Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Endorfiner - kroppens eget rusmiddel

Fysioterapeut Sara Maria Allen intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Kroppen produserer endorfiner når vi ler, ved seksuell aktivitet, når vi har smerter, men fremfor alt når vi bedriver fysisk aktivitet, sier fysioterapeut Sara Maria Allen.

- Hormonet endorfin er nesten alltid til stede når vi er i godt humør. Noen kaller endorfiner for ”lykkehormon” eller ”kroppens eget morfin”. I store doser kan endorfiner gi oss en følelse av ekstase eller eufori, sier Allen som er ansatt på Rikshospitalet i en prosjektlederstilling knyttet til forskning rundt temaet smerter hos pasienter med anginasmerter og pasienter med nevropatiske smerter. Allen underviser ved Rikshospitalets Smerteskole. I tillegg underviser hun andre faggrupper.

- Ordet endo betyr ”i kroppen” og orfin kommer av morfin. Begrepet ble første gang brukt på midten av 70-tallet da forskere klarte å identifisere morfinlignende stoffer i hjernen og i spinalvæsken i ryggmargen. Virkningen av endorfiner ligner det smertestillende middelet morfin. Kroppens evne til å produsere endorfiner forandrer seg ikke med årene.

- Hvordan utløser vi selv endorfiner?

- Det beste er å være i fysisk aktivitet i minimum 20 minutter. Med fysisk aktivitet mener jeg muskelsammentrekninger. Jo kraftigere sammentrekningene er, jo mer endorfiner utløses. Endorfiner kan også utløses ved annen sansestiumuli som eksempelvis elektrisk stimuli av musklene og ved akupunktur.

- Hvilke aktivitet utløser mest endorfiner?

- Det kan være jogging, sykling, skigåing, kraftig vektløfting og andre aktiviteter som innebærer høy stimulering av musklene. Endorfiner er alltid til stede i kroppen vår selv når vi ikke bedriver fysisk aktivitet. Det utløses litt hver gang vi ler eller gjør andre hyggelige aktiviteter. Vi kan også utløse endorfiner mens vi gjør andre morsomme ting, som å leke med ungene. En omgang på fotballbanen, en svømmetur i bassenget eller løpe en tur.

Smerter og stress

- Kroniske smertetilstander er et stort og økende problem i vårt samfunn. Halvparten av langtidssykemeldte og 20 prosent av uføre har ulike smertetilstander. At kroppen selv produserer smertestillende er flott, men den kronisk syke må selv klare å utnytte sine endorfiner.

- Hvordan kan en lære det?

- Ved vår Smerteskole ved Rikshospitalet får den kronisk syke innføring i hvordan endorfiner utløses og hvordan hjernen og kroppen samhandler. Man kan skille mellom fysiske og psykiske faktorer. Pasienten selv kan påvirke sin situasjon positivt eller negativt ved å gjøre det som er godt for en, eller det motsatte. Kunnskap gir trygghet og en følelse av større kontroll over egen helse. Kunnskap og innsikt forhindrer også angst og uro som hemmer den positive effekten av endorfiner.

- Kan endorfiner gies som medisin?

- Endorfiner er ikke egnet som medisin, både fordi de brytes raskt ned og fordi de ikke kan passere barrieren fra blodet til hjernen. Som medikamenter brukes konstruerte stoffer som etterligner virkningen av endorfiner, så som morfin.

- Hva er morfin?

- Morfin er et såkalt opiat. Det vil si at det er utvunnet av opium som var kjent som et smertestillende preparat allerede for 5000 år siden. Morfin kan, som opium, gjøre brukeren avhengig, men ved riktig dosering skader det ikke kroppen. Langvarig bruk kan gi psykiske problem.

- Kan en bli avhengig av endorfiner?

- Avhengighet av endorfiner og fysisk aktivitet er en positiv avhengighet, men det er viktig at kroppen får lov til å slappe av innimellom. For mye endorfiner over lang tid kan svekke immunforsvaret. Det er ikke nødvendig å trene mye hver dag. En god regel er å trene annenhver dag. Noen mennesker blir avhengig av fysisk aktivitet for å oppnå et ”gledeskick”. Dette er først et problem når vedkommende blir ute av stand til å trene, som eksempelvis ved sykdom. Da kan disse menneskene være mer tilbøyelig til å bli deprimerte.

”Runners high”

- En annen situasjon, hvor endorfiner i høy grad er medvirkende, er tilstanden som kalles ”Runners high” eller ”Løpe-rus”. Dette er en helt spesiell følelse av oppstemthet og lykke som mange idrettsutøvere opplever. Tilstanden kan forekomme etter 35 til 40 minutters hard og intens trening. Utøverne rapporterer om en tilstand hvor kroppen yter maksimalt og de får en følelse av å være ”høy”, i en ruslignende tilstand hvor en formelig svever.

Fysisk aktivitet og depresjon

- At mosjon og endorfiner gir psykisk velvære, blir utnyttet også terapeutisk. Det er gode erfaringer med å bruke mosjon som medisin til personer som lider av angst og lettere depresjoner. Fysisk aktivitet viser seg å hjelpe både på søvn, appetitt og energinivå. Ofte forsvinner muskelspenninger, uro og rastløshet. Erfaringer viser at mosjon ikke bare kan hjelpe på depresjon, men i noen grad også forebygge nye depresjoner.

- Hva med stress?

- Ved stress utløses endorfiner, men også her har fysisk aktivitet en god og veldokumentert virkning på kroppens biokjemi. I tillegg til endorfiner utløses også stresshormonene adrenalin og noradrenalin. De frigis av binyrebarken og har en lang rekke virkninger – kort sagt gjør de kroppen anspent og klar til kamp. Disse hormonene får blant annet blodkarene i huden til å trekke seg sammen, slik at det blir sendt mer blod til kroppens vitale organer. Ved kortvarig stress oppstår ingen skade, men ved langvarig stress setter det seg i kroppen og personen føler seg trøtt og sliten, men også dette kan fysisk aktivitet motvirke fordi mosjon får konsentrasjonen av stresshormoner til å falle, som igjen gir velvære og får kroppen til å slappe av.

- Hva med seksuell aktivitet og sjokolade?

- Som med all annen form for fysisk aktivitet kan også seksuell aktivitet utløse endorfiner. Best effekt har seksuell aktivitet vel og merke om aktiviteten inneholder bruk av muskler og har et høyt aktivitetsnivå. Om atmosfæren rundt er god, er dette med på å påvirke graden av endorfiner som utløses. Noen påstår at sjokolade utløser endorfiner. Dette kan jeg ikke bekrefte, men undersøkelser viser at sjokolade og kaffe hemmer et annet av kroppens smertelindrende systemer i ryggmargen. En kopp kaffe innen man går til behandling med for eksempel akupunktur eller nervestimulering, kan dermed motvirke en positiv effekt.

Akupunktur

- Samtidig med at forskerne på midten av 70-tallet begynte å forstå at endorfiner var ”kroppens morfin” inntok også behandlingsformen akupunktur Vesten. Endorfiner ga en logisk forklaring på hvordan akupunktur påvirket smerte. Gjennom å stimulere endorfinproduksjonen med akupunktur får man ikke bare en lokal, men en mer generell smertelindring.

Østrogen øker produksjonen

- Forskning har vist at det kvinnelige hormonet østrogen stimulerer til økt endorfinproduksjon. En tanke som har slått meg er at kvinner som kommer i overgangsalderen og slutter å produsere østrogen er mer utsatt for ulike smertetilstander. En vanlig oppfatning er at kvinner tåler mer smerte. Undersøkelser har vist at menn tåler mer smerte enn kvinner, men kvinner som har født flere barn, tåler like mye smerte som menn. Den hele sanningen på hvorfor det er forskjell mellom kjønnene vet man i dag for lite om. Men man vet at evnen til å aktivere våre endorfiner er avhengig av situasjonen.

- Hva med smerter under fødsel?

- Også ved en slik påkjenning utløser kroppen sin egen smertestillende medisin, endorfiner. I tillegg vil mange kvinner også produsere adrenalin etter fødselen. Disse to hormonene fører til at mange kvinner føler seg oppspilte og aktive. Noe som er svært gunstig fra naturens side.

Uten bivirkninger

Mosjon og fysisk aktivitet får kroppens endorfinproduksjon til å stige. Hvis vi først kommer i gang med fysisk aktivitet er endorfinene med på å hjelpe deg til å fortsette treningen. Av samme grunn kan mosjon være utmerket hjelp mot smerter. Kroppen fremstiller sin egen smertestillende medisin, i tillegg til å gjøre oss lykkeligere – gratis og helt uten bivirkninger. Så det er bare å sette i gang å trene, avslutter fysioterapeut Sara Maria Allen.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 22.08.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook