Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gjenopplevelser og tilbakevendende mareritt

Psykolog Judith van der Weele intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Ettervirkninger av vold og andre traumatiske hendelser kan bli så levende at kropp og sinn forvirres i tid. Du lever i fortid og fremtid - og er lite til stede i dagen i dag. Minnefragmenter kan komme som tilbakevendende gjenopplevelser og mareritt, og i noen tilfeller være så sterke at du mister kontroll over livet.

Så hva kan du gjøre for å ta kontroll over tankene og mestre livet ditt igjen?

- Har du vært utsatt for en svært opprivende opplevelse - voldtekt, naturkatastrofe, ulykke, krigshandling, terrorhandling eller en annen farefylt hendelse - kan det du opplevde den gangen gjenoppleves i ulike former om dagen – eller i nattlige mareritt. Det sier psykolog Judith van der Weele ved Alternativ til Vold i Oslo.

- Hvordan arter slike gjenopplevelser seg?

- Det kan være at en bit av en vond opplevelse kommer uventet og uønsket inn i din bevissthet - du får tanker, bilder og følelser som minner om det du var med på den gangen. Det kan til og med være så fysisk at kroppen husker det med smerte, lammelser eller at du kjenner deg som bedøvd.

- Hvordan kan mareritt arte seg?

- Mareritt er en sterkt angstpreget billedstorm som er så sterk at vi vekker oss selv, kaldsvette og stive av skrekk. Etter traumatiske opplevelser kan marerittene handle om nettopp dette. Ellers er flukt, fall og pinlige situasjoner klassikerne. For de fleste er plagene bedre i noen perioder enn i andre. Men noen kan ha sterke og alvorlige plager hele tiden.

Minnefragmenter

En gjenopplevelse kan være mye, fra et vagt ubehag til det å ha en følelse av at du er tilbake i det vonde som hendte; som om det hender en gang til.

- Det som skjer når du får en gjenopplevelse, er at du får minnefragmenter som forstyrrer deg, forklarer Judith van der Weele. – Vi skiller mellom vanlige minnefragmenter som er bleke avtrykk av en virkelig opplevelse – og levende traumeminner som kan være kraftig sanselige og kjennes i hele kroppen.

- Betyr det at lyder og lukter kan komme tilbake like sterke som vi en gang hørte og fornemmet dem?

- Ja, både syn og lyder kan gjenoppleves som bilder eller film med ”innlagte effekter” som lukter og berøring. Alt som minner oss om noe som fremkaller gjenopplevelse er en trigger, og etter hvert som tiden går, kan stadig flere ting bli triggere. Først kan det for eksempel være møtet bare med voldtektsmannen som kan skremme deg og ”sette på filmen”. Deretter kan alt som minner om denne mannen (alle menn) hente frem de vonde minnene.

- Triggere er altså smittsomme?

- Du kan godt si det slik, for ofte ender det opp med flere og flere triggere som man prøver å unngå.

- Kommer gjenopplevelser og mareritt straks etter en opprivende opplevelse, eller kan det komme senere?

- Hos noen kommer det like etter hendelsen, hos andre kan det gå lenger tid, kanskje både måneder og år. Jo lenger tid som går, desto vanskeligere kan det være å se sammenhengen mellom hendelsen og plagene. Og det er ikke bare gjenopplevelser og mareritt som kan bli resultatet, andre symptomer som anspenthet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, sinneutbrudd, angst og depresjon er også vanlig.

- Er noen mer utsatt for å få slike ”senskader” enn andre?

- Jo mer overraskende hendelsen er, og jo dårligere forberedt man er, desto verre kan følgene bli. Ellers reagerer vi forskjellig, det har å gjøre med tidligere erfaringer og sårbarhet. Jo større fysisk fare du har vært i, desto mer sannsynlig er det at du vil få senvirkninger. 

Forsøk på å unngå

- Hva er vanlige reaksjoner for å unngå de ubehagelige gjenopplevelsene?

- Det finnes en hel rekke vanlige unngåelsesreaksjoner. Det er normalt å forsøke å la være å tenke på det som skjedde ved å sove mye, være i aktivitet hele tiden og jage videre for å holde det vonde på avstand, unngå steder eller mennesker eller andre ting som minner om opplevelsen, la være å snakke om det osv. Unngåelsene kan til slutt virke som en fobi: du gjør alt for å slippe å møte det som minner deg om det vonde.

- Men er det mulig å holde vonde minner borte?

- Det er mulig for en tid. Det koster mye krefter, men det er mulig. Og når du gjør det, ligger disse levende minnefragmentene som ”bak en vegg”.

- Men ”veggen” er kanskje ikke alltid like sterk?

- Nei, det er den ikke.

Den blir tynn når du sover, det er derfor minnene kan dukke opp som mareritt og vonde drømmer. Den blir også tynn i perioder når du sover dårlig, når du er i stressituasjoner, når du er under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler, og om du er svekket av sykdom eller lever i en utrygg situasjon.

- Hva kan gjøre ”veggen” tykkere?

- Først og fremst trygghet; at du befinner deg i trygge omgivelser uten for mye stress - i det minste at du har trygge steder inne i deg. ”Veggen” blir også tykkere når du greier å være til stede her og nå, er sammen med gode venner, gjør hyggelige ting, setter deg mål som du greier å nå – og når du spiser og sover godt og lever sunt. Dramatiske hendelser skaper tidsforvirring. Etter at den dramatiske hendelsen er over, er det ”løgn” i kropp og sjel.

- Hvordan ”løgn”?

- Tanker som: ”Nå kommer han og tar meg”, ”Jeg vil ikke leve” eller ”Jeg er ikke verd noe”. Helbredelse er å bryte sporene kroppen og sjelen har gått inn i. Det er virkelig en tålmodighetsprøve – du skal innføre nye sannheter når det gjelder bedre liv, større trygghet og mer kontroll. Gang på gang må du minne deg selv om at det vonde ikke skjer i dette øyeblikket. 

Slik mestrer du ”filmen”

- Hvordan kan jeg mestre de vonde gjenopplevelsene når de kommer som en ”film” eller som nattlige mareritt?

- For det første skal du vite at dette er normalt. For det andre kan du lære deg å bli kjent med hva slags gjenopplevelser du har, for eksempel ved å skrive ned bildene, opplevelsene eller drømmene dine. Spør deg selv hva det er som fremkaller (trigger) gjenopplevelser hos deg, om det er noe mønster du gjenkjenner på når og hvorfor de kommer – og hva som kan gjøre gjenopplevelsene verre eller mer ubetydelige. Minsket stress i hverdagen pleier å hjelpe, videre er det lurt å finne alternativer: gir lukkede dører gjenopplevelser, så la dem stå åpne! Til syvende og sist er det bearbeiding av erfaringen med ord, gjerne i terapi, som gjør at opplevelser mister taket.

- Men når jeg står midt i ”filmen” på dagtid – hva gjør jeg da?

- Orienter deg i tid og sted: fortell deg selv hvilken dag det er, hva klokken er, hvor du befinner deg, for eksempel: ”Det er tirsdag, klokken er snart fem og jeg står i kassakøen på nærbutikken min.” 

- Hvordan kan jeg bli mer til stede i dag?

- Ved å være oppmerksom på når du begynner å bli fjern. Hovedveien inn i tilstedeværelsen er å legge merke til pusten: registrer at du puster og vær til stede i pusten din. Tenk på hvordan kroppen din har det – hva som kjennes godt og hva som kjennes vondt. Reagerer du med smerter eller lammelser, så snakk til kroppen din som om den er et redd barn. Gjennom å gjøre hyggelige ting, ta vare på kroppen og gi den hvile, forteller du den at det vonde ikke skjer i dag. Vær bevisst tankene dine og samtalen i hodet. Lær deg å registrere det du sier til deg selv som tar krefter – og det du sier til deg selv som gir deg krefter.  

- Hva betyr samværet med andre mennesker?

- Å dele tanker med en god samtalepartner er veldig bra. Alle gode kontakter med andre er signaler om nytt liv, fred og fremtid, og forteller kroppen at den ikke trenger å være redd. Fysisk aktivitet er også viktig, når du beveger deg forteller du kroppen at det vonde ikke skjer nå.

Mareritt

- Hvordan kan jeg unngå mareritt?

- Det er i hvert fall vanskelig å kvitte seg med mareritt om man lever i fare hver dag. Når livet er en kamp om dagen, vil kampen følge deg inn i drømmene dine. Først må det farlige være borte. Videre er dagen en investering i natten. Har du gjort gode ting for deg selv eller sammen med andre, blir natten lettere rolig. Unngå å bruke alkohol som sovepiller eller for å roe deg, og snakk ikke om leie ting med noen like før du skal sove. Venn deg i stedet til gode kveldsrutiner med et lett måltid, et bad, demping av lyset og rolig musikk før du går til sengs. Handlingene dine skal formidle til sjelen at det vonde er over.

- Hva kan jeg gjøre når jeg våkner med mareritt?

- Kroppen kjennes ofte lammet og redd, så det første du skal gjøre er å bevege den.  Deretter skal du stå opp og ta et par dype pust. Skru på lyset og snakk høyt med deg selv om det som er i rommet: ”Jeg ser en kopp, jeg ser en lampe.” Åpn et vindu, trekk frisk luft og tell ting utenfor: vinduer, biler, mennesker. Telling hjelper deg tilbake til her og nå. Drikk et glass kaldt vann, ta vann i ansiktet. Finn frem motsatsen av drømmens budskap: jeg har overlevd, jeg har gjort så godt jeg kunne, det er ikke krig i Norge.  Trekk pusten rolig mens du snakker til deg selv. Skriv ned drømmen din i stikkord i en bok, og lukk boken. Nå kan du gå og legge deg igjen. Hvil med bilder av gode mennesker, steder og opplevelser i tankene, ta noen avslapningsøvelser og se om søvnen kommer tilbake.

Søk- lege-signaler

Mange opplever forferdelig ting uten å få større problemer etterpå. Men for noen overstiger det vonde de har opplevd det de greier å meste alene. Det er normalt å ha mange vonde følelser etter en stor påkjenning. I tillegg til gjenopplevelser og mareritt kan det være tristhet, sorg, gråtetokter, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, mareritt osv. Men hvis plagene vedvarer utover et år, eller blir verre i løpet av denne tiden, slik at de hindrer deg fra å ta kontroll over livet ditt igjen, da bør du snakke med legen din for å få hjelp til å komme videre.

- Hvordan kan legen hjelpe?

- Ved å lytte til deg og gi deg gode råd om hvordan du kan takle påkjenningen du har vært utsatt for. I mange tilfeller vil hun/han henvise deg til psykolog eller psykiater. Behandling av traumatiske minner er vanligvis ikke så komplisert og bør være tilgjengelig i det lokale hjelpeapparatet.    

- Når mister en gjenopplevelse sin makt?

- Når du har greidd å plassere minnet i fortiden og skjønner at det vonde er over. Videre mister den sin makt når du er klar til å ta innover deg at det skjedde med deg. Da trenger ikke hjernen lenger ”veggen”, og minnene vil endelig begynne å blekne.

- Det lyder som det kan ta lang tid?

- Det kan ta tid, men de fleste vil kunne oppleve at de etter hvert kan få kontroll over de vonde minnene.

- Kan man bli fullstendig ”helbredet”?

- Når sterke ting skjer med oss, blir vi aldri den samme som vi var tidligere. Vi bærer med oss en kunnskap om sårbarheten i livet, og vi blir mer sårbare om vi opplever nye dramatiske hendelser. Sterke traumatiske hendelser er som dråper i et beger, det fylles gradvis opp, noen ganger er det en ”liten” hendelse som setter i gang sterke reaksjoner. Men vi kan få tømt begeret både ved å vise med livet at tiden er en annen enn før, og ved å snakke gjennom det vonde med fagpersoner og andre ressurspersoner i livet. Dette er det viktig å være klar over slik at man lettere kan søke hjelp.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook