Det helsefremmende samfunn
Professor dr. med. Per Fugelli intervjuet av Gudrun Vinsrygg
Vi lever
i ett av verdens rikeste, beste og tryggeste samfunn – likevel
stresser vi og blir utslitte og utbrente, skriver Per Fugelli i sin artikkel
Det sykdomsskapende samfunn i boken ”Utbrent. Krevende jobber – gode
liv?” (Fagbokforlaget 2002). Her gir han også oppskrift på ”fellesmedisinen” mot
dagens uheldige tendenser. Boken er en artikkelsamling der Norges fremste fagfolk
har bidratt for å belyse temaet utbrenthet fra ulike sider. Den er utgitt
av psykolog Stig Berge Matthiesen sammen med professor i psykiatri, Atle Roness.
- Kan
et samfunn være
sykt?
- Historien svarer
ja, sier Per Fugelli, professor ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin,
Universitetet i Oslo. - Bresjnevs Sovjetunionen var et
sykt samfunn; her rådet et politisk system og et menneskesyn som påførte
millioner av mennesker sykdom, uførhet og for tidlig død bl.a.
via miljømedisinske katastrofer.
Hitlers Tyskland var et sykt samfunn
som ut fra vrangforestillingen om den reine folkekroppen forsøkte å fjerne
flekkene ved å sykeliggjøre,
sulte og gasse i hjel millioner av jøder, sigøynere, homoseksuelle
og psykisk utviklingshemmede. Apartheidregimet i Sør-Afrika var et sosialmedisinsk
sykt samfunn der hudfargen bestemte om et menneske skulle leve i fattigdom
eller rikdom.
- Men
kan et samfunn forårsake sykdom, kan det vel også frembringe
helse? Er Norge et helsebringende samfunn?
- Ja, i hovedsak
mener jeg at det er det. Økonomisk fremgang og fordelingspolitikk
har gitt folk flest sikker jobb og god inntekt. Velferdsordninger gir trygghet
ved sykdom og uførhet. Likestilling mellom kvinner og menn har gitt
halvparten av befolkningen nyvunnet frihet, verdighet og selvstendighet. Utdanningseksplosjonen
har brakt store deler av befolkningen frem til kunnskap, selvtrygghet, evne
og vilje til å ta makt over egen tilstedeværelse. Og vi har fått
større valgfrihet og mer mangfold med økt mulighet til å dyrke
egen individualitet.
Lys
på alle skjær
- Vår velferdsstat beskytter oss mot fortidens ytre fiender; sult, kulde
slit, nød og mange sykdommer, sier professor Fugelli. - Men den kan
ikke smile, dele en sorg, eller gi deg mening med livet. Velferdstaten har
gitt oss skuddsikre vester, men hva hjelper det når skuddet kommer innenfra?
Det
helsefremmende samfunn
- Det er ting
som tyder på at velferdstaten er i en uhellig allianse
med den nye, rå markedsøkonomien, noe som kan komme til å forsterke
den moderne epidemi av tretthet og utbrenthet ved å true de grunnleggende
livsbetingelsene våre.
Jeg skal gi deg tre eksempler. I en spørreundersøkelse
blant studentene ved et amerikansk universitet, var et av spørsmålene
formulert slik: Tenk deg livet foran deg i faser. Hvilken fase tror du vil
gi deg best livskvalitet? Og svar nummer en var – pensjonsalderen. Lever
vi i en karusell av krav og ytelser uten å være i stand til å nyte
livet? For en tid siden spurte jeg en helsesøster om hva som var det
største helseproblemet i praksis. Hun svarte uten å nøle: ”Gode
mødre med dårlig samvittighet.” I stedet for å glede
seg over det de får til, lider de av en evig streben etter å fylle
resten. Det tredje eksempelet handler om en svensk doktordisputas, en solid
avhandling om forekomsten av barneulykker i svenske daghjem. Gjennom 1990-årene
var den 26 ulykker per 100 000 barneår, altså svært liten.
Likevel har den svenske Riksdagen laget en lagtidsplan med tilhørende
milliardbevilgninger der målet er 0 ulykker i svenske daghjem i 2030.
Barna skal leve et liv fri for fare, risiko og skade – fri for utfordring,
utvikling og fri for å trene egen mestringsevne. Du
husker vel Sleipnerulykken? Allerede dagen etter forlistet ble det i gangsatt
en
velment aksjon med navnet: Lys på alle skjær.
Det sykdomsskapende samfunn
- Hva karakteriserer det sykdomsskapende samfunnet?
- Jeg har kalt
det prestasjonssamfunnet, sorteringssamfunnet, 0-visjonssamfunnet, misnøyesamfunnet,
fryktsamfunnet og Jeg-samfunnet. Ingen av oss er kloner av Supermann og Superkvinne
som yter maksimalt og er positive og kreative hele tiden. Prestasjonskravet
skader oss ved å tømme oss for krefter,
stjele tid fra helsebringende aktiviteter som lek, samvær, naturopplevelser
og samtaler med Gud, og ved å tvinge oss inn i en på-randen-tilværelse
hvor hver og en har nok med sitt – uten tid, overskudd, medfølelse
eller godvilje for andre. Konkurranseøkonomien skaper rangering og splittelse
mellom mennesker, vi får et sorteringssamfunn som deler inn mennesker
i ulike sorteringer; de som er gode nok og de som ikke er det; skoletapere,
uføre, arbeidsledige, svake grupper osv. Det å bli stemplet som
ikke god nok, ikke brukbar i skolen eller arbeidslivet, gjør noe farlig
med et menneskets syn på seg selv og samfunnet – og legger mennesket åpent
for sykdom.
0-visjonen er vrangforestillingen om at vi kan skape en himmel på jord;
fri for risiko, ulykker, smerter og aldring. Vi legger en gullstandard på tilværelsen
som bare kan ende med skuffelser. Misnøyesamfunnet preges av egoisme
og klager. Vi er ofte mer opptatt av å forfølge rettigheter og
krav enn å vise sjenerøsitet og innsats.
Fryktsamfunnet representerer
ennå et paradoks. Våre liv er enestående
sikre i Norge i 2002. Vi er beskyttet mot naturkatastrofer, hunger, tap av
arbeid, fattigdom og undertrykkelse. Likevel er vi livredde for kugalskap,
kreftfremkallende molekyler i solkrem og terrorangrep. Vi vil ha lys på alle
skjær langs kysten. Men frykten selv er mye mer helsefarlig enn farene
vi frykter. Jeg-samfunnet har to leie bivirkninger; narsissime og forvitring
av fellesskap: Mange stuller og steller med sine egne navler, og man kan fort
bli alene og syk av å være for interessert i seg selv. Vi er skapt
for å leve i fellesskap, med hverandre, med naturen og med gudene. Mangel
på fellesskap og samhold gir mangelsykdommer både hos den enkelte
og samfunnet.
Det helsefremmende samfunn
- Hvordan kan disse tendensene motvirkes?
- Norge er ett
av verdens rikeste land, men vi trenger ikke å være
det hvis vi ikke har godt av det. Vi kan ta det mer med ro på jobben,
feriere mer, pensjonere oss tidligere, leke mer, danse mer, elske mer, gjøre
ingen ting mer – og tjene litt mindre. Hvis vi vil. Det er ikke noe enten
eller: enten er vi verdens rikeste – eller så havner vi i fattigdommen.
Vi kan utmerket godt velge en mellomplassering som gir oss mindre materiell
vekst, men bedre helse og livskvalitet. Alternativet til sorteringssamfunnet
er bruk-for-alle-samfunnet med vekt på samhold og likeverd, og med rom
for å utvikle ulike anlegg og væremåter. Målene på verdighet
og vellykkethet må være litt rause der en rekke menneskelige og
sosiale kvaliteter verdsettes; humor, hjelpsomhet, kunstneriske anlegg, rettferdighetssans.
I et slikt samfunn blir det ikke bare færre ”tapere”, det
blir også triveligere å leve for ”vinnerne”. Bruk-for-alle-samfunnet
forebygger overanstrengelse og utbrenning. 0-visjonen er et glasbilde, vi må forsone
oss med livets minusposter og samfunnets utilstrekkelighet. Likevekt og helse
er resultat av at vi innfinner oss med at godt nok er nok. I stedet for å være
misfornøyde burde vi fryde oss over historien og Gerhardsen og skjebnen
og Nordsjøen som har gitt oss så gode muligheter. Vi har mye å være
takknemlige og begeistret over i dette landet. Om frykt og bekymring er det
sagt at den er helt bortkastet. Enten bekymrer vi oss for mye eller for lite – eller
for feil ting. Det siste er oftest tilfelle. Motsetning til frykt er tillit,
trygghet og godta-risiko-samfunnet. Hele livet skapes og omskapes vi av andre
mennesker. For å overleve må vi være en del av fellesskapet.
Immunapparatet, organene, sansene og kroppen utvikler seg og blir sterkere
og modnere i et samfunn der vi har tilhørighet.
Begynn med deg selv
- Ønsker
du forandring, så begynn med deg selv, sier professor
Per Fugelli. – Det er summen av våre valg som bestemmer både
samfunnet vårt og helsen vår. I fremtids-Norge må frihet
og fellesskap få plass som våre fremste goder som alle må få nyte
godt av. Derfor må friheten deles og kobles til sine moralske slektninger,
rettferdighet og likeverd. Ekte frihet kan vi bare nærme oss i et samfunn
der hver enkelt, i fellesskap, går inn for å skape handlingsrom,
mening, verdighet og trygghet – for alle. Et slikt verdivalg vil også forebygge
utmattelse og utbrenthet.
Relaterte intervjuer/artikler:
Publisert: 15.03.03
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
