Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hypokondri

Professor overlege dr. med. Ingvard Wilhelmsen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Tror du at den lille føflekken på armen er tegn på den farligste hudkreftformen? Eller at hjertebanken du kjenner betyr et snarlig hjerteinfarkt? Da deler du skjebne med ca. 50 000 personer her i landet som lider av hypokondri eller helseangst – en sykdom som kjennetegnes av at man tror man er alvorlig syk selv etter grundige undersøkelser og forsikringer fra lege om at man er fysisk frisk. Ingvard Wilhelmsen i Bergen driver landets eneste Hypokonderklinikk. Her har mange fått hjelp med problemer leger tidligere ikke tok på alvor.

Ordet hypokonder kommer fra gresk og betyr partiet under ribbeina som antikkens medisin mente var lidelsens sete.

- Hypokonderen lider virkelig, stadfester Ingvard Wilhelmsen, førsteamanuensis ved Universitet i Bergen og overlege ved Diakonissehjemmets Sykehus samme sted. I 1995 opprettet han verdens første hypokonderklinikk. Når han valgte å arbeide med denne miskjente pasientgruppen, var det ut fra sin fagkompetanse både som indremedisiner og psykiater.

Hypokondri brukes ofte i dagligtale, gjerne i humoristisk sammenheng eller som et skjellsord. Men det er også en medisinsk diagnose og beskrives som ”vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske (kroppslige) lidelser”. Det anføres også at ”pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, men at selv normale og trivielle fornemmelser og utslag ofte tolkes som unormale eller foruroligende”. Å tro at noe er galt med deler av kroppen eller utseendet, inkluderes også i diagnosen. Drivkraften i en hypokondrisk tilstand kan være et sterkt ønske om å ikke dø, frykt for å bli invalid , eller vansker med å tåle usikkerhet.

Flest middelaldrende

- Hypokonderen er like ofte en kvinne som en mann, og de fleste er middelaldrende, sier Wilhelmsen. - Helseangst er en upopulær diagnose, og hypokonderen faller mellom to stoler. Legene er flinke til å finne fysiske feil, men når undersøkelser viser at ingen ting er galt med pasienten, og denne fremdeles har vondt, vet ikke legen annen råd enn å sende vedkommende til psykiater. Mange pasienter er imidlertid lite motivert for dette, de vil ha flere undersøkelser, ikke bli stemplet som ”gale”. Psykiateren på sin side blir usikker på grunn av de fysiske plagene pasienten har, og dermed får vedkommende ikke hjelp der heller.

- Men er ikke hypokonderens sykdommer innbilte?

- Symptomene er reelle, pasienten har virkelig vondt. Hovedproblemet er ikke plagene, men at hun/han tolker symptomene feil. Ubestemte plager er sjelden tegn på alvorlig sykdom. Det er nok så at 80 % av de som har hjerteinfarkt også har brystsmerter, men bare 20 % av de som har brystsmerter har hjerteinfarkt. Oftest er brystsmerter uttrykk for ufarlige plager som stramme muskler, angst, brystbrann osv. Hvis man katastrofetenker og velger den farligste og minst sannsynlige tolkningen, vil man nesten alltid ta feil. Dermed kan man få mange og unyttige angstreaksjoner.

Frykten forsterker symptomene, og hypokonderen maser rundt fra lege til lege, selv med uskyldige symptomer, for å få bekreftelse på at det han tror er riktig. Men når undersøkelser viser at det ikke er sykdom som forårsaker symptomene, trenger pasienten hjelp til å bryte ut av den onde helsefryktsirkelen.

- Hvor vanlig er hypokondri?

- Vi regner med en forekomst på vel 1 %. Det vil si at anslagsvis 50 000 her i landet lider av hypokondri.

- Kan hypokondri forveksles med andre sykdommer?

- Hypokondri kan være den opprinnelige lidelsen og kalles da primær hypokondri. Eller helseangst kan komme som følge av, eller sammen med, en annen psykisk sykdom, vanligst depresjon, tvangs-, panikk-, eller angstslidelse. Da kalles det sekundær hypokondri.

- Hva er årsaken til helseangst?

- Flere studier har vist at overdreven oppmerksomhet rundt fysiske symptomer og sterk helseangst hos foreldrene kan disponere for hypokondri hos barna. Personer som er veldig opptatt av helse og kropp kan også ha økt risiko. Det samme kan personer med alvorlig sykdom i nærmeste familie, og personer som opplever dødsfall eller en ny situasjon med nytt ansvar. Økt oppmerksomhet og stadig sjekking av kroppen kan vedlikeholde symptomene og angsten.

Kreftfrykt

- Hvilke sykdommer er personer med helseangst mest redde for?

- Først og fremst kreft, men også hjertesykdom, alvorlig nevrologisk lidelse, for eksempel MS, eller en smittsom sykdom, oftest AIDS. Ofte tror disse pasientene at de er døende, og lidelsen og ensomheten er ekstra stor fordi de ikke en gang vet hva de er i ferd med å dø av. Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking er energikrevende, og i motsetning til de ekte problemene, kommer de tenkte problemene som regel ikke. Det sies at man enten kvier seg for mye, for lite, eller for feil ting – som regel det siste. Men den angsten dette utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsing – problemene er jo på et tenkt plan og derfor uangripelige.

- Gjør hypokonderen dette for å få oppmerksomhet?

- Nei, det tror jeg ikke. Oppmerksomheten hun/han oppnår er jo svært negativ, og hyppige legebesøk og undersøkelser er både ubehagelig og dyrt. De fleste med hypokondri er ærlig lidende og tror at de har en alvorlig sykdom.

Hypokondri kan helbredes

Lenge mente man at hypokondri var en tilstand som det i beste fall var vanskelig, i verste fall umulig, å behandle. Men dette har forandret seg. Nye behandlingsmetoder har ført til større optimisme både hos pasienter og leger.

I dag er kognitiv (tankemessig) terapi den mest anerkjente metoden når det dreier seg om primær hypokondri. Det handler om å få pasientene til å innse og godta at det er helseangsten som er problemet deres, slik at de kan begynne å arbeide med angsten i stedet for å streve med alle sykdommene de tror at de har. Dernest må de lære å tolke signaler fra kroppen mer realistisk, og godta at disse symptomene vanligvis ikke er tegn på en alvorlig sykdom. I stedet for straks å tro at man har kreft når man kjenner noe, er det lurt å spørre seg selv hva det man kjenner mest sannsynlig skyldes. Det kan være kreft, men sannsynligheten for at det er en godartet og forbigående tilstand er langt større. Da er det uhensiktsmessig å gjøre unntaket til hovedregel.

- Pasienten er alltid undersøkt av en eller oftest flere leger før de kommer til Hypokonderklinikken. Jeg sier derfor til dem at jeg ikke er så interessert i å diskutere med dem om de har kreft, MS eller annen alvorlig sykdom, men jeg vil gjerne drøfte med dem hvordan de best kan forholde seg til den tanken eller muligheten at de kan ha en alvorlig sykdom. Jeg fokuserer altså på deres holdning til liv og død, symptomer, usikkerhet og risiko. Standardspørsmålene mine er: Er du villig til å være dødelig? Er du villig til å ta avgjørelser under tvil? Eller skal du sikre deg 100%? Skal du fortsatt ta sorger på forskudd  og gjøre unntak til hovedregel?

- Hva er behandlingsmålet? At man blir helt fryktløs?

- Målet er å få helseangsten ned på det jeg kaller ”vanlig, norsk standard”. Man skal være på vakt for symptomer som kan tyde på sykdom, men ikke styres av skrekken for sykdom og død. Det viktigste er at man lærer seg å leve med livets usikkerhet og dødens visshet, og lærer å ta avgjørelser under tvil.

- Hjelper tabletter mot helseangst?

-  Når helseangsten er hovedproblemet, er medikamenter vanligvis ikke nødvendig. Dersom den kommer i forbindelse med andre psykiske lidelser, for eksempel depresjon, kan antidepressive midler være en god hjelp.

- Kan alle som ønsker det få hjelp ved Hypokonderklinikken?

- Leger kan henvise pasienter hit, men bare de med primær hypokondri får behandling, dvs. der hovedproblemet er helseangst – ikke der helseangst er en følge av for eksempel depresjon. Dette er en liten poliklinikk som tar imot ca. 100 pasienter årlig. Av disse har ca. 70 % primær hypokondri og får tilbud om behandling. Det er ikke slik at alle som lider av hypokondri må behandles i Bergen. Man må i første omgang forsøke å få hjelp der man bor, enten hos fastlegen, en psykiater eller psykolog.

- Hvor lang er behandlingstiden?

- Tidligere fikk pasientene 16 timer i løpet av et år. Timetallet er gradvis redusert, og nå får de i utgangspunktet tilbud om 5 timer. Dersom de ikke har fått god nok hjelp i løpet av denne tiden, kan vi forhandle om ytterligere behandlingstid.

Nye bøker:

  • Ingvard Wilhelmsen: Sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi. Hertervig Forlag. Stavanger 2006.
  • Ingvard Wilhelmsen: Kongen anbefaler. Holdninger for folket. Hertervig Forlag. Stavanger 2006.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook