Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gutter - mindreverdsfølelse og selvhevdelse

Vanligvis er 80% av de innlagte barna i barnepsykiatriske avdelinger gutter. I så måte kan en se at gutter gjerne "velger" mindre akseptable adferdsuttrykk for sine mellommenneskelige problemer og sin personlige usikkerhet enn jenter.

Det er en kjent sak i psykologien at når mennesker føler seg underlegne og mindreverdige, vil dette fremvises i adferd. Ofte tenker vi at personer med mindreverdighetsproblemer vil fremvise dette gjennom overdreven usikkerhet eller tilbakeholdenhet og ved å vise seg svak i mange situasjoner. Sjeldnere kommer vi på at pågående bråkethet og tilsynelatende tøffhet også kan være uttrykk for den samme grunnleggende usikkerhet på seg selv som en overdreven mindreverdighetsfølelse medfører. Ofte kan også denne mindreverdsfølelsen være motiveringen for senere sterke ønsker om alltid å ville hevde seg eller å være best. Slike forhold kalles i psykologien for kompensering.

I hvilken grad kan vi se gutters og menns overdrevne selvhevdelse som uttrykk for kompensert og overkompensert mindreverdsfølelse? I mange tilfeller kan dette være en uhyre viktig ramme å se problematisk adferd innenfor fordi det kan gi utvidet forståelse av problemene. For eksempel vil en gjerne være forsiktig med å kritisere personer hvis overdrevne selvhevdelse bunner i mindreverdsfølelse fordi dette bare ville føre til enda mer egoisme, pågåenhet, kjekkhet og konkurranseholdning hos den en forsøker å endre. Altså befordre den motsatte reaksjon enn det en ønsket.

Et klinisk eksempel kan understreke noe av dette:

En ung tilsynelatende vellykket glansbilde - kom til behandling fordi ekteskapet gikk dårlig. Han fremviste overlegenhet og urokkelig sikkerhet. Klesdrakten var moderne og uten lyte. Utad kunne alt se ut som om han hadde ubegrenset selvtillit og suksess. I forholdet til kona kritiserte han henne for at hun alltid tok til tårene og for at følelsene alltid løp av med henne. Følelser skal undertrykkes. De er jo bare problemskapende, var et av hans motto. Noen ganger viste han også følelser, men da under rus. Han hadde i "de rette sirkler" prøvd både hasj og kokain. Gjennom samtalene med ham kom det etter hvert frem at han ofte følte seg utrygg og usikker. Jo mer disse følelsene kom opp til overflaten, jo mer suveren prøvde han å fremstille seg.

Som smågutt hadde han ofte følt seg både ensom, alene og misforstått. Folkeskoletiden hadde han nesten ingen gode minner fra. Alltid hadde han følt seg dum og udyktig. Ekstra ille hadde han hatt det i en periode i 11 –12 årsalderen. Moren hadde plutselig blitt syk og døde. Han følte at ingen kunne forstå ham og tapet han følte. I en periode like etterpå ble han klassens urokråke og umulige elev. Ingen i hele verden skulle få vite noe om hvor liten, sårbar og hjelpeløs han følte seg. Ingen skulle få se ham usikker eller gråtkvalt. Etter et års tid fant han at den beste måten å skjule sin mindreverdsfølelse var å fremstille seg som en flink, spesielt pliktoppfyllende og vellykket elev. Fra den dagen begynte han å gjøre lekser, bli flink på skolen og bli lærerens øyensten. Ingen skulle komme innpå ham. Han gjorde karriere, og det gikk bra helt til han giftet seg og det kom krav fra konens side om å bli nærmere kjent med ham. Jo mer følelser kona vist, jo reddere ble mannen for at det han gikk rundt og gjemte på av såre følelser plutselig skulle dukke opp hos ham selv og dermed ødelegge det "plettfrie bildet" han alltid fremviste. På denne måten var ektefellene kommet inn i en ond sirkel som medførte at de trengte psykologhjelp.

Kan det være slik at gutter ofte overdrevent vil være selvhevdende eller urolige når de føler at de har kommet til kort eller at de ikke føler de blir forstått på viktige livsområder? Et tankekors i så måte kan det være å tenke på hvilken effekt det kan ha for gutter å gå i blandingsklasse i småskolen. Hvor ofte er det ikke at det er en gutt som er urokråken og den umulige eleven i klassen? Eller den som er håpløs å hanskes med for lærerinnen?

I 10 års-alderen vil gutter gjerne være opp til 2 år mindre følelsesmessig modne enn piker. Dette har en normal utviklingsmessig og nevrologisk bakgrunn som ikke kan måles direkte på intelligenstester. Like fullt kan dette være av stor betydning og være en stor belastning for gutters utføring av skolearbeidet. Spesielt tilbakestående er gutter overfor jenter i denne tiden på det språklige plan. De er rett og slett ikke flinke nok til å uttrykke tanker og følelser i ord i forhold til pikene. Opprettholdelse av selvfølelse og derved en mulig underbygging av varig mindreverdsfølelse kan ofte oppstå gjennom en sammenligning med ande på samme alder. De opplever ofte manglende anerkjennelse, reaksjoner og oppmerksomhet fra omgivelsene som en underkjenning av dem selv. Over tid vil slike reaksjoner fra andre bygge opp en mindreverdsfølelse. Ofte vil gutter kompensere engstelse for ikke å være "god nok" gjennom uro, bråkethet og bøllete oppførsel. Dersom skolen og læreren ikke forstår det underliggende behov for anerkjennelse som ligger i denne atferden, kan noen ganger mer varige selvfølelsesskader skapes. De fleste lærerne i småskolen er kvinner. I det tidsrom hvor guttebarna aller mest trenger å blir forstått og gjennomskuet, vil de i altfor liten grad møte andre menn å identifisere seg med, menn som ikke blir engstelige for "normale guttestreker". Tvert om treffer de ofte kvinner som ikke forstår gutteadferden tilstrekkelig og altfor lett kaller guttene unormale eller problematiske.

Kan denne påstanden underbygges av at skoleresultatene også endres dersom en er mer istand til å forstå og støtte guttene i en periode hvor de er jentene i klassen underlegne når det gjelder evne til konsentrert arbeidsinnsats? Det er et interessant funn i så måte at i alle industrialiserte land hvor de fleste lærerne i småskolen er kvinner, viser det seg at gutter i småskolen generelt er mindre skoleflinke enn piker. Disse klare tendensene oppheves helt i de land hvor det er tilstrekkelig med mannlige lærere i småskolen. Guttene er i disse land like flinke som pikene. Kanskje guttene ikke føler forståelse for sin egenart og at dette er med på å skape problemene.

Først ved 15 årsalder er gutter nevrologisk istand til å konkurrere på likefot med jenter når det gjelder skoleprestasjoner. Det en må spørre seg om er i hvilken grad følelser i småskolen kan påvirke gutter i retning av å blir for opptatt av gode prestasjoner i senere skolealder og i yrkeslivet. Kan det være at guttene tar igjen når de har utviklingsmessig mulighet til å prestere på likelinje med piker og kvinner? Et annet spørsmål blir om hvor ofte menns sterke selvhevdelsesbehov på bekostning av kvinner og deres dyktighet i arbeidslivet kan bunne i en tidlig etablert og uløst mindreverdsfølelse. Det er vanskelig å besvare spørsmålene entydig, men i mange enkeltstående tilfeller er slike synspunkter helt nødvendige for å forstå menn og deres ofte unødvendige nedvurdering av kvinners kompetanse og dyktighet i yrkeslivet.

Tekst: Psykolog Bjørn Wormnes, Universitetet i Bergen

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook