Når far eller mor drikker
Å
vokse opp med foreldre som misbruker alkohol, representerer
en betydelig helserisiko for barn. Som gruppe har de gjennomsnittlig
mer følelsesmessige, atferdsmessige og læremessige problemer
enn andre.Hvor godt barna klarer seg, avhenger bl.a. av hvor
bra familien likevel fungerer, og hvilken hjelp og støtte
barna og foreldrene får. En stor gruppe barn her i landet
bor sammen med foreldre som har et stort alkoholkonsum. -
Barn av alkoholmisbrukere vokser generelt opp i et kvalitativt
dårligere omsorgsmiljø enn andre barn, sier Bente Storm Mowatt
Haugland ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet
i Bergen.
Det
er imidlertid stor variasjon i familienes måter å håndtere
et rusproblem på, og store forskjeller i hvordan rusproblemet
innvirker på barnas helse. I dag er man opptatt av å finne
frem til risikofaktorene det innebærer for barn å leve med
alkoholiserte foreldre – og hva foreldrene og hjelpeapparatet
kan gjøre for å beskytte barna best mulig.
Barnas
opplevelse
Det
er alltid vanskelig å forholde seg til personer som er så
skiftende og tidvis så vanskelige å få kontakt med som rusmisbrukere.
Det vil derfor lett oppstå kommunikasjonssvikt mellom foreldre
og barn. Løftebrudd og mangel på organisering og rutiner i
hjemmet er andre konsekvenser; mishandling, vold og overgrep
kan også forekomme. For
barna vil det være vanskelig å forstå foreldrenes adferdsforandringer,
uforutsigbarhet og ofte skremmende oppførsel. Dette kan være
forvirrende og gi skyldfølelse – barna tror gjerne det
er deres feil. De føler at familien deres er annerledes enn
andre, og at de selv er mindre verd, noe som kan føre til
skamfølelse, sosial isolasjon og ensomhet. De kan kvi seg
for å ta med venner hjem, og kan være redd for å være
lenge hjemmefra fordi de er usikre på hva som skjer med foreldrene.
Ofte blir de tidlig modne fordi de må ta over når far eller
mor mister kontrollen. Fordi alt er så uforutsigbart, får
de gjerne en uhensiktsmessig forsvars- og mestringsstil. Og
når tilbakemeldingen fra foreldrene er skiftende, blir de
usikre på sine egne følelser, tanker og opplevelser.
-
Dette kan føre til en rekke symptomer. I førskole- og skolealder
kan det f. eks. gi seg utslag i angst, depresjon, søvnvansker
og mareritt, hodepine, mageverk, utagerende adferd, nattevæting
– og skoleproblemer som konsentrasjonsvansker og skulking.
I tenårene og senere kan det være identitetsvansker, lavt
selvbilde, relasjonsvansker, depresjon, angst og psykosomatiske
lidelser. Både arvelig disposisjon og miljømessig påvirkning
øker risikoen for utvikling av rusmisbruk.
Rusproblemet
må erkjennes
Skal
man forstå vanskene til barn med foreldre som ruser seg, må
man se på foreldrene og hvordan familien fungerer. Alkoholproblemer
kan ha en rekke negative konsekvenser for familier; f. eks.
vansker med økonomi, fysisk og psykisk helse, osv. Familiemedlemmenes
erkjennelsen av rusproblemet er første trinn mot endring,
både når det gjelder foreldrene, omgivelsene og barna. Det
er en belastning å erkjenne dette, og det må komme fra foreldrene.
Det er ikke barna som skal avsløre foreldrenes alkoholmisbruk.
-
Når jeg har jobbet med dette, har det derfor vært viktig for
meg å få foreldrene til å vedgå alkoholproblemet slik at de
kan ta det opp med barna, sier Haugland. - Ofte er det godt
for dem å få hjelp utenfra til å bryte skammen og tausheten.
Foreldre tror gjerne at de greier å skjule sine problem. Omgivelsene
vet imidlertid ofte om det, og barna kan skjønne at noe er
galt uten ofte å forstå hva det er.
Beskyttende
faktorer
Det
er noen av faktorene som kan virke beskyttende for barn som
vokser opp i hjem der far eller mor misbruker alkohol:
- At barnet i
så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket.
- At familien
opprettholder normale rutiner og ritualer til tross for rusmisbruket.
- At
der er en positiv samhandling/relasjon mellom foreldre og
barn.
- At
det ikke forekommer for sterke konflikter i familien.
- At
barnet får informasjon og følelsesmessig støtte av foreldre
eller andre.
- At den ene av
foreldrene er avholdende eller har et moderat alkoholforbruk, er psykisk sterk
og kompenserer for svikten i foreldrefungering.
- At barnet ikke
utsettes for vold eller seksuelle overgrep.
- At foreldrene
ikke har psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelmisbruket.
Tre-trinns-støtte
Ifølge Haugland
kan den støtten barna trenger deles opp i tre trinn:
- Bekreftelse
på erfaringer, opplevelser og følelser. Barna må få
vite at det de opplever er reelt og at det er normalt å føle det de gjør.
- Informasjon;
barna må få vite hva alkoholmisbruk er og hvordan dette
påvirker foreldrene og familien
- Det
må settes inn konkret støtte i krisesituasjoner slik at
familien får hjelp til å skjerme barna så de slipper å oppleve
episoder med rusing. Det kan for eksempel dreie seg om avtaler
hvor barna plasseres i trygge omgivelser (hos bestemor,
tante, nabo) slik at de slipper å være sammen med foreldre
som mister kontrollen, at misbrukeren flytter ut i en periode,
eller at den av foreldrene som er edru tar barnet med og
flytter ut.
- Rusepisoder
er så uheldige for barn at de bør få slippe å være i dem, sier Haugland. - Men
det kan også være vanskelig for barnet å være borte når foreldrene ruser seg
fordi barnet er bekymret for foreldrene og vant til å ta ansvar.
Aktuelle
hjelpetiltak
- Behandlingstilbud
til rusmisbrukende foreldre for å etablere kontroll over alkoholproblemet.
- Foreldrerådgivning,
evt. i foreldregrupper med fokus på foreldrerollen, hvilke
konsekvenser foreldres alkoholmisbruk har for barna, styrking
av selvtillit og formidling av kunnskap om barnas behov.
- Barnegrupper
der man bl.a. forsøker å bryte barnas isolasjon, gi rom og mulighet for å
være barn og øke barnas tillit til seg selv og til voksne.
- Familieterapi
der bl.a. sunnere kommunikasjon mellom medlemmene, bearbeiding av traumer
knyttet til rusperioder og gjenoppbygging av tillit vektlegges.
- Barnevernsvedtak
om å ta barnet ut av hjemmet i kortere eller lengre perioder
når det foreligger akutt fare for barnets liv eller helse,
eller igangsetting av ulike forebyggende tiltak.
Noen
barn klarer seg
-
I alle undersøkelser av barn av rusmisbrukere finner vi også
barn som fungerer bra, understreker Haugland. - Det kan skyldes
at disse barna er flinkere til å skjule problemene sine overfor
omgivelsene, eller at problemene deres vil komme til syne
senere i livet. Men det kan også være at noe familier har
ressurser nok til å beskytte barna bedre mot den risikoen
alkoholmisbruket representerer. Eller at familien gjennom
behandling får den hjelpen de trenger for at barna skal klare
seg.
Intervjuer: Gudrun Vinsrygg
Oppdatert::
2003
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
