Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


De eldste gamle - hvordan har de det?

Førsteamanuensis Margareth Bondevik intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det finnes mange myter og fordommer om eldre generelt, og om de eldste spesielt, myter som må korrigeres gjennom forskning og ny kunnskap. I boka ”Eldreårenes psykologi” (Fagbokforlaget 2001), lar Margareth Bondevik personer mellom 80 og 105 år selv fortelle hvordan de opplever sin situasjon som sykehjemsbeboere eller hjemmeboende; hva de er fornøyde med og hva de kunne ønske annerledes, og hvilke refleksjoner de gjør seg om livet og fremtiden.

De eldste gamle, her i betydningen 80 år og eldre, er ingen ensartet gruppe. Samtidig som det stadig blir flere av dem, er de i stigende grad fysisk og mentalt funksjonsfriske. Mange lever aktivt og gir uttrykk for at de har et godt liv i eldre år, en stor del tross både en og flere kroniske sykdommer. Samtidig er alderdommen en livsfase der levekårene varierer mye, og mange opplever også betydelige helsemessige og sosiale belastninger. Livet kan være preget av sykdom, angst og uvisshet, ensomhet, tap og savn, økonomiske bekymringer og følelsen av å være en belastning både for de nærmeste og for samfunnet.

- Det finnes mange myter og fordommer om aldring og alderdom generelt, og om de eldste gamle spesielt, og disse mytene må korrigeres gjennom forskning og ny kunnskap, sier dr. polit. Margareth Bondevik, førsteamanuensis EMERITA ved Seksjon for sykepleievitenskap, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen.

Ingen vet bedre hvordan de eldste gamle har det, enn de eldste gamle selv, så for å finne ut dette, har Margareth Bondevik hatt personlige samtaler med 221 personer mellom 80 og 105 år. Av disse var 111 sykehjemsbeboere og 110 aleneboende i eget husvære, registrert som hjelpetrengende.

Glade for å bli spurt

- Hva spurte du dem om?

- Hvordan de opplevde forskjellige sider ved sin nåværende livssituasjon, hva de var mest tilfreds med, hva de kunne ønske seg annerledes, med hvilke refleksjoner de så tilbake på livet, og hva de tenkte om fremtiden. De gamle hadde stort behov for å meddele seg, og samtalene gikk for det meste ut på at de snakket – med utgangspunkt i spørsmålene.

- Var de positive til å delta i studien?

- Ja, i høyeste grad. Når intervjuene ble avtalt, ga mange uttrykk for at de følte seg utvalgt, når jeg møtte dem sa de at de hadde gledet seg veldig, og etter intervjuet uttrykte mange takknemmelighet for at jeg hadde villet høre på dem og sa at det hadde vært en opplevelse å få lov å snakke om ting som lå dem på hjertet.

Dette var de eldste fornøyde med

Alle deltakerne hadde klare formeninger om hva de var tilfreds med i sin aktuelle livssituasjon. Både personlighetstype, forventninger og sammenligningsgrunnlag spiller naturligvis viktige roller når man skal svare på spørsmål om helsetilstand og boforhold – årsakene til tilfredsheten spenner over et vidt register.

- Hva var sykehjemsbeboerne mest fornøyde med?

- Et stort antall erklærte seg fornøyde med ”alt” uten å fremheve noe spesielt annet enn at de hadde det godt. Andre uttrykte stor glede over ”å være friske i hodet”, noe som gjorde det lettere for mange å godta at de trengte hjelp. At de fikk den hjelpen de behøvde, følte seg trygge, hadde folk rundt seg, fikk mat de syntes var god og hadde kontakt med familie og venner, ble også ofte nevnt.

- Hva var hjemmeboerne mest fornøyde med?

- Her var det bare noen få som sa seg fornøyde med ”alt”, de fleste nevnte konkret hva de syntes var best. For langt de fleste var det nettopp å kunne bo i egen bolig, at de var ”klare i hodet”, at de så godt, hadde rimelig førlighet, god kontakt med familie og venner, og at de greidde seg med den hjemmehjelpen de fikk. Overraskende mange uttrykte størst tilfredshet med at de selv på forskjellige måter så seg i stand til å hjelpe andre eldre som pasientvenner, ved regelmessige besøk eller ved å gi en hjelpende hånd ved ulike arrangementer. Mange sa seg også glade for pensjonen de fikk uten å ta pengene som en selvfølge. For noen var et kristent livssyn det overordnede og viktigste som de opplevde ga dem kraft og styrke i livet. For andre dominerte gleden over naturen, kunst, hus eller hage.

Dette ønsket de annerledes

- Hva ønsket sykehjemsbeboerne annerledes?

- Som en konsekvens av å si seg fornøyd med ”alt”, ønsket mer enn halvparten av sykehjemsbeboerne i studien ikke noe annerledes. Noen syntes de hadde det så godt som de kunne ha det, andre spurte forundret tilbake om hva som kunne vært annerledes, og noen mente at de måtte innrette seg etter forholdene og at det ikke nyttet å ønske at noe kunne vært annerledes. Andre sa at de savnet noen å snakke med og diskutere med, gjerne yngre mennesker – og med noen som hørte; konversasjon ble ofte hemmet av dårlig hørsel hos begge parter. Enkelte sa at de savnet noen å gråte med. Noen ønsket at de hadde hatt bedre funksjonsevne, bl.a. at de hadde kunnet se bedre så de kunne lese, eller at hendene var bedre så de kunne gjøre håndarbeid. Det som preget deltakerne i undersøkelsen var en høy grad av realisme. ”En får være glad for det som er. Mange har det verre”. Ønsker om endringer var så beskjedne at de burde kunne etterkommes; ønske om at sengen stod annerledes, få hjelp til å komme litt mer ut, plass til flere bøker, at pleiepersonalet hadde hatt tid til å hente ting som var blitt liggende i kofferten på lageret osv.

- Hva ønsket hjemmeboende annerledes?

- Mindre enn halvparten ga uttrykk for spesielle ønsker, de syntes de hadde det bra. En ting gikk igjen; svært mange ønsket at de fortsatt fikk være så bra som de var nå, slik at de fortsatt kunne greie å bo alene. Følgende utsagn er representativt: ”Jeg håper jeg får den hjelpen jeg trenger i fremtiden, slik at jeg fortsatt kan få bo hjemme”. Et godt forhold til familien var det de fleste trakk fram som mest positivt, og mange ønsket at familien hadde bodd nærmere og at de hadde fått se dem oftere.

- Var hjemmeboerne fornøyde med hjelpen de fikk?

- Mange var det, men mange kvinner som selv hadde vært dyktige husmødre, reagerte på at husarbeidet ikke ble skikkelig utført. Av frykt for å bli fratatt hjelpen, var det likevel de færreste som klaget. Ikke få ytret ønsker knyttet til legebesøk: ”Jeg skulle ønske at legen ikke bare ser inn i datamaskinen når jeg er der”. Ønsker er for mange knyttet til verdier og eksistensielle spørsmål. Dette ble ofte uttrykt som: ”Vi må respektere hverandre og tilgi hverandre.” ”Skulle jeg ønske noe, måtte det være fred i hele verden.”

Tilbakeblikk på livet

Med en stor del av livet tilbakelagt, er det naturlig at deltakerne sammenlignet sitt nåværende liv med det livet de levde tidligere.

- Hvilke følelser preget tilbakeblikket på livet?

- De fleste ga uttrykk for at de hadde hatt et godt, aktivt og innholdsrikt liv, preget av hardt arbeid, slit og strev. De hadde sluppet å kjede seg. Samtidig understreket mange gleden og tilfredsheten dels ved å ha hatt et arbeid å gå til, dels ved å ha greidd å skaffe det nødvendigste til seg og sine. De mente at de hadde fått det godt i sin alderdom, og syntes de hadde fått igjen for alt slitet. Andre oppsummerte livet som ”gode og vonde dager” eller ”et ganske alminnelig liv”. Familieforhold preget av konflikter influerte naturlig nok tilbakeblikket på livet. Å ha blitt skilt fra foreldre eller søsken i barndommen, å ha levd med en voldelig mann, ikke ha fått barn som man ønsket seg, eller å ha mistet barn eller andre nære mennesker, hadde satt dype spor.

- Dagens eldste har også opplevd en eller to verdenskriger, hvordan hadde dette preget dem?

- Mange hadde sterke minner, men hadde snakket lite om det de hadde opplevd. Gleden og takknemmeligheten ved å få leve i et land med fred hadde preget livet deres siden.

- Mange eldre fikk ikke anledning til å skaffe seg den utdanningen de ønsket seg, og var det anledning til utdanning, ble gutter prioritert. Var det noen son nevnte dette?

- Ja, det hadde vært et savn for mange, men noen hadde tatt utdanning senere. De fleste hadde satset mye på at barna skulle få utdanning, jenter som gutter.

- Helhetsinntrykket er at de eldste gamle opplever at de har et godt liv, forholdene tatt i betraktning, og slik det kommer frem i denne studien, konkluderer Margareth Bondevik. - Den individuelle variasjonen er imidlertid stor, både når det gjelder levekår, helse, funksjonsevne, trivsel og personlighetstrekk – og dermed vurderingen av livet i nåtid og fortid. Det som særpreger generasjonen de eldste gamle, er deres store evne og vilje til å tilpasse seg og godta sin aktuelle livssituasjon, riktig nok i ulik grad. Tilpasningsevne til skiftende forhold har preget mange av dem opp gjennom livet, og evnen til realistisk tenkning er beundringsverdig. De er som gruppe og enkeltindivider meget beskjedne i sine forventinger og krav, delvis farget av den historiske tiden de har gjennomlevd. Erfaringene deres gir grobunn for utvikling av modenhet og visdom – de eldste gamle fremstår som betydningsfulle, viktige og sentrale nøkkelpersoner som fortsatt har ansvarsfølelse for andre, det være seg familie, venner, helsepersonell og medbeboere.

Andre bøker av Margareth Bondevik: "De eldste eldre. Erfaringer og refleksjoner." Utgitt på Gyldendal Akademisk 2001, 2005.

 

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook