Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Ferie - til glede og besvær

Turisme- og ferieforsker Jens Kr. Steen Jacobsen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Uansett hvor vi tilbringer ferien, kan den være både samlende og oppløsende – både når det gjelder parforholdet, kjernefamilien og storfamilien. Vi har ofte høye forventninger, men omstillingen fra travelt dagligliv og arbeidsliv til avslappende eller aktivitetsfylt ferie kan bli stor for mange.

For en del år siden sto avslapping sentralt i feriebegrepet. Mange som hadde tungt fysisk arbeid, hadde først og fremst behov for å hvile.

- I dag er det kanskje samvær med familie og venner, opplevelser og aktiviteter som står i sentrum?

- Det har det gjort i atskillige år, mener dr. polit. Jens Kr. Steen Jacobsen, turisme- og ferieforsker ved Transportøkonomisk institutt og Universitetet i Stavanger. - Det er vel begrenset hvor lenge de fleste orker å ligge og strekke seg, og det er jo også avkopling i skiftende aktiviteter. Alle feriereiser handler om opplevelser – noe vi erfarer og husker etterpå. Feriene har en sentral plass i våre liv, akkurat som feriebilder har en viktig plass i albumene våre.

Høye forventninger

- Hvilke forventninger har vi til sommerferien?

- Jeg tror de fleste har ganske høye forventninger. Mange skandinaver er nærmest besatt av sommerlivets nytelser og har dette i tankene mesteparten av året. Sommeren oppfattes som en herlig årstid med varme og uteliv, enten vi ferierer i vårt eget land eller utenlands. Vi er fri fra hverdagsrutinene med vekkerklokke, jobb, skolegang og andre faste plikter. Endelig skal vi få ta det med ro og slappe av – eller gjøre det vi har lyst til uten å tenke på alt vi må rekke. Endelig skal vi få tid til oss selv – og til hverandre. Vi kan gjøre som vi ønsker – ødsle med tiden, sove den bort eller benytte den til nye inntrykk. Og ferien begynner gjerne med hyggelig planlegging.

- Allerede der skjærer det seg kanskje for noen?

- Det kan nok skje hvis interessene og ønskene er altfor ulike, eller hvis man ikke er innstilt på forhandlinger, sier Jens Kr. Steen Jacobsen, og forteller om to par han en gang intervjuet på Mallorca. Begge var godt voksne, med barn som for lengst var fløyet ut av redet.  Her var det tydelig at damene hadde bestemt feriemålet – mot mennenes ønsker. Damene ville ha en avslappende strandferie og syntes de hadde det herlig. Mennene ville helst vært på hytta i Norge og hugget ved. Dette er kanskje eksempel på et av turistrollens paradokser, en slags ”tvang til frihet”.

- Er det kvinnene som bestemmer?

- Det har vært vanlig å anta at kvinner er toneangivende i feriebeslutningene, men dette er lite utforsket.

Noen vil helst jobbe

- Vil noen helst jobbe i ferien?

- Det er også noen som helst vil jobbe, de er veldig arbeidsomme eller klarer rett og slett ikke omstillingen fra en krevende og kanskje altoppslukende jobb – til doven ferie. Dette er et dilemma i vår kultur – spenningen mellom arbeidsetikk og ønsket om frihetsbetinget fritid. Vi skal være flittige, yte og tjene penger – og plutselig er det ikke det som teller. Tvert imot er det både en slags forpliktelse og forventning i sommerferien, om at vi ikke skal gjøre noen ting, og med god samvittighet.

Å fristille seg fra hverdagen kan være vanskelig, og for noen følger hverdagen med – som en nisse på lasset, blant annet gjennom mobiltelefonen og jevnlig sjekking av e-post.  En italiensk studie har vist at mange savner jobben når de har ferie. Det samme gjelder sikkert for en del norske menn, de savner en del av arbeidsnettverket og hverdagsnettverket sitt. Mange foretrekker derfor å drive med ”halvarbeid” i ferien, dels fordi de liker det, dels fordi det føles trygt. De vil ta igjen arbeid som har hopet seg opp på jobben. Noen vil bruke ferien til å gjøre en del ting hjemme som de ikke har rukket tidligere.

- Er det noen som helst vil være hjemme i ferien?

- Ja, det er det også. Enkelte vil helst være hjemme fordi de uansett ikke blir fornøyd med å være borte fra det hjemlige, de tåler ikke omstillingen eller synes at hjemme er best. Et slags kompromiss for noen er å dra tilbake til samme sted hver sommer.

Hytteliv og storfamiliens møte

For en god del mennesker er ferievalget enkelt: de drar til familiehytter med besteforeldre, svigerforeldre, søsken, barn, tanter og onkler. Hytta er gjerne storfamiliens samlingssted, og mange mener at ingen ting limer medlemmene bedre sammen enn livlige ferieuker ved sjøen eller på fjellet.
- Visst er det fint når man har det hyggelig sammen, og mange har nok det, sier Jens Kr. Steen Jacobsen. – På hytta og i andre sammenhenger der flere generasjoner møtes, kan man omgås og bli bedre kjent med andre familiemedlemmer som man kanskje ikke ser så ofte ellers i året. Særlig kan det være fint for barn å være sammen med slektninger, og ikke minst med foreldrene – er det noe som kan kalles kvalitetstid for barn, så er det nettopp en vellykket sommerferie med ubegrenset adgang til mor og far. For besteforeldre og barnebarn er det også bra å få være sammen og gjøre ting sammen, eller snakke sammen, som det ellers ikke alltid blir så mye tid til. Og for slitne småbarnsforeldre kan flergenerasjons ferieliv være en gyllen anledning til å dyrke litt tosomhet, fordi de får avlastning med barna.

- Hva er hyttelivets ”farer” og utfordringer?

- Det kan nok oppstå familiekonflikter, ikke minst med tanke på rolleforventninger. Man glir lett inn i et mor/datter-forhold eller et søskenforhold, der gamle motsetninger kan dukke opp i nye former. Ved feriens slutt tenker flere at ”dette var siste sommeren med den sure svigerinnen/den påståelige svogeren/den drikkfeldige broren/eller de bortskjemte og ekle ungene til søsteren” og så videre. Dette gjelder ikke bare for hytteferie, men for alle slags feriesamlinger av storfamilier som har liten direkte kontakt ellers i året. Men ferieliv med flere generasjoner samlet kan også innebære lite kontakt på tomannshånd og dermed dempe eventuelle motsetninger mellom enkeltpersoner.

- Hvordan kan ferieværet påvirke familieforholdene?

 - Vi vet vel ikke så mye systematisk om dette, men det er jo lett å tenke seg at været har betydning for mange ferieaktiviteter, kanskje særlig for dem som ferierer i fritidshus i Norge. Er det regn og surt kan et hytteopphold bli litt klamt. Når vi må oppholde oss innendørs, kommer vi enda tettere på hverandre, og da kan det også lettere oppstå gnissinger og konflikter. Er det derimot varmt og oppholdsvær, er det hyggeligere å være ute – man har større rom til rådighet.

Høysesong for samlivskrøll?

Sommerferien med det vi kan betegne som ”steinalderliv” – tett innpå hverandre – kan være en kritisk periode for dem som sliter i parforholdet. Når to som ikke kommer altfor godt ut av det med hverandre, og som kanskje lever hver sine liv side om side med jobb og faste rutiner plutselig skal tilbringe all tid sammen, kan tilpasningen by på store utfordringer. Er begge av den typen som liker å gjøre ting litt langsomt og ha tid til ettertanke, kan det gå greitt. For partnere som har helt ulike livsstiler, kan det være duket for konflikter.  De som har det bra fra før, kan få det enda bedre i ferien. Mens de som sliter, får det gjerne verre, tror Jens Kr. Steen Jacobsen. - De fleste forandrer seg ikke selv om de har ferie. Tvert imot er det vel slik at når vi kommer tettere på hverandre, merkes både gode og mindre gode sider enda tydeligere. Familierådgivningskontorer sier at de har ekstra pågang på sensommeren, noe som tyder på at ferien har røynt på for mange. Noen par har imidlertid også en nedtur etter en vellykket ferie, i sammenstøtet med hverdagens plikter.

- Mange bruker mer alkohol i ferien enn ellers i året, hvilken betydning kan det ha?

- Har man i et parforhold på forhånd problemer med å tilbringe mye tid tett sammen, og forestiller seg at avslappende soldager med forfriskende drinker skal gi samlivet innhold og mål igjen, kan man bli skuffet. Alkohol er som kjent ingen problemløser, for mye alkohol vil vanligvis skape misstemning og utrygghet. Ofte drikker menn mest, og feriefyll kan føre til både problemer og splittelse i et forhold.

Fleksibilitet og raushet

- Hva er stikkordene for en vellykket sommerferie?

- Fleksibilitet og raushet, og ikke skyhøye forventninger! Gi rom og toleranse for at partneren og de andre familiemedlemmene ikke nødvendigvis har de samme ønskene som deg selv. Et annet råd kan også være å ha litt tid for seg selv, å trekke seg unna de andre iblant.

- Er det en god ide å dele opp ferien og eventuelt feriere en stund hver for seg – hvis man som par eller familie ikke blir enige om hvor man skal tilbringe ferien?

- For noen fungerer dette, mens andre vil oppleve en slik løsning som et nederlag. Her er vi vel tilbake til påstanden om at de som har det fint sammen, vil få det enda bedre i ferien – og de som ikke har det så bra, ofte vil få det verre. Greier man ikke å hygge seg sammen i ferien, er vel utsiktene til et trivelig hverdagsliv heller ikke så veldig store?

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook