. Andre barn kan trekke seg tilbake, bli passive og usynlige. Atter andre kan bli utagerende, urolige - og gjerne påta seg en avledende syndebukk- eller klovnerolle.

Når de som har med barnet å gjøre kjenner disse overlevingsstrategiene, blir det mulig å se barnas behov for hjelp på et tidlig tidspunkt. Med den kunnskapen og de erfaringene vi har i dag, vet vi at det er viktig å planlegge hjelpetiltak for barna parallelt med behandlingsopplegget for den voksne.

Godt å bli spurt

Når man er psykisk syk og selv har behov for hjelp, er det å innse at man ikke makter foreldrerollen og at barnet lider både sårt og vanskelig å snakke om. At helsevesenet da kommer en i møte med rutinespørsmål om barna, oppleves av de fleste som naturlig og godt. Ved å spørre, viser man at man deler forelderens bekymring samtidig som man forsøker å finne praktiske løsninger.

- Hvilke spørsmål kan man få?

- Hvor mange barn man har og deres navn og alder. Om barna vet at den voksne er syk eller innlagt på sykehus, om man er bekymret for barnas situasjon, hvem som har tilsyn og ansvar for barna mens man er på sykehuset, hvordan barna reagerte ved innleggelsen og hvordan man kan tenke seg å holde kontakten under sykehusoppholdet. Man vil også bli spurt om man har kontakt med andre hjelpeinstanser.

Slik kan barna hjelpes

- Hvordan kan foreldre få hjelp til å ivareta sine barns behov?

- Utgangspunktet må være et menneskesyn der selvrespekt og medvirkning i egen problemløsning står sentralt. Alle er vi eksperter på våre egne liv, derfor må også psykiatrisk behandling fokusere på pasientens egne problemløsende evner og på å dra nytte av ressursene i vedkommendes eget nettverk.

Samtidig med at vi prøver å bedre foreldrefunksjonen, må vi iblant - sammen med pasienten - vurdere om andre hjelpeinstanser bør komme inn i bildet, for eksempel hjemmehjelp, støttekontakt, avlastning, støtte fra skolen/pp-tjenesten, økonomisk hjelp og lignende.

Alle foreldre vil barna sitt beste, men iblant kan situasjonen bli så vanskelig for familien at barnas behov ikke blir dekket over tid. Hvis pasienten er svært bekymret for sine barn, eller hvis vedkommende tilsynelatende ikke bryr seg om barna mens hun/han er innlagt, kan det bli aktuelt å invitere barna eller de som har ansvaret for dem til en nettverkssamtale så snart som mulig. Er barna mindreårige, bør de straks få en forståelig forklaring på sykehusinnleggelsen, og de bør få vite hvor lenge forelderen blir borte og hvor ofte de kan få komme på besøk.

- Er det vanskelig for foreldre i terapi å ta imot slik hjelp?

- Nei, de fleste er åpne for å bedre omsorgssituasjonen for barna. Men ved visse lidelser (som borderlinetilstander) der pasienten har dårlig sykdomsforståelse og er det vi kaller egosvak, kan det til barnas beste bli nødvendig å sette inn tiltak som er hjemlet i lov om barneverntjenester.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 1999

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook