Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når hjernen er syk, viktige søk lege-signaler

- Stadig hodepine får mange til å frykte hjernesvulst eller annen alvorlig hjernesykdom. Men hodepine kommer sjelden fra hjernen og er bare i få tilfeller tegn på alvorlig sykdom, opplyser professor Johan A. Aarli, Nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus.

Menneskehjernen med sin vekt på rundt 1,3 kilo er kroppens datamaskin og kommandosentral. En blodpropp eller blødning her kan gi uopprettelige skader. Hjernecellene blir lett ødelagt dersom blodsamlinger og svulster trykker på vevet.

- Hodepine er bare ett av mange symptomer som kan opptre ved sykdommer i hjernen, men pasienten har da som regel andre symptomer i tillegg. Lammelser, dårlig kontroll over bevegelsene og ustøhet kan være tegn på en svulst, mens akutt, voldsom hodepine fulgt av bevisstløshet og lammelser kan tyde på hjerneslag, forklarer Aarli. - I de aller fleste tilfeller ligger årsaken til hodepinen i muskelspenninger eller andre forhold utenfor hodet. Men hodepine har gjennom alle tider vært en plage for menneskene og har vært gjenstand for atskillige teorier og behandlingsmetoder.

Hjerneslag

Nest etter hjertesykdom og kreft er hjerneslag den viktigste dødsårsaken her i landet. Det har vært anslått at 15000 –16000 nordmenn får hjerneslag hvert år, men Aarli sier at det er vanskelig å si sikker, fordi mange dør uten innleggelse på sykehus.

- Hjerneslag skyldes enten en blødning, en blodpropp som kommer fra et annet sted og setter seg fast i en av de små årene i hjernen (emboli) eller en gradvis tilstopping av en av pulsårene (trombose). Hjerneblødning oppstår særlig i forbindelse med for høyt blodtrykk. Antall tilfeller er gått klart tilbake de senere årene på grunn av bedre blodtrykksbehandling. Behandling for å redusere blodtrykket har også ført til færre hjerneslag på grunn av trombose.

Blodpropp

Når en mindre pulsåre i hjernen tettes igjen av en blodklump som kommer for eksempel fra hjertet eller en halspulsåre (emboli), blir pasienten rakst bevisstløs og får lammelser. Sykdommen kan ramme i alle aldre og kommer noen ganger som en komplikasjon til hjertesykdom.

- Sørg for at den bevisstløse pasienten kan puste fritt, og tilkall ambulanse. Utsiktene er best hvis pasienten kommer raskt under behandling, sier Aarli.

Når hjerneslaget skyldes at en pulsåre er tilstoppet og til slutt helt tett (trombose), er symptomene som regel lammelser og nummenhetsfølelse i den ene siden av kroppen, avhengig av hvor tilstoppingen skjer. Blokkeringen av åren fører til at vevet dør fordi det ikke får oksygen. Symptomene kan komme plutselig eller mer gradvis. Pasienten behøver ikke virke særlig medtatt, men kan ha problemer med å snakke og ha synsforstyrrelser. Trombose er den klart vanligste formen for hjerneslag.

- Kontakt lege umiddelbart. Det er viktig å finne årsaken til tilstanden.

Hjerneblødning

Hjerneblødning oppstår ofte i en av grenene til midtre hjernepulsåre, langt inne i hjernen. Det er høy dødelighet, og de som overlever, må regne med større eller mindre skader i form av lammelser, nedsatt følesans og i en del tilfeller problemer med å forstå, finne og uttale ord (afasi).

- Blødningen viser seg ved plutselig bevisstløshet og lammelser. Noen ganger kommer det først en voldsom hodepine. Som ved andre former for hjerneslag, er sjansen for et godt resultat best ved rask behandling på sykehus. Pasienten kan være bevisstløs i mange dager.

Ved en del hjerneblødninger får pasienten et blåsende og snorkende åndedrett. Dersom åndedrettet er ujevnt med pauser, er situasjonen meget alvorlig.

De farligste hjerneslagene er de som inntreffer i og nær hjernestammen (overgangen mellom hjernen og ryggmargen), der de livsviktige sentrene for hjerteaktivitet og åndedrett ligger.

Hjernehinneblødning

Hjernehinneblødning rammer mest eldre, mens folk i alle aldre kan bli utsatt for en blødning i de tre hinnene som omgir hjernen. Som regel kommer blødningen mellom den midterste og den innerste hinnen og kalle subarachnoideal blødning.

- Hjernehinneblødning skyldes i 75 prosent av tilfellene en aneurisme – en utposing på blodåren – som plutselig sprekker. Høyt blodtrykk øker faren for slik blødning, men hjernehinneblødning ser ellers ikke ut til å ha sammenheng med pasientens livsstil, sier Aarli. - Pasienten får en akutt, intens hodepine og får ofte stiv nakke. Symptomene kan derfor minne om hjernehinnebetennelse, men uten feber og med mer akutt hodepine. Pasienten virker gjerne medtatt. Kontakt lege umiddelbart. Hjernehinneblødning kan konstateres ved en prøve av ryggmargsvæsken som i så fall vil være blodig, eller ved computertomografi (snittfotografering av hjernen). Ved å iverksette behandlingstiltak raskt er det mulig å forhindre nye blødninger, særlig hos yngre mennesker.

Drypp (TIA)

Ikke sjelden får pasienter symptomer på hjerneslag som går over i løpet av noen timer eller dager. Det kalles Transitoriske Ischemiske Atakker (TIA) eller drypp. I de fleste tilfellene skyldes det en mindre blodklump som tetter til en forkalket åre, og som løser seg raskt opp igjen. Noen ganger kan det være en mindre blødning. Pasientene kan få lammelser og nedsatt følelse i deler av kroppen.

- Kontakt lege. Pasienten bør undersøkes for å utelukke at anfallet skyldes andre lidelser som migrene, epilepsi og hjertesykdom. Ved hjelp av kontrastvæske og røntgen kan det avgjøres hvor innsnevringen i åren sitter, med tanke på om det er mulig å operere. Drypp må tas alvorlig. De kan være forvarsel om hjerneslag. Hvis en pasient får hjerneslag er det viktigste å sørge for frie luftveier, og ellers la pasienten ligge i ro til lege eller ambulanse ankommer, fremholder Aarli. - Ved behandling før det er gått 3 timer kan man i enkelte tilfeller løse opp tromben.

Hjernehinnebetennelse

I tillegg til hjerneslag finnes det en rekke andre sykdommer som kan ramme hjernen. En av dem er hjernehinnebetennelse.

- De viktigste symptomene er kraftig hodepine, feber og nakkestivhet. Rask sykehusinnleggelse kan være avgjørende for om livet står til å redde. De alvorligste hjernehinnebetennelsene skyldes bakterier som kan behandles med antibiotika hvis man kommer til sykehuset i tide.

Betennelse i selve hjernen skyldes som regel virus og forekommer sjeldnere, påpeker nevrologen

Hjernesvulst

Svulster kan oppstå på ulike steder i hjernen – i bindevevet, hypofysen, nerveceller og hjernehinnene. Symptomene og mulighetene for behandling og helbredelse vil avhenge av hvor i hjernen den sitter.

- Ved hjernesvulst kan pasienten få lammelser, redusert kontroll med bevegelsene, kramper, ustøhet, hodepine og kvalme. Hodepinen kommer ofte tidlig om morgenen, kombinert med kvalme og brekninger, sier Aarli. - Andre tegn på svulst kan være sløvhet, personlighetsforandringer, søvnighet, svekket syn og hørsel og væskeopphopning i synsnerven. Ved hypofysesvulst vil endret hormonproduksjon ofte påvirke kroppsveksten, og synet kan også bli forstyrret. Hjernesvulst kan være både godartet og ondartet, men selv de godartede må behandles før de blir for store. De vil som regel bli fjernet ved operasjon. Hvis svulsten får vokse, vil trykket i hjernen øke. Svulsten kan gjøre stor skade ved å klemme sammen vevet rundt, og kan ubehandlet ende med døden. Ta kontakt med lege. Symptomene kan også være resultat av ufarlig lidelse.

Migrene

Migrene begynner ofte i tenårene og går over igjen i 50-60 årsalderen. Undersøkelser tyder på at et stort antall nordmenn har migreneanfall en eller noen få ganger i løpet av livet, men de som er hardest rammet, kan ha anfall opptil flere ganger i uka.

- Klassisk migrene innledes gjerne med synsforstyrrelse og i noen tilfelle nummenhet i ansikt og hender. Etter kort tid etterfølges dette av en bankende hodepine, ofte på den ene siden, kombinert med kvalme og brekninger. Ved såkalt vanlig migrene mangler de innledende symptomene, og hodepinen sitter gjerne over hele hodet, forklarer Aarli. - Migreneanfall begynner ofte om morgenen og varer en dag, men kan også vare lenger. Det kan være lurt å skrive ned hva som skjer før et anfall og snakke med legen om det er noe man selv kan gjøre for å forhindre migrenen.

Epilepsi

Epilepsi skyldes elektriske utladninger i hjernen. I flertallet av tilfellene kjenner man ikke årsakene til epilepsien, men den kan skyldes skade eller annen sykdom.

Det er to hovedtyper av epilepsianfall. Grand mal fører til at pasienten blir bevisstløs, får krampe, faller og noen ganger blir blå i ansiktet og får skum rundt munnen. Det er ikke så farlig som det ser ut. La pasienten ligge i ro til anfallet går over. Prøv ikke å stikke noe i munnen hans. Det er viktig at pasienten har frie luftveier.

En annen type anfall er de såkalte fjernhetsanfall der pasienten liksom blir fraværende en stund. Det rammer særlig barn. Hvis et grand mal-anfall avløser et annet uten at pasienten kommer til bevissthet, er tilstanden alvorlig og krever rask legebehandling.

Parkinsons og demens

Parkinsons oppstår oftest hos mennesker mellom 50 og 65 år. Det begynner gjerne med en spesiell skjelving i hendene, såkalt pille-trille-bevegelse. Musklene kan bli stive og verkende, mest på en side, og pasienten får en fremoverbøyd gange, går med små skritt og får langsomme bevegelser og mindre ansiktsmimikk.

- Sykdommen kan holdes i sjakk i mange år ved hjelp av medisiner. Det er imidlertid lite holdepunkter for at transplantasjon av vev kan hjelpe, sier Aarli. - Parkinson-pasientene produserer ikke nok av stoffet dopamin i hjernen.

Presenil demens kjennetegnes ved at pasienten gradvis mister hukommelsen, blir sløv og forandrer personlighet. Sykdommen begynner ofte i 45-55 årsalderen, og pasienten blir gjerne helt avhengig av hjelp og pleie. Ved presenil demens går hjernevevet langsomt til grunne. Det blir hjernesvinn, og hjernens hulrom utvides.

- Andre sykdommer kan også gi lignende symptomer. Pasienten bør derfor undersøkes for å finne hva som ligger til grunn for symptomene, sier professor dr. med. Johan A. Aarli.

 

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook