Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Det grådige arbeidslivet

Professor dr. philos. Bjørg Aase Sørensen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Studier viser at risikoen for å bli utbrent henger sammen med dårlig psykisk arbeidsmiljø, skriver Bjørg Aase Sørensen i sin artikkel ”Det sykdomsskapende samfunn” i boken ”Utbrent. Krevende jobber – gode liv?” (Fagbokforlaget 2002). Som motvekt stiller hun opp sosial verdighet; å bevare sin rett til å være med å sette grenser for meningsløst jag, og erstatte det med meningsgivende innsats - innenfor gode grenser.

- Stadig nye grupper rekrutteres inn i faresonen for arbeidslivets stormkast, samtidig som vanlige arbeidere opplever arbeidet sitt som mer krevende, sier Bjørg Aase Sørensen, professor dr. philos og forskningsleder ved Arbeidsforskingsinstituttet (AFI) i Oslo. – Tidligere mente man at omsorgsgrupper i helsevesenet var særlig utsatt, i dag er det stadig flere unge i hektiske IT-jobber som blir utbrent, noe som stimulerer til forskning om det nye arbeidslivets vilkår. Enkelthistorier om folk som ”møter veggen”, ”går på en smell” eller ”plutselig bare ikke orker mer” får en del medieoppmerksomhet. Men ennå kjenner vi ikke konsekvensene av det nye arbeidslivet annet enn brokkevis.

- Utbrenningsdiagnosen er omdiskutert?

- Ja, en del fagfolk har tvilt på om utbrenthet i det hele tatt eksisterer. Men stadig flere blir sykemeldt med denne diagnosen. Det dreier seg om så mange at vi ikke lenger kan se på dette som et individuelt problem – jeg tror det er et samfunnsproblem. Og det handler ikke lenger bare om den enkeltes ”vondter”, men om et grådig arbeidsliv.

Stadig høyere krav gir utrygghet

På godt og vondt rapporteres det om at arbeidslivet gir større muligheter til å utfolde seg. Mest av alt handler det om krevende intensitet. Men også kravene øker.

- Er det riktig at det er fristelsene og mulighetene som tærer, eller er det fortsatt det å strekke seg for langt som ligger bak? Kan det tenkes at det er noen av de samme faktorene som forårsaker mediekjendisens og hjemmehjelpens sammenbrudd?

- Dette vet vi ennå for lite om. Men en undersøkelse fra Danmark tyder på at utbrenthet henger sammen med dårlig psykisk arbeidsmiljø. Der fant forskerne at hjemmehjelpere i hovedstaden, jordmødre, legesekretærer, reserveleger og fengselsbetjenter var mest utsatt.

- Hva er det ved arbeidsmiljøet som er mest belastende?

- Høyt arbeidspress, høye følelsesmessige krav, å måtte skjule sine følelser, og mangel på positive faktorer som innflytelse, utviklingsmuligheter, støtte fra kolleger og ledelse, og mangel på meningsfylt arbeid.

Den danske undersøkelsen viste at det særlig var faktoren ”uforutsigbarhet” i form av uvisshet om arbeidsplassen skulle nedlegges eller sammenslås med andre enheter, som skapte grunnleggende utrygghet.

- Kan slik utrygghet forklare hvorfor for eksempel IT-arbeidere, reklamefolk og skuespillere også blir utbrent?

- Ja, det er noe av det samme; det blir utrygt når kravene øker, når alt skal gå fortere og man stadig skal nå høyere – samtidig som man oppfatter at man må klare seg alene.

Tilpasning og grensesetting

- Er det noe med utviklingen i arbeidslivet som system som påvirker enkeltmennesket slik at det ikke observerer grenser – og heller ikke finner måter å søke avkobling på?

- Noen forskere har vært opptatt av det mønsterskiftet som skjer ved overgangen fra det industrielle til det etterindustrielle, service- og kunnskapsbaserte arbeidslivet. Faste strukturer løses opp og det dannes nye, og dette krever tilpasning. Internasjonalt har overgangen fra et mønster der livslang ansettelse og fagorganisering var et ideal – til et mønster med flere yrkesaktive på kontrakt eller løsere tilknyttede, endret forståelsen av hva som ligger i en arbeidskontrakt. Nedleggelser, oppkjøp og fusjoner er noe en del arbeidstakere opplever både en og flere ganger i sitt yrkesliv.

- Hvordan reagerer vi på slike skifte?

- Det fører både til spenning, tap av kontroll og endret syn på fremtiden. Og dette takler vi på ulike måter, alt etter vår individuelle arv, oppvekstmiljø og de verdier vi har.

- Du skriver en del om grensesetting. Hvorfor er det så vanskelig å sette grenser for seg selv?

- Det er gode grunner til å anse grensesetting som en viktig faktor, ikke bare den individuelle, men også den kollektive i et miljø eller en bransje. Stress er en reaksjon på press – og ingen vet når stress blir farlig for den enkelte, alle har vi ulike grenser for hva vi tåler. Den såkalte Euro-undersøkelsen viser at nordmenn oftere enn andre i Europa tar med arbeidet hjem – både etter krav fra bedriften og for å rekke alt man synes man bør rekke. Når man har et arbeid man trives med, er det lett å gå i ”honningfella”. Dette betegner en arbeidsrus som har mye av samme virkningen som arbeidsnarkomani. Det siste er en flukt fra uløste problemer og lidelse i livet, og inn i en ekstrem ansvarlighet i forhold til ett livsområde der man får kontroll gjennom egen arbeidsinnsats. ”Honningfella” er derimot så stor arbeidslyst at man har vansker med å sette grenser for hvor stor plass arbeidet skal få. Resultatet blir likevel det samme; både arbeidsnarkomani og stor arbeidslyst kan gjøre grensesetting vanskelig.
At arbeidsgiveren ikke setter noen grenser men tvert imot oppmuntrer til at man arbeider så mye man kan klare, gjør grensesettingen ennå vanskeligere.

Et inkluderende arbeidsliv

- Hvilke faktorer kan motvirke grådigheten i arbeidslivet?

- Når det gjelder engasjement både i jobb og familieliv, er det gode nyheter å komme med fra forskningen. Det viser seg at det å ha barn, eller å ha omsorgsoppgaver eller sterke interesser utenom jobben, er med å få oss til å sette nyttige grenser for oss selv. Det har også skjedd en positiv utvikling i bosetnings- og livsmønster som medfører at kolleger/arbeidskamerater er en viktig del av vårt sosiale nettverk.

Når mennesker rangerer livets hendelser på en skala, kommer arbeidslivet nokså langt nede. Trygghet, helse og nettverk går foran. Dette er noe vi må minne oss selv og andre på.

- Kan det vi kaller mestring også innbefatte læring, grenseforståelse og robusthet?

- Grunnbetydningen av ordet mestring er å være på offensiven og ligge i forkant. I en analyse av en stor levekårsundersøkelse i Sverige, fant forskere at arbeidstakernes reaksjoner ikke bare var bestemt av arbeidets krav, men også i høy grad av opplevelsen av egenkontroll. Einar Thorsrud og medarbeidere bidro til at et slikt syn fikk gjennomslag i den norske arbeidsmiljøloven. Vi har altså lenge visst at når den ansatte kunne utøve en viss grad av skjønn, og ha mulighet til å variere arbeidet, klarer de kravene med mindre omkostninger. Også når det gjaldt sosiale betingelser på arbeidsplassen, ble det bekreftet at sosial støtte fungerte som en viktig buffer. Både den enkelte og samfunnet har begrenset tilgang på ressurser. Mennesker trenger både hvile og tid til å ta seg igjen. Derfor er det viktig at både arbeidslivet og arbeidstakerne vet hva som er rimelige krav til innstas, og hvordan man kan opprettholde eget velbefinnende. Når vi intervjuer mennesker om deres opplevelser av mestring, ser vi hvordan deres erfaringer med støtte fra en eller flere i omgivelsene (en som tror på dem – nå eller tidligere i livet) var avgjørende for dannelsen av eget pågangsmot. Sosial støtte kan omsettes til en mestringsform der fokus på følelser, og fokus på problemer som utfordringer man kan takle, smelter sammen.

- Hva vil det innebære for bedriftene?

- ”De nye arbeidsplassene” er ofte organisert slik at de gir mindre sosial støtte enn tidligere, slik at kravene til den enkelte er mer personlige. Jeg tror bedriftene må skaffe seg bedre kunnskaper om hvordan arbeidstakerne innretter seg for å få kontroll over eget funksjonsnivå og måten å takle livets hendeler på – og forsøke å komme dem i møte på det. Utslitthet, følelsesmessig utmattelse og utbrenthet dreier seg til syvende og sist om å utvikle grunnlaget for det jeg vil kalle det sosiale verdighetsprosjektet; å bevare sin rett til å være med å sette grenser for det meningsløse jaget – og erstatte det med meningsgivende innsats, innenfor gode grenser, avslutter professor dr. philos. Bjørg Aase Sørensen.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 04.05.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook