Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Bedre hjelp til barn og unge med psykiske problem

Professor Arne Holte intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Nye undersøkelser viser at anslagsvis 80 000 barn og unge i vårt land går rundt med behandlingstrengende psykiske lidelser, og at bare halvparten av dem får den hjelpen de trenger.
- Disse tallene stiller store utfordringer til utbygging av psykiske helsetjenester som en del av skolehelsetjenesten for å fange opp og hjelpe de barna som sliter alene, sier professor Arne Holte ved Folkehelseinstituttet.

Nye tall fra undersøkelsen ”Barn i Bergen” tyder på at åtte prosent av alle under 18 år har så alvorlige psykiske plager at de trenger behandling. Samtidig viser nye data fra Folkehelseinstituttet, og foreløpige tall fra Samdata, at halvparten av dem aldri får den hjelpen de trenger. Det betyr at ca. 80 000 barn og unge i vårt land går rundt med behandlingstrengende psykiske lidelser - og at ca 40 000 aldri får hjelp.

- Psykiske lidelser er det største helseproblemet blant barn og unge i dag, sier Arne Holte, professor i helsepsykologi og direktør for avdelingen for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet. - Det handler om sykdommer og tilstander som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, atferdsvansker og ADHD.

Konsekvenser

- Konsekvensene av at barna ikke får hjelp, kan bli alvorlige både i skoletiden og på sikt. Noen barn finner ut av det og greier seg, men mange blir verre og får både en vanskelig barndom og ungdomstid fordi de faller ut av skolegangen og den sosiale omgangen med kameratene, sier Arne Holte. - Problemene kan følge med langt inn i voksen alder der man kommer til kort i arbeidslivet, i parforhold og i sosiale sammenhenger. 

Han peker på at psykiske lidelser nedsetter livskvaliteten for den enkelte og for de nærmeste, og at de er kostbare for samfunnet.

- Depresjoner alene, og da regner jeg med både voksne og barn, koster antakelig samfunnet 44 milliarder kroner hvert år i form av tapt arbeidsfortjeneste, trygdeutgifter og behandlinger. Det må jo være et mål at vi får ned disse store både menneskelige og samfunnsmessige kostnadene.

Psykisk helse og psykiske lidelser

Det skilles mellom psykisk helse, psykiske plager og psykiske lidelser.
Psykisk helse handler om velvære, vitalitet, livstilfredshet, en opplevelse av at tilværelsen ”henger sammen” og at livet har en mening.

Psykiske plager handler om vansker eller symptomer. Det kan være at man svarer ja på spørsmål om man føler seg nedfor for tiden, om man har kjent seg nedfor i løpet av de siste seks månedene, om man ofte kjenner seg engstelig og redd osv.

Psykiske lidelser er vansker av så stort omfang eller intensitet at det kvalifiserer for en diagnose og trenger behandling. Åtte prosent av norske barn befinner seg i denne kategorien

- Er problemet økende?

- Det kan se ut til at det foreligger en økning når det gjelder depresjon hos jenter, kanskje også atferdsproblemer hos gutter. Men jeg tror at det meste av økningen som nå registreres skyldes at vi er blitt mye bedre til å undersøke dette.

Kjønns- og aldersfordeling

- Hvilke symptomer er det snakk om?

- Dels handler det om tilbaketrekningsatferd: barna kan bli engstelige, redde og triste, miste tiltakslyst og evne til glede og spontanitet, isolere seg fra kameratene sine, spise for mye eller for lite, klage på hodepine og magesmerter, få søvnproblemer osv.  Dels er det snakk om utagerende atferd: barna kan bli urolige, bråkete og få vansker med konsentrasjon og ofte også medfølelse. Barn er svært ”kroppslige” i måten de uttrykker psykiske plager på, det gjelder særlig små barn som ikke alltid kan sette ord på plagene. Symptomene kan derfor ofte komme som søvnforstyrrelser, eller som ”vondter” i kroppen, særlig i magen eller hodet. Skal jeg oppsummere veldig grovt, er det ofte slik at jenter blir stille og innadvendte, mens gutter blir urolige, sier Arne Holte. – Vi ser også en tydelig aldersfordeling når det gjelder psykiske lidelser. Før puberteten er to tredeler av barn med psykiske vansker som oppsøker behandlingsapparatet gutter. Da dominerer utviklingsforstyrrelser, hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser. Slike ”gutteproblemer” er det ofte relativt lett å oppdage tidlig. Når det gjelder forekomst av angst, depresjon og sosial tilbaketrekning, kan det være vanskeligere å oppdage tidlig. Og her er det ingen kjønnsforskjeller før puberteten. Men så skjer det en endring ved 12 – 13 års alder. Fra den tid er to tredeler av de som har psykiske vansker jenter. Og da er det angst, depresjon og spiseforstyrrelser som dominerer. 

Risikofaktorer

- Hva er risikofaktorene for psykiske lidelser?

- På den ene siden er det en del arvelige sårbarhetsfaktorer – på den andre siden er det miljøfaktorer. Det handler om et samspill mellom disse to: det finnes ikke noen arv uten miljø eller noe miljø uten arv.

- Kan du forklare det litt nærmere?

- Har du for eksempel en arvelig disposisjon for høysnue, men vokser opp i Sahara der det ikke er høy, vil ikke sykdommen slå ut. Og står du der med gulrotfrø, kan det ikke bli gulrøtter av det uten at de plantes i jorda. Selv om det foreligger en arvelig tilbøyelighet, disposisjon eller sårbarhet, vil den alltid samspille med miljøet. Det betyr at barn ofte trenger litt ulike miljøforutsetninger, de sarte tåler ikke like mye som de mer robuste. De fleste foreldre kjenner barna sine så godt at de instinktivt forstår dette og tilpasser oppdragelsen sin til det. Derfor er det god grunn til å stole på foreldres evne til å håndtere begynnende psykiske vansker - uten eksperthjelp.

- Men om foreldrene ikke får dette så godt til?

- Noen foreldre sliter fordi de ikke greier å håndtere familien så bra. Det kan være mangel på struktur; regler, grenser og forutsigbare konsekvenser. I slike tilfeller trenger mange tidlig hjelp til å lære å balansere mellom nok struktur - og nok kjærlighet, følsomhet og ivaretagenhet. Da kan det ofte være like bra å være rådgiver for foreldrene eller hele familien, som å rette behandlingen inn mot det enkelte barn i familien.

- Hvordan kan samlivsvansker og ”overbelastning” (dette at man skal rekke alt og få til alt) innvirke?

- Det kan helt klart bli både stressende og vanskelig for barna. Bl.a. viser en doktoravhandling fra Folkehelseinstituttet at skilsmisse har negativ langtidsvirkning særlig på mange unge jenters psykiske helse. Der er også en del systemfaktorer og samfunnsfaktorer som ikke går på det enkelte individ. For eksempel kan det finnes mobbekulturer på enkelte skoler som går ut over de mest sårbare. Og vi vet at vanskelig økonomi fortsatt er en vesentlig bidragfaktor til psykisk vanhelse.

Ved vanskelig økonomi ser det ut til at det er to ting som teller: både fattigdom som sådan – men sannsynligvis også store forskjeller i samfunnet. Legges det opp til at forskjellene øker, og særlig i et lite land med høy likhetstenkning som vårt, er det grunn til å tro at økte sosiale forskjeller i seg selv vil gi utslag i barn og unges psykiske vansker.

Førstelinjetjenesten svikter

- Hvorfor søker ikke foreldre eller foresatte hjelp når de oppdager at barnet har vansker?

- Det kan være vanskelig for voksne å se det, og det kan være vanskelig for dem å vite hva de skal gjøre med det. Ofte søker ikke foreldre eller foresatte hjelp før problemene har vokset dem over hodet.

- Og barnet selv?

- Barnet søker ikke hjelp fordi det ikke forstår hva som er i veien, og ikke vet at det finnes hjelp å få – enda mindre hvor slik hjelp finnes.

- Men skulle ikke barn med slike symptom blitt sett av skolelegen eller PPT-tjenesten?

- I dag har vi dessverre ikke noe effektivt apparat for å oppdage barn med psykiske problem. Fastlegen ser dem ikke før vanskene blir påfallende og svært alvorlige. Skolehelsesøster har for lite faglige ressurser og støtte å spille på.
Og PPT er først og fremst en pedagogisk tjeneste som beskjeftiger seg med lese- og skrivevansker. Generelt kan vi si at det arbeider svært få kliniske psykologer i kommunene.

- Betyr det at førstelinjetjenesten ikke fungerer som den skal når det gjelder å fange opp barn som sliter?

- Ja, når tall fra de nevnte undersøkelsene viser hvor mange som har problem og hvor få som får hjelp, må vi kunne slå fast at dette ikke fungerer. Slik kan vi ikke ha det, da må vi lage nye systemer.  

Psykisk helsehjelp i skolen

- Hvordan kan psykiske problem avdekkes og avhjelpes på et tidlig tidspunkt?

- Med de rette hjelpemidlene skulle det være godt mulig.
I første rekke handler det om utbygging av psykisk helsehjelp i skolen, som en del av skolehelsetjenesten. Det kunne for eksempel være et mål at hver kommune skal ha en godt utbygd psykologtjeneste, for eksempel en psykolog per 1500 barn. Psykologene bør da jobbe i tilknytning til skolehelsetjenesten sammen med helsesøster - og være med å fange opp, utrede og behandle psykiske problemer hos skolebarn, samt bistå både skoler, skoleledelser, klasser og lærergrupper med forebyggende tiltak.

- Hvordan kan dette gjøres i praksis?

- En av mulighetene kan være å sette av en skoletime i året der alle skolebarn fyller ut et spørreskjema som vurderes av psykologtjenesten. På den måten skulle det være mulig å fange opp og tilby hjelp til de barna som sliter alene – og hjelpe dem.

Jo raskere problemene oppdages og behandles, desto større er sjansene for at de kan løses. I dag er vi i stand til å undersøke hver eneste tann til hvert eneste skolebarn i landet, og gjøre noe med tannhelsen før det utvikles alvorlig tannråte.  Å lage et sikkerhetsnett for å fange opp de som trenger hjelp med psykiske problemer skulle ikke være vanskeligere. Og det er den beste og viktigste investering vi kan gjøre innen psykisk helse for barn og unge i vårt samfunn.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook