Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Delirium - akutt hjernesviktsyndrom

- Delirium er et samlebegrep for akutt hjernesviktsyndrom. Hjernen vår har en viss kapasitet. Når denne overskrides, for eksempel ved sykdom eller store påkjenninger, kan det føre til "sammenbrudd" med alvorlige forvirringstilstander som følge, sier overlege Elisabeth Dramsdahl, Alderspsykiatrisk poliklinikk, Rogaland psykiatriske sjukehus. - Dette kan ramme hvem som helst under ekstreme forhold, men eldre er spesielt utsatt fordi hjernens reservekapasitet er redusert som følge av aldringsprosessen. Pasienter med delirium trenger øyeblikkelig hjelp for å få klarlagt og behandlet bakenforliggende årsaker - hvis ikke er tilstanden livstruende og dødeligheten høy.

Delirium er en av de første mentale lidelser som er omtalt i litteraturen. Legekunstens far, Hippokrates, beskrev sykdommen allerede for snart 2 500 år siden. Mange tenker på alkoholutløst delir (delirium tremens) når de hører ordet delirium, men det er bare en av mange former som kommer inn under denne samlebetegnelsen. Delirium er ingen sykdom, men en rekke symptomer som tyder på at noe er galt et sted i kroppen. Dette fører til at hjernen overbelastes slik at det oppstår forstyrrelser i hjernens nerveceller og signalstoffer (stoffer som hjelper nervecellene å snakke sammen), og resultatet blir en plutselig hjernesvikt som oppleves som en forvirringstilstand.

Tilstanden kan altså ramme hvem som helst under ekstreme forhold som fører til at hjernens grense for belastning overskrides. En yngre alkoholisert mann med abstinens, en eldre, nylig sykehusinnlagt pasient som har påbegynt behandling med antiparkinson-medisin, eller et lite barn med lungebetennelse og feber - alle kan utvikle delirium med samme symptomer, til tross for ulike grunnlidelser.

Eldre er særlig utsatt

Delirium tilhører alderdommens tre store D-er; de to andre er depresjon og demens - som lidelsen ofte forveksles med. Eldre er særlig utsatt for delirium fordi hjernens reservekapasitet er redusert som følge av aldringsprosessen. Undersøkelser har vist at 20 - 30 % av eldre pasienter innlagt i somatiske sykehus har delirium. Hos ortopediske pasienter og pasienter med akutt hjerneslag, kan hyppigheten være over 50 %.

Hyppigheten i befolkningen for øvrig er 15 - 30 %; dvs. at 1 - 3 av 10 rammes en eller flere ganger i livet.

Dramatiske symptomer

- Hva er symptomene på delirium?

- Karakteristisk er plutselig start og svingende forløp gjennom døgnet, gjerne fra time til time, med klare øyeblikk innimellom. Tilstanden forverres gjerne utover ettermiddag og kveld, med nattlig uro og mareritt.

Bevisstheten er svekket og pasienten greier ikke å konsentrere seg eller fastholde oppmerksomheten. Han lar seg lett avspore - eller det motsatte skjer; vedkommende blir hengende fast i en bestemt tankegang eller et bestemt handlingsmønster. Hukommelse og tankeevne er redusert, og vedkommende har derfor et forstyrret bilde av virkeligheten, ofte med feiltolkninger og vrangforestillinger. Ofte vet han ikke hvor han er, hvem han er eller når på døgnet det er.

- En deliriøs pasient har det veldig vondt, sier Dramsdahl. - Vedkommende befinner seg i et skremmende kaos og blir engstelig, utrygg, panikkslagen og utmattet. Noen reagerer med å bli apatiske, andre blir sinte og utagerende.

- Hvor lenge kan dette vare?

- Hvis de utløsende årsakene blir funnet og behandlet, kan tilstanden gå raskt over. Men ofte blir symptomene feiltolket som demens, depresjon eller psykose. I så fall kan en deliriøs tilstand lede til en selvforsterkende sirkel som gir forlenget delirium. Angst og manglende hvile leder til økt stressnivå og utmattelse, noe som igjen øker faren for kroppslig sykdom. Det er påvist at delirium fører til økt forekomst av annen kompliserende kroppslig sykdom, slik at pasientens totale sykelighet øker. Nye sykdomskomplikasjoner, flere medisiner og forlenget sykehusopphold i en travel akuttmedisinsk sengepost, er med å opprettholde og forlenge den deliriøse tilstanden.

Kroppslig sykdom kan utløse delirium

Høy alder er i seg selv en risikofaktor for utvikling av delirium fordi aldersforandringer i hjernen er med å øke sårbarheten både for fysiske og sykiske lidelser. Demenssykdommer, hjerneslag eller andre sykelige forandringer i hjernen øker sårbarheten ytterligere.

Redusert syn og hørsel er også risikofaktorer. Hvis disse sansene svikter, blir det vanskeligere å orientere seg og større risiko for misoppfatninger. Kronisk og akutt kroppslig sykdom øker risikoen; vanligst er ulike infeksjonssykdommer som lungebetennelse, urinveisinfeksjon og hjerte-lunge-sykdommer.

- Delirium forekommer ofte i forbindelse med akutt sykdom, og kan utløses av nesten enhver sykdom, medisin, påkjenning eller forandring, sier Dramsdahl. - Det kan være hjerteinfarkt, hjerneblødning, kreft eller depresjon, en operasjon med for lite surstofftilførsel til hjernen eller blodtrykksfall, eller det kan være bestemte medisiner som er vanlig å gi til eldre fordi de ofte lider av flere sykdommer. Påkjenninger som sykehusinnleggelse eller det å komme på aldershjem kan også være en utløsende faktor, det samme kan negative livshendelser som dødsfall, ensomhet og for mye eller for lite stimuli.

Hos aldersdemente kan det ofte være mindre alvorlige tilstander som utløser delirium, for eksempel forstoppelse, urinveisinfeksjon, uro på avdelingen eller medisiner.

Fjern unødige medisiner

- Når det gjelder medisiner, er det svært viktig at eldre mennesker ikke får for mange sorter og for mye, sier Dramsdahl. - De fleste medisiner utskilles gjennom lever og nyrer, og med alderen svekkes disse organene - noe som kan føre til en opphoping av medisiner og giftige stoffer i kroppen. Dette kan igjen føre til overbelastning av den allerede følsomme hjernen.

- Øker noen legemidler risikoen for delirium mer enn andre?

- Ja, det gjelder særlig medikamenter som antihistaminer (brukes bl.a. mot allergi og kvalme), antiparkinson-midler, visse nervemedisiner og beroligende midler, og visse hjertemedisiner.

Dramsdahl råder eldre, eller deres pårørende, til å ta med samtlige medisiner som brukes til legen et par ganger i året. Mange får medisiner av flere leger, og det er viktig at en lege ser på medisinbruken samlet og passer på at vedkommende får minste virksomme dose og at unødvendige medisiner fjernes.

Delirium er farlig

Mange undersøkelser viser at en deliriøs tilstand som ikke utredes og behandles, har svært høy dødelighet, hele 25 - 50 % hos eldre pasienter.

Delirium fører også til økt forekomst av andre kompliserende kroppslige sykdommer slik at pasientens totale sykelighet øker. Dermed blir det behov for lengre sykehusopphold. Og fordi dette resulterer i redusert funksjonsnivå, både fysisk og mentalt, øker også omsorgsbehovet - ofte med livslangt opphold i institusjon som følge. Konsekvensen er redusert livslengde og livskvalitet for den eldre og økte kostnader for samfunnet.

- Hvordan er sykdomsutsiktene for den som får delirium?

- Det avhenger av hvor flinke vi er til å behandle de bakenforliggende årsakene. Først når dette er gjort, er det mulig å vurdere pasientens mentale og psykiske status, sier Dramsdahl som presiserer at pasienter med delirium trenger øyeblikkelig hjelp.

Forebygging

- Er det noe man selv eller pårørende kan gjøre for å forebygge delirium?

- Med kunnskaper om delirium, både hva symptomene innebærer og når man bør søke lege, kan man være med å forebygge videre komplikasjoner. Etter som man blir eldre og mister mange av dem som sto en nær, opplever mange gamle ensomhet. Og den vonde ensomheten øker faren for sykdomsutvikling..

Trygghet og ro

- Finnes det medisiner som hjelper?

- Nei. Medisiner som ved andre tilstander kan dempe angst, uro og hallusinasjoner, får motsatt virkning og forverrer symptomene hos pasienter med delirium. Det viktigste er å finne årsaken til symptomene og behandle disse. Pasienten må få en grundig undersøkelse, og medisinene vedkommende bruker må vurderes. Diagnosen stilles ut fra sykehistorie, sykdomsforløp og kliniske symptomer. Oftest må pårørende være behjelpelig med opplysninger fordi den syke selv ikke kan gjøre tilstrekkelig rede for seg.

SØK-LEGE-SIGNALER

En pasient med delirium er oftest så dårlig at vedkommende selv ikke er i stand til å søke hjelp. Derfor er det pårørende som må skaffe hjelp. Her er de viktigste symptomene:

  • Forstyrret bevissthet med nedsatt tenkeevne, oppmerksomhet, orienteringsevne, hukommelse og fatteevne.
  • Tale- og språkforstyrrelse.
  • Forstyrret søvn-våken-rytme, oftest med nattlig forverring med angst og uro.
  • Usystematiske vrangforestillinger og synshallusinasjoner.
  • Forstyrret adferd med økt eller nedsatt aktivitet.
  • Følelsesmessige endring med angst, panikk eller aggresjon.
  • Symptomene kommer plutselig, ofte om natten. De varierer gjennom døgnet og forverres om kvelden og natten. Nattlig uro, angst og mareritt. Pasienten har klare øyeblikk innimellom.

Her får du vite mer:

Elisabeth Dramsdahl har skrevet heftet "Alderspsykiatri - Alderdommens tre store D-er: Delirium, Depresjon, Demens". Du får heftet ved henvendelse til Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Breigt. 21, 4006 Stavanger.

Tlf.  51 93 88 00.  Faks: 51 93 88 01    E-mail: post@psykopp.no

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook