Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fysisk aktivitet forebygger svangerskapsdepresjoner

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges Idrettshøyskole intervjuet av Marianne Næss

”Ta det med ro når det gjelder fysisk aktivitet,” er rådet mange gravide får når de kommer til svangerskapskontroll.

– Dette rådet er jeg slett ikke enig i. Alt tyder på at friske gravide har store fordeler av å være fysisk aktive, sier Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges Idrettshøyskole som er professor i fysisk aktivitet og helse ved Avdeling for idrettsmedisin. I en undersøkelse vedrørende graviditet og fysisk aktivitet fant hun og hovedfagstudent Ingjerd Haarstad Nordhaagen at friske gravide kvinner, som var moderat aktive i tredje trimester, var mindre depressive etter fødselen enn andre.

- Kvinner bør absolutt fortsette med fysisk aktivitet når de blir gravide. Det viser seg nemlig at gravide som er fysisk aktive i svangerskapet, opplever et lettere svangerskap enn kvinner som er mer passive, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges Idrettshøyskole. Hun er en av de forskerne her i landet som har mest innsikt i området fysisk aktivitet og helse, og hun driver både med undervisning og rådgivning og forskning på dette området. For en tid tilbake skrev Sundgot-Borgen en rapport med anbefalinger om hvordan ulike grupper i befolkningen bør trene.

”Gravide som er fysisk aktive, synes å ha en bedre selvfølelse enn andre gravide. De utvikler sjeldnere svangerskaps- og barseldepresjoner og har færre tilfeller av svangerskapsforgiftning”, står det å lese i rapporten som er utgitt av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Sundgot-Borgen er en av forfatterne. For de aller fleste gravides del vil regelmessig trening gjøre både svangerskapet, fødselen og tiden etterpå mye lettere. Fysisk aktive gravide opplever forløsningen som mindre anstrengende enn andre kvinner og kan vise til flere normale fødsler, kortere forløsningstid og færre fødselskomplikasjoner. Dessuten takler de fødselsstresset bedre og restituerer seg gjerne raskere etter en fødsel, går det frem av rapporten.

- Nyere undersøkelser viser også at fysisk aktivitet forebygger svangerskapsdiabetes hos mor. Fysisk aktivitet gir økt insulinsensitivitet og har derfor en gunstig effekt i forhold til forebygging og behandling av svangerskapsdiabetes, påpeker Jorunn Sundgot-Borgen. - Når vi nå kjenner til alle de gunstige effektene knyttet til moderat fysisk aktivitet i svangerskapet, både for den vordende mor og fosteret, er det svært uheldig at så mange leger og jordmødre fraråder kvinnene å trene under svangerskapet, påpeker Sundgot-Borgen.

Regulerer mors vekt

- Hva er årsaken til at helsepersonellet kommer med slike advarsler?

- Jeg tror at noen leger og jordmødre som ikke har kunnskaper og/eller erfaring med fysisk aktivitet føler seg tryggere når de har gitt denne anbefalingen. Dette kan bunne i en bekymring for at trening kan føre til en ”konkurransesituasjon” mellom det voksende fosterets fysiologiske behov og den fysiologiske responsen på treningen. Men det er per i dag ingen studie som har påvist risiko verken for spontanabort, for tidlig fødsel, lengre og vanskeligere fødsel eller lav fødselsvekt som følge av trening i svangerskapet, sier Jorunn Sundgot-Borgen. – Fosteret tar ikke skade av moderat trening. Tvert i mot viser enkelte studier at barn av mødre som har vært fysisk aktive viser mindre tegn til stress under forløsningen og har en bedre allmenntilstand etter fødselen. Risikoen for at de skal bli overvektige reduseres også når mor er fysisk aktiv i svangerskapet. Og dette er positivt, for tendensen i dag er at det fødes stadig større og tyngre barn, noe som ikke er heldig verken for mor eller barn. Det som gjør fysisk aktivitet i svangerskapet så bra, er at det er enklere for mor å regulere vektøkningen knyttet til svangerskapet.

- Også kvinnene får det bedre, skal vi tro undersøkelsen?

- Ja, og dette støtter for så vidt opp om andre, utenlandske undersøkelser samt våre egne erfaringer om at moderat fysisk aktivitet generelt har en forbyggende effekt på depresjoner. I vår undersøkelse fant vi dessuten at gravide som var fysisk aktive, også mestret de påkjenningene svangerskapet og fødselen medførte og at de i tillegg restituerte seg raskere etter fødselen. Det er imidlertid viktig å påpeke at dette ikke var et kontrollert treningsforsøk. Så vi kan ikke trekke sikre årsak/virkning-konklusjoner her.

- Hva var bakgrunnen for undersøkelsen?

- Idéen til å foreta undersøkelsen kom etter at det i en periode hadde vært mye fokus på svangerskaps- og barselsdepresjoner i enkelte fagmiljøer og i media. Selv om slike depresjoner ikke er så kjente i allmennheten, vet vi at en god del kvinner rammes av dem. Hvor mange, vet vi ikke, da det finnes få gode undersøkelser på dette området. Det er også liten kunnskap om hvor aktive gravide egentlig er i løpet av svangerskapet. Det som imidlertid går igjen i de undersøkelsene vi har kjennskap til, er at de fleste gravide som har vært aktive i svangerskapet, avslutter sin aktivitet i 26-28 uke. Dette var grunnen til at hovedfagsstudenten Ingjerd Haarstad Nordhagen ønsket å kartlegge i hvilken grad gravide kvinner i Oslo drev med fysisk aktivitet, også i siste trimester (ett trimester er tre måneder). Samtidig ønsket hun å undersøke om det fantes noen forskjeller vedrørende depressive symptomer og svangerskapsplager blant kvinnene med ulik aktivitetshistorie.

Mindre depresjoner

Spørreskjema-undersøkelsen omfattet 203 gravide kvinner i alderen 18-40 år fra Oslo. Da resultatene var analysert, viste det seg at de gravide var aktive i gjennomsnitt 2 timer og 36 minutter i uken mens 70 prosent av dem var aktive i minst to av de tre trimesterne. Videre viste tallene at henholdsvis 72 prosent, 67 prosent og 51 prosent var aktive i første, andre og tredje trimester. De hyppigste aktivitetsformene var gange, aerobic og svømming. Gravide, som var moderat aktive i tredje trimester, var underepresentert i gruppen som var deprimerte seks uker etter fødselen. Med moderat aktivitet mener man her aktiviteter som aerobic, sykling og rask gange i minst 60 minutter i uken. Det viste seg også å være en sammenheng mellom symptomer på depressivitet og grad av fysisk aktivitet hos den gravide. Kvinnene ble bedt om å angi hvilke svangerskapsplager de hadde i løpet av de tre trimesterne. De hyppigste plagene viste seg å være kvalme, ekstrem tretthet, vannansamling i kroppen, kramper i beina og bekkenløsning. Undersøkelsen viste at de kvinnene som hadde flest svangerskapsplager, også var overrepresenter blant de som var mest deprimerte.

Som forskerne hadde forventet, viste det seg at et skifte fra aktiviteter som kan defineres som moderat intensive til aktiviteter som var lavintensive i siste trimester. Det er jo helt naturlig med en reduksjon i aktivitetsnivået i og med at svangerskapet i seg selv utgjør en ekstra belastning. Men det viste seg at flesteparten av de kvinnene som hadde vært fysisk aktive i første trimester, også var det i siste trimester.

Lytte til egen kropp

- Det jeg vil anbefale gravide å gjøre er ”å lytte til sin egen kropp”, sier Jorunn Sundgot-Borgen.

- Så lenge en har et tilstrekkelig energiinntak og drikker mye væske, er det ingenting i veien for at en kan være fysisk aktiv, også i siste trimester av svangerskapet. Men en behøver ikke akkurat å drive høyintensiv trening, som for eksempel aerobic med mye hopping. Da er det bedre med aktiviteter som gange, sykling og svømming. Spesielt svømming mener jeg er en fin form for trening i siste trimester da oppdriften fra vannet gjør det lettere å bevege seg. Som tidligere nevnt er det ingen ting i veien for å være moderat fysisk aktiv gjennom hele svangerskapet dersom en ikke har et ”risikosvangerskap”. En bør imidlertid være påpasselig med at energi- og næringsinntaket står i forhold til aktivitetsnivået og at en får tilstrekkelig væsketilførsel i forbindelse med aktiviteter. Videre bør en ha gode sko som passer for underlaget og BH med skikkelig støtte.

Treningen bør avsluttes og legen kontaktes hvis en opplever følgende, påpeker Jorunn Sundgot-Borgen:

  • En følelse av utmattelse
  • Hjertebank og/eller brystsmerter
  • Svimmelhet og/eller hodepine
  • Uvanlig andpustenhet
  • En merkbar hevelse i ankler, hender og ansikt
  • Tegn på vaginal blødning
  • Forhøyet hjertefrekvens og blodtrykk som ikke normaliseres raskt etter avsluttet trening/aktivitet
  • Vedvarende livmorsammentrekninger
  • Uforklarlige eller uvanlige magesmerter
  • En økning i fosterets bevegelse
  • Utilstrekkelig vektøkning de siste to trimestre.

Den gravide bør også unngå alle former for ekstremidretter under svangerskapet og kontaktidretter anbefales ikke etter første trimester.

Når det gjelder trening de første ukene etter fødselen, er den viktigste indikatoren for hva kvinnen kan tillate seg hvordan hun opplever sin kropp, påpeker Sundgot-Borgen.

- Generelt sett mener vi at treningen kan starte etter seks ukers-kontrollen, men de fleste vil kunne starte med enkle øvelser og turgåing like etter fødselen. Det er viktig å begynne forsiktig. Bekkenbunnstrening er svært viktig for alle kvinner, og da særlig i forbindelse med graviditet og barseltid. Moderat fysisk aktivitet og trening reduserer ikke melkeproduksjonen eller melkens kvalitet. Men, dersom det å trene eller få lagt inn en tur i løpet av dagen oppleves som et stresselement og/eller totalbelastningen blir for stor på mor, vil dette kunne påvirke melkeproduksjonen, avsluttet Sundgot-Borgen.

Oppdatert: 2003

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook