Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Barns såbarhet- og utvikling av motstandskraft

Solveig Bugge Lande og Bjørn Lande intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Barn og unge med symptomer på psykisk lidelse har gjerne vært utsatt for traumatiske livshendelser eller vanskelige livssituasjoner. Men noen tåler mer enn andre, og mange forhold kan medvirke til å øke barns motstandskraft slik at de får bedre beskyttelse i forhold til motgang og belastende livserfaringer. I boka Psykisk helse - Risikofaktorer og forebyggende arbeid som kom ut på Gyldendal akademisk 2000, tar Solveig Bugge Lande og Bjørn Lande for seg forebyggende tiltak ut fra dagens kunnskap om hva som er betydningsfullt for barns utvikling.

- Synet på barn har vært – og er – i endring i den vestlige verden, og det er forskjeller i syn på barndommen innenfor og mellom ulike kulturer. Det mener Solveig Bugge Lande og Bjørn Lande, begge privatpraktiserende psykiatere i Oslo, og medforfattere i boka Risikofaktorer og forebyggende arbeid.

- I 1959 vedtok FN’s generalforsamling Erklæringen om barnets rettigheter. 30 år senere ble FN’s konvensjon om barnets rettigheter utformet. Gjennom 41 artikler fastslås hva som er betydningsfullt for å ivareta barns grunnleggende rettigheter og behov - fysisk, psykisk, åndelig og sosialt. Norge og alle andre land (unntatt USA og Somalia) har gitt sin tilslutning til denne konvensjonen. Mange av forholdene som er nevnt der, har stor betydning for forebygging av psykiske lidelser. Gjennom forskning kjenner vi i dag flere faktorer som øker barns motstandskraft og gir beskyttelse i forhold til motgang og belastende livserfaringer.

”Løvetannbarn”

- Er det slik at et barns psykiske lidelser står i forhold til de vanskene barnet har opplevd?

- Ja, men ikke slik at for eksempel vanskelige livssituasjoner eller vonde opplevelser nødvendigvis fører til en psykisk lidelse.

Kauai-undersøkelsen fra Hawaii er en klassisk studie som viser dette. Gjennom 32 år fulgte forskere alle de 689 barna som i 1955 ble født på øya Kauai for å se hvordan det går med barn som er født på samme tid i samme område. De ønsket også å kartlegge langtidskonsekvenser av fødselsskader og fødselskomplikasjoner – og hvordan forskjellig typer motgang og traumer virket inn på barnas utvikling og tilpasning. Dessuten forsøkte de å finne ut hvor mottakelige barn var for å få en negativ utvikling etter å ha vært utsatt for følgende antatte risikofaktorer: Medfødte misdannelser, helseproblemer i forbindelse med fødselen, fattigdom, manglende utdannelse hos mødre, psykiske helseproblemer hos foreldrene, alkoholisme, kronisk krangel, vold og liten stabilitet i hjemmet.

Hos 210 barn var minst fire slike faktorer til stede ved fødselen. To tredjedeler av denne risikogruppen fikk alvorlige lærevansker og senere psykiske og atferdsmessige problemer. En tredjedel klarte seg imidlertid like bra som de som ikke tilhørte risikogruppen.

- Hadde de som klarte seg noen fellestrekk som beskyttet dem?

- Ja, forskerne fant ut at individuelle forhold hos barna, familiære forhold og støttende faktorer utenfor familien spilte en stor rolle. Barnas intelligens var gjennomsnittlig eller høyere, de hadde temperamentstrekk som utløse positiv respons fra foreldre, familie og fremmede. De hadde ferdigheter og verdier som gjorde at de utnyttet sine muligheter, tro på at motgang kunne overvinnes, og realistiske utdannings- og arbeidsplaner, og de viste en stor grad av ansvarlighet. Noen av barna hadde foreldrene med en omsorgsstil og kompetanse som gav barna selvtillit. I tilfeller med sviktende foreldre, hadde barna nær kontakt med andre støttende voksne i eller utenfor familien.

”Løvetannbarn” er et norsk uttrykk som henspiller på livsdugeligheten til slike barn. De knekkes ikke, men har en elastisitet og et pågangsmot som hjelper dem til å finne konstruktive løsninger. I dag er forskere særlig opptatt av faktorer som virker beskyttende i forhold til utvikling av psykiske lidelser og atferdsproblemer.

Beskyttende tilknytning

-Tilknytningsteori og forskning på tilknytningforhold har fått en særlig stor betydning i arbeidet for å forstå hvordan barn utvikler sårbarhet eller motstandskraft, sier Bjørn Lande.

- Hva innebærer tilknytningsatferd?

- Denne væremåten kommer særlig til uttrykk når barnet opplever en situasjon som truende. Det vil da søke nærhet til en fast, ikke utskiftbar person det har knyttet sin trygghetsopplevelse til. Dette vil oftest være mor. Innenfor denne faglige tradisjonen anses behovet for trygghet som overordnet andre behov, også behovet for mat.

Forskere har funnet ut at dette mønsteret av tilknytning og trygghetssøking kommer tydelig fram fra halvtårsalder. Et lite barn søker å oppnå fysisk kontakt med mor ved å klynke, gråte eller skrike. Når nærhet til mor er oppnådd, endrer barnets væremåte seg slik at den er egnet til å opprettholde nærheten – for eksempel ved at barnet smiler eller klynger seg til mor.

- Hvordan påvirker tilknytningsforholdene barnets personlighetsutvikling?

- Trygg tilknytning til mor og/eller far er utgangspunktet for etablering av gjensidige følelsesmessige bånd til og positivt ladede indre bilder av omsorgspersonene. På basis av disse tidlige erfaringer av tilknytning og trygghet oppstår grunnleggende opplevelser av glede og hengivenhet, tillit og selvtillit. Hos barn som opplever utrygghet i forhold til tilknytningspersonene, vil på tilsvarende måte de følelsesmessige båndene og de indre bildene bli mer preget av usikkerhet. Barna vil oppleve mer smerte og redusert tillit til seg selv og andre. Kvaliteten av den tidlige tilknytning danner grunnlaget for hvordan en senere i livet kommer til å oppleve forholdet til andre nærstående personer og kanskje medmennesker generelt.

- Hvordan kan foreldre hjelpe barnet sitt til å få en trygg tilknytning?

- Det er spesielt viktig å være sensitiv for barnets signaler. Forskere har beskrevet sensitive mødre som mødre som holder barnet på en kjærlig måte, mødre som straks legger merke til barnets reaksjoner, for eksempel når barnet gråter, mødre med følsomme og varme stemmer, og mødre som tillater barnet å uttrykke seg fritt og støtter barnets evne til kommunikasjon ved å svare raskt og tilpasset.

Sensitive foreldre støtter også barnets frie lek, blander seg ikke inn og forstyrrer, men hjelper til når det trengs. Dette i motsetning til foreldre som involverer seg når barnet er aktivt lekende, og trekker seg og blir passive når barnet faller ut av leken. Det viktige er altså å la seg lede av barnas behov mer enn av sine egne.

- Hvordan viser barn at de føler seg trygge?

- De har selvtillit, tillit til andre mennesker, de finner ut hvordan de skal skaffe seg hjelp og støtte når de trenger det, og de får bedre evne til å klare seg på skolen. Trygge barn mestrer også bedre motgang og vanskelige livssituasjoner.

- Men hva skjer i ungdomstiden når barna skal løsrive seg fra foreldrene?

- Tidligere vektla mange ensidig utvikling til uavhengighet. Tilknytningsforskning har vist at opprettholdelse av en trygg tilknytning til foreldre gjennom ungdomstiden bidrar til etablering av trygge og gjensidige bånd til jevnaldrende venner. Trygg tilknytning kommer nå til uttrykk også som en frihet til å etablere større psykisk og fysisk distanse til foreldre, gjøre egne valg og utvikle sin egenart. Slik fremmes god psykisk og sosial funksjon i en kritisk livsfase.

Trygge barn – trygge voksne

Omfattende studier har vist at det grunnleggende trygge eller utrygge tilknytningsmønster bevares gjennom livet og virker disponerende for at både kvinner og menn utvikler henholdsvis trygge eller engstelige - ambivalente eller unnvikende - relasjoner og kjærlighetsforhold. Trygg tilknytning vil i alle aldersgrupper kunne vise seg som en evne til å ”glemme” tilknytningspersonene periodevis og utforske og oppleve verden alene eller sammen med andre. Ved sykdom, kriser, tapsopplevelser og andre alvorlige situasjoner aktiveres tilknytningsatferd. I slike situasjoner søker vi i større grad til de som står oss nærmest.

- Hvordan kan man vite om man selv er preget av et trygt eller utrygt tilknytningsmønster?

- Det trygge mønsteret kommer til uttrykk ved at du syns det er lett å komme nær andre og føler deg vel med en gjensidig avhengighet uten vesentlig redsel for å bli sviktet. Et ambivalent mønster viser seg ved at du gjerne opplever at andre ikke kommer så nær deg som du ønsker, eller at du ønsker å smelte helt sammen med en annen person. Et unnvikende mønster fører til at du føler deg uvel ved for stor nærhet, du greier ikke å stole på noen, og du tillater ikke deg selv å bli avhengig av noen.

Ambivalente og unnvikende mønstre vil komplisere samspill og ofte forårsake konflikt i familie og arbeidsliv.

- Hvor mange av oss kan karakteriseres som trygge?

- En utenlandsk studie av voksne viste at 56 % var preget av et trygt tilknytningsmønster mens 19% var engstelige/ambivalente og 25 % var engstelig/unnvikende slik dette kom til uttrykk i deres kjærlighetsforhold. Vi kjenner ingen tilsvarende studie fra Norge, sier Bjørn Lande.

Tilhørighet og kompetanse

Solveig Bugge Lande understreker at barn i tillegg til tilknytning til spesifikke personer trenger tilhørighet til familie og et nettverk utenfor familien; venner, naboer, og personer barnet kommer i kontakt med gjennom barnehage, skole og fritidstilbud. Dette gir en forutsigbar hverdag, bekreftelse på egenverd og opplevelse av sammenheng i tilværelsen. Barnet får lettere oversikt og forståelse. Dette muliggjør videre utforskning i tilværelsen. For barn er det viktig å kunne noe, være til nytte, få og ta ansvar, vise medfølelse og nestekjærlighet. Barn trenger oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres evner og muligheter, slik at de kan lykkes og oppleve at de mestrer. Også på denne måten styrkes barnets opplevelse av egenverd og av å være en som har verdi for andre. Slik utvikles gjennom hele barndommen tilhørighet og kompetanse både som indre opplevelse og praktisk erfaring. Det legger grunnlaget for opplevelse av sammenheng og mening i tilværelsen. Barna vil preges av god selvfølelse, autonomi, kompetanse og mestring. Dette bidrar til at de også som voksne har økt motstandskraft og lettere kan søke hjelp i vanskelige og belastende livssituasjoner.

- Hva så med de som ikke har utviklet en beskyttende trygg tilknytning?

- Vi er påvirkelige i hele oppveksten og i voksen alder gjennom kontakt og nært samspill med andre personer som har et forpliktende forhold til oss. Slik kan kontakt med en oppmerksom slektning, en interessert lærer, en trofast venn eller en forpliktet samboer/ektefelle bidra til at tilknytningsmønsteret styrkes. I mange tilfeller kan samtaleterapi med en fagperson være nødvendig for å skape en varig positiv endring.

Oppdatert: Juli 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook