Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Dødsangst hos barn

Professor i barne- og ungdomspsykiatri Jofrid Alice Nygaard intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Alle barn har tanker om døden, ofte utløst av at nære mennesker eller kjæledyr dør. Plutselig dødsangst hos friske, normale barn er svært vanlig, og ofte er barnet redd for at hjertet skal stanse. Da er det viktig å ta barnets angst på alvor, lytte til tankene det har, svare på spørsmålene – og fortelle ærlig hva du selv tenker om døden. Er barnet redd for at det kan ha en bestemt sykdom, så ta det med til lege.

Joakims dødsangst debuterte plutselig en solskinnsdag i ferien. Et par uker tidligere døde en gutt i barnehagen hans nokså brått av en hjertesykdom. Joakim mente nå at det var noe i veien med hans eget hjerte, og var livredd for at det skulle stanse slik at han også døde. Moren beroliget ham så godt hun kunne, og tok ham med til lege som avkreftet at det var noe i veien med femåringens hjerte. Dermed slo Joakim seg til ro og snakket ikke mer om sin dødsangst.

Barns møter med døden

- Alle barn har tanker om døden, sier Jofrid Alice Nygaard, professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Haukeland sykehus. – I barneårene opplever de fleste at oldeforeldre eller besteforeldre dør. Noen erfarer også at venner eller søsken dør, og mange er redde for at en av foreldrene skal dø fra dem.

- Noen mister jo også kjæledyrene sine?

- Ja, og sorgen over et kjæledyr kan være nesten like stor som sorgen over et menneske, og vil kunne skape dødsangst på samme måte.
Å hjelpe barnet til å lage et vakkert ritual rundt et kjæledyrs begravelse, kan være med å mildne sorgen og forberede barnet på senere tap. Dette er også en fin anledning til å snakke med barnet om døden, og om at alt dør – dyr, mennesker og planter.

- Er ritualer viktige?

- Ja, det tror jeg. Tidligere da folk døde hjemme, var døden mye nærmere enn i vår tid. Den medførte oppgaver som måtte utføres etter bestemte regler, de nærmeste visste hva de skulle gjøre, og barna var en naturlig del av fellesskapet . Sorgen ble ikke mindre, men det er noe helende i handling. Og det gir en god trygghet å vite at når dette skjer, gjør vi sånn.

Plutselig dødsangst

- Joakim hadde hatt en venn som døde, mens andre barn kan få en plutselig dødsangst tilsynelatende uten grunn, hva tror du det skyldes?

- Rundt fireårsalderen begynner barn å forstå at verden ikke er helt trygg, at de voksne, og i første rekke foreldrene, ikke er allmektige – og at barnet selv ikke er evig levende. Dagens medieverden er med å forsterke dette utrygge bildet. Å tilpasse seg slik ny kunnskap kan gi friske, normale barn en plutselig og uhåndterlig dødsangst.

- Hvordan oppdager jeg at barnet har dødsangst?

- Er du fortrolig med barnet ditt og snakker daglig og jevnlig med det, tror jeg barnet i de fleste tilfeller vil fortelle hva det tenker på. Hvis du oppdager at barnet er urolig eller ulykkelig, kan du forsøke å oppmuntre det til å fortelle ved å spørre forsiktig.
Svært ofte handler det nettopp om at barn er redde for at hjertet skal stoppe slik at de dør. Ofte kommer disse tankene som plutselig angst på kveldstid når det er blitt mørkt, og helst når de skal legge seg.

- Er barn ofte redde for at de har konkrete sykdommer?

- Jeg tror de tenker på sykdommer de ofte hører om, i dag er det mest hjertesykdom og kreft. Selv husker jeg at jeg var redd for å ha fått tuberkulose da jeg var liten. Jeg hadde sett et skremmende oppslag på et legekontor, og lenge gikk jeg og kjente etter om jeg hadde symptomene jeg hadde lest om. Jeg fortalte det aldri til noen, men det ville lettet meg veldig om jeg hadde blitt undersøkt den gangen og blitt beroliget på den måten. Er barnet redd det har en sykdom, kan du forklare at sannsynligheten for det er svært liten, men at ”vi skal gå til lege, så kan hun/han undersøke deg, så slipper du og gå rundt og være redd for det”.

- Hvordan forklarer man sykdom for barn?

- Veldig nøkternt. Fortell at noen blir syke, og at det kan skje i alle aldre. Mange får behandling og blir friske og lever videre, men noen dør.

- Er syke barn mer opptatt av døden enn friske barn?

- Det er min erfaring, særlig hvis de er innlagt på sykehus og må gjennomgå langvarige og smertefulle undersøkelser og behandlinger. Og spesielt om barn rundt dem er veldig syke og opplever at de dør.

- Du sier at dødsangst er normalt. Men er det bra?

- En viss angst er både normalt og sunt, det hjelper barn til å overleve. Men hvis angsten blir svært dominerende eller svært langvarig, trenger barnet hjelp til å takle den. Frittflytende angst er plagsomt og tapper barnet for energi og livsglede.

Vær ærlig

Fordi ingen vet hvordan det er å dø, eller hva som kommer etterpå, finnes det mange oppfatninger om dette.

- Hvordan kan jeg forklare døden for barnet mitt?

- Forklar det slik du selv oppfatter det, men gi rom for undring, døden er et mysterium. Noen har en trygg forankring i en religion, og da er det naturlig at de forklarer døden ut fra den, andre har andre oppfattninger som de kan formidle. Det viktigste er at du er trygg og nær, og at du er ærlig overfor barnet og forteller det du selv tror på. Det vi vet, er at den som dør, slutter å leve og blir begavet eller kremert, og dette kan du fortelle uten å utbrodere det. Svar på det barnet spør om; er et barn modent til å spørre, er det også modent for å få svar. Men du behøver ikke å gå i detaljer, små barn har enkle spørsmål og vil ha enkle svar. Jeg tror det er voksne som er mest opptatt av hva som skjer etter døden, barn er redde for ”å bli borte”.

- Er det lurt å si at dette er noe ingen vet, eller skal man alltid forsøke å lage en forklaring?

- Jeg tror det er riktig å si at dette er det ingen som vet noe helt sikkert om, men at man velger hva man vil tro. Når du har fortalt hva du selv tror, kan du spørre barnet hva det ønsker å tro – og så velger man å tro det man ønsker å tro. (”Hva har du lyst til å tro? …. da synes jeg at du skal tro det.”)

En del foreldre lar være å snakke med barnet om døden fordi de selv er redde og ikke har noe avklaret forhold til den, fordi de ikke tror på noe spesielt, eller fordi de ikke tror de kan si noe fornuftig og beroligende. Ofte vil de også beskytte barnet, og mener det er best at det vet minst mulig om døden og tenker minst mulig på den. Men det er ikke nødvendigvis riktig. Barn tenker på døden i alle fall, og er foreldre med ”å legge lokk over” slike tanker, kan de bli enda mer skumle for barnet.

La barnet delta

- Bør små barn få ta farvel med døende personer barnet kjenner godt, og bør de få delta i begravelsen?

- Ja, begge deler – forutsatt at barnet er sammen med rolige og trygge voksne som har forklart barnet hva som skal skje - og det selv har lyst til å være med. Barns fantasier er nesten alltid verre enn virkeligheten; barn er oftest redde for det de ikke kjenner. Og de har masse intuisjon; deres forståelse av hva som skjer, er basert på tolkningen av de voksnes væremåte, ansiktsuttrykk og stemmeleie.
Ved slike anledninger er det særlig viktig at en voksen tar seg av barnet hele tiden og ikke overlater det til seg selv etterpå, men snakker med det om det man har opplevd. Er dette en situasjon hvor man har store problemer med å takle sin egen sorg, kan en god venn være barnets voksenkontakt.

Nyttige bøker om døden

Det finnes en rekke gode bøker om hvordan man kan snakke med barn om døden, spør på biblioteket eller i en bokhandel – en slik bok kan være en fin veiledning gjennom dette vanskelige temaet. Noen diktere har laget vakre eventyr om døden. Jostein Gaarder skrev boken ”I et speil, i en gåte” om den kreftsyke jenten Cecilie og engelen Ariel som blir enige om å tro på hverandre, og om hvordan engelen forbereder Cecilie for døden og hjelper henne gjennom den. Astrid Lindgrens bok ”Mio min Mio” som hun skrev etter at hun selv hadde mistet et barn, er blitt en klassiker. Mange har opplevd at deres egne foreldre ikke snakket med dem om døden, så kanskje er dette bøker du selv vil ha glede av å lese.

Ta barnet på alvor

- Ta alltid barnet ditt på alvor når det har dødsangst, ønsker å snakke om døden eller om det tror det har en sykdom, råder Jofrid Alice Nygaard. - Du må aldri avvise eller bagatellisere barnets angst. Ta tid sammen med barnet og skap ro omkring samtalen. Vær en god lytter, og la barnet komme med sine spørsmål. Glem aldri å spørre hva barnet selv tror og tenker, de fleste barn har gjort seg opp sine meninger lenge før de spør. Barn har stort potensiale for å takle verden omkring seg med alle gleder og sorger som et liv gir, de har så urolig mye livskraft og energi. Det er viktig å snakke med barn om døden. Men det er også viktig å snakke om livet; om alt det vakre og gode i verden, og om hvor deilig det er å leve.

Publisert: 30.07.02

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook