Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Foreldre og skole kan styrke barn og unge i kampen mot rusmidler

Voksne skal være voksne og sette grenser i forhold til hva som er tillatt og ikke tillatt. Et åpent og nært forhold til barn får foreldre først og fremst ved å være til stede i barnas liv, ikke minst i de "glemte årene " i alderen 6 - 12 år, sier pedagog Arne Klyve, undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

- Det er viktig å være klar over at også dagens unge som oftest starter sin ruskarriere, eller tilfredsstiller sin nygjerrighet, med alkohol og tobakk. Det viktigst for dagens foreldre er ikke å kunne navn og utseende på de siste motedopene, men å være til stede i den unges liv for på den måten å gi trygghet og tro på seg selv og egne grenser, sier Arne Klyve som har arbeidet i nærkontakt med ungdom gjennom flere år ved Oppsøkende avdeling. Han har de siste årene vært ansatt som undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene og underviser om forebygging av rusmisbruk. - Foreldre som opplever at den unge kommer ruset hjem, bør bruke en slik anledning til å ta opp temaet på hjemmebane. Det kan da være lurt å allerede ha diskutert seg frem til visse "kjøreregler" for hva mor og far synes er bekymringsfullt. Ikke la en slik anledning gå fra deg, men benytt situasjonen til å sette rus på dagsorden.

- Glemmer foreldre at de selv har vært unge?

- Det er lett å glemme hvor usikker og forvirret en selv var som ung. Å kunne spole tilbake og kjenne på disse følelsene kan være en hjelp når vi skal diskutere med den unge. På den måten blir det ikke så truende, og vi kan unngå å bli for engstelige. Dagens foreldre får stadige påminnelser om de nye rusmidlene gjennom media. Dette fører til at foreldre tror at ungdommen ofte starter utprøving med eksempelvis Ecstasy. Undersøkelser viser at dette rusmiddelet som oftest er det femte rusmiddelet den unge tester ut.

- Hva med foreldrenes eget forbruk?

- Det er vanskelig å unngå å komme inn på dette temaet når en skal forholde seg til barn og unges rusbruk. Flere og flere foreldre er opptatt av at barnet vokser opp i best mulig oppvekstmiljø, med gode rollemodeller. Dette har blant annet resultert i at de fleste foreldre med barn har tatt konsekvensen av nikotinens skadelige virkning, og står nå ute og røyker. Men vi går inn og drikker. De fleste foreldre har et moderat forbruk av alkohol, men alle barn oppfatter forandringen som skjer når mor eller far har inntatt alkohol eller andre rusmidler. Når barnet opplever foreldrene som oppstemte og glade, vekker dette nygjerrighet hos barnet. Høytidsdager er dager hvor mange foreldre bruker store mengder alkohol, og en typisk scene i et festlig lag kan være at mor sitter på fanget til naboen og far sjangler og snøvler. Dette kan være ganske opprørende og pinlig for barn å være vitne til.

Den sosiale bankboken

- Foreldre som ønsker å styrke barna til å stå imot rusmidler i 13 - 14 års alderen må putte mye på barnets "sosiale konto" allerede fra de er små. Sørg for åpenhet og nærhet ved å være til stede i barnets liv. Sitt på sengekanten helt i fra de er små, også gjennom de årene hvor barn ofte ikke krever så mye, i alderen 6 - 12 år. Da starter barnet gjerne på skole og blir gradvis mer selvstendig. Om en som forelder slutter å være nær i denne perioden, er det ekstra krevende å komme tilbake i tenårene. Ingen tenåring, som ikke er vant til å bli ivaretatt med samtale og åpenhet, er rede for dette i den alderen.

- Er det noe annet foreldre kan gjøre?

- En ting som vi ser styrker barn og unge, er at de har noe de brenner for eller har interesse for. Det kan være idrett, data eller andre hobbyer. Mange av dagens unge sitter mye foran dataskjermen, men jeg vil påstå at data absolutt er en ruskonkurrerende aktivitet. Det er klart bekymringsfullt om den unge sitter det meste av sin våkne tid foran PC`en , men jeg er overbevist om at her sitter mange med fremtidens datakompetanse. Når det gjelder interesser og hobbyer må foreldre også ha i tankene hva som er egne interesser og ambisjoner, og hva som er barnets ønsker og behov. Vi ser ofte foreldre med meget høye ambisjoner på barnas vegne, noe som lett kan føre til barn og unge som mislykkes og mistrives. Sørg også for å gi ditt barn en daglig dose eller overdose oppmuntring. Det tar kort tid og er lett å administrere. Foreldre bruker ofte mye tid på å snakke om det en ikke er fornøyd med. Alle barn gjør noe i løpet av dagen som egner seg for flombelysning. Ikke vær gnien på ros. Barn med tro på seg selv og egne evner, har et fortrinn i møte med eventuelle rusmidler.

- Hva med grensesetting?

- Vi ser en tendens til at voksne ikke lenger er voksne. Med det mener jeg at mor nå bruker samme type klær og har samme frisyre som sin datter, og ofte uttaler at hun er sin datters beste venninne. Foreldre skal ha god kontakt med sine barn, men de skal også være "sånn passelig teit". Det er naturlig at tenåringer synes at foreldre er litt teite, for på denne måten løsriver den unge seg. Foreldre skal også være de som forteller hva som er rett og galt. Denne rollen må foreldre ta. Det kan være tøft å komme gjennom ungdomstiden, med stadige tumulter og løpske hormoner, men foreldre må orke å stå i kampen. Litt autoritet må foreldre påberope seg, uten å gå tilbake til tidligere tiders strenge oppdragelsesmetoder der det ikke fantes rom for meninger og diskusjoner.

Detektivrollen

- En måte å miste muligheten til å være en god påvirker, er å leke detektiv med de beste hensikter. Det kan være vanskelig å finne noe i mellom det å være likegyldig, til det å være detektiv. De unge må ha noen steder der de kan få utforske ting i fred, men det vil alltid være rom for diskusjon om når en har kvalifisert mistanke om at noe foregår.

- Hva er kvalifisert mistanke?

- En tenåring er normalt svingende både i humør og interesser, men en bør som foreldre være obs om ungdommen plutselig forandrer adferd og interessefelt, eller at vennekretsen raskt skiftes ut. Det kan også være at foreldre finner gjenstander de ikke forstår hva er. Det kan være brukerutstyr eller tabletter og lignende. De er viktig at foreldre tar dette opp med ungdommen uten å anklage eller moralisere før den unge selv har fått forklart seg. Foreldre skal ikke snike rundt i skuffer og skap på ungdomsrommet, men være til stede slik at en observerer om forandringer skulle inntreffe.

Foreldre flest har gode instinkter

- Vi fagfolk skal huske på at de aller fleste foreldre har gode instinkter for hvordan de skal håndtere ting på hjemmebane, og de aller beste ønsker og intensjoner for ungene sine. Dette er et fantastisk potensiale i all forebygging, og vi fagpersonale kan være med å støtte foreldre og kanskje forløse noe når ting setter seg fast.

- Er det foreldrene som har skylden når ting går galt?

- Hovedansvaret for barna er lagt på foreldrene. Med denne måten å tenke på kan foreldre som opplever at noe går galt, lett får skyldfølelse. Også mange av disse foreldrene har villet det beste for sine barn, og det blir viktig at andre arenaer som barnet oppholder seg på kommer på banen. En slik naturlig arena er skolen.

Skole som samarbeidspartner

- Skal en forebygge at barn og unge blir rusmisbrukere må en starte allerede på barnetrinnet. Ta opp temaet tidlig, slik at en står rustet når den tid kommer med utprøving og eksperimentering med rusmidler. På barnetrinnet er det først og fremst et foreldreansvar, men i de høyeste klassene, 6 og 7 klasse, bør en også diskutere rus med elevene selv. La de få komme med sine tanker og refleksjoner rundt temaet, og forslag til hva de selv kan gjøre for å klare å stå i situasjoner der de får tilbud om eksempelvis alkohol eller tobakk. Rollespill er en fin måte å trene opp evnen til å si nei på, og å klare å stå i mot press.

- Hva med ungdomstrinnet?

- Vi opplever ofte at skolen tar et skippertak ved bekymring ved å invitere inn politi, fagfolk og andre med kompetanse på feltet. Men å bygge opp holdninger og styrke hos ungdommen selv er et langsiktig prosjekt. Ungdom som har med seg tro på seg selv og tro på at egne meninger blir tatt på alvor, har større muligheter for å klare seg på ungdomstrinnet. Læreren er den som har kompetanse på dette feltet, som kan invitere til samtale og åpenhet rundt de temaene ungdom er opptatt av. Dette gjelder grenser i forhold til både rus og seksualitet. Vi voksne må være forsiktig med formaninger og ferdige patenter på et godt liv. Moralske pekefingre treffer ikke ungdommen. Ungdom skal utforske og gjøre egne erfaringer, kanskje snuble litt for å styrke seg til senere i livet, men både lærere og foreldre kan være med å reflektere over utfordringer de unge møter på sin vei.


Intervjuer: Gunnvor Grønsdal.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook