Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Diabetes og psykisk helse

Spesialist i klinisk psykologi, Randi Abrahamsen ved Avdeling for barn og unges psykiske helse, Sørlandet Sykehus, Kristiansand intervjuet av Marianne Næss.

Diabetes er en kronisk og livslang sykdom som krever god behandling. Dette betyr at personen aldri kan ”ta fri” fra sykdommen. Å leve med diabetes, kan derfor være en stor belastning, både for pasienten selv og for pårørende.

- Sykdommen er tilstedeværende 24 timer i døgnet, 365 dager i året, år ut og år inn. Alt man foretar seg får behandlingsmessige konsekvenser, sier psykolog Randi Abrahamsen. – Dette gjelder ikke bare fysisk aktivitet, måltider og insulindoser. Alle valg man foretar seg i løpet av en vanlig dag, kan influere på diabetesen.

- Undersøkelser viser at personer med diabetes har en forhøyet forekomst av angstlidelser, depresjoner og spiseforstyrrelser, sier psykolog Randi Abrahamsen. Sammen med dr. med Stein Frostad, psykiatrisk sykepleier Nina Helen Mjøsund og brukerrepresentant Målfrid J. Frahm Jensen, har hun laget en brosjyre vedrørende diabetes og psykiske helse, rettet mot helsepersonell.

- Sammenlignet med andre kroniske sykdommer er diabetes en av de vanskeligste sykdommene å leve med. Mens astma og eksem mv., ”kommer og går”, kan en person med diabetes aldri ”ta fri”. Å leve med diabetes er derfor ikke bare det å være kronisk syk, det er også en jobb, fortsetter Abrahamsen. I 16 år har hun jobbet med diabetes, både med barn, ungdommer og voksne samt med deres familier. Hun har dermed sett de fleste av de problemene sykdommen kan medføre. - Mange opplever det å leve med diabetes som relativt uproblematisk. Men det er også mange personer som sliter. Noe som vanskeliggjør det hele, er at kunnskapen om kombinasjonen, diabetes og psykiske helse, er mangelfull, også hos helsepersonell. De fleste lever godt med sin kroniske sykdom og diabetes er ikke ensbetydende med at man får psykiske plager. Det er bare et fåtall som utvikler alvorlige lidelser.

Kombinasjonen farlig

- Hvorfor gjør psykiske problemer sykdommen farligere?

- Dette skyldes blant annet at de behandlingskrav som sykdommen innebærer, ikke er så lette å innfri når man i tillegg har psykiske problemer. For i tillegg til det å leve med en kronisk sykdom, som kan bli livstruende dersom den ikke behandles, skal enkelte pasienter også mestre hverdagen med en psykisk lidelse. Situasjonen kan lett komme ut av kontroll. Det viktigste for omgivelsene blir derfor å fange opp signalene så tidlig som mulig, slik at pasienten kan få den hjelp hun eller han trenger.

- Hvor mange personer har diabetes i Norge i dag?

- Vi regner med at ca 20.000 mennesker i Norge har type 1-diabetes. Denne formen for diabetes betyr at kroppen slutter å produsere insulin. Derfor er insulinbehandling nødvendig helt fra starten av. Type 1- diabetes starter vanligvis før 35 års-alderen og rammer barn, ungdom og voksne. Type 2-diabetes kommer som oftest først i voksen alder. Forekomsten øker raskt også blant unge mennesker. Dette skyldes at vi stadig blir mindre aktive og at forekomsten av overvekt i befolkningen øker. Og overvekt, vet vi, disponerer for type 2-diabetes. Ved type-2 diabetes er det ikke kroppens evne til å produsere insulin som er opphørt. I dette tilfellet er det evnen til å nyttiggjøre seg insulinet som er nedsatt. Dette kan avhjelpes ved omlegging av kostholdet, økt fysisk aktivitet eller tablettbehandling. Insulinbehandling er vanligvis ikke nødvendig fra starten av, men ca. 10 prosent av type 2-diabetikerne behandles med insulin etter at sykdommen har vedvart over noen år. Anslagene tilsier at det er cirka 180 000 personer i Norge som har kjent eller ukjent diabetes type 2.

Angst og depresjoner – mest vanlig

- Hvem er mest utsatt for å få psykiske problemer?

- Undersøkelser fra USA viser at 30 prosent av alle kvinner og 20 prosent av alle menn i normalbefolkningen vil få en angstlidelse i løpet av livet. Vi vet også at det å ha en kronisk sykdom er en risikofaktor når det gjelder utvikling av psykiske helseplager. Når antallet livsbelastninger øker, øker også risikoen for å utvikle psykiske lidelser. Om man har type 1 eller type 2-diabetes spiller mindre rolle i denne sammenheng. Men hvilke psykiske problemer du får og alvorlighetsgraden av disse, avhenger gjerne av alder, sårbarhetsfaktorer, tidligere livserfaringer, nåværende livssituasjon og personlighet.

- Hvilke psykiske problemer er vanligst blant personer med diabetes?

- Først og fremst angst, depresjoner og spiseforstyrrelser. Vi vet ikke hvor vanlig tvangstanker, tvangshandlinger, selvskading og personlighetsforstyrrelser er, men disse lidelsene, i kombinasjon med diabetes, kan få store konsekvenser for diabetesbehandlingen og livskvaliteten.

Angst

- Å ha diabetes kan i seg selv være angstfremkallende. Mange sliter med bekymringer for senkomplikasjoner (som for eksempel blindhet, nyresvikt, redsel for amputasjon, etc.) samt en følelse av ”utbrenthet”, fordi man daglig må forholde seg til sykdommen og de begrensninger og behandlingskrav den medfører. Prognosen for sykdommen kan i mange tilfeller i seg selv virke skremmende og usikker. Mange er også redde for å få for lavt blodsukker (føling) eller altfor høyt blodsukker. Det er heller ikke alltid så lett å vite hva som er hva: Diabetesen eller angsten.Følingsangsten er sentral hos de fleste med type 1 diabetes. Dette er en naturlig og forståelig angst. Symptomer på angst kan nemlig lett forveksles med de kroppslige symptomene på for lavt blodsukker: Skjelving, svette, smerter, hjertebank, etc. Panikkangst kan også gi dramatiske kroppslige fornemmelser. Undersøkelser viser at det er en langt større forekomst av angst blant personer med diabetes enn i den øvrige befolkningen, forteller Randi Abrahamsen. - Noen har også fobisk angst for sprøyter. Slike fobier kan gjøre reguleringen av sykdommen svært vanskelig. Har du sprøyteangst, er det ikke lett å skulle stikke seg selv med sprøyter flere ganger daglig. En person med type 1- diabetes er helt avhengig av å få tilført insulin, hvis ikke vil han dø. Men det behøver ikke å være sykdommen som har fremkalt selve angsten. Den kan også ha vært der på forhånd. Men har man diabetes i kombinasjon med en angstlidelse, er det ikke vanskelig å forestille seg at dette byr på store utfordringer, både for personen selv og for helsevesenet.

Depresjoner

Undersøkelser viser at diabetes mer enn fordobler risikoen for å utvikle en depresjon. En av undersøkelsene viser også at 90 prosent av de pasientene med diabetes som hadde hatt en alvorlig depressiv episode, fikk en ny depressiv episode i løpet av de første fem år etter avsluttet behandling.

- Hvordan kjenner man at man er deprimert?

- Det som særpreger en depresjon, er en følelse av tomhet, likegyldighet og mangel på glede. Alt synes å være uten mening. Ofte følger det også med søvnløshet og dårlig appetitt. En depresjon kan også påvirke konsentrasjonen, hukommelsen og evnen til å ta beslutninger. En depresjon kan ha stor innvirkning når det gjelder forløp og utfall av kronisk sykdom. Den gir sterkt redusert livskvalitet og sviktende evne til å følge opp nødvendige behandlingstiltak. Depresjonen fører derfor lett til store problemer med å mestre hverdagen. En person med diabetes klarer ikke lenger å ta ansvaret for de behandlingstiltak som sykdommen krever og kan være helt ute av stand til å bry seg om konsekvensene. Noen kan også sette for mye insulin i et forsøk på å ta sitt eget liv. En alvorlig depresjon kan derfor kreve innleggelse, og i sjeldne tilfeller må det totale behandlingsansvaret overtas av helsepersonell.

Tvangslidelser, selvskading og personlighetsforstyrrelser

- Tvangstanker og tvangshandlinger er typiske symptomer på en tvangslidelse. Tankene og handlingene blir gjentatt gang på gang og utføres unødig ofte eller lenge. Verken tankene eller handlingene er i seg selv behagelige eller nyttige. Tvangen kan av og til ta helt overhånd og føre til isolasjon, angst og ubehag. Har man diabetes, er det lett å utvikle tvangstanker og/eller tvangshandlinger knyttet til selve behandlingen, som for eksempel det å måle blodsukkeret. Noen må måle et visst antall ganger, noen kan få tanker som ”du får ikke insulin før du har gått tur”, ”ikke ta insulin, du fortjener det ikke” Dette kan gå sterkt ut over diabetesreguleringen påpeker Randi Abrahamsen. - Selvskading kan også opptre blant personer med diabetes, selv om det av og til er vanskelig å vite om vi snakker om selvskading i ordets egentlige forstand, eller om vi snakker om forsømmelse av grunnleggende behov. Selvskading betyr at man generelt skader kroppen sin på måter som ikke er sosialt akseptert. Dette skjer ofte etter hendelser som har aktivert følelser av tap eller avvisning, hjelpeløshet, mislykkethet, skam skyld og sinne. Det kan også oppstå som følge av sosial isolasjon. Alvorlige personlighetsforstyrrelser er sjeldne. Men når de opptrer kan de skape store problemer for pasienten selv og omgivelsene. Det er ikke nødvendigvis noen klar sammenheng mellom dårlig diabetesregulering og det å ha en personlighetsforstyrrelse. Men det å ha varige, avvikende personlighetstrekk, kan virke inn på evnen til å takle egen sykdom. Det kan også skape problemer i relasjonen mellom pasient og behandler.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser som anorexia nervosa, bulimia nervosa og tvangsspisingslidelse, forekommer hyppigere hos personer med diabetes enn hos andre. Man regner med at så mange som 10 prosent av unge kvinner med type 1-diabetes har spiseforstyrrelse. De to vanligste spiseforstyrrelsene blant disse kvinnene er tvangsspisingslidelse og underdosering av insulin, såkalt ”insulin purging”. Den siste spiseforstyrrelsen ses bare ved insulinbehandlet diabetes. Det er en måte å slanke seg på som i noen tilfeller kan medføre raskt vekttap og betydelige forstyrrelser i diabetesreguleringen. - Diabetes er jo en sykdom som i seg selv gjør at mange utvikler et spesielt forhold til mat, forteller Randi Abrahamsen.

Sett navn på problemet

- Har du mistanke om at en person med diabetes i tillegg sliter med psykiske plager, er det viktig at du våger å snakke om dette, sier Randi Abrahamsen. - Spør for eksempel den det gjelder: ”Er du deprimert?” Det er en fordel om du går frem på en måte der du samtidig viser vedkommende varme, forståelse, respekt og oppmerksomhet. Du må altså ta hensynet til hele mennesket, ikke bare den aktuelle lidelsen. Spørsmålene må ikke virke som et angrep, men som omsorg og interesse for den det gjelder. Vis i stedet til dine egne bekymringer og la vedkommende forstå at du bryr deg. Du kan også be vedkommende nevne problemene sine for sin fastlege som så kan vurdere hva som bør gjøres. Det viser seg ofte at familie, venner eller primærhelsetjenesten kan gjøre svært mye for å hjelpe. Men dreier det seg om alvorlige plager, kan det være nødvendig med henvisning til spesialist. Det viktigste leddet i behandlingen er imidlertid å erkjenne problemet overfor seg selv.

”Hvordan har du det, egentlig”?

- I vårt samfunn er det dessverre slik at psykiske plager fortsatt er et tabubelagt område. Mange er redde for å innrømme at de lider av en psykisk lidelse. Ofte tror de også at de er alene om å ha problemene. Men psykiske plager er i virkeligheten svært utbredt i befolkningen, påpeker Randi Abrahamsen. - Mange må faktisk regne med å bli rammet av en psykisk lidelse i løpet av sitt liv. En pasient sa en gang til meg: ”Jeg trodde jeg var den eneste personen som hadde det slik. Det er godt å vite at der er flere enn meg som sliter med det samme.” Et problem er at helsepersonell ofte unnlater å spørre personer med diabetes om andre forhold i livet når de kommer til kontroller. Det blir veldig ofte ensidig prat om den fysiske sykdommen, symptomer osv. Men det er også viktig at legen spør pasienten om han/hun sliter med andre problemer i tillegg. Vårt mål er at personer med diabetes og psykiske lidelser skal kunne gies hjelp til å mestre utfordringene i hverdagen på en slik måte at man reduserer risikoen for å utvikle komplikasjoner. Dermed øker mulighetene for en økt livskvalitet. Dette er årsaken til at vi har laget den nevnte brosjyren. Det er imidlertid viktig at både de pårørende og primærhelsetjenesten prøver å fange opp problemene så tidlig som mulig. Da er sjansene langt større for å bli kvitt de psykiske tilleggsproblemene.

Oppdatert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook