Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hvorfor mosjonere?

Fysisk aktivitet er det samme som forebyggende helsearbeid! God fysisk form legger liv til årene og år til livet! En aktiv livsstil med tilstrekkelig mosjon er det beste grunnlaget for god helse!

Vi vet det egentlig så godt - at det er lurt å mosjonere for å holde oss i form og bevare helsen. Det er en gammel sannhet. For 2400 år siden konstaterte legekunstens far, Hippokrates, at det ikke er nok å spise for å holde mennesket friskt, det må også mosjonere. "Mangel på aktivitet ødelegger ethvert menneskes gode form, mens bevegelse og metodisk fysisk aktivitet bevarer og forbedrer den", skrev Hippokrates.

I nyere tid er dette vitenskapelig bevist. Her informerer professor dr. med. Roald Bahr ved Norges Idrettshøyskole om resultatene fra de siste studier som er gjennomført om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Ta en tur

Men først understreker idrettsprofessoren at det slett ikke er snakk om hardtrening for å oppnå en helsegevinst.

- For den som fra før av er inaktiv skal det ikke mere til enn forskjellige former for fysiske aktiviteter omtrent en halv time hver dag. For eksempel rask gange, hardt hagearbeid, sykling eller løp og lek med barna, gjerne i bolker på minst ti minutter, anbefaler Bahr.

Flere store studier bekrefter at det er en gunstig sammenheng mellom fysisk aktivitet og god helse. En norsk undersøkelse blant 1960 middelaldrende menn som ble observert gjennom 16 år, viste at de som var i dårlig form hadde mer enn dobbelt så høy risiko for å dø tidlig enn de som var i god form. Resultatene fra denne studien bekreftet også at  risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er dobbelt så høy hos personer som foretrekker å sitte i sofakroken i stedet for å ta seg en tur.

- En studie fra Cooper-klinikken i Dallas i USA, hvor 25.000 menn og 7.000 kvinner ble fulgt gjennom 25 år, viste at dårlig fysisk form var minst like stor risikofaktor som høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå, overvekt, arv og sigarettrøyking. Dette er tankevekkende, for i folkehelsearbeidet er de sistnevnte risikofaktorene tradisjonelt tillagt langt større vekt enn dårlig fysisk form, påpeker Bahr.

Anbefalinger

Den mest omfattende rapporten om hvor viktig det er for helsen at du mosjonerer, kommer fra den amerikanske helsedirektøren. Konklusjonen er at fysisk aktivitet reduserer risikoen for tidlig død generelt og for hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, tykktarmskreft og diabetes spesielt. Listen over sykdommer som har sammenheng med inaktivitet ville nok blitt enda lengre i dag. F.eks. er det gjort studier i Norge som viser en sammenheng mellom inaktivitet og brystkreft blant kvinner.

- Rapporten fra USA kommer med anbefalinger som nå gjelder for den amerikanske befolkning. Et tilsvarende arbeid blir igangsatt i Norge. Statens ernæringsråd arbeider ikke lenger bare med mat. Ansvarsområdet er utvidet til å omfatte fysisk aktivitet, og navnet er endret til Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. I regi av dette rådet vil det bli etablert en faglig sterkt sammensatt gruppe som får som mandat å komme med anbefalinger for den norske befolkning, tilsvarende det som foreligger i USA, sier professoren. Han anslår at det tar et års tid før de norske anbefalingene er klare.

Lettere i Norge

Bahr vil ikke fremheve den type mosjon som er mest velegnet til å forebygge de forskjellige sykdommene. Tabellen (se denne) som viser at regelmessig, fysisk aktivitet har dokumenterte helseeffekter for hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og andre lidelser, forutsetter at mosjonen er egnet til å bedre din utholdenhet og muskelfunksjon. Men hva du gjør for å få økt fysisk utholdenhet og mer styrke i musklene, er av mindre betydning.

 - Viktigst er det at hver enkelt innarbeider fysiske aktiviteter i hverdagen. Det er så mange måter å være i aktivitet på. Jeg vil ikke anbefale en type mosjon fremfor andre. Alle former for fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge sykdom og sikre helsen, understreker Bahr.

Han mener at nordmenn er heldigere stillet på dette området enn amerikanere.

- Vi har andre former for mosjon i Norge. Heldigvis lever vi i et samfunn som fortsatt er åpent for å drive med fysiske aktiviteter.

Idrettsprofessoren nevner et par eksempler: I USA er det omtrent umulig å velge trappen fremfor heisen, mens det er fullt ut akseptabelt å ta trappen her i landet. I USA er infrastrukturen for dagliglivets oppgaver som transportveier og samferdsel, basert på bilbruk. Amerikanere flest er nødt til å bruke bil til jobb og andre aktiviteter, mens nordmenn gjerne kan sykle eller ta bena fatt. Hvis du går langs veien i USA blir du flere ganger tilbudt skyss, for denne vandringen blir oppfattet som at du har fått motorstopp eller andre problemer med bilen din!

- Her i Norge har vi en idrettsbevegelse som er åpen for alle aldersgrupper. I USA finnes ingen frivillig idrettsbevegelse. Alle idrettsaktiviteter er knyttet til skolene, og de elevene som ikke blir proffe, slutter med idretten. Andre tilbud er helsesentre og  private aktører som organiserer mosjonsidretter som golf og lignende. Heldigvis er det enklere å drive med mosjon her i landet.

Men professor Bahr beklager at norsk idrett i liten grad favner de voksne. Likevel er det helsegevinster å hente. Du trenger hverken joggesko eller treningsdress for å holde deg i form. Legg de fysiske aktivitetene inn i dagliglivet ditt. Løp i trappene, gå til jobben og butikken, lek sisten og spark ball med barna. Det er så mye du kan gjøre for å øke din fysiske styrke og utholdenhet.

Mangelsykdom?

Roald Bahr har noen refleksjoner omkring menneskets utviklingshistorie.

- Vi ble skapt som jegere. For to millioner år siden løp de første menneskene nesten nakne på de afrikanske savannene og jaktet på dyr. Genetisk er vi fortsatt utrustet som jegere og samlere. Men vår livsstil har endret seg dramatisk. Bare i løpet av de siste tiår er kravet til fysisk aktivitet sterkt redusert. Tunge arbeidsoppgaver er erstattet av maskiner og folk flest har stillesittende, monotont arbeid. Sammenlignet med for 25 år siden spiser vi nå gjennomsnittlig 250 kcal mindre hver dag. Likevel øker vekten. Ola Nordmann veier over fem kilo mer og Kari har også lagt på seg.

Den eneste forklaringen på at vekten øker selv om vi spiser mindre mat, er at den fysiske aktivitet er drastisk redusert. Vi opplever et økende misforhold mellom gener og livsstil. Det har konsekvenser for vår helse. Jeg vil betegne det som en mangelsykdom at vi ikke bruker kroppen til det den er skapt for, nemlig fysisk aktivitet, fastslår professor dr. med. Roald Bahr. 

Helseeffektene ved regelmessig fysisk aktivitet:

(Kilde: D.Neiman, ACSM's Health & Fitnes Journal 2(3):30-34).

Tabellen forutsetter at treningsprogrammet er egnet til å bedre utholdenhet og muskelfunksjon.

++++:
Solid dokumentasjon foreligger.

+++:
Undersøkelser tyder på en effekt, men mer forskning er fortsatt nødvendig.

++:
Noe data finnes til støtte, men mye mer forskning er nødvendig.

+:
Lite eller ingen støtte i eksisterende undersøkelser.

EFFEKT                                                                                

DOKUMENTASJON
   
Fysisk form  
Økt hjerte/lungekapasitet ++++
Økt fysisk styrke        ++++
Hjerte-karsykdom  
Forebygger hjerte-karsykdom   ++++
Tilbakegang av åreforkalkning     ++
Behandling av hjertesykdom +++
Forebygger hjerneslag    ++
Kreft  
Forebygging av tykktarmkreft ++++
Forebygging av  brystkreft ++++
Forebygging av livmorkreft   ++++
Forebygging av prostatakreft ++++
Forebygging av andre kreftformer  ++++
Osteoporose (benskjørhet)  
Øker bentettheten    ++++
Forebygger osteoporose     +++
Behandling av osteoporose             ++
Kolesterol/lipoproteiner  
Senker totalkolesterol         +
Senker LDL-kolesterol        +
Senker triglyserider  +++
Øker HDL-kolesterol       +++
Korsryggsmerter  
Forebygger korsryggmserter ++
Behandling av korsryggsmerter ++
Vektkontroll  
Forebygger vektøkning        ++++
Behandling av fedme    ++
Opprettholde vektreduksjon                 +++

Barn og ungdom

 
Forebygger fedme  +++
Reduserer risikofaktorer for sykdom +++
Øker sjansen for fysisk aktivitet i voksen alder       ++
Eldre og aldringsprosessen  
Øker fysisk form ++++
Hindrer reduksjon i hjerte/lungefunksjon    ++
Hindrer tap av muskelmasse  +++
Hindrer økning i fettmengde   +++
Øker antall leveår      ++++
Økt livskvalitet  ++++

Sigarettrøyking

 
Bedrer sjansene for å slutte   ++
Diabetes  
Forebygger type 2 diabetes           ++++
Behandling av type 2 diabetes               +++
Behandling av type 1 diabetes  +
Forbedret livskvalitet hos diabetikere +++
Infeksjoner og immunforsvar  
Forebygger forkjølelse   ++
Bedrer immunforsvaret                   ++
Slitasjegikt (artrose)  
Forebygger slitasjegikt           +
Behandling av slitasjegikt      +
Forbedrer livskvalitet hos pasienter med slitasjegikt   ++++
Høyt blodtrykk  
Forebygger høyt blodtrykk       ++++
Behandling av høyt blodtrykk ++++
Astma  
Forebygging av astma +
Forbedring av livskvalitet hos astmatikere          +++
Søvn  
Forbedret søvnkvalitet  +++
Psykisk velvære  
Forbedret stemningsleie  ++++
Reduserer effekten av mentalt stress  +++
Demper og forebygger depresjon  ++++
Reduserer angst  ++++
Forbedrer selvoppfatning ++++
Kvinner  
Bedrer fysisk form  ++++
Bedrer form i svangerskapet ++++
Bedrer fødselsopplevelsen  ++
Bedrer fosterets helse   ++
Bedret helse i overgangsalderen  +++

                                              

Intervjuer: Eva Fosse

Oppdatert: 2003

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook