Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjernetrim og hjernesykdom

At vi selv kan gjøre mye for å utvikle vår hjerne slik at den har større mulighet til å helbrede sykdom og skade i hjernen, er en viktig gla'melding fra professor dr. med. Espen Dietrichs. Han er avdelingssjef ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet.

- Det er vektige grunner til å gi hjernen allsidig trening. Du kan gjerne kombinere forskjellige typer gjøremål. Størst effekt gir det hvis du lærer deg nye ting og prøver å komme deg stadig videre i dine aktiviteter. Rutinemessig arbeid har mindre betydning for den generelle oppbyggingen av hjernen. Men med oppfinnsomhet kan du finne nye måter å utføre arbeidsoppgavene på. Det øker hjernetrimmen. Og du kan lære deg nye ferdigheter. Viktigst er det at du er aktiv på flest mulig områder og at du er motivert for det du driver med, sier Dietrichs.

Hjernens nettverk

At hjernen utvikler seg ved bruk, forklarer professoren slik:

- De modne, høyt spesialiserte hjernecellene formidler signaler i form av nerveimpulser. Hjernecellene samarbeider ved at nervefibrene sender signaler mellom de forskjellige delene av hjernen. I hjernens modningsprosess får nervene økt evne til å lede nerveimpulsene raskt frem og det dannes flere nervefibrer og kontakter mellom hjernecellene. Modne hjerneceller har ikke evnen til å dele seg. Men evnen til å danne nye nervefibrer og kontaktpunkter mellom hjernecellene bevares gjennom hele livet. Hver hjernecelle kan danne opptil 60.000 kontaktpunkter med andre hjerneceller! Det er når vi bruker hjernen og lærer noe nytt - enten det er teoretisk kunnskap eller praktiske ferdigheter - at nervefibrene vokser og det dannes nye kontakter mellom hjernecellene. Når vi blir født har vi omtrent 130 milliarder hjerneceller. Men dette antallet reduseres gradvis etter hvert som vi blir eldre. Det er anslått at kanskje så mye som 20 prosent - 20 milliarder hjerneceller - har gått tapt før vi fyller 70 år. Ikke fortvil, for selv om vi mister veldig mange hjerneceller gjennom livet, kan vi likevel selv bidra til å gi hjernen større kapasitet. Med aktiv trening kan vi utvikle hjernen videre slik at det blir dannet nye kontakter mellom hjernecellene samtidig som cellene blir mer effektive til å sende nye signaler.

Sykdommer

Sykdom og skader i sentralnervesystemet kan føre til tap av betydelig større mengder hjerneceller enn de som mistes ved normal aldring. Det gjelder lidelser som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Hodeskader, infeksjoner i sentralnervesystemet, alkoholrus og andre forgiftninger kan også føre til at betydelige mengder hjerneceller går tapt.

- Vitenskapelige undersøkelser har vist at mennesker som trener på en bestemt aktivitet kan øke størrelsen på de hjerneområdene som er ansvarlige for akkurat denne aktiviteten. Sannsynlig er det at allsidig trening på både praktiske og teoretiske ferdigheter, kan utvikle hjernen videre. En slik "velutviklet" hjerne er like mye utsatt for hjernesykdommer som slag og demens som andre hjerner, men slik sykdom vil sannsynligvis gi mindre symptomer i den "velutviklede hjernen". Vi tror at en "velutviklet hjerne" har større mulighet til å bli frisk igjen etter sykdom og skade. Dette kan utnyttes i rehabiliteringen og treningen for eksempel etter et slag. Men vitenskapelige undersøkelser tyder på at det er nødvendig med både hyppig, intens og langvarig hjernetrening for å få vesentlig nytteverdi ved restitusjon etter sykdom eller skade. Å gjennomføre en slik gjenopptrening setter store krav til både pasienten selv, de pårørende og hjelpeapparatet, understreker professoren. - Dessuten er det viktig med god motivasjon. Det er da treningen har best effekt. Å motivere en pasient til gjenopptrening er defor en viktig oppgave både for pårørende og helsepersonell.

Kan nydannes

Inntil for få år siden trodde forskerne at det ikke blir dannet nye hjerneceller etter fødselen fordi modne hjerneceller ikke kan dele seg. En svensk-amerikansk undersøkelse har imidlertid vist at det finnes små mengder av umodne celler hos mennesker og at det dannes nye hjerneceller gjennom hele livet.

Dyreforsøk kan tyde på at nydannelsen av hjerneceller kan påvirkes ved aktivitet. Det betyr at hjernetrim kan bidra til at det dannes nye hjerneceller. Men mengden er liten i forhold til det store antall hjerneceller som går tapt ved naturlig aldring eller sykdommer og skader i hjernen.

- Hvis vi finner metoder som kan stimulere de umodne cellene slik at det blir økt nydanning av hjerneceller, kan det få medisinsk betydning i fremtiden. Ikke minst gjelder det for restitusjon etter sykdom eller skade i hjernen, sier professor dr. med. Espen Dietrichs.

Beskytt hodet

For å unngå helsefarlige skader i hjernen, fremhever Dietrichs to viktige forholdsregler:

  1. Følg de generelle helserådene. Hjernen er avhengig av en god blodsirkulasjon som gir den de nødvendige mengder av druesukker og oksygen. For å oppnå det må du følge de gode rådene som gjelder for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og andre lidelser som ofte kan knyttes til livsstilen. Med andre ord: Lev sundt. Mosjoner. Unngå fet mat. Stump røyken.
  2. Beskytt hodet mot skader. Benytt sikkerhetssele og sykkelhjelm. Unngå å falle - beveg deg forsiktig når du går på glatt underlag eller andre steder det er lett å falle. Hjernerystelse kan være farlig for hjernen.

Intervjuer: Eva Fosse

Publisert: 2005
Vurdert for oppdatering i 2009 - ingen endringer

 

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook