Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når barn utsettes for omsorgssvikt og mishandling...

"Jeg er så glad i far…
…men en gang jeg var slem
da måtte han ta riset frem
ja, uff, så leitt det var
…jeg er å glad i far.."

- Oppfatningen om hva som er omsorgssvikt og mishandling av barn har variert gjennom tidene - og fra kultur til kultur. Flere av Margrete Munthes (1860 - 1931) barnesanger handler om, og rettferdiggjør, både fysisk og psykisk vold mot barn - i oppdragelsens øyemed. Å rise slemme barn var akseptert på hennes tid. I dag vil vel de fleste mene at det er barnemishandling å slå barn med bjørkeris, sier professor Jofrid Alice Nygaard.

At ikke bare slemhet, men også lærevansker kunne kureres med ris, var god latin for 50 – 100 år siden i vårt land. Det var derfor ikke uvanlig at lærere slo elevene sine for å skjerpe læreevnen og få bukt med dovenskapen. I dag forekommer lignende oppfatninger og straffemetoder i flere land i verden.

I 1896 fikk vi en lov (Vergerådsloven) som fastslo at forsømte barn behøvde oppdragelse i stedet for straff. Dette var en ny og god tanke som førte til opprettelsen av skolehjem – men dessverre fikk det ikke særlig positive konsekvenser for alle barna som havnet der. En del av dem har senere stått frem og fortalt om omsorgssvikt og mishandling.  

Barn er alltid de svakeste

Fysiske og psykiske overgrep mot barn er ikke noe nytt. Til alle tider er barn blitt mishandlet, utnyttet, misbrukt av foreldre eller andre voksne.

Begrepet "det skamslåtte barnet" ble første gangen lansert av den franske legen Tardieu i 1868 da han beskrev 32 barn som var blitt slått eller brent ihjel.

Barna er de svakeste i samfunnet. Og de svakeste blant de svake - barn med utviklingshemninger, fysiske handikap og barn med et vanskelig gemytt - har alltid vært mest utsatt for overgrep.

I forhold til voksne, blir barn sjeldnere trodd når de forteller om overgrep. Fordi barn har en annen måte å fortelle om sine opplevelser og erfaringer på enn voksne, blir de oftere avfeid med at de "innbiller seg så mye underlig", eller at de "lyver". Barn anses også av mange som foreldrenes eiendom, og det som foregår innenfor hjemmets fire vegger synes mange at de ikke har noe med. Barn er dessuten svært lojale mot foreldrene sine, og oftest kjenner de ikke til andre former for oppdragelse enn den som blir dem til del.

Fysiske skader

Noen foreldre skader sine barn planmessig og fysisk. Münchausen by proxy-syndrom har nylig vært fremme i media; en alvorlig psykisk lidelse der oftest mødre påfører barna alvorlige skader for å få oppmerksomhet i helsevesenet. Tilstanden er sjelden, men alvorlig – iblant med dødelig utgang for barnet. Fordi Münchausen by proxy-syndrom er en slik uforståelig og merkelig lidelse, kan den være vanskelig å oppdage.

 - Hvordan kan man vite om et barn mishandles?

- Hvis barn forteller at de blir slått eller skadet på andre måter, må dette tas alvorlig. Noen ganger hender det at mødre sier fra til helsevesenet, men det vanlige er at barna blir tatt med til lege lenge etter at skaden er skjedd – og at foreldrenes forklaring på hvordan skaden oppstod ikke er troverdig.

- Hvilke skader er typiske?

- Slagmerker på baken og ryggen, blåmerker i ansiktet, blått øye og skader på øreflippene er noen av de vanligste. Sjeldnere, men mer alvorlige skader, kan være skader i mageregionen og brannskader.

 - Nylig var "shaken-baby-syndrom" fremme i nyhetsbilde da en britisk au pair-pike ble anklaget for mord på en amerikansk baby. Hvilke skader handlet det om?

- Småbarn har forholdsvis større hode og samtidig svakere hals- og nakkemuskler enn voksne. Å riste et lite barn kan derfor lett føre til hjernerystelse, i alvorlige tilfeller også til brudd på hjerneskallen med eller uten hjerneblødning. I følge amerikanske patologer døde den amerikanske babyen etter brudd på hjerneskallen. Om dette var forårsaket av au-pairens formodede risting er uklart.

Skader som ikke skyldes fysiske forhold

Mangel på følelsesmessig omsorg, for eksempel om mor lider av en psykisk sykdom eller har et rusproblem, kan føre til veksthemming hos barnet. Ofte vil barnet ha spiseproblemer, fordøyelsesproblemer og utviklingsmessige forstyrrelser. På engelsk har tilstanden fått betegnelsen NOFT (Non-organic failure to thrive), en betegnelse som brukes også i vårt land.

 Følger av mishandling for barna

- Er det det fysiske resultatet av selve handlingen, for eksempel at foreldre slår barnet, som er verst? Eller er det den psykiske virkningen mishandlingen har på barnet?

- Begge deler kan være ille nok. Derfor er også omsorgssvikt definert som "når foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare". (Kempe og Kempe 1979.)

Flere undersøkelser har vist at barn som utsettes for omsorgssvikt og mishandling forsinkes i sin utvikling både når det gjelder motorikk, intelligens, modning og språk. Forskere har også påvist at en stor del av disse barna hadde nevrologiske problem – noe som kan skyldes fysisk og psykisk mishandling. Deprimerte barn utsatt for omsorgssvikt er mer ukonsentrerte og fungerer dårligere sammen med andre barn. Fordi de ikke har fått den naturlige tilknytningen til moren eller en annen voksenperson i løpet av de første leveårene, er de utrygge, ofte klengete og oppmerksomhetssøkende i småbarnsalderen. Som skolebarn er de i tillegg ulydige mot lærerne og upopulære blant sine medelever.

 - Hvordan er barnets forhold til seg selv?

- Noen opptrer som om de er verdensmestre, andre er sky og tilbakeholdne, men felles for de fleste er at de har et dårlig selvbilde. Ofte er de flinkere enn karakterene på skolen forteller.

 Hvem er foreldrene som mishandler barna sine?

- Hvorfor slår foreldre barna sine?

- Alle som har hatt barn, vet hvor irritert, frustrert og rasende man kan bli når et barn snur vrangsiden til i stressende situasjoner. Men hvordan vi takler dette beror på hvem vi selv er.

De som i første rekke lærer oss å være foreldre, er våre egne foreldre – de vil alltid være våre fremste rollemodeller. Derfor har foreldrenes egen barndom stor betydning når det gjelder hva slags foreldre de blir. Foreldre som selv opplevde omsorgssvikt og mishandling som barn, som følte at de ikke ble verdsatt og akseptert, har et dårligere utgangspunkt enn foreldre med en noenlunde god barndom.

Foreldrenes alder og modenhet spiller en viss rolle; er man ung og umoden mestrer man vanligvis foreldrerollen dårligere enn om man har litt mer erfaring. Intellektuell utrustning betyr en del; lav intelligens er en risikofaktor, det samme er sykdom – særlig psykisk sykdom som depresjon, borderline-tilstander og ikke minst rusmiddelbruk. Isolasjon og mangel på avlastning og sosialt nettverk er også negativt.

Hvordan kan foreldrene og barna hjelpes?

Når vi vet at tusenvis av barn hvert år er utsatt for omsorgssvikt og mishandling, er det viktig at alle som forstår at noe slikt foregår, forsøker å hjelpe både barnet og familien.

 - Hvordan kan vi hjelpe?

- Personer som står familien nær, kan være med å avlaste ved å passe barnet eller hjelpe foreldrene med andre praktiske ting. Ellers er det barnehage og skole, sosialkontor og helsevesen som sammen må danne seg et bilde av det som foregår, og finne ut hvordan de best kan være med å bedre situasjonen.

 - Hvilke hjelpetiltak kan komme på tale?

- I de fleste tilfeller er det hele familien som trenger hjelp. Det kan være råd og veiledning om hvordan hjelpeapparatet kan brukes, hjelp med økonomi og bolig, og avlastningstiltak som hjemmehjelpordning og støttekontakter. Psykiatrisk hjelp

og familieterapi kan også være aktuelt. Barna trenger kanskje plass i barnehage, fritidshjem eller de behøver avlastningsforeldre som kan stimulere dem og gi dem andre voksenmodeller enn de har hjemme.

Som en siste utvei er det et alternativ å ta barnet ut av familien, en dramatisk beslutning som skjer først etter at man ikke har kommet i mål med andre hjelpetiltak.

- Hvordan går det for barn som vokser opp med omsorgssvikt og mishandling?

- Til tross for hjelpernes gode hensikter, ser vi ofte at foreldrene trekker seg fra samarbeidet, og at omsorgssvikten fortsetter. Det gjelder særlig foreldre som ikke greier å komme seg ut av et rusmisbruk, og i tilfeller der kontakten mellom foreldrene og hjelperne ikke er god – i så fall føler foreldrene seg ofte mindreverdige og har mye skyldfølelse. Mange har også angst for ikke å strekke til, og frykter for at barnevernet skal ta barnet fra dem. Men der foreldrene er påpasselige og stiller opp, ser vi også at det går bedre for barna, sier professor Nygaard.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 1998

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook