Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hvordan reagerer barn når de har vondt i sjelen?

- Når barn utsettes for store påkjenninger, kan de svare med det legene kaller psykosomatiske reaksjoner, dvs. kroppslige forandringer eller plager med sjelelig årsak. Soma og psyke (kropp og sinn) påvirker hverandre i høy grad; alle kroppslige forstyrrelser fører til en psykisk reaksjon, og alle psykiske reaksjoner ledsages av kroppslige symptom. Reaksjonene varierer med barnets alder og med tryggheten og støtten barnet får, sier professor i barne-og ungdomspsykiatri ved Haukeland sykehus, Jofrid Alice Nygaard.

Barn er mye mer følsomme for stemninger i omgivelsene enn voksne ofte later til å tro. Barn reagerer, og de protesterer med kroppslige reaksjoner. Men selv ikke da er det alltid vi skjønner hva de forsøker å fortelle oss.

Vi skal se på noen av barns reaksjoner på situasjoner de ikke mestrer – og hvordan vi best kan hjelpe dem.

NOFT – et vantrivselssyndrom

NOFT (Non-Organic Failure to Trive) er en internasjonal betegnelse på et kjent syndrom der hovedsymptomet er veksthemming. Andre symptomer kan være spisevegring, brekninger, diaré, dårlig blodsirkulasjon og forsinket kunnskapsmessig utvikling.

NOFT skyldes ofte omsorgssvikt der barnet får i seg for lite mat, eller der mødrene av psykiske årsaker, for eksempel psykiske lidelser eller alkohol- og stoffmisbruk, ikke er i stand til å samspille med barnet sitt. Årsaken er ikke nødvendigvis tilgangen på mat, men utryggheten rundt barnet. Normalt vil det svare med en flukt/kampreaksjon; blodstrømmen kanaliseres til armer og ben for flukt eller kamp, på bekostning av indre organer som fordøyelsessystemet. Dette er primitive reaksjoner som vi har arvet fra våre forfedre som hadde nytte av dem. Men det lille barnet kan verken flykte eller kjempe. Dermed befinner det seg i en stadig spenningstilstand som hemmer fordøyelsen og veksten.

- Også andre sykdommer og tilstander kan gi lignende trekk, derfor må barn med disse symptomene undersøkes grundig for å utelukke kroppslige årsaker til plagene, sier Nygaard. - Viser det seg at det er NOFT som ligger til grunn, trenger foreldrene veiledning og avlastning. I noen tilfeller må barnet ha miljøskifte for å ta seg igjen.

Når barnet holder pusten

Små barn kan reagere på skremmende eller belastende situasjoner ved å holde pusten til de blir blå i ansiktet og stive i kroppen. Barnet mister ikke bevisstheten og kommer ut av tilstanden av seg selv, eller ved at noen klapper i hendene, roper eller dytter til barnet.

Slike "holde-pusten-anfall" er verken farlige eller skadelige, og de vil etter hvert gå over. Til en viss grad kan de forebygges ved å skape trygghet og ro rundt barnet.

Et trinn bakover

Ved belastende opplevelser hender det at 3 – 5 åringer som er blitt renslige tar et trinn tilbake i utviklingen og begynner å tisse og bæsje på seg igjen. Det kan også bli mer oppmerksomhetskrevende og klengete på voksne. Dette er ikke uvanlig om barnet for eksempel får en lillesøster eller –bror, om familien flytter, foreldrene skilles, eller om barnet er sykt. Ekspertene kaller det regresjon (tilbakevending til et tidligere atferdsmønster fordi virkeligheten blir så vanskelig at barnet ikke kan mestre den på det modenhetsnivået det befinner seg).

- Slik adferd kan vare en måned eller to, og det beste du kan gjøre for barnet ditt er å vise forståelse og gi det litt ekstra oppmerksomhet til barnet tar seg igjen, sier Nygaard. – Om man reagerer negativt og skjenner på barnet, kan det komme inn i en ond sirkel som blir vanskeligere å bryte.

Søvnvansker

Normalt er et barn i stand til å sove helt instinktivt; barnet må ikke lære å sove – det må lære å holde seg våkent.

Når vi sover, gjennomgår vi ulike søvnfaser fra lett til dyp søvn. En av disse fasene er den viktige drømmesøvnen. Et nyfødt barn drømmer halvparten av sin sovetid, hos voksne utgjør drømmesøvnen ca. 20 %. Fra barnet er ett til det er tre år tredobles hjernevolumet, og forskerne tror at drømmesøvnen har stor betydning for hjernens utvikling. Hos barn kommer drømmesøvnen hovedsakelig i den første tiden etter innsovningen. Sover barnet for lite, er det drømmesøvnen det går ut over.

Dessverre er ikke foreldre alltid like flinke til å gjøre sengen og søvnen attraktiv for barn. "Hvis du ikke er snill, må du gå og legge deg!" eller "Gå inn på rommet ditt og bli der til du slutter å skrike!" er utsagn som ikke er egnet til å gjøre søvnen og soverommet særlig tiltrekkende. Hverdagsstress, mangelende nedtrapping før natten og mangel på trivelige og beroligende rutiner virker heller ikke søvnfremmende.

- Barn bør ikke se på TV umiddelbart før de legger seg, og de bør ikke spise mye søtsaker – begge deler kan forstyrre både innsovningen, nattesøvnen og drømmene, sier Nygaard. - Forsøk å gi barnet et koselig sovemiljø med en god seng. Det skal være stille og rolig når barnet har lagt seg, og helst skal det være nesten mørkt. Lær det å bli glad i dette litt mystiske øyeblikket hver kveld ved overgangen fra våken tilstand til søvn. Lær barnet å sette pris på drømmene sine ved å lytte når det forteller om dem.

Har barnet fremdeles søvnproblem, bør du tenke gjennom følgende: Er det noe som har forandret seg i barnets liv? Er det dårlig stemning i familien? Har foreldrene ekteskapelige eller arbeidsmessige problem? Er de overarbeidet og stresset? Blir barnet flyttet mye omkring? Har barnet problemer hos dagmamma, i barnehagen eller på skolen? Ser barnet mye på fjernsyn før det skal legge seg? Spiser det mye søtsaker?

Blir søvnvanskene langvarige, bør du oppsøke helsestasjonen eller en barnelege.

Nattskrekk

Nattskrekk kalles det når barnet 1 – 3 timer etter innsovningen plutselig blir veldig urolig. Det kan sette seg opp i sengen, eller kanskje stå opp. Øynene er vidåpne, og barnet gråter, hyler og synes å stritte imot eller slåss mot forferdelige uhyrer. Nattskrekk er vanlig; hele 2 – 3 % av alle barn mellom 3 og 6 årsalder opplever dette, de fleste er gutter. Det er ikke farlig, og går som regel over av seg selv

Selv om det ikke ser slik ut, sover barnet. Hvis man ikke foretar seg noe, vil det etter 5 – 10 minutter legge seg ned igjen og falle til ro. Neste dag husker det ikke hva som har skjedd.

Ikke forsøk å vekke det eller berolige barnet, hindring av bevegelsene kan forsterke utbruddet. Tenn i stedet nattlampen og hjelp barnet tilbake til søvnen ved å legge det forsiktig og bestemt ned i sovestilling.

- Hva er årsaken?

- Barn som plages av nattskrekk er ofte slike som ikke greier å bruke opp energien sin i dagens løp. Dermed eksploderer overskuddet om natten. Løsningen består i å la dem utfolde seg mer fysisk om dagen ved lek, trening og sport. I noen tilfeller kan slike episoder være utløst av påkjenninger som skilsmisse, tap av en nærstående person eller et kjæledyr. Også en del fysiske tilstander kan forårsake nattskrekk, bla. migrenetendenser, fordøyelsesbesvær og for mye sjokolade.

Mareritt

Mareritt er skremmende drømmer som vekker barnet slik at det kan fortelle hva det drømte. I slike tilfeller skal man berolige barnet, for ofte er det så skremt at det ikke våger å legge seg til å sove igjen. Gjentatte mareritt med samme innhold er tegn på at barnet sliter med noe som det må få hjelp til å finne ut av. Hvis ikke foreldrene greier dette, bør de oppsøke en barnelege eller psykolog.

Man kan forsøke å la barnet fortelle om marerittet, eller kanskje tegne eller male det. Så lager man en historie om et stort dyr som er laget av mange kosedyr. Hver gang barnet har mareritt, forteller det drømmen sin til dette dyret som spiser den opp og forvandler den til enda et kosedyr.

Man kan også fortelle barnet at det er det selv som bestemmer over drømmene sine. Når marerittet kommer og barnet våkner, skal det dikte en lykkelig slutt på den uhyggelige drømmen. Så legger det seg og sover igjen, tar kontroll over drømmen og forandrer den. Gjør det til en spennende lek, det tar litt tid å lære dette, men det er veldig nyttig. Drømmeforskere sier at det å ta kontroll over drømmene, gir oss bedre selvtillit og hjelper oss å mestre ikke bare drømmene, men også virkeligheten vår bedre.

Vondt i magen

I skolealderen har nesten ett av ti barn kroniske magesmerter, det gjelder like mange jenter som gutter.

- Hvordan kan man vite om barnet feiler noe alvorlig fysisk, eller om dette er en psykosomatisk reaksjon?

- I de aller fleste tilfeller er magesmerter hos barn psykosomatiske. Smertene kommer praktisk talt aldri om natten, de er ubestemmelige, og det gjør ikke vondt når man trykker på magen. Barnet virker anspent, selv om det ofte vil si at det bare har vondt i magen.

Ved organiske smerter vil barnet vanligvis virke trett og medtatt. Det gjør som regel vondt når man trykker på bestemte steder i magen, og smertene kan også komme om natten.

Magesmerter hos barn skyldes oftest spenninger som forstyrrer fordøyelsen. Ofte har disse barna en hverdag som er altfor fullpakket med gjøremål, problemer på skolen, eller de lever i en utrygg familiesituasjon.

- Klager barnet ditt ofte over magesmerter, så snakk med det og forsøk å finne ut hva som er i veien, råder Nygaard. – Ofte kan man finne frem til tiltak som letter hverdagstrykket. På sikt blir likevel de fleste barn kvitt slike plager med eller uten spesielle tiltak.

Hodepine

Hos småbarn har hodepine oftest en kroppslig årsak, men blant skolebarn er psykosomatisk hodepine, stresshodepine, det vanligste. Stresshodepine kan vare kortere eller lengre perioder om dagen, men kommer ikke om natten. Undersøkelser har vist at en tredjedel av 7-åringer og to tredjedeler av 14-åringer har hatt slik hodepine.

- Klager barnet over hodepine, bør du ta det med til lege for å få utelukket at smertene har en kroppslig årsak som brytningsfeil i øyet, bihulebetennelse, høyt blodtrykk, migrene eller hjernesvulst (forekommer veldig sjelden), råder Nygaard. - Stresshodepine kommer ofte av at barnet har større oppgaver eller større ansvar enn det makter. Å snakke med barnet og finne årsaken til hodepinen slik at man kan få gjort noe med årsaken til den, blir derfor det viktigste tiltaket.

Søk-lege-signaler

Søk lege hvis barnet

  • ikke legger på seg som det skal, eller om det har spiseforstyrrelser eller tegn på dårlig fordøyelse
  • du er usikker på om et "holde-pusten-anfall" kan være et epileptisk anfall
  • har søvnproblemer som du ikke finner årsaken til
  • har tilbakevendende mareritt, dette er alltid tegn på at barnet har problemer som det strever med
  • har magesmerter og virker medtatt, og særlig om det har smerter om natten
  • klager over hodepine.


Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook