Frykten for å ikke strekke til
Psykolog
Helge Hauge intervjuet av Gudrun Vinsrygg
Det er
helt normalt å føle en viss frykt i situasjoner der vi skal prestere
eller yte noe. Hos en del skjerper dette prestasjonsevnen, mens andre blir så
stresset at de ikke greier å komme frem med det de kan. Frykten for å
ikke strekke til kan fungere enten som motstander eller som medspiller, og for
den som skal utføre en avgjørende oppgave, er det vesentlig å
få frykten over på sitt parti. Det finnes gode teknikker som kan
hjelpe deg.
Mange studenter
sliter med eksamensstress, noen i så stor grad at de får jernteppe
til eksamen og ikke greier å komme frem med det de kan. Prestasjonsangsten
kan også følge dem ut i arbeidslivet og gi seg utslag i dårlig
selvtillit, autoritetsskrekk og en redsel for å bli avslørt som
bløffmakere om andre bare visste hvor lite de egentlig kan.
- Hva
skyldes denne frykten for ikke å strekke til?
- Jeg tror vi
må
ta utgangspunkt i at vi er sårbare som mennesker, og at vi
starter ut som hjelpeløse og sårbare barn. For å klare oss
i denne vanskelige, tøffe verden, må vi utvikle noen strategier
for å beskytte sårbarheten vår, svarer Helge Hauge ved Karrieresenteret
i Bergen. Han er magister i psykologi og prosjektleder for TOMAS som står
for trivsel og mestring av studiene – et seminar- og veiledningstilbud
til studenter ved Universitetet og Høgskolen i Bergen, og et samarbeid
mellom disse og Studentsamskipnaden i Bergen. På seminarene han holder,
gir Helge Hauge bl.a. praktisk hjelp til å mestre eksamensstress og annen
frykt for ikke å strekke til.
Kvinner sliter mest
– Selv om
det tilsynelatende skjer ytre forandringer som gir kvinner større frihet
i samfunnet, holder en indre stemme fremdeles mange kvinner nede og forteller
at det er visse ting som er tillatt for menn, men som kvinner ikke kan gjøre.
”Stemmen” forteller også hva som forventes av kvinner, bla.
at de skal fylle en rekke krav både hjemme og i arbeidet sitt (”flink-jente-syndromet”).
Og den sier noe om hvordan kvinner takler nederlag og seire; når kvinner
lykkes, tror de gjerne det er på grunn av flaks. Menn som lykkes, mener
det skyldes at de er flinke.
Når
strategiene ikke strekker til
- Hvordan
beskytter vi sårbarheten vår?
- Noen forsøker
å tekkes alle. Andre blir snusfornuftige, noen blir perfeksjonister og
noen isolerer seg. Det finnes mange beskyttelsesstrategier. Felles for dem er
at vi har lært dem av menneskene rundt oss enten vi kopierer deres metoder
- eller vi utvikler motsatte reaksjonsmønstre fordi vi ikke vil bli som
dem. Taktikkene vi kommer frem til har vi altså fra ytre autoriteter -
og vi gjør dem til indre autoriteter.
Vanligvis klarer
vi oss bra med disse strategiene våre, de gir oss tilstrekkelig beskyttelse.
Men iblant kan det oppstå situasjoner der de ikke strekker til. Det skjer
gjerne i ukjente og uventede situasjoner, og når vi står overfor
oppgaver det er knyttet prestasjoner til; situasjoner der vi blir redde for
å tape, ikke gjøre det bra nok, ikke leve opp til egne og andres
forventninger. Dypest sett handler det mye om å beskytte oss mot å
bli såret på en måte vi er redde for ikke å tåle.
Ulike tolkninger av frykt
Vi tolker ulikt
hva som er farlig, og vi reagerer ulikt på farlige situasjoner. Behovet
for å kontrollere frykt er også forskjellig fra person til person.
Det kan ha med personlige egenskaper å gjøre, men også med
ulike erfaringer.
Det er normalt å være nervøs før eksamen og andre prestasjonssituasjoner.
Litt psykisk spenning virker skjerpende og øker både læring
og prestasjoner. Men hvis spenningen blir for stor, går ytelsene ned.
Og det er dette noen opplever under eksamen; spenningen og stresset blir så
høyt at de ikke klarer å prestere noe i det hele tatt. De får
jernteppe. Kunnskaper og ferdigheter er nemlig ikke nok. For å kunne prestere
noe, må man også kunne takle stress og ukjente situasjoner.
- Ved et seminar
jeg holdt, spurte jeg studentene hva som egentlig er den verste og farligste
følelsen som ligger under det å stryke til eksamen, forteller Helge
Hauge. - Da var det en jente som svarte: Frykten for å bli avslørt,
frykten for å bli stemplet som dum. Det er det aller mest skremmende.
Motstander eller medspiller
I forhold til
alt som har med ytelser og prestasjoner å gjøre, kan denne frykten
fungere enten som motstander eller medspiller – som venn eller fiende.
For de som skal prestere noe, er det avgjørende viktig å få
denne frykten over på sitt parti.
- Hvordan
gjør man det?
- Tenk deg en
sirkel. På toppen (klokken tolv) står tanker, ut til høyre (klokken
tre) står følelser, nederst (klokkens seks) står atferd og
ut til venstre (klokken ni) står reaksjoner. Så tenker du deg piler
rundt i klokkeretningen – det hele går i en slags runddans: forholdet
mellom tanker, følelser, atferd og reaksjoner.
Nå kan vi
gå inn i sirkelen og forandre på det vi ønsker, og da er
det letteste å begynne med å forandre tankene. Litt av nøkkelen
til å mestre frykt er å benytte det faktum at hjernen reagerer likt
på indre og ytre stimuli. Det har du erfart hvis du har hatt mareritt.
Da har du kanskje våknet opp badet i svette, med bankende hjerte og fra
deg av skrekk. Når du får roet deg litt, vet du at disse sterke,
kroppslige reaksjonene var fremkalt av indre, mentale bilder.
- Mener
du at vi kan lage indre, mentale bilder av å lykkes?
- Ja nettopp.
For å mestre frykten, kan vi lære å se for oss situasjoner vi
kan komme i som om vi allerede mestrer dem. Krisereaksjoner kommer først
og fremst i uventede situasjoner som vi ikke er mentalt forberedt på å
takle. Å venne hjernen til de situasjonene vi skal inn i, gjør
frykten mindre. Nøkkelen ligger i hva du sier til deg selv. Vi er nemlig
en slags selvprogrammerende datamaskiner som hele tiden skaper oss selv; et
produkt av de programmene andre har lagt inn, og de vi selv har lagt inn og
fortsetter å legge inn. Når det gjelder datamaskiner er vi oppsatt
på å ha en oppgradert harddisk, ingen ønsker en maskin fra
70-tallet. Men på vår egen mentale harddisk, opererer vi ofte med
veldig gamle programmer som ikke er i stand til å møte dagens utfordringer
på en adekvat måte. Mange av programmene fungerer ubevisst, og en
god del av dem har en tendens til å slå seg over på noe negativt.
Men vi er så heldige at vi har muligheten til å gå inn i oss
selv og påvirke våre egne programmer.
Affirmasjoner
- En affirmasjon
er en positiv tanke om et ønsket mål formulert i nåtid som
om det allerede har inntruffet, ledsaget av et visuelt bilde av situasjonen,
sier Helge Hauge og forklarer: - En student kommer til meg og sier at han er
redd det kommer til å gå dårlig på eksamen. Når
han sier det, kan jeg forutsette at han mer eller mindre ubevisst har lagt det
inn i underbevisstheten og allerede utallige ganger har aktivert ett eller annet
negativt program. Etter eksamen kommer han tilbake og sier at det gikk akkurat
som han hadde fryktet. Han fikk en oppgave han ikke hadde forventet, og plutselig
klarte han ikke å prestere noe i det hele tatt. Nå tror han at han
har gjort det veldig dårlig. Da sier jeg: Ja, men da gikk jo alt etter
programmet. Programmet med det negative budskapet hadde han jo allerede lagt
inn i underbevisstheten sin. Det kom bare tilbake og gjorde den jobben det var
blitt satt til. Underbevisstheten har ingen moral eller verdier, den tar de
programmene som er blitt lagt inn. Programmerer du deg negativt, får du
et negativt program som viser seg i konkret atferd. Det er som med datamaskinen,
du ser ikke programmene, men alt som kommer frem på skjermen er produkter
av programmene som ligger inne i den.
- Hvordan
kan vi omprogrammere til et positivt budskap?
- For å holde
oss til studenten, spurte jeg hvordan han ønsket å ha det. Han
svarte at han visste at han hadde lest ganske bra og at han hadde kunnskapene
inne, at han ønsket å være rolig og konsentrert og tro at
han hadde kunnskaper nok til å løse oppgavene han fikk. Så
laget han seg en affirmasjon som lød slik: ”Jeg gleder meg over
å være rolig og konsentrert og ha kunnskaper nok til å takle
oppgavene på eksamen.” Deretter lukker man øynene, går
inn og blir i situasjonen, og legger inn affirmasjonen. Det som er vanskelig
med affirmasjoner er å se for seg ting som om de allerede er der. Jeg
bruker å ta Fløybanen i Bergen som eksempel. Den fungerer etter
null-energi-prinsippet; den vognen som står på øverste stasjon
har energi nok til å trekke opp den vognen som står nede. På
samme måte er det med positive affirmasjoner, når vi legger dem
inn i underbevisstheten, drar de oss mot målet Når vi gjør
dette bevisst, kan vi med litt trening bli stadig bedre - selv om vi i utgangspunktet
føler oss engstelige og fryktsomme. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre
for oss selv, er nettopp å styrke oppbyggingen av et bevisst og positivt
jeg. Vi er noe mer enn alt det vi har lært oss, og det er viktig at vi
ikke opplever å bli styrt utenfra, men at vi alltid har et valg i enhver
situasjon. Og det er med psykisk trening som med fysisk, utholdenhet fører
oss mot målet!
Publisert: 03.11.02
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
