Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Dysleksi

Dysleksi - dvs. lese- og skrivevansker - rammer om lag ti prosent av befolkningen. Men til tross for sitt handikap, kan dyslektikere i dag med god hjelp og forståelse, komme langt. 

Avdelingsleder og logoped Anne Berit Andreassen ved Bredtvedt Kompetansesenter for språk- og talevansker intervjuet av Marianne Næss

Ordet dysleksi betyr mangelfull evne (dys) til å lese og skrive (leksi). Selv om det er blitt mye mer åpenhet om dette i dag, synes mange fremdeles det er flaut. Og mange får av den grunn psykiske problemer.

- Men går vi bare tjue til tretti år tilbake i tid, kunne det være skjebnesvangert for et barn å ha dysleksi, sier Anne Berit Andreassen. – Barn med dette problemet ble ofte sett på som dumme, late og uoppmerksomme. Men: Uansett hvor mange formaninger de fikk, hjalp det ingenting. Mange lærte seg allikevel aldri til å lese og skrive på tilfredsstillende måte. Den kritikken de fikk, resulterte bare i at selvfølelsen deres ble enda dårligere. Men også i dag opplever mange det som vanskelig å ha dysleksi. For å klare å hanskes med problemene, ser vi at barna ofte utvikler ulike mestringsstrategier. Noen prøver å gjøre seg ”usynlige”. Dette gjør de for å slippe å bli konfrontert med sine skrive- og lesevansker. Andre kompenserer ved å spille bajas eller påta seg ”klovnerollen”. Disse barna søker i stedet anerkjennelse ved å prøve å være morsomme eller å tøffe seg.

Opptrer først i skolealder

- Hva er dysleksi?

- Det er en mangelfull evne til å oppfatte, huske og bearbeide språklyder. Det kan vise seg som vansker med å lytte ut f. eks første lyd i ord (m i mor). Lydene i ordene vi bruker når vi snakker har også et grafisk bilde; bokstavene, som vi bruker når vi leser og skriver. Det som ofte er vanskelig for en dyslektiker som skal lære å lese, er å koble sammen lyden med det grafiske bildet av lyden (bokstaven) og huske hvordan lydene ”ser” ut. Selv om barn allerede i småbarnsalder har språk- og talevansker, kaller man det allikevel ikke dysleksi. Det er først når de kommer opp i skolealderen, og skal lære seg å lese og skrive, (knekke lesekoden), at dysleksien viser seg. Hvis barn i førskolealder har problemer med å forstå det som blir sagt til dem, kan det være det vi kaller spesifikke språkvansker. Det samme kan være tilfelle hvis barna er forsinket i sin taleutvikling, snakker lite, eller har helt uforståelig tale, Det er i slike tilfeller ikke noe i veien med barnas intelligens. Det finnes undersøkelser som viser at ca 80 prosent av de barna som har spesifikke språkvansker i førskolealder, får problemer med å tilegne seg lese- og skriveferdigheter når de begynner på skolen. Disse barna tyr også til tilbaketrekking. De kan også oppleve å bli skjøvet til side av andre barn. Dette skyldes at barn med spesifikke språkvansker ofte har problemer med å forstå reglene som gjelder i leken. Derfor blir de ofte tildelt spesielle roller i rollelek. Når barna i barnehagen for eksempel leker ”familie”, ender barn med spesifikke språkvansker ikke så sjeldent opp med å bli tildelt ”baby”- rollen eller rollen som hund.

- Når bør foreldrene ta affære?

- Dersom et barn er kommet i fireårsalderen uten å kunne uttrykke seg noenlunde forståelig, kan det være snakk om at barnet har spesifikke språkvansker. Da bør foreldrene ikke nøle med å ta kontakt med PP-tjenesten. Men foreldre begynner ofte å bekymre seg før den tid. Da skal de ikke vente med å ta opp sin bekymring, enten med barnehagen eller med helsestasjonen. I tillegg bør foreldrene lese mye for barna og ha en aksepterende holdning til barnets problemer. Lek gjerne med rim og regler. Små barn synes ofte det er morsomt å leke med ord og å rime. Snakk mye med dem og ikke bare til dem. Når barna er begynt på skolen, bør de få hjelp med å lese leksene ved for eksempel å lese leseleksa i kor. Det er også viktig å hjelpe barna til å finne lettleste bøker som de mestrer ut fra sitt lesenivå. Det er nemlig veldig viktig for leseutviklingen at barna opplever mestring og glede ved å lese.
   
- Hvorfor utvikler noen dysleksi?

- Det vet vi ennå ikke med sikkerhet. Mange tror i dag at det er en medfødt vanske. De tror at nevrologiske prosesser som har med språklyder å gjøre, går langsommere hos en dyslektiker enn hos en ikke-dyslektiker, og at de nevrologiske språkprosessene hos en dyslektiker er for lite samkjørte. Dysleksi er en utbredt vanske. Man antar at den andelen som har dysleksi her i Norge, ligger på mellom 7 – 10 prosent. Dysleksiforbundet i Norge operer med et langt høyere tall: Hele 20 prosent. Dette betyr at mellom to og seks elever i hver skoleklasse kan være rammet. Men i og med at vansken er ”skjult” (man kan ikke se det utenpå et menneske som ved blindhet), har man ikke helt klare tall. Det er også vanskelig å diagnostisere dysleksi med sikkerhet, Det kan også være andre årsaker til at enkelte barn har vanskeligheter med å lese og å skrive.

Dysleksi – en genfeil

- Hvem er i risikosonen for å få dysleksi?

- Det er en stor grad av arvelighet inne i bildet. Forskerne mener å ha funnet ut at dysleksi rett og slett skyldes en genfeil. Ved å undersøke familier der det er mye dysleksi, har de påvist et såkalt dysleksi-gen Det er ikke umulig at denne genfeilen også kan resultere i andre språkvansker, som for eksempel stamming. I likhet med stamming og ADHD, rammer også dysleksi som oftest gutter. Vi regner faktisk med at tre av fire dyslektikere er gutter.
Men miljøet disse barna vokser opp i, har også stor betydning for hvordan disse barna skal klare seg siden i livet. Det som ofte er avgjørende, er den støtten han eller hun får fra familien sin og fra skolen. Så selv om vansken i stor grad er arvelig, kan miljøet moderere symptomene. Mennesker med dysleksi kan, med mye strev og god støtte og forståelse fra foreldre og skole, komme seg langt i livet. Som et eksempel kan jeg nevne en mor, hvis datter ønsket å bli lege. Problemet var at jenta hadde dysleksi og således hadde vansker med å oppfatte innholdet i bøkene hun måtte lese. Men moren ville tydeligvis gjøre alt hun kunne for at jenta skulle nå sitt mål i livet. ”Hvis datteren min virkelig ønsker å begynne på medisin, så skal jeg personlig lese alle lærebøkene for henne”, sa moren. Men hvis et barn som er disponert for dysleksi, vokser opp i et lite språkstimulerende miljø, kan det få store problemer når det begynner på skolen. Det er med andre ord lite gunstig for et slikt barn å vokse opp i et hjem der det leses lite og hvor det er få bøker å boltre seg i. Barnehagen blir derfor en viktig språkstimulerende arena for barn som er i faresonen for å utvikle dysleksi.

Psykiske vansker

- Hvilke konsekvenser kan dysleksi få for et barns selvbilde?

- Det å ikke klare å lese og å skrive, kan ha enorme konsekvenser for et barns selvtillit. Undersøkelser har vist at hele 75 prosent av alle førskolebarn som har spesifikke språkvansker, i tillegg viser tegn på psykiske vansker. Disse problemene, vet vi, kan vedvare langt inn i voksen alder. Mange som er godt voksne i dag, vokste opp i en tid med lite kunnskap og forståelse for disse problemene. Dette sier de, har preget dem hele livet igjennom. Mange dyslektikere sliter i dag med store selvtillitsproblemer og de fleste har i tillegg liten utdannelse. De vi har hatt kontakt med, forteller at de fremdeles føler mye sårhet og fortvilelse. Mange gråter når de forteller om sine opplevelser i skoletiden. Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at det er en stor overhyppighet av dyslektikere i fengsler. Mange er også arbeidsledige. Men vi ser også at mange med denne vansken når langt, bare de får hjelp i tide. I dag vet vi at dysleksi ikke har noe som helst med evner å gjøre.

- Blir disse barna ofte mobbeofre?            

- Nei, ikke nødvendigvis på grunn av dette handikapet, eller for den slags skyld, andre handikap. Da må det være andre trekk ved dem som utløser mobbing. Jeg kan nevne som et eksempel en elev vi hadde kontakt med. Han var sterkt plaget med både stamming og lese- og skriveproblemer. Men han hadde en sterk personlighet, lot seg ikke vippe av pinnen. Dette gjorde sitt til at de andre i klassen hadde stor respekt for ham. Han fungerte som en leder i klassen.

Ny teknologi – stor hjelp

- Har du inntrykk av at skolen klarer å fange opp disse barna?

- Ja, heldigvis. Det virker som om de fleste lærerne nå har kunnskaper når det gjelder dysleksi. Det finnes i tillegg mange flere hjelpemidler i undervisningen enn det gjorde tidligere. For å fremme god læring, er det viktig at et barn med dysleksi får tilpasset lesestoffet. For eksempel bør bøkene ha større skrift enn vanlig og setningene må ikke være for lange. Det bør også være mye illustrerende bildestoff i bøkene som kan støtte opp om forståelsen. Det er også viktig at barna ikke får for mye lekser om gangen. Og både foreldre og lærere må stimulere barnet til å ville lære å lese. Når det gjelder fag, som for eksempel matematikk, bør barnet få lest opp innholdet i matteoppgavene. Noen bør også få spesialundervisning. Skolene har i dag ulik praksis når det gjelder slik støtteundervisning. Mange elever synes ikke det er stas med særundervisning. Noen steder lager skolen derfor grupper, gjerne bestående av tre til fire elever. Disse får et eget og skreddersydd undervisningsopplegg. Dette kan føre til større mestringsfølelse hos elevene. I dag er det også utviklet ny datateknologi som gjør det lettere for barnet å mestre lesing og skriving. Forutsetninger er imidlertid at barnet har en viss peiling på noen lyder i et ord. Ved å bruke disse lydene, kan datamaskinen komme opp med en forslags-ordliste. Hvis datamaskinen har innlagt syntetisk tale, kan ordene bli lest opp. Det barnet da gjør, er å lytte seg frem til det alternativet vedkommende ønsker å bruke og klikke på det. Da legger det seg på plass i teksten.

Egen brukerorganisasjon

- Er det mange dyslektikere som tar høyere utdanning?

- Tidligere var det ikke slik. Men i dag oppfordrer man barnet til å gå videre på skoler. Før rådet man dem kanskje til først og fremst å ta praktiske utdanninger, som for eksempel mekanikk, kunst- og håndtverkskolen og kokkeskolen. Men nå er det også mye teori som skal leses innen disse fagene. I dag vet vi også at en dyslektiker kan komme seg veldig langt ved hjelp av digitale hjelpemidler. Lærebøkene for skoleåret kan skannes inn på datamaskinen og eleven kan da få lest opp bøkene ved å bruke computer med syntetisk tale. Det finnes også mange gode tilbud om lese-/skrivekurs for dyslektikere blant annet innenfor voksenopplæringen. Men mange voksne har dessverre psykiske barrierer mot å melde seg på. De har fremdeles vonde følelser knyttet til det å være i en opplæringssituasjon. I alle år har de prøvd å skjule problemene for sine omgivelser. For å få hjelp til å bearbeide disse vonde følelsene, kan det være lurt å treffe andre med samme problem. I dag finnes det en egen brukerorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker: Dysleksiforbundet i Norge. Telefonnummeret her er: 22 33 42 75. Det er også opprette en beslektet forening for barn med spesifikke språkvansker ved navn: ”Foreldreforening for barn med språkvansker.” De har telefon 22 42 86 44. I disse foreningene kan foreldre til barn med språkvansker/dysleksi og dyslektikere få god hjelp. Det kan også hentes informasjon på hjemmesidene til Bredtvet kompetansesenter, www.statped.no/bredtvet, Det er mulig å få tak i lærebøker som lydbøker. Barn og unge i skolealder og videregående opplæring kan få lydbøker fra Huseby kompetansesenter. Universitetsstudenter kan ta kontakt med NLB (Norsk lyd og blindskriftsbibliotek).


Publisert: 2006
Oppdatert: 2010

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook