Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Det helsefremmende samfunn

Professor dr. med. Per Fugelli intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Vi lever i ett av verdens rikeste, beste og tryggeste samfunn – likevel stresser vi og blir utslitte og utbrente, skriver Per Fugelli i sin artikkel Det sykdomsskapende samfunn i boken ”Utbrent. Krevende jobber – gode liv?” (Fagbokforlaget 2002). Her gir han også oppskrift på ”fellesmedisinen” mot dagens uheldige tendenser. Boken er en artikkelsamling der Norges fremste fagfolk har bidratt for å belyse temaet utbrenthet fra ulike sider. Den er utgitt av psykolog Stig Berge Matthiesen sammen med professor i psykiatri, Atle Roness.

- Kan et samfunn være sykt?

- Historien svarer ja, sier Per Fugelli, professor ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. - Bresjnevs Sovjetunionen var et sykt samfunn; her rådet et politisk system og et menneskesyn som påførte millioner av mennesker sykdom, uførhet og for tidlig død bl.a. via miljømedisinske katastrofer.

Hitlers Tyskland var et sykt samfunn som ut fra vrangforestillingen om den reine folkekroppen forsøkte å fjerne flekkene ved å sykeliggjøre, sulte og gasse i hjel millioner av jøder, sigøynere, homoseksuelle og psykisk utviklingshemmede. Apartheidregimet i Sør-Afrika var et sosialmedisinsk sykt samfunn der hudfargen bestemte om et menneske skulle leve i fattigdom eller rikdom.

- Men kan et samfunn forårsake sykdom, kan det vel også frembringe helse? Er Norge et helsebringende samfunn?

- Ja, i hovedsak mener jeg at det er det. Økonomisk fremgang og fordelingspolitikk har gitt folk flest sikker jobb og god inntekt. Velferdsordninger gir trygghet ved sykdom og uførhet. Likestilling mellom kvinner og menn har gitt halvparten av befolkningen nyvunnet frihet, verdighet og selvstendighet. Utdanningseksplosjonen har brakt store deler av befolkningen frem til kunnskap, selvtrygghet, evne og vilje til å ta makt over egen tilstedeværelse. Og vi har fått større valgfrihet og mer mangfold med økt mulighet til å dyrke egen individualitet.

Lys på alle skjær

- Vår velferdsstat beskytter oss mot fortidens ytre fiender; sult, kulde slit, nød og mange sykdommer, sier professor Fugelli. - Men den kan ikke smile, dele en sorg, eller gi deg mening med livet. Velferdstaten har gitt oss skuddsikre vester, men hva hjelper det når skuddet kommer innenfra?

Det helsefremmende samfunn

- Det er ting som tyder på at velferdstaten er i en uhellig allianse med den nye, rå markedsøkonomien, noe som kan komme til å forsterke den moderne epidemi av tretthet og utbrenthet ved å true de grunnleggende livsbetingelsene våre.

Jeg skal gi deg tre eksempler. I en spørreundersøkelse blant studentene ved et amerikansk universitet, var et av spørsmålene formulert slik: Tenk deg livet foran deg i faser. Hvilken fase tror du vil gi deg best livskvalitet? Og svar nummer en var – pensjonsalderen. Lever vi i en karusell av krav og ytelser uten å være i stand til å nyte livet? For en tid siden spurte jeg en helsesøster om hva som var det største helseproblemet i praksis. Hun svarte uten å nøle: ”Gode mødre med dårlig samvittighet.” I stedet for å glede seg over det de får til, lider de av en evig streben etter å fylle resten. Det tredje eksempelet handler om en svensk doktordisputas, en solid avhandling om forekomsten av barneulykker i svenske daghjem. Gjennom 1990-årene var den 26 ulykker per 100 000 barneår, altså svært liten. Likevel har den svenske Riksdagen laget en lagtidsplan med tilhørende milliardbevilgninger der målet er 0 ulykker i svenske daghjem i 2030. Barna skal leve et liv fri for fare, risiko og skade – fri for utfordring, utvikling og fri for å trene egen mestringsevne. Du husker vel Sleipnerulykken? Allerede dagen etter forlistet ble det i gangsatt en velment aksjon med navnet: Lys på alle skjær.

Det sykdomsskapende samfunn

- Hva karakteriserer det sykdomsskapende samfunnet?

- Jeg har kalt det prestasjonssamfunnet, sorteringssamfunnet, 0-visjonssamfunnet, misnøyesamfunnet, fryktsamfunnet og Jeg-samfunnet. Ingen av oss er kloner av Supermann og Superkvinne som yter maksimalt og er positive og kreative hele tiden. Prestasjonskravet skader oss ved å tømme oss for krefter, stjele tid fra helsebringende aktiviteter som lek, samvær, naturopplevelser og samtaler med Gud, og ved å tvinge oss inn i en på-randen-tilværelse hvor hver og en har nok med sitt – uten tid, overskudd, medfølelse eller godvilje for andre. Konkurranseøkonomien skaper rangering og splittelse mellom mennesker, vi får et sorteringssamfunn som deler inn mennesker i ulike sorteringer; de som er gode nok og de som ikke er det; skoletapere, uføre, arbeidsledige, svake grupper osv. Det å bli stemplet som ikke god nok, ikke brukbar i skolen eller arbeidslivet, gjør noe farlig med et menneskets syn på seg selv og samfunnet – og legger mennesket åpent for sykdom.

0-visjonen er vrangforestillingen om at vi kan skape en himmel på jord; fri for risiko, ulykker, smerter og aldring. Vi legger en gullstandard på tilværelsen som bare kan ende med skuffelser. Misnøyesamfunnet preges av egoisme og klager. Vi er ofte mer opptatt av å forfølge rettigheter og krav enn å vise sjenerøsitet og innsats.

Fryktsamfunnet representerer ennå et paradoks. Våre liv er enestående sikre i Norge i 2002. Vi er beskyttet mot naturkatastrofer, hunger, tap av arbeid, fattigdom og undertrykkelse. Likevel er vi livredde for kugalskap, kreftfremkallende molekyler i solkrem og terrorangrep. Vi vil ha lys på alle skjær langs kysten. Men frykten selv er mye mer helsefarlig enn farene vi frykter. Jeg-samfunnet har to leie bivirkninger; narsissime og forvitring av fellesskap: Mange stuller og steller med sine egne navler, og man kan fort bli alene og syk av å være for interessert i seg selv. Vi er skapt for å leve i fellesskap, med hverandre, med naturen og med gudene. Mangel på fellesskap og samhold gir mangelsykdommer både hos den enkelte og samfunnet.

Det helsefremmende samfunn

- Hvordan kan disse tendensene motvirkes?

- Norge er ett av verdens rikeste land, men vi trenger ikke å være det hvis vi ikke har godt av det. Vi kan ta det mer med ro på jobben, feriere mer, pensjonere oss tidligere, leke mer, danse mer, elske mer, gjøre ingen ting mer – og tjene litt mindre. Hvis vi vil. Det er ikke noe enten eller: enten er vi verdens rikeste – eller så havner vi i fattigdommen. Vi kan utmerket godt velge en mellomplassering som gir oss mindre materiell vekst, men bedre helse og livskvalitet. Alternativet til sorteringssamfunnet er bruk-for-alle-samfunnet med vekt på samhold og likeverd, og med rom for å utvikle ulike anlegg og væremåter. Målene på verdighet og vellykkethet må være litt rause der en rekke menneskelige og sosiale kvaliteter verdsettes; humor, hjelpsomhet, kunstneriske anlegg, rettferdighetssans. I et slikt samfunn blir det ikke bare færre ”tapere”, det blir også triveligere å leve for ”vinnerne”. Bruk-for-alle-samfunnet forebygger overanstrengelse og utbrenning. 0-visjonen er et glasbilde, vi må forsone oss med livets minusposter og samfunnets utilstrekkelighet. Likevekt og helse er resultat av at vi innfinner oss med at godt nok er nok. I stedet for å være misfornøyde burde vi fryde oss over historien og Gerhardsen og skjebnen og Nordsjøen som har gitt oss så gode muligheter. Vi har mye å være takknemlige og begeistret over i dette landet. Om frykt og bekymring er det sagt at den er helt bortkastet. Enten bekymrer vi oss for mye eller for lite – eller for feil ting. Det siste er oftest tilfelle. Motsetning til frykt er tillit, trygghet og godta-risiko-samfunnet. Hele livet skapes og omskapes vi av andre mennesker. For å overleve må vi være en del av fellesskapet. Immunapparatet, organene, sansene og kroppen utvikler seg og blir sterkere og modnere i et samfunn der vi har tilhørighet.

Begynn med deg selv

- Ønsker du forandring, så begynn med deg selv, sier professor Per Fugelli. – Det er summen av våre valg som bestemmer både samfunnet vårt og helsen vår. I fremtids-Norge må frihet og fellesskap få plass som våre fremste goder som alle må få nyte godt av. Derfor må friheten deles og kobles til sine moralske slektninger, rettferdighet og likeverd. Ekte frihet kan vi bare nærme oss i et samfunn der hver enkelt, i fellesskap, går inn for å skape handlingsrom, mening, verdighet og trygghet – for alle. Et slikt verdivalg vil også forebygge utmattelse og utbrenthet.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 15.03.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook