Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Depresjon- tanke- og handlingskontroll hjelper deprimerte

Professor Odd Steffen Dalgard intervjuet av Gudrun Vinsrygg

For den som er deprimert er det vanskelig å gjøre noe med selve sinnsstemningen. Men det finnes en sammenheng mellom sinnsstemning, tanker og hvordan man oppfører seg - og får man hjelp til å se disse sammenhengene, er det mulig å forandre tankene og velge hyggelige aktiviteter, noe som hjelper mot depresjonen. Dette er ideen bak kurset ”Mestring av depresjon” som har vært utprøvd med meget gode resultat av personer med mild og moderat klinisk depresjon.

Depresjon er vanlig, men ikke like vanlig i alle land. En stor, europeisk samarbeidsstudie som tok sikte på å kartlegge forekomsten i ulike land i Europa, viste at 8,8 % i Oslo, 2,6 % i Santander i Spania, 5,9 % i Åbo i Finland, 17,1 % i Liverpool i England og 12,3 % i Dublin i Irland hadde en mild eller moderat klinisk depresjon. (Depresjon deles i tre grupper: mild, moderat og alvorlig depresjon.) Forskjellen mellom Storbritannia og Spania er slående, mens Norge kommer ut sånn midt på treet. Det viste seg at det var særlig kvinnene i Liverpool og Dublin som hadde en veldig høy hyppighet av depresjon.

- De varierende forekomstene tyder på at depresjon har noe med livsforhold å gjøre, sier Odd Steffen Dalgard, professor ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Han mener at det henger dels sammen med sosialøkonomiske forhold og dels med kulturelle forhold. I storbyene Liverpool og Dublin er det mye sosiale problemer. De lave tallene fra Spania mener han har andre kulturelle sammenhenger, bl.a. vet man at familiebånd og sosialt nettverk i Middelhavslandene er tettere og gir mer støtte enn i Nord-Europa.

Norsk kursvariant

Medisiner og ulike former for psykoterapi er vanlig behandling mot depresjon, men ikke alle blir hjulpet. Som en del av depresjonsstudien ble det inkludert og modifisert et internasjonalt kurskonsept i depresjonsmestring. I 1998 ble konseptet også forsøkt i vårt land med deltakere fra studien. Resultatene var rimelig bra, men de norske forskerne mente de kunne bli bedre om de tilpasset kurset mer til norske forhold og etter sine egne erfaringer. De laget derfor sin egen variant som ble utprøvd våren 2001.

- Depresjon er en vanskelig sykdom som mange sliter med trass i dagens behandlingstilbud, sier professor Dalgard. – Vårt kurs er et opplæringskurs i mestring av sykdomssymptomene. Ikke for å gå inn på de problemene som måtte ligge bak depresjonen, men for å gjøre noe i forhold til det å være deprimert. Den som slet med disse problemene skulle få et redskap til å ta kontroll over dem, slik at hun/han kunne komme seg ut av den tunge sinnsstemningen.

Vi gikk ut i avisene og spurte om noen kunne være interessert i et slikt kurs, og i løpet av et par dager meldte det seg over 300.

Betydelig deprimerte

- Ved hjelp av spørreskjema ble samtlige som hadde meldt seg, intervjuet for å se om de fylte kriteriene for mild og moderat klinisk depresjon, forteller Odd Steffen Dalgard.

- 182 ble tatt ut til å delta i studien, 117 kvinner og 65 menn. Etter loddtrekning ble de delt i to grupper – en forsøksgruppe som skulle delta på kurset, og en kontrollgruppe som fikk vanlig behandling, dvs. at de fortsatte å gå til sin egen lege, og de som brukte medisiner, fortsatte med dem. Også i forsøksgruppen fortsatte de som brukte medisiner med dette, eventuelt også med annen terapi. Vår behandling kom altså i tillegg til det vanlige. Gjennomsnittsalderen var 47 år, og det var en ressurssterk gruppe - hele 60 % hadde utdannelse utover videregående skole. De fleste gikk i arbeid. Ganske mange var skilt, hele 23 %, mens 49 % var gifte eller samboende. I større grad enn befolkningen ellers hadde altså ikke gruppen primærfamilie.

Samlet var dette en gruppe som var betydelig deprimert. Hele 60 % hadde vært deprimert i mer enn to år. De fleste hadde prøvd flere forskjellige medisiner, og 40 % hadde forsøkt psykoterapi uten å få tilstrekkelig hjelp. Ved kursstart brukte 44 % medisiner og det ble ikke gjort noe forsøk på å stoppe dette. Vår tanke var som nevnt ikke å erstatte den behandlingen de eventuelt fikk, men å komme med noe i tillegg.

Tanke- og handlingskontroll

- Hvordan var kurset lagt opp?

- Hver gruppe hadde 8 – 9 deltakere som møttes to og en halv time en gang i uken i åtte uker. Kurset ble ledet av to sykepleiere med bakgrunn i psykiatri som hadde fått et opplæringskurs av oss. Etter 1 og 3 måneder hadde vi oppfølgingsmøter. Kurset er et rent læringskurs med foredrag og en kursmappe som inneholder mye skriftlig materiale som skulle gjennomgås og arbeides med hjemme. Målet var at deltakerne skulle lære nye og anvendelige teknikker for å komme ut av den slitsomme sirkelen med negative tanker og passivitet.

- Kan du nevne eksempler på hva de lærte?

- Der er sammenheng mellom det man gjør og hva slags sinnsstemning man er i. Man kan ikke gjøre så mye med selve depresjonen, men man kan velge litt hvordan man vil tenke – og man kan avgjort velge hva man vil gjøre. Ut fra dette handlet derfor en stor del av kurset om - ut fra litt fri tankegang – at man skulle komme frem til ting man kunne ha lyst til å gjøre, men som man av forskjellige grunner ikke gjorde. ”Hjemmeleksen” ble å prøve få til litt mer i retning av å gjøre ting som kunne være lystbetont. Under hele kurset førte deltakerne dagbok om sin egen utvikling når det gjaldt depresjonen og hva de tenkte og gjorde, slik at de fikk oppleve at det de lærte virket i praksis.

– Snakket deltakerne om sine erfaringer på kurset?

- Veldig lite. Dette var i første rekke et kurs, ikke en samtalegruppe. Men vi oppfordret dem til å ha kontakt for å snakke sammen og støtte hverandre utenfor gruppemøtene, også fordi vi mener det er viktig å knytte nye sosiale nettverk. En del av dem har dannet vennenettverk og har holdt kontakten også etter at kurset var slutt.

Stor bedring i forsøksgruppen

- Hvordan er resultatene?

- Kurset er nå evaluert, og resultatene er veldig gode. Etter et halvt år viste det seg at dobbelt så mange i forsøksgruppen (ca. halvparten) som i kontrollgruppen (en fjerdedel) ikke lenger var klinisk deprimerte.

- Gjorde det forskjell om deltakerne brukte medisiner eller ikke?

- Det var omtrent like mange i forsøksgruppen som i kontrollgruppen som brukte medisiner. Men i denne studien var det kursdeltakelse som hadde sterkest positiv virkning.

- Hva med psykoterapi?

- Noen av deltakerne fikk psykoterapi , og det så også ut til å ha en positiv effekt. For milde og moderate depresjoner finnes psykoterapeutiske metoder som nok er omtrent like gode som medisiner. Men det ene utelukker ikke det andre.

- Hva tror du var den viktigste lærdommen deltakerne fikk?

- At de opplevde å mestre den vanskelige situasjonen sykdommen hadde forårsaket ved at de trinnvis greidde å få kontroll over tanker og handlinger og dermed komme seg i sving igjen.

- Kan kurset hjelpe de som har alvorlige depresjoner?

- Nei, ved alvorlige depresjoner egner den seg nok dårligere, her trengs i første rekke medikamentell behandling.

- Vil det bli holdt flere slike kurs?

- Vi mener nå at vi har et godt kurs som er skikkelig utprøvd og evaluert til bruk i helsetjenesten. mer enn 350 kursledere over hele landet er nå opplært.

Opplysninger om kursledere og planlagte kurs kan fås ved henvendelse til Rådet for psykisk helse.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook