Hypokondri
Professor
overlege dr. med. Ingvard Wilhelmsen intervjuet av Gudrun
Vinsrygg
Tror
du at den lille føflekken på armen er tegn på
den farligste hudkreftformen? Eller at hjertebanken du kjenner
betyr et snarlig hjerteinfarkt? Da deler du skjebne med ca.
50 000 personer her i landet som lider av hypokondri eller
helseangst – en sykdom som kjennetegnes av at man tror
man er alvorlig syk selv etter grundige undersøkelser
og forsikringer fra lege om at man er fysisk frisk. Ingvard
Wilhelmsen i Bergen driver landets eneste Hypokonderklinikk.
Her har mange fått hjelp med problemer leger tidligere ikke
tok på alvor.
Ordet
hypokonder kommer fra gresk og betyr partiet under ribbeina
som antikkens medisin mente var lidelsens sete.
-
Hypokonderen lider virkelig, stadfester Ingvard Wilhelmsen,
førsteamanuensis ved Universitet i Bergen og overlege
ved Diakonissehjemmets Sykehus samme sted. I 1995 opprettet
han verdens første hypokonderklinikk. Når han
valgte å arbeide med denne miskjente pasientgruppen,
var det ut fra sin fagkompetanse både som indremedisiner
og psykiater.
Hypokondri
brukes ofte i dagligtale, gjerne i humoristisk sammenheng
eller som et skjellsord. Men det er også en medisinsk
diagnose og beskrives som ”vedvarende opptatthet av
muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende
somatiske (kroppslige) lidelser”. Det anføres
også at ”pasienten gir uttrykk for vedvarende
somatiske plager, men at selv normale og trivielle fornemmelser
og utslag ofte tolkes som unormale eller foruroligende”.
Å tro at noe er galt med deler av kroppen eller utseendet,
inkluderes også i diagnosen. Drivkraften i en hypokondrisk
tilstand kan være et sterkt ønske om å
ikke dø, frykt for å bli invalid , eller vansker med å tåle usikkerhet.
Flest middelaldrende
-
Hypokonderen er like ofte en kvinne som en mann, og de
fleste er middelaldrende, sier Wilhelmsen. - Helseangst
er en upopulær
diagnose, og hypokonderen faller mellom to stoler. Legene
er flinke til å finne fysiske feil, men når undersøkelser
viser at ingen ting er galt med pasienten, og denne fremdeles
har vondt, vet ikke legen annen råd enn å sende
vedkommende til psykiater. Mange pasienter er imidlertid lite
motivert for dette, de vil ha flere undersøkelser,
ikke bli stemplet som ”gale”. Psykiateren på
sin side blir usikker på grunn av de fysiske plagene
pasienten har, og dermed får vedkommende ikke hjelp
der heller.
-
Men er ikke hypokonderens sykdommer innbilte?
-
Symptomene er reelle, pasienten har virkelig vondt. Hovedproblemet
er ikke plagene, men at hun/han tolker symptomene feil.
Ubestemte plager er sjelden tegn på alvorlig sykdom. Det er nok
så at 80 % av de som har hjerteinfarkt også har
brystsmerter, men bare 20 % av de som har brystsmerter har
hjerteinfarkt. Oftest er brystsmerter uttrykk for ufarlige
plager som stramme muskler, angst, brystbrann osv. Hvis man
katastrofetenker og velger den farligste og minst sannsynlige
tolkningen, vil man nesten alltid ta feil. Dermed kan man
få mange og unyttige angstreaksjoner.
Frykten forsterker symptomene, og hypokonderen maser rundt
fra lege til lege, selv med uskyldige symptomer, for å
få bekreftelse på at det han tror er riktig. Men
når undersøkelser viser at det ikke er sykdom
som forårsaker symptomene, trenger pasienten hjelp til
å bryte ut av den onde helsefryktsirkelen.
-
Hvor vanlig er hypokondri?
-
Vi regner med en forekomst på vel 1 %. Det vil si
at anslagsvis 50 000 her i landet lider av hypokondri.
-
Kan hypokondri forveksles med andre sykdommer?
-
Hypokondri kan være den opprinnelige lidelsen og kalles
da primær hypokondri. Eller helseangst kan komme som
følge av, eller sammen med, en annen psykisk sykdom,
vanligst depresjon, tvangs-, panikk-, eller angstslidelse.
Da kalles det sekundær hypokondri.
-
Hva er årsaken til helseangst?
-
Flere studier har vist at overdreven oppmerksomhet rundt
fysiske symptomer og sterk helseangst hos foreldrene kan
disponere for hypokondri hos barna. Personer som er veldig
opptatt av helse og kropp kan også ha økt risiko. Det samme
kan personer med alvorlig sykdom i nærmeste familie,
og personer som opplever dødsfall eller en ny situasjon
med nytt ansvar. Økt oppmerksomhet og stadig sjekking
av kroppen kan vedlikeholde symptomene og angsten.
Kreftfrykt
-
Hvilke sykdommer er personer med helseangst mest redde for?
-
Først og fremst kreft, men også hjertesykdom,
alvorlig nevrologisk lidelse, for eksempel MS, eller en smittsom
sykdom, oftest AIDS. Ofte tror disse pasientene at de er døende,
og lidelsen og ensomheten er ekstra stor fordi de ikke en
gang vet hva de er i ferd med å dø av. Hypokondri
illustrerer den erfaring mange har gjort at det ikke alltid
er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør
livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking
er energikrevende, og i motsetning til de ekte problemene,
kommer de tenkte problemene som regel ikke. Det sies at man
enten kvier seg for mye, for lite, eller for feil ting –
som regel det siste. Men den angsten dette utløser,
er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes
til aktiv problemløsing – problemene er jo på et
tenkt plan og derfor uangripelige.
- Gjør hypokonderen dette for å få oppmerksomhet?
-
Nei, det tror jeg ikke. Oppmerksomheten hun/han oppnår
er jo svært negativ, og hyppige legebesøk og
undersøkelser er både ubehagelig og dyrt. De
fleste med hypokondri er ærlig lidende og tror at de
har en alvorlig sykdom.
Hypokondri kan helbredes
Lenge
mente man at hypokondri var en tilstand som det i beste
fall var vanskelig, i verste fall umulig, å behandle.
Men dette har forandret seg. Nye behandlingsmetoder har ført
til større optimisme både hos pasienter og leger.
I
dag er kognitiv (tankemessig) terapi den mest anerkjente
metoden når det dreier seg om primær hypokondri. Det handler
om å få pasientene til å innse og godta
at det er helseangsten som er problemet deres, slik at de
kan begynne å arbeide med angsten i stedet for å
streve med alle sykdommene de tror at de har. Dernest må
de lære å tolke signaler fra kroppen mer realistisk,
og godta at disse symptomene vanligvis ikke er tegn på
en alvorlig sykdom. I stedet for straks å tro at man
har kreft når man kjenner noe, er det lurt å spørre
seg selv hva det man kjenner mest sannsynlig skyldes. Det
kan være kreft, men sannsynligheten for at det er en
godartet og forbigående tilstand er langt større.
Da er det uhensiktsmessig å gjøre unntaket til
hovedregel.
- Pasienten er alltid undersøkt av en eller oftest flere leger før de kommer til Hypokonderklinikken. Jeg sier derfor til dem at jeg ikke er så interessert i å diskutere med dem om de har kreft, MS eller annen alvorlig sykdom, men jeg vil gjerne drøfte med dem hvordan de best kan forholde seg til den tanken eller muligheten at de kan ha en alvorlig sykdom. Jeg fokuserer altså på deres holdning til liv og død, symptomer, usikkerhet og risiko. Standardspørsmålene mine er: Er du villig til å være dødelig? Er du villig til å ta avgjørelser under tvil? Eller skal du sikre deg 100%? Skal du fortsatt ta sorger på forskudd og gjøre unntak til hovedregel?
-
Hva er behandlingsmålet? At man blir helt fryktløs?
-
Målet er å få helseangsten ned på
det jeg kaller ”vanlig, norsk standard”. Man skal
være på vakt for symptomer som kan tyde på
sykdom, men ikke styres av skrekken for sykdom og død.
Det viktigste er at man lærer seg å leve med livets
usikkerhet og dødens visshet, og lærer å
ta avgjørelser under tvil.
-
Hjelper tabletter mot helseangst?
- Når helseangsten er hovedproblemet, er medikamenter
vanligvis ikke nødvendig. Dersom den kommer i forbindelse
med andre psykiske lidelser, for eksempel depresjon, kan antidepressive
midler være en god hjelp.
-
Kan alle som ønsker det få hjelp ved Hypokonderklinikken?
-
Leger kan henvise pasienter hit, men bare de med primær
hypokondri får behandling, dvs. der hovedproblemet er
helseangst – ikke der helseangst er en følge
av for eksempel depresjon. Dette er en liten poliklinikk som
tar imot ca. 100 pasienter årlig. Av disse har ca. 70
% primær hypokondri og får tilbud om behandling.
Det er ikke slik at alle som lider av hypokondri må
behandles i Bergen. Man må i første omgang forsøke
å få hjelp der man bor, enten hos fastlegen,
en psykiater eller psykolog.
-
Hvor lang er behandlingstiden?
-
Tidligere fikk pasientene 16 timer i løpet av et år.
Timetallet er gradvis redusert, og nå får de i
utgangspunktet tilbud om 5 timer. Dersom de ikke har fått
god nok hjelp i løpet av denne tiden, kan vi forhandle
om ytterligere behandlingstid.
Nye bøker:
-
Ingvard Wilhelmsen: Sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi. Hertervig Forlag. Stavanger 2006.
-
Ingvard Wilhelmsen: Kongen anbefaler. Holdninger for folket. Hertervig Forlag. Stavanger 2006.
Oppdatert: 2007
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
