Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Karrierens pris...

"Jobben går meg på nervene," sier mange. "Det må være arbeidsstress," repliserer andre. "Arbeidet krever alt av meg, jeg føler meg helt utbrent," bemerker atter andre.

- Utsagnene er velkjente for mange av oss. Jobb og nerveslit er noe som angår svært mange mennesker, sier overlege Jarl Jørstad, Ullevål sykehus

- Kan stressforhold i arbeidslivet forklare mange av de nervøse problemer blant mennesker i dagens samfunn?

- Mange mennesker forteller at de føler seg stresset og utilfreds på jobben. Og det er all grunn til å tro dem. Men som rimelig kan være, er det for mange lettest å snakke om jobben når vanskelighetene tårner seg opp.

- Antyder du at mange prøver å skjule de egentlige problemer?

- Nervøse symptomer og lidelser oppstår som oftest på bakgrunn av problemer og kriser i forhold til andre mennesker. Vi kan også si det slik at vi mennesker er så avhengig av hverandre at det viktigste i livet er hvordan vi får det i forhold til andre – hvor trygge, gjensidige og tilfredsstillende våre forhold til andre blir. Problemer i vårt privatliv – i forholdet til de mennesker som står oss nærmest – kan være grunnen til at vi fungerer dårlig på jobben. Enkelte som klager over jobben, forskyver egentlig sine problemer fra privatlivet til arbeidsstedet.

Grovt undervurdert problem

Når så mye er sagt, legger ikke overlegen ved psykiatrisk avdeling B på Ullevål sykehus, skjul på at utviklingen av nervøse lidelser og psykiske problemer også kan ha sammenheng med forhold i arbeidslivet.

- Jeg vil ikke bortforklare at jobben noen ganger kan spille en viktig rolle ved utvikling av psykiske lidelser. Det er spesielt ofte undervurdert hvor mye den følelsesmessige side kan bidra til belastninger også i arbeidssituasjonen. Følelsesmessige problemer ser ut til å øke. På tross av økende materiell velstand er det mer depresjoner og psykisk nød, angst og usikkerhet enn noen gang.

En av fem trenger hjelp

Befolkningsundersøkelser fra Norge og andre vestlige land viser at ca. 20 prosent av befolkningen til enhver tid har så store psykiske problemer at de kunne trenge hjelp.

- Heldigvis er det ikke i samme grad som før en skam å erkjenne at man har problemer på det menneskelige plan. Det er befriende når også samfunnstopper slutter å spille rollen som den vellykkede og problemløse, og står frem med sine problemer og forteller at de trengte – og fikk – hjelp til å komme ut av tunnelen. Alle mennesker kan få perioder med angst og depresjon. Det er en naturlig del av livet. Mange erkjenner det ikke for seg selv, og slett ikke for andre. Andre skjønner det ikke fordi de følelsmessige problemer er mer skjult bak fysiske symptomer. Faget psykiatri har mest med forholdet mellom mennesker å gjøre, med problemer og kriser som vi alle kan få, problemer i forhold til andre, i forhold til oss selv og vår livssituasjon. Hos noen går disse problemene dypere, blir vondere eller mer langvarige. Derved vil noen av oss i perioder reagere med symptomer som gjør at vi trenger hjelp. Da kaller vi det nervøse lidelser eller psykiatriske sykdommer.

Angst, depresjoner og tvangstanker

Mange mennesker er rastløse, utilfredse og redde – redde for hverandre, for fremtiden, for døden, for det ukjente i oss selv.

Som psykiater opplever Jarl Jørstad at mennesker kommer til ham med sin angst, sin depresjon, sine fobier og tvangstanker. Og andre leger blir oppsøkt av mennesker med sine mange slags fysiske smerter eller plager.

- Muskel- og leddsymptomer er noen av de vanligste plager hos mennesker som oppsøker lege. Og disse er noen av de viktigste årsaker til sykefravær og invaliditet i vårt land. Store summer brukes til fysikalsk behandling. Men som regel er det bare symptomene og det fysiske perspektivet som interesserer behandlerne.

- Og det er ikke nok?

- Jeg vil på ingen måte se bort fra at det også er fysiske årsaker til en del muskel- og leddsymptomer, spesielt hos dem som arbeider i yrker med tunge løft og anstrengende fysisk arbeid. Det er gledelig at man på så mange arbeidsplasser de senere år har vært opptatt av ergonomi og de fysiske forhold. Men det psykiske perspektiv blir ofte oversett. Mye fysikalsk behandling har derfor ofte bare kortvarig og ren symptomatisk virkning. Både leger og fysioterapeuter burde interessere seg mer for den psykologiske siden ved de såkalte "belastningssykdommene".

Mellommenneskelige forhold

- Det er lettere å gjøre noe med de fysiske forhold i arbeidslivet enn med følelser og forhold på det menneskelige plan?

- Ja, selv blant fagfolk i helsevesenet er det ofte en skremmende uvitenhet om de mellommenneskelige forhold som ofte er de viktigste årsaker til problemene. Det kan dreie seg om dårlig forhold til kolleger eller overordnede, og noen kan føle seg mobbet. Samspill mellom mennesker er ofte vanskelig. At en del arbeidsplasser er ensformige, rutinepregede og ikke gir nok utfordring, kan også resultere i psykisk slitasje. Likeså hvis arbeidet er dårlig organisert eller det er dårlig lederskap.

Mange klarer å holde følelsene under kontroll slik at de ikke blir åpenlyst nervøse, bortsett fra å kjenne litt diffus angst, rastløshet eller depressive tendenser. Flere og flere snakker om at de er "utbrent" – spesielt gjelder det innenfor helsevesen og sosialomsorg.

Vanlig er også psykosomatiske reaksjoner, særlig muskelspenninger, migrene og andre former for hodepine, lumbago og isjias, eller høgt blodtrykk, angina pectoris eller hjerteinfarkt. Fordøyelsesbesvær som magekatarr og sår på tolvfingertarmen er også vanlig. 

"Leddsmerter syns ikke alltid på røntgen"

I sin bok "Sånn er livet – sånn er du og jeg", skriver Jørstad et kapittel med tittelen "Leddsmerter syns ikke alltid på røntgen". Her beskrives sykdomsbildet til en 30 år gammel industriarbeider som har vært plaget av leddsmerter, særlig i knær, albuer og skuldre, til dels også i korsryggen.

Legen spør mannen om arbeidssituasjonen. Det viser seg at han det siste året har stått ved en dreiebenk som har krevd svært stor nøyaktighet. Han arbeider i en anspent stilling og føler dessuten ansvaret ved å stå ved denne maskinen som er ny og kostbar.

Etter flere samtaler begynner mannen også å snakke om andre forhold på arbeidsplassen som har presset ham. Selv har han følt at de andre på jobben var skeptiske til ham og misunnelige. Av denne grunn har han følt seg utenfor i gruppen. Han har også vært i konflikt med mannen som sto ved en maskin bare fire-fem meter unna. Vedkommende har ligget etter ham med hånsord og grovheter. Motsetningen til denne arbeidskameraten hadde mannen i flere år følt som et svært psykisk press, så svært at han sågar hadde tenkt å slutte. Selv begynte han nå å ane at dette kanskje spilt en rolle for hans tilstand.

Dypereliggende problemer

- Alle disse ytre forhold til tross, det viste seg at problemene fra hans barndom og oppvekst også spilte en rolle og bidro til hans sårbarhet for psykiske problemer på jobben, forteller overlege Jørstad.

- Uten at jeg kan komme inn på alle disse problemene, illustrerer denne historien flere viktige sider hos noen pasienter med muskel- og leddsymptomer. For det første vil mange mennesker, særlig menn, ofte benekte og avvise muligheten av problemer og konflikter som bakgrunn for fysiske symptomer. Kanskje fordi de simpelthen ikke har kontakt med sine egne følelser. Ubevisst har de satt lokk på og fornekter følelser som angst, depresjon eller følelse av å bli krenket. Derved blir de også spesielt sårbare for aktuelle påkjenninger som provoserer nettopp slike følelser. Det er alltid et samspill mellom et menneskes barndom og den sårbarhet som den har etterlatt og aktuelle konflikter i forhold til andre mennesker som varer over tid. I dette tilfellet var det både konflikter i forholdet til kona og arbeidskamerater som mannen ikke fant noen løsning på, og som han, inntil han fikk psykoterapeutisk hjelp, heller ikke hadde kunnet snakke om.

Sett ord på følelsene!

Det å få hjelp til å sette ord på følelsene og til å forstå sammenhengene bak symptomene, ble sannsynligvis et vendepunkt som brøt den vonde sirkel mannen var fanget i.

- Han var mer og mer hjelpeløs og presset i forhold til de mennesker som han var mest avhengig av og i forhold til sine indre konflikter, ja, han var i ferd med å gi opp og flykte fra både kona og jobben. Men takket være det psykoterapeutisk arbeidet fikk han igjen evnen til selv å mestre sin livssituasjon, konkluderer Jarl Jørstad.

Mange ledere har problemer

Flere undersøkelser – fra Norge og andre land – forteller om de nervøse lidelser som ledere i arbeids- og næringsliv ofte sliter med.

- Toppledere må ofte betale en pris for karrieren. Bak sin viljesterke og besluttsomme fasade er mange usikre med en konstant frykt for å mislykkes. Mange har overdrevent aktivitetsbehov og en manglende evne til hvile, avslapning og kontakt med egne følelser. Derfor får en del også problemer i forhold til andre mennesker, fremholder Jørstad.

- Er ledere mer utsatt enn folk flest?

- Karriereholdningen, som er utbredt også i Norge, krever følelsesløshet. Man må kutte i alle følelser av svakhet, skam og ydmykelse. For å konkurrere og vinne må mange også kutte ut all medfølelse for "taperne" i samfunnet, for de "svake". For å kunne vie seg helt til karrieren, må de også fjerne seg fra familien. Min erfaring er at det ikke er mulig å være karriere-innstilt i arbeidet og samtidig en kjærlig og helhjertet person i privatliv. Noen ledere fjerner seg også følelsesmessig fra sine partnere og blir arbeidsnarkomane.

- Hva betyr det at vi fjerner oss fra egne følelser?

- Når vi begynner å fjerne oss fra egne følelser, kan det vise seg ved at vi aldri er virkelig glade, heller ikke sinte. Samtidig begynner vi å fjerne oss fra andre mennesker, spesielt de nærmeste, noe som blant annet kan vise seg i det at vi stadig får mindre tid til å være hjemme og ikke tar skikkelig ferie. Meget lett kan vi fanges i en vond sirkel hvor vi blir innkapslet følelsesmessig, og hvor karrieren og jobben blir det altoppslukende mål i livet. En god balanse mellom arbeid, familie og fritid er en viktig forutsetning for god psykisk helse. Altfor mange mennesker i dagens konkurransesamfunn tar for lite hensyn til egne grunnleggende behov og egne grenser, blant annet ved ikke å ta vare på sitt eget privatliv. I misforstått tro på at status og karriere er det som teller i livet, glemmer de det som virkelig er viktigst. Hver generasjon må gjøre sine egne erfaringer – selv om det kan være smertefullt. Det tragiske er at mange kommer til riktig prioritering av verdier først når de blir eldre, og etter at barna er blitt voksne og oppgaven som foreldre er forbi.

Mindre tid sammen med barna

Overlege Jarl Jørstad peker på at en rekke undersøkelser viser at ikke bare karrierebevisste menn, men også mange mødre, tilbringer stadig mindre tid sammen med sine barn.

- Hvilke konsekvenser kan det få?

- Psykiatrisk erfaring viser at familier hvor faren er mye borte, avvisende eller passiv og fjern er en vanlig bakgrunn hos unge gutter og jenter som har droppet ut av skolen, havnet i stoffmisbruk eller som driver omkring uten mål og mening med livet. Det samme gjelder også mange asosiale og kriminelle menn, kvinner som prostituerer seg og noen av de som får alvorlige sinnslidelser som schizofreni. Dette er selvsagt ikke den eneste årsak til slike problemer, men kan være medvirkende. I motsetning til tidligere ser man ikke slike avvik først og fremst i familier i arbeiderklassen, men like mye i den øvre middelklasse og overklassen, de som materielt sett karakteriseres som "gode hjem". I dagens Norge og i hele den vestlige verden, spesielt i byene, er dette et økende problem. Dette fører til at barna blir mer avhengige av og påvirkelige av grupper av jevnaldrende. Når barna først har kommet opp i tenårene, er det ofte for sent hvis foreldrene har sviktet tidligere, og barna har fått for lite trygghet, kontakt og kjærlighet. Forutsetningen for at barn skal kunne identifisere seg med foreldrenes holdninger er jo at de har fått tilstrekkelig kjærlighet, nærhet og trygghet i tidligere år.

- Hvordan kan vi best forebygge slike lidelser?

- Vi kan gjøre noe, men mange har en litt naiv tro på at det er tilstrekkelig med informasjon og kunnskap. "Om vi bare fikk endret på de og de samfunnsforholdene, så ville de fleste problemene bli løst," hevder andre. Det er også en forenkling som røper manglende forståelse for dybden i årsaksforholdene og hvordan de samme feil har en tendens til å gjentas fra generasjon til generasjon. Å forebygge må derfor ha en langsiktig målsetting. Vi må prøve å bryte den onde sirkel – som vi alle er mer eller mindre fanget i. Resultatene kommer i beste fall om en generasjon eller to. Kampen står etter min mening først og fremst i hjemmene, i forholdet mellom foreldre og barn.

Det hjelper lite bare å prate kjærlighet

Jarl Jørstads svar på problemene er: Mer kjærlighet mellom mennesker.

- Kjærlighet er det store savn blant de fleste mennesker. Det er først og fremst kjærlighet og omsorg som kan bygge bro mellom ensomme, splittede og frosne mennesker, enten vi oppfatter oss selv som friske eller syke, insidere eller outsidere. En kjærlighet som ikke setter betingelser eller krever, men som er nærhet, trygghet, varme, akseptering og toleranse. En slik kjærlighet finnes ikke 100 prosent hos noe menneske – det er alltid blandede følelser også overfor våre nærmeste. Men blandingsgraden er avgjørende. Det hjelper heller ikke bare å prate kjærlighet. Enten vi vil eller ikke er vi modeller overfor våre barn, påpeker overlege Jarl Jørstad, og tilføyer:

- I mitt arbeid som psykiater møter jeg stadig resultatene av fjerne fedre som ikke har hatt tilstrekkelig tid eller overskudd til sine barn. Når jeg snakker om tid, er det ikke bare spørsmål om timer og minutter. Det er mer en holdning, det å være til stede i øyeblikket med hele seg – med både oppmerksomhet, tanke og følelser. Det er å være disponibel for den som trenger deg akkurat der og da. Det kan ikke erstattes med penger eller materielle goder.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook