Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hormoner og kvinners liv

- Frem mot overgangsalderen begynner det å minke på de kvinnelige kjønnshormonene, og den siste menstruasjonen er punktumet for den fruktbare periode. Fremdeles produserer kroppen litt kjønnshormoner, men for å opprettholde den beskyttende virkningen de har på skjelettet, huden og slimhinnene - trenger mange hormontilskudd, sier professor dr. med. Babill Stray-Pedersen ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet.

Hormoner er bl.a. med å bestemme når vi har lyst til å ha sex, om unnfangelse kan skje, om morens kropp godtar det lille fosteret og ikke støter det ut som det "fremmedlegemet" det egentlig er, når vi skal fødes, når melkeproduksjonen skal komme i gang, når vi skal komme i puberteten - og mye, mye mer.

- Hva er egentlig hormoner?

- En slags kjemiske budbringere som styres fra hjernen hvor "hormonsenteret" ligger. Her bestemmes hvilke hormoner som skal lages og sendes ut - og her produseres hormoner som stimulerer til hormondannelse andre steder i kroppen.

Hypotalamus er det overordnede "hormonsenteret" og ligger omtrent midt i hjernen. Det er her menstruasjonssyklusen og eggløsningen begynner og slutter, og det er herfra en stor del av livet vårt styres og kontrolleres. Det gjelder både stoffskifte, sult og tørst, væskebalanse, blodtrykk, kroppstemperatur og varmeregulering, søvn og våken tilstand, følelser - og det biologiske uret som regulerer forplantningen.

På en liten stilk under hypotalamus sitter hypofysen som kan lage hormoner. Vi kan si det slik at hypotalamus bestemmer, og hypofysen utfører jobben.

Overgangsalderen

Naturen er raus med eggceller. Som 20 uker gamle fostre har vi aller flest av dem, ca. 7 millioner. Når vi blir født, har vi bare to millioner igjen, og i puberteten har vi bare en halv million, men det er mer enn nok til å sette oss i stand til å frembringe det antallet barn vi måtte ønske oss.

- Hva er eggstokkenes viktigste oppgave?

- Det er å modne eggene og lage østrogen. Men mesteparten av tiden er eggstokkene opptatt av å bryte ned alle eggcellene naturen har utstyrt oss med. I nesten 40 fruktbare år har vi 10 eggløsninger i året. Graviditet, amming og p-piller reduserer antallet noe, men stort sett har vi ca. 400 - 450 eggløsninger og menstruasjoner gjennom livet.

Dette er helt nytt i vår tid. Tidligere hadde ikke kvinner så mange eggløsninger og menstruasjoner fordi de fikk mange flere barn og fordi kvinnene døde tidligere. For bare 200 - 400 år siden var det få kvinner som fikk oppleve 50-årsdagen sin. Nå har 95 prosent av kvinnene i vårt land nesten 35 år igjen å leve når de har fylt 50. For de fleste kvinner blir tiden etter overgangsalderen omtrent like lang som tiden mellom første og siste menstruasjon.

- Er dette noe av bakgrunnen for at vi i dag hører så mye om hormoner og hormonbehandling?

- Ja, kunnskapen om de viktige kjønnshormonene og hvilken rolle de spiller for kvinners helse gjennom hele livet er blitt aktualisert fordi vi lever lenger. Kvinnekroppen trenger kjønnshormoner hele livet. Etter tyve års erfaring med hormontilskudd etter overgangsalderen, vet vi at hormoner er med å forebygge flere lidelser og at tilskudd gir mange kvinner et bedre liv fordi de unngår symptomene på hormonmangel, bl.a. hetetokter.

- Hva skjer med hormonene våre når vi nærmer oss overgangsalderen?

- Etter hvert blir eggstokkene eldre og lager stadig mindre østrogen. Hvorfor vet vi ikke, det bare er slik. Kanskje har eggstokkene etter hvert glemt kunstene sine, kanskje skyldes det at eggene begynner å minke. Men mest sannsynlig er det de forhåndsprogrammerte genene våre som bestemmer når eggstokkene skal bli gamle.

Resultatet blir at eggstokkene ikke lenger greie å svare på signaler fra hjernen. Men hjernen gir seg ikke så lett, den skiller ut enda mer hormoner for å få fart i eggstokkene så de kan lage østrogener igjen.
Det er fremfor alt et hormon som kalles FSH det blir mer av. Økningen kommer ca. et år før den siste menstruasjonen og holder seg på et høyt nivå hele tiden for om mulig å få fart i eggstokkene igjen. FSH kan måles i blodet. Når det begynner å stige, er det et tydelig tegn på at overgangsalderen nærmer seg.

- Greier FSH å øke østrogenproduksjonen igjen?

- Ja, de fleste kvinner begynner å danne mer østrogen som fører til nye eggløsninger og nye menstruasjoner. Men ofte greier de ikke dette hver måned, og når det blir for lite østrogen, blir det ingen eggløsning og ingen mens. Derfor har mange kvinner uregelmessige menstruasjoner frem mot overgangsalderen. Til slutt fungerer ikke østrogenproduksjonen i eggstokkene i det hele tatt, og da opphører menstruasjonen.

- Slutter hypotalamus å danne FSH da?

- Nei, den synes å være evig optimist med hensyn til å få fruktbarheten i gang igjen, eller kan hende har den ikke oppfattet at eggstokkene nå har gitt seg for godt. Resten av livet har vi store mengder av dette hormonet, betydelig mer enn i vår fruktbare periode. Først når vi er riktig gamle, gir hypotalamus opp, og da synker FSH-verdiene.

- Har vi ingen østrogener etter overgangsalderen?

- Jo, det utskilles litt østrogen i binyrebarken, der det også dannes andre hormoner, bl.a. det mannlige kjønnshormonet testosteron som også vi kvinner har litt av hele livet. Etter overgangsalderen forandres imidlertid balansen mellom østrogen og det mannlige hormonet - det blir mindre østrogen og dermed forholdsvis mer testosteron. Derfor blir eldre kvinner litt mer "mandige" med bl.a. øket behåring i ansiktet. (Hos menn derimot blir det forholdsvis mer av de kvinnelige kjønnshormonene, slik at gamle menn blir litt mer feminine.)

Fettvevet i kroppen produserer også litt østrogen, derfor er det kanskje naturens mening at vi skal være litt rundere etter overgangsalderen slik at vi kan beholde vår kvinnelighet.

Noen kommer tidligere i overgangsalderen

Mens jentene i dag er litt yngre når de får sin første mens enn tidligere, har tiden for overgangsalderen, 50 - 52 år, ikke forandret seg siden Middelalderen. Men dette er gjennomsnittsalderen, en del kvinner slutter å menstruere tidligere.

- Hva er forskjellen på menopause og overgangsalder?

- Menopause er den siste menstruasjonen - fulgt av minst 12 måneder uten blødninger. Derfor kan man ikke si at menopausen har inntruffet før det har gått et år etter siste mens. Overgangsalderen (klimakteriet) er tiden rundt menopausen. Den kan begynne flere år før, og slutte flere år etterpå. Vanligvis er det den tiden kvinnen har tydelige symptomer.

- Jeg har hørt at røykere kommer tidligere i overgangsalderen enn andre, stemmer det?

- Kvinner som røyker slutter å menstruere 1,5 - 2 år tidligere enn andre. Noen undersøkelser har vist at overgangsalderen kommer hele 7 år tidligere hos røykere! Forskere tror årsaken er nikotinen eller ett eller flere av de andre 6 000 stoffene i røyken som er direkte giftige for eggstokkene og cellene rundt eggene som lager østrogen. For røykere er også tiden fra overgangsalderen begynner til menopausen inntrer, kortere enn hos ikke-røykere.

- Kan stress fremskynde overgangsalderen?

- Nei, kvinner som har opplevd mye stress og store følelsesmessige påkjenninger kommer ikke tidligere i overgangsalderen. Men kvinner som er kommet til tiden like før menopausen og har uregelmessig mens, er mer sårbare for stress. Da kan stress fremskynde overgangen, men ikke like mye som røyking.

- Hva med kvinner som trimmer mye?

- Det er mulig at hard konkurransetrening kan fremskynde menopausen, men normal trening tilsvarende en halvtimes jogging daglig, har ingen påvirkning. Det later heller ikke til at kroppsvekten spiller noen rolle.

Symptomer

Ikke alle får problemer i overgangsalderen. Flere store undersøkelser der kvinner mellom 45 og 55 ble telefonintervjuet, har gitt et lyst bilde av denne tiden. De aller fleste følte seg klare i hodet og var i godt humør mesteparten av tiden. De følte seg både nyttige, tilfredse, forstått, selvsikre, kjærlige og optimistiske.

- Hvilke faktorer styrker velværet?

- Først og fremst det å være frisk, ha få symptomer og lavt stressnivå, leve sammen med en partner man er fornøyd med - og å mosjonere regelmessig.

- Og hva er det som gjør at man føler seg pjusk?

- Hetetokter, psykosomatiske plager, åndedrettsproblem, vanskelige forhold til andre mennesker og røyking. Det samme gjør det å ha hatt PMS tidligere, og å ha hatt en negativ innstilling til overgangsalderen og til det å bli gammel.

- I boka "Kvinner over 40" som du har vært fagkonsulent for, leser vi om den kanadiske forskeren Patricia Kaufert, en av verdens fremste eksperter på psykologi i forbindelse med menopausen. Hun mener det er en misforståelse at kvinner blir deprimerte i overgangsalderen...

- Ja, Kaufert sier at det også har en historisk forklaring. I begynnelsen av 1900-tallet ble det lansert en teori om at overgangsalderen utløser en spesiell melankoli eller depresjon. Etter som kvinner ikke lenger kan kompensere sin penis-misunnelse med å føde barn, blir de deprimerte når deres fruktbare periode er over, trodde man.

Kvinner selv har vel aldri vært enige i en slik forklaring. Og det var mange forskere som så annerledes på det også. Da de begynte å se på overgangsalderen i 1950-årene, ble bildet av "de stakkars deprimerte kvinnene" først forsterket. Men det skyldes at mange rapporter bygget på undersøkelser av kvinner som søkte hjelp for plager i overgangsalderen (klimakterieplager), noe som gav et mørkt og misvisende bilde av denne tiden. I dag undersøker forskerne heller hvordan vanlige, friske og tilfeldig utvalgte kvinner har det i overgangsalderen. Ofte følges de samme kvinnene gjennom flere år, både før, under og etter menopausen. Og da viser det seg at de fleste er glade for å bli kvitt mensen. Mange har nå mer tid for seg selv og kan dyrke sine interesser eller finne nye fordi barna er voksne og ute av redet, en stor del er blitt bestemødre og fryder seg over barnebarna, og noen finner en ny partner og får en oppsving i sexlivet sitt. Likevel er det en kjensgjerning at når de kvinnelige kjønnshormonene blir borte, oppstår etter hvert en del helsemessige forandringer og symptomer. Mange av kroppens celler har mottakere for østrogen, og slike celler finnes i alle kroppens organ. Det gjelder bl.a. hjernen med senteret for temperaturregulering, hukommelse og humør, og det gjelder hjertet, blodårene, skjelettet og slimhinnene. Når østrogenmangelen begynner å gjøre seg gjeldende og vi kommer i overgangsalderen, kan vi derfor få en del mangelsymptomer i form av hetetokter og svettebyger, øket risiko for hjerte- og karsykdom og benskjørhet - og tørre slimhinner.

Hete kvinner

Det vanligste tegnet på østrogenmangel er hetetokter. Når eggene ikke lenger modnes, blir mensen uregelmessig og forsvinner, og da får mange hetetokter - man blir plutselig veldig varm uten foranledning. Det begynner gjerne i øvre del av brystet med trykk- og varmefølelse. Så sprer varmen seg ut i armene og via halsen til ansiktet. Det varer i noen minutter, eller opp til en time.
Noen blir ikke bare varme, de blir også flammende røde og begynner å svette. En del svetter så sterkt at det drypper fra nese og hake og renner etter ryggen og mellom brystene. Opp til 80 prosent av alle kvinner i overgangsalderen har hetetokter, men bare halvparten er så plaget at de søker lege. Forskere har målt økt blodsirkulasjon og gjennomblødning og høyere hudtemperatur hos kvinner mens de har hetetokter.

- Kommer hetetoktene om natten også?

- Ja, det er vanlig, og da våkner man naturligvis og dermed forstyrres søvnen. Noen får også hjerteklapp, dvs. at hjertet "hamrer" i vei i flere minutter.

- Hva er årsaken til hetetoktene?

- Det vet man ikke, men sannsynligvis utløses de av en plutselig omstilling i kroppens termostat. Og den sitter i hjernen, i hypotalamus, like ved siden av de cellene som styrer hormonproduksjonen.

- Er det noe man selv kan gjøre for å unngå hetetokter?

- Ikke så mye. Studier har imidlertid vist at kvinner som er flinke til å håndtere stress, har mindre hetetokter enn de som har vansker med å håndtere plutselige påkjenninger. Det finnes også et visst arvelig grunnlag; har man en mor som var plaget, er det større risiko for å få hetetokter. Har man hatt PMS, øker det også risikoen. Den beste behandlingen mot hetetokter er østrogen. Mosjon, akupunktur og muskelavslappningsteknikker kan også hjelpe.

- Kan svimmelhet og manglende balanse henge sammen med hetetokter?

- Ja, mange føler at det går rundt for dem når de blir så varme. Forskere har funnet ut at slik svimmelhet kan øke risikoen for benbrudd. Også her er østrogentilskudd en god hjelp.

Kvinnehjerter

Den største faren for at kvinner skal bli alvorlig syke, er uten sammenligning hjerte- og karsykdom. Det er den vanligste dødsårsaken blant kvinner. Før overgangsalderen gir østrogener god beskyttelse mot disse sykdommene, men når østrogenene blir borte, øker risikoen drastisk.

- Hvordan kan et kjønnshormon beskytte hjertet og blodårene?

- Østrogen griper inn i mange flere prosesser i kroppen enn man tidligere forestilte seg. Det påvirker kolesterolet i positiv retning (høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for hjertesykdom), og beskytter blodårene så ikke det farlige kolesterolet avleirer seg og tetter dem. Det utvider blodårene og bedrer blodomløpet, og det motvirker dannelsen av blodpropper.

Sprø kvinner

I vårt land kommer hver tredje kvinne over 50 år til å brekke bein på grunn av benskjørhet (osteoporose) - en sykdom som innebærer at benvevet i skjelettet er blitt så porøst at det kan brekke ved den minste lille påkjenning - noe som er veldig smertefullt. Vanligst er brudd i ryggvirvler eller håndledd, men høyest dødelighet har lårhalsbrudd. Så lenge vi danner østrogen har vi en viss beskyttelse mot denne sykdommen. Men når østrogenproduksjonen begynner å avta, blir skjelettet langsomt avkalket og sprøtt. Lever vi lenge nok, kommer alle til å bli benskjøre. Men noen har i utgangspunktet en tettere benmasse enn andre, og dermed holder skjelettet seg sterkt hele livet selv om de blir gamle. Andre taper benmasse veldig raskt etter overgangsalderen, uten at man kjenner årsaken til dette. Atter andre har så lite benmasse i utgangspunktet at de blir benskjøre når det normale bentapet setter inn rundt overgangsalderen.

- Er det riktig at norske kvinner har verdens skjøreste ben?

- Ja - og det er en rekord vi er svært lite glade for. Det kan være flere årsaker til dette, bl.a. arvelige (hvis mor og bestemor hadde benskjørhet), kroppsformen (vi er høye og slanke), vi røyker mye, og vi har lange, mørke vintre med lite sol (D-vitaminet som vi bl.a. får i sollyset er med å bygge opp benmassen). Dessuten er det glatt ute i store deler av året slik at man har lettere for å falle.

- Hvordan kan benskjørhet forebygges?

- Ved at vi før overgangsalderen får i oss tilstrekkelig med kalkholdige matvarer (særlig melk og ost), nok D-vitamin, og at vi mosjonerer regelmessig. I benmassen finnes både benoppbyggende og bennedbrytende krefter. Hver gang vi beveger oss, er det et signal til de benoppbyggende kreftene til å jobbe hardere.

- Kan sykdommen helbredes?

- Til en viss grad, og østrogenbehandling er den enkleste og mest effektive metoden. Mange store undersøkelser har vist at bentettheten er blitt bedre hos kvinner som tar østrogen, sammenlignet med kvinner som ikke tar det. Og østrogen har en rask virkning. På bare ett eller to år har benvevet i ryggvirvler og lårben økt med flere prosent hos de kvinnene som har fått behandling, mens kvinner som ikke har fått behandling har fortsatt å miste benvev. Resultatet er like godt for kvinner i 50-årsalderen som for kvinner over 65 år.

- Hvordan kan østrogen virke så positivt på benvevet?

- Det demper de bennedbrytende kreftene. Derimot synes det ikke å stimulere de benoppbyggende. Resultatet blir færre benbrudd, og mindre smerter.

Tørre kvinner

Slimhinnene i underlivet trenger østrogen for å holde seg tykke, fuktige og friske. Når østrogenet forsvinner, blir slimhinnene etter hvert tynne, tørre og skjøre. Som regel skjer det 5 - 10 år etter menopausen. Tørre slimhinner har lett for å gjøre vondt ved samleie, de blør lett og de kan svi og klø. Med østrogenene forsvinner også de nyttige melkesyrebakteriene som holdt sykdomsfremkallende bakterier i sjakk, og det blir lett infeksjoner både i skjeden og i urinveiene. Når slimhinnene blir tynne og mindre elastiske, øker også risikoen for urinlekkasje. Norske undersøkelser viser at opptil 8 av 10 kvinner har plager med slimhinnene i underlivet.

Igjen kan østrogentilskudd hjelpe. Hvis det bare er slimhinnene i underlivet som gir problem, finnes et svakt, lokalvirkende østrogen (østriol) som tabletter, stikkpiller eller krem. Etter et par ukers bruk, bygges slimhinnene opp igjen og blir tykke, fuktige og sterke som før - og underlivsplagene forsvinner.

- Påvirkes slimhinnene i øynene og munnen også av østrogenmangel?

- Ja, de kan også bli tørrere, og igjen kan østrogener hjelpe.

- Hvilke hormoner skal jeg bruke?

Det finnes flere former for østrogenbehandling, og den gis på ulike måter avhengig av hvor i overgangsalderen man befinner seg, og om man har livmoren i behold eller ikke. Behandling med østrogen får livmorslimhinnen til å vokse, og det øker faren for kreft i livmoren. Ved å gi tillegg av et annet kjønnshormon, gestagen, motvirkes stimulering av livmorslimhinnen og dermed motvirkes kreftrisikoen. Hormonbehandling finnes i dag som tabletter eller plaster.
Når det gjelder lokalbehandling for tørre slimhinner i underlivet, kan det svake østrogenet østriol tas som tabletter, krem eller stikkpiller. Dette østrogenet har ingen kreftfremkallende virkning, men det forebygger heller ikke benskjørhet eller hjerte- og karsykdom.

- Kan hormonbehandling føre til brystkreft?

- Lang tids behandling (mer enn 10 år) med østradiol har i store studier vist seg å gi en liten økning av brystkreftrisikoen.

- Har all hormonbehandling som brukes i dag samme gunstige virkning på hetetokter, ben og slimhinner?

- Ja, det ser slik ut.

- Hvilken hormonbehandling er tilrådelig for kvinner som fremdeles menstruerer?

- Da brukes en kombinasjon av østrogen- og gestagentabletter som gjør at livmorslimhinnen avstøtes månedlig slik at kvinnen får en mens. Denne formen for hormonbehandling kalles sekvens eller syklisk behandling og innebærer at hormoninnholdet i tablettene etterligner kvinnens egen månedlige syklus.

- Og kvinner som ikke lenger har mens?

- De som nylig har sluttet å menstruere, kan ta østrogentilskudd med gestagentillegg hver annen eller hver tredje måned. Er det et par år siden mensen opphørte, er en kombinasjon av østrogen og en liten dose gestagen mest vanlig. Noen velger gestagenspiral med østrogenplaster i tillegg. Det finnes også et nytt syntetisk hormon som har en østrogen-, gestagen- og androgeneffekt. Kvinner som ikke har livmor, trenger ikke gestagentillegg.

Usikre kunnskaper om naturmidler

- Hva med naturmidler, kan de være en hjelp?

- Vi vet at mange forsøker det. I en stor spørreundersøkelse blant 6 000 kvinner i Gøteborg, hadde mer enn halvparten forsøkt alternative midler. Men hele 45 prosent var misfornøyde med virkningen. I Linkøping hadde hver femte kvinne i alderen 55 - 56 år forsøkt naturmidler, men de færreste syntes det hjalp.

Felles for mange av disse midlene er at de inneholder østrogenlignende stoffer. Derfor er forskerne redde for at de kan stimulere livmorslimhinnen og øke risikoen for livmorkreft. Forskningen om disse midlene, deres innhold og virkninger er veldig usikker, særlig når det gjelder langtidsvirkning. Vi har langt mindre sikre kunnskaper om dem enn om østrogen.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2000

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook