Depresjon rammer mange eldre - men det er god hjelp å få
100 000 eldre
nordmenn lider av depresjon. Mange av dem søker ikke behandling fordi de ikke
selv forstår at de er deprimerte eller fordi det «sikkert ikke er noe å gjøre
med det». - Men det er god hjelp å få mot depresjon i alderdommen, fastslår
professor i alderspsykiatri, Knut Engedal.
- Er det slik
at psykiske problemer øker med alderen?
- Når det gjelder
de tunge psykiske tilstandene - manisk depressiv og psykotisk tilstand - skjer
det tvert imot en reduksjon med årene. Men det er nok slik at lettere psykiske
plager tiltar.
- Det betyr at
eldre folk generelt er mer deprimerte enn yngre?
- Nei, ikke uten
videre. Andelen av deprimerte blant pleietrengende eldre, for eksempel sykehjemsbeboere,
er riktignok meget høy - opptil 30 prosent. Vi regner med at ca. 20 prosent
av alle eldre har psykiske problemer i større eller mindre grad. 15 prosent
av eldre har lettere former for depresjon og angst. Mange tror at depresjonen
er noe som bare kommer med alderen, nærmest som en naturlov. Slik er det heldigvis
ikke. Dessuten kan både eldre selv, deres venner og pårørende gjøre atskillig
for å forebygge psykiske lidelser i alderdommen.
Mange eldre er sårbare
Professor Engedal legger ikke skjul på at eldre mennesker
er sårbare for psykiske lidelser. De to hyppigst forekommende
psykiske lidelsene i alderdommen er demens og depresjon. Vi
regner med at det finnes ca. 65000 eldre mennesker med demens
i Norge, og ca. 100 000 deprimerte eldre.
- Pasienter med
langvarige angstproblemer i yngre år antas å være disponert for depresjon i
høy alder. Det er også en erfaring at angst og depresjon opptrer samtidig.
Mange snakker derfor om angst og depresjon som to sider av samme sak.
Knut Engedal understreker
at depresjonen kan ha mange ansikter. Det finnes ulike former og mange grader
av depresjoner:
-
Derfor er det viktig å skille mellom alvorlig depresjon og
lettere grad av depresjon. Ifølge undersøkelser rammer alvorlig
depresjon mellom 2-4 prosent av alle eldre over 65 år, mens
lettere grad av depresjon forekommer blant 15 - 20 prosent
av alle eldre. Med dagens behandlingsmuligheter kan de fleste
bli hjulpet, fremholder Engedal.
-
Hva er årsaken
til depresjon hos eldre?
- Årsaksbildet er sammensatt. Men tap og tapsopplevelse og tilpasning
til tap står sentralt. Det dreier seg om tap av nære pårørende,
tap av sosialt nettverk, tap av posisjon, tap av mening med
livet, tap av innhold i hverdagen og ikke minst tap av fysisk
helse og funksjonsevne. Alvorlig fysisk helsesvikt er en av
de viktigste faktorer som kan utløse depresjon i alderdommen.
Spesielt ses depresjon ved kreftsykdom, ved hjertelidelse og fremfor alt ved
samtidige hjernesykdommer som demens, parkinsonisme og hjerneslag.
Symptomer på depresjon
De generelle symptomer på depresjon er:
- vedvarende tristhet og følelse av håpløshet,
- angst, tomhet eller irritasjon,
- noen gråter mye, andre virker «forstivnet»,
- nedsatt energi og økt tretthet,
- mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på,
- tidlig oppvåking, og ofte også vansker med å sovne om kvelden,
- dårlig appetitt og vekttap,
- følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet,
- tanker på død eller selvmord,
- vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger,
- stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom.
Maskerte symptomer
Knut Engedal peker
på at depresjon hos eldre
mange ganger kan ha et
annet forløp
eller en endret uttrykksform enn det vi ser hos deprimerte yngre mennesker.
-
Symptomene kan være maskert ved at den eldre fastholder
energisk at det foreligger en somatisk sykdom med magesmerter,
hodepine o.l.
Søvnforstyrrelse, mangelende appetitt og vektendring er andre symptomer på depresjon
blant eldre. I den eldste aldersgruppen er symptomene ved depresjon ofte ikke
så mye preget av tristhet, gråt og selvbebreidelse. Tap av energi og interesser
ses hyppigere blant deprimerte i de eldre aldersklasser. Hos eldre kjenner vi
også til at depresjonen kan ha et forløp som ligner en demenstilstand med redusert
oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og nærhukommelse. Pasienten kan virke desorientert,
passiv og hjelpeløs.
- Hvordan kan man
skille mellom depresjon og demens?
- En del eldre med depresjon feildiagnostiseres som personer
med demens. Men oftest er det klare forskjeller på de to tilstandene:
Den eldre deprimerte vil ofte overdrive sine plager, mens
den demente prøver så godt han kan å dekke over hukommelsessvikten
og å bagatellisere problemene. Det er viktig å tenke på depresjon
ved mistanke om aldersdemens og ved ukarakteristiske kroppslige
plager. Hvis ikke risikerer man at mange ikke får den behandling
vi vet kan hjelpe.
- Hvilke tegn
skal den pårørende være på vakt mot hos den gamle for å kunne oppdage at
vedkommende lider av depresjon?
- Ofte går en depresjon,
i alle fall i begynnelsen, upåaktet hen. Pårørende kan synes det er forståelig
at et familiemedlem er deprimert, så mye motgang som hun eller han har hatt.
Det er grunn til å være observant dersom personlighetstrekk forandres, for eksempel
om den gamle blir påfallende irritabel eller interesseløs. Å miste energi, føle
seg trett, ikke ha initiativ og evne til å gjøre det man har gjort før, er vanlige
symptomer som man bør være oppmerksomme på. Det siste symptomet er viktigst
- og det har gjerne den direkte følge at folk ikke kommer seg til lege for å
få hjelp med sine plager. Mange kommer inn i en negativ sirkel: Man rammes av
en fysisk sykdom, blir mindre mobil, må ta imot hjelp - noe som i seg selv ofte
kan føles nedverdigende - og man blir mer og mer isolert.
Hva bør man gjøre?
- Hva bør man gjøre dersom man har mistanke om at noen i ens nærhet
er plaget av depresjon?
- En god regel
er at det er bedre å gripe inn oftere enn for sjelden. Ved en lettere depresjon
kan oppmuntring og støtte fra pårørende og venner hjelpe. Man bør opprettholde
et normalt forhold, fremheve at «den syke» vil bli frisk og ikke være avvisende
eller kritiserende. Utsagn av typen «Nå må du ta deg sammen!» egner seg
dårlig.
Oppmuntring og støtte er den beste behandling. Man må ikke bebreide pasienten,
men heller holde tilbake kritikk og være så oppmuntrende som mulig. Vis at
du setter pris på ham eller henne, og unngå alt den deprimerte kan tolke
som avvisning. En deprimert er veldig sårbar og følsom for avvisning. Unngå også alle
bemerkninger som kan forsterke pasientens negative selvbilde.
Professor Knut
Engedal advarer mot bagatellisering når pårørende ønsker å bidra
til at den depressives situasjon bedres.
Hva kan pårørende gjøre?
- Er det ikke nok å lytte?
- Det er viktig «bare» å lytte til den eldre deprimerte pasienten. En støttende og rådgivende
samtaleform kan trygt anbefales. Å få snakke med noen kan ofte hjelpe. Vær aktiv
lyttende! Lytt etter det som ligger bak, og ikke bagatelliser! Det er ikke bare
spørsmål om å «ta seg sammen». Gi støtte, og vis en forstående holdning. Gi
et ekstra dytt. Det kan hjelpe på selvtilliten!
- Men når det
kommer til stykket er det vel piller som virkelig kan kurere depresjon?
- Nei, så enkelt
er det slett ikke. Ikke alle som føler seg deprimerte, skal ha piller. For mange
som plages av depresjon kan det være like viktig behandling å komme seg ut,
å få noe å være opptatt av - og å kunne være viktig for noen. Tiltak som bedrer
det sosiale nettverk er også f.eks. deltakelse på eldresenter, dagsenter for
eldre, i en støttegruppe eller andre steder der man får sosial kontakt og meningsfylte
aktiviteter.
- Hva kan den
gamle selv og dennes pårørende gjøre for å forebygge depresjon i eldre år?
- Det beste rådet
er utvilsomt å sørge for å bygge opp et solid sosialt nettverk. Å ha et godt
forhold til familie, naboer og venner er den beste «vaksine» mot depresjon og
den beste måte å få hjelp når motbakkene i livet kommer. De fleste klarer motbakkene.
Men noen er mer sårbare når de blir eldre.
Behandling er viktig
- Når er det nødvendig at den deprimerte kommer til medisinsk behandling?
- Alle deprimerte, eller deres pårørende, bør snarest kontakte
sin fastlege, som vil vurdere hva som er best i det enkelte
tilfelle. Behandling er viktig, for uten behandling vil mange
depresjoner vare i månedsvis, i verste fall flere år. Ubehandlet
depresjon hos eldre og gamle har alvorlige konsekvenser. Dersom
man ikke behandler depresjon tilfredsstillende eller ikke
følger opp depresjonsbehandling hos eldre, vil ca. en tredjedel
av dem gå alderdommen i møte med en betydelig nedsatt funksjonsevne
og redusert livskvalitet. Den største faren ved depresjon
er selvmord. Men mer enn 80 prosent av alle depressive lidelser
kan i dag bli hjulpet med behandling.
- Hva slags medisinsk
behandling er mest utbredt?
- Det er mange måter å behandle depresjon på. Behandlingen
er blant annet avhengig av symptomene og pasientens totale
situasjon. I prinsippet er det fire forskjellige former for
behandling: Sosiale tiltak, psykoterapi (samtale), medikamenter
eller elektrosjokk. Ifølge Knut Engedal er antidepressive
midler den mest brukte behandlingsform i forhold til eldre
mennesker.
- I Norge har vi i dag mange ulike antidepressive midler.
Det er kommet stadig bedre legemidler mot depresjon. Nyere
medikamentene har mindre bivirkninger og bortimot samme virkning
på depresjonen som de eldre medikamentene har hatt. Desto
eldre den deprimerte er, jo mer sensitiv er hun eller han
for legemidler. I mange tilfeller vil antidepressive midler,
oppmuntring og støtte fra et sosialt nettverk være det som
skal til for å overvinne depresjonen blant eldre, konkluderer
professor Knut Engedal.
Oppdatert: 2006
Relaterte intervjuer/artikler:
Intervjuer: Jan
Arild Holbek
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
