Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hasj

Klinisk barnevernspedagog Ellinor Håkerud og professor dr. med. Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet, intervjuet av Marianne Næss.

Morten (16) har forandret seg. Mens han før likte å være hjemme og var åpen og glad, er han nå blitt innesluttet og taus. Dessuten har han begynt å skulke skolen og er ofte ute til langt på natt.

- Det er slett ikke sikkert at det er hasjbruk som er problemet i dette tilfellet. For selv om slike adferdsendringer er vanlige ved rusmisbruk, kan det allikevel være noe annet gutten sliter med, sier klinisk barnevernspedagog Ellinor Håkerud ved Psykiatrisk Ungdomsteam, Ullevål Universitetssykehus. Dette er en poliklinikk hvor unge i alderen 15-35 år kan henvende seg for å få hjelp til å redusere eller bli helt kvitt sitt rusmisbruk. Senteret tilbyr samtaletimer og deltakelse i samtalegrupper hvor de unge reflekterer over misbruket og deler sine erfaringer med andre i samme situasjon. De ungdommene som senteret er ment for, er ikke bare dem som misbruker hasj, men også dem som misbruker andre ”illegale rusmidler”, som f. eks. heroin, ecstasy eller amfetamin.

- Hva bør tenåringsforeldre særlig være oppmerksomme på?

- Dersom man får en følelse av at den unge har forandret seg, ved for eksempel å bli mer unnvikende, komme sent hjem, skulke skolen og/eller være sammen med andre venner enn tidligere, bør foreldrene sette seg ned og snakke med vedkommende. Det er imidlertid viktig at foreldrene ikke blir barnas politi, påpeker Ellinor Håkerud. – Da kommer barnet lett i forsvarsposisjon og kan stenge helt av. I stedet bør man prøve å komme i en god dialog. Man kan for eksempel åpne ved å si: ”Jeg er bekymret fordi jeg synes du har forandret deg. Er det noe du sliter med?” Eller: ”Er det noe du trenger hjelp til?” Snakk om din egen bekymring og undring, men prøv å unngå bebreidelser, som for eksempel: ”Du går ikke på jobb, du skulker skolen og er aldri hjemme” – eller: ”Du gidder ikke lenger gjøre lekser.” Når barnet blir utsatt for slike bebreidelser, blir det ofte trassig og går i vranglås. Hovedregelen er å få til en dialog og å unngå konflikt. Lett å si, kanskje, vanskeligere å få til. Husk også at noen forandringer er helt vanlige utviklingstrekk i en ungdomstid som er full av sosiale utfordringer.

Negative virkninger

Professor dr.med. Jørg Mørland arbeider ved Divisjon for retts-toksikologi og rusmiddelavhengighet ved Folkehelseinstituttet.

- Det er først og fremst yngre personer som misbruker hasj, men det finnes også en del i 40-50årsalderen. Det som er karakteristisk er at mange hasjmisbrukere har psykiske problemer. Dette behøver ikke bety at det er hasjmisbruket som har utløst de psykiske problemene. Årsakssammenhengen kan også gå andre veien: Psykiske problemer kan lede til hasjbruk. Men mange vil mene at det oftere går den andre veien - at bruk av cannabis øker risikoen for psykose og andre psykiske problemer. Flere undersøkelser har også vist at hasjmisbruk kan utløse schizofreni senere i livet, antakelig først og fremst hos disponerte personer. Da er det som regel tale om mennesker som har misbrukt hasj jevnlig over lengre tid. En del forskere har hevdet at hasj kan utløse depresjoner, men dette er sterkt omdiskutert. Når det gjelder risikoen for å utvikle avhengighet av hasj, er den omlag like stor som for å utvikle avhengighet av alkohol.

- Hvordan kan man se at en person er ruset?

- Det som skjer, er at hasjmisbrukeren under rus får en kraftig pulsøkning, utvidede pupiller og evtentuelt et blodtrykksfall. En slik tilstand kan være alvorlig, særlig for eldre hasjmisbrukere, dem over 50. De kan nemlig få hjertearytmier og andre hjerteproblemer. Utenforstående kan se at en person er påvirket ved at hasjbrukeren har rødlige øyne og store pupiller. Mange blir også lattermilde. De fniser og ler av det minste. Dette kan ha sammenheng med at rusen virker stemningshevende, at den gjør brukeren lettere til sinns. I tillegg blir gjerne sanseopplevelsene hos misbrukeren forandret. En god del hasjmisbrukere blir svært ukritiske og tar sjanser under rus. Det er den innebygde ”feilkontrollen” som da er svekket. Dermed er det stor risiko for at det kan oppstå ulykker. Noen misbrukere blir også sløve og de kan få innlæringsproblemer og hukommelsessvikt inntil et døgn eller mer etter å ha røkt hasj. Når det gjelder langtidsvirkninger, ser vi ofte at hasj fører til tenkeforstyrrelser eller en urasjonell måte å tenke på. Men dette bedrer seg som regel når vedkommende har vært rusfri i et års tid.

 

- Å bruke hasj er ikke det samme som å utvikle et misbruk, påpeker Ellinor Håkerud. - Mange ungdommer prøver hasj en eller noen få ganger, for deretter å slutte. Slik eksperimentering er ganske vanlig blant ungdom. Det er også dem som bruker cannabis jevnlig, men som ikke har fått noen større problemer knyttet til bruken. Ikke alle opparbeider seg nemlig avhengighet. Noen beholder også kontrollen over bruken. Men det er en foruroligende tendens til at cannabis er i ferd med å bli hovedrusmiddelet for stadig flere unge mennesker i Europa. Her ved Psykiatrisk Ungdomsteam synes vi nok det er flere i dag enn det var før som strever med hasjavhengighet og som har problemer med å slutte, sier Ellinor Håkerud. - Da er det tale om både fysisk og psykisk avhengighet. Dette gjelder stort sett ungdommer som har røykt hasj i flere år, gjerne fra de var 15-17 år, og som gradvis har øket forbruket. De fleste av dem som kontakter oss, er mellom 20 og 25 år, men aldersspredningen er stor.

Sårbare ungdommer – mest utsatt

- Hva er det som gjør at misbrukerne tar kontakt med dere?

- De som tar kontakt med oss, er gjerne ungdommer som har begynt å vurdere om de har fått et problem i forhold til rusmidler. Mange er deprimerte og har opplevd angstsymptomer. En god del ønsker hjelp til å slutte. De ruser seg ofte flere ganger om dagen og har en tendens til å øke forbruket over tid. Dette kan være ungdommer med skjør tilknytning til pårørende og med manglende tilhørighet i et ungdomsmiljø. Noen av dem har opplevd vold, alkoholmisbruk og overgrep – og mange sliter med lav selvtillit. Mange har i tillegg et dårlig selvbilde og problemer på skolen. For slike sårbare ungdommer, kan misbruk av hasj bli et forsøk på å dempe psykiske plager. Mange av hasjmisbrukerne klager over søvnproblemer. En god del føler seg uopplagte, sløve, fjerne og synes at de får gjort lite. Det er også en del som får problemer med korttidshukommelse og konsentrasjonsvansker. Noen opplever i tillegg abstinensproblemer som irritasjon og nedstemthet. De mest alvorlige bivirkningene er hasjpsykoser. Når man blir rammet av slike, mister man virkelighetsforståelsen. Mange får hallusinasjoner og/eller de hører stemmer. Noen blir paranoide, de tror at folk snakker om dem og at de er forfulgt. Dette er en alvorlig tilstand som krever innleggelse.

Kontakt fastlegen

- Hva skal foreldrene gjøre hvis de har mistanke om at avkommet misbruker hasj?

- Det er vanskelig å gi slike råd, fordi familiene har forskjellige måter å ordne opp i vanskeligheter på. Noen snakker ofte og mye med barna sine, både om bekymringer og gleder. Andre snakker kanskje sjeldent om konfliktfylte temaer. Ungdommens alder er også avgjørende i forhold til hvordan man skal reagere.
Men et generelt råd er: - Snakk med ungdommen din om din egen bekymring og mistanke. Hvis du får mistanken bekreftet, bør du sette grenser og eventuelt kreve urinprøver for å se om den unge har sluttet. Enkelte ungdommer i 15-17-årsalderen synes noen ganger det er godt at noen griper inn. Det kan bli hjelp til selvhjelp. Noen foreldre har kontaktet barnevern eller politi sammen med den unge for å ha en samarbeidspartner. Andre unge vil trenge noen å snakke med utenfor familien

- Hvis datteren eller sønnen sier: Dette har du ikke noe med?

- Foreldre må tåle slik avvisning – men samtidig si fra at de selvfølgelig har noe med hvordan deres barn har det og hva det gjør. Med dette viser foreldrene at de bryr seg om og bryr seg med. Noen ganger kan det være lurt å ”stramme inn” ved å snakke med venners foreldre og samarbeide om hvordan man skal gå videre, eller spørre om det er andre barnet vil snakke med. Det kan for eksempel være helsesøster på skolen, en slektning eller en annen person barnet har tillit til. Hvis konflikten ikke er for høy, kan det av og til være nyttig å få til et samarbeid om hva som skal skje. Dette kan være aktuelt dersom det er tale om noe eldre ungdommer.

- Hvor kan foreldrene henvende seg for å få hjelp?

- Et naturlig sted er å begynne hos fastlegen. Han eller hun kan snakke med den unge og henvise videre, for eksempel til psykiatrisk ungdomsteam eller til en privatpraktiserende psykolog eller psykiater. Men også barnevernet kan være en samarbeidspartner, særlig hvis man opplever at ens egne grenser og ens egen autoritet er svekket. Du kan også ringe et psykiatrisk ungdomsteam. Et slikt finnes i hvert fylke. Ellers kan du ta kontakt med ungdommens helsestasjon, eventuelt et distriktspsykiatrisk senter. Det finnes også mange institusjoner for rusmiddelavhengige hvor man kan få hjelp, avslutter Ellinor Håkerud.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2005
Oppdatert: 2009

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook