Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når far eller mor drikker

Å vokse opp med foreldre som misbruker alkohol, representerer en betydelig helserisiko for barn. Som gruppe har de gjennomsnittlig mer følelsesmessige, atferdsmessige og læremessige problemer enn andre.Hvor godt barna klarer seg, avhenger bl.a. av hvor bra familien likevel fungerer, og hvilken hjelp og støtte barna og foreldrene får. En stor gruppe barn her i landet bor sammen med foreldre som har et stort alkoholkonsum. - Barn av alkoholmisbrukere vokser generelt opp i et kvalitativt dårligere omsorgsmiljø enn andre barn, sier Bente Storm Mowatt Haugland ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen.

Det er imidlertid stor variasjon i familienes måter å håndtere et rusproblem på, og store forskjeller i hvordan rusproblemet innvirker på barnas helse. I dag er man opptatt av å finne frem til risikofaktorene det innebærer for barn å leve med alkoholiserte foreldre – og hva foreldrene og hjelpeapparatet kan gjøre for å beskytte barna best mulig.

Barnas opplevelse

Det er alltid vanskelig å forholde seg til personer som er så skiftende og tidvis så vanskelige å få kontakt med som rusmisbrukere. Det vil derfor lett oppstå kommunikasjonssvikt mellom foreldre og barn. Løftebrudd og mangel på organisering og rutiner i hjemmet er andre konsekvenser; mishandling, vold og overgrep kan også forekomme. For barna vil det være vanskelig å forstå foreldrenes adferdsforandringer, uforutsigbarhet og ofte skremmende oppførsel. Dette kan være forvirrende og gi skyldfølelse – barna tror gjerne det er deres feil. De føler at familien deres er annerledes enn andre, og at de selv er mindre verd, noe som kan føre til skamfølelse, sosial isolasjon og ensomhet. De kan kvi seg for å ta med venner hjem, og kan være redd for å være lenge hjemmefra fordi de er usikre på hva som skjer med foreldrene. Ofte blir de tidlig modne fordi de må ta over når far eller mor mister kontrollen. Fordi alt er så uforutsigbart, får de gjerne en uhensiktsmessig forsvars- og mestringsstil. Og når tilbakemeldingen fra foreldrene er skiftende, blir de usikre på sine egne følelser, tanker og opplevelser.

- Dette kan føre til en rekke symptomer. I førskole- og skolealder kan det f. eks. gi seg utslag i angst, depresjon, søvnvansker og mareritt, hodepine, mageverk, utagerende adferd, nattevæting – og skoleproblemer som konsentrasjonsvansker og skulking. I tenårene og senere kan det være identitetsvansker, lavt selvbilde, relasjonsvansker, depresjon, angst og psykosomatiske lidelser. Både arvelig disposisjon og miljømessig påvirkning øker risikoen for utvikling av rusmisbruk.

Rusproblemet må erkjennes

Skal man forstå vanskene til barn med foreldre som ruser seg, må man se på foreldrene og hvordan familien fungerer. Alkoholproblemer kan ha en rekke negative konsekvenser for familier; f. eks. vansker med økonomi, fysisk og psykisk helse, osv. Familiemedlemmenes erkjennelsen av rusproblemet er første trinn mot endring, både når det gjelder foreldrene, omgivelsene og barna. Det er en belastning å erkjenne dette, og det må komme fra foreldrene. Det er ikke barna som skal avsløre foreldrenes alkoholmisbruk.

- Når jeg har jobbet med dette, har det derfor vært viktig for meg å få foreldrene til å vedgå alkoholproblemet slik at de kan ta det opp med barna, sier Haugland. - Ofte er det godt for dem å få hjelp utenfra til å bryte skammen og tausheten. Foreldre tror gjerne at de greier å skjule sine problem. Omgivelsene vet imidlertid ofte om det, og barna kan skjønne at noe er galt uten ofte å forstå hva det er.

Beskyttende faktorer

Det er noen av faktorene som kan virke beskyttende for barn som vokser opp i hjem der far eller mor misbruker alkohol:

  • At barnet i så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket.
  • At familien opprettholder normale rutiner og ritualer til tross for rusmisbruket.
  • At der er en positiv samhandling/relasjon mellom foreldre og barn.
  • At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien.
  • At barnet får informasjon og følelsesmessig støtte av foreldre eller andre.
  • At den ene av foreldrene er avholdende eller har et moderat alkoholforbruk, er psykisk sterk og kompenserer for svikten i foreldrefungering.
  • At barnet ikke utsettes for vold eller seksuelle overgrep.
  • At foreldrene ikke har psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelmisbruket.

Tre-trinns-støtte

Ifølge Haugland kan den støtten barna trenger deles opp i tre trinn:

  1. Bekreftelse på erfaringer, opplevelser og følelser. Barna må få vite at det de opplever er reelt og at det er normalt å føle det de gjør.
  2. Informasjon; barna må få vite hva alkoholmisbruk er og hvordan dette påvirker foreldrene og familien
  3. Det må settes inn konkret støtte i krisesituasjoner slik at familien får hjelp til å skjerme barna så de slipper å oppleve episoder med rusing. Det kan for eksempel dreie seg om avtaler hvor barna plasseres i trygge omgivelser (hos bestemor, tante, nabo) slik at de slipper å være sammen med foreldre som mister kontrollen, at misbrukeren flytter ut i en periode, eller at den av foreldrene som er edru tar barnet med og flytter ut.

- Rusepisoder er så uheldige for barn at de bør få slippe å være i dem, sier Haugland. - Men det kan også være vanskelig for barnet å være borte når foreldrene ruser seg fordi barnet er bekymret for foreldrene og vant til å ta ansvar.

Aktuelle hjelpetiltak

  • Behandlingstilbud til rusmisbrukende foreldre for å etablere kontroll over alkoholproblemet.
  • Foreldrerådgivning, evt. i foreldregrupper med fokus på foreldrerollen, hvilke konsekvenser foreldres alkoholmisbruk har for barna, styrking av selvtillit og formidling av kunnskap om barnas behov.
  • Barnegrupper der man bl.a. forsøker å bryte barnas isolasjon, gi rom og mulighet for å være barn og øke barnas tillit til seg selv og til voksne.
  • Familieterapi der bl.a. sunnere kommunikasjon mellom medlemmene, bearbeiding av traumer knyttet til rusperioder og gjenoppbygging av tillit vektlegges.
  • Barnevernsvedtak om å ta barnet ut av hjemmet i kortere eller lengre perioder når det foreligger akutt fare for barnets liv eller helse, eller igangsetting av ulike forebyggende tiltak.

Noen barn klarer seg

- I alle undersøkelser av barn av rusmisbrukere finner vi også barn som fungerer bra, understreker Haugland. - Det kan skyldes at disse barna er flinkere til å skjule problemene sine overfor omgivelsene, eller at problemene deres vil komme til syne senere i livet. Men det kan også være at noe familier har ressurser nok til å beskytte barna bedre mot den risikoen alkoholmisbruket representerer. Eller at familien gjennom behandling får den hjelpen de trenger for at barna skal klare seg.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Oppdatert:: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook