Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Titusener av kvinner lider av kjevespenninger...

"Kink i ansiktsmusklene" er forferdelig plagsomt, men mange lider i stillhet.

- Undersøkelser tyder på at en tredjedel av alle voksne kvinner har hatt slike plager. Et hovedproblem med kjeveleddsplager er at folk ikke vet at det er hjelp å få. Tannlegen er den første man bør oppsøke dersom man får slike plager, sier psykiatri-professor Astrid Nøklebye Heiberg.

- Men hva er kjeveleddsplager?

- Det er smerter i ansiktspartiet som ikke skyldes betennelse rundt en visdomstann eller andre tilstander som kan fjernes med kniv eller helbredes med medikamenter.

- Hva er de vanligste årsaker til kjeveleddsplager?

- Det synes helt klart at kjevespenninger er en psykosomatisk lidelse. Det vil si en tilstand der det er et nært og åpenbart samspill mellom pasientens fysiske og psykiske reaksjonsmønster, hennes belastninger og hennes sosiale forhold. Mye tyder på at de fleste med kjevespenninger får plagene som en stressreaksjon: Plagene kommer tydeligst frem ved stressbelastning. For noen ganske få er dette vedvarende, kroniske plager.

Bare kvinner?

- Du sier "henne". Betyr det at bare kvinner får slike plager?

- Kvinner søker behandling oftere enn menn for alle slags plager. Men det er ingen tvil om at disse plagene er sterkere og mer utbredt blant kvinner enn menn. Og det skyldes nok rett og slett at kvinner mer enn menn kontrollerer følelser med ansiktsmuskulaturen. Vi kan få kink i ansiktsmusklene også. Det kan være forferdelig plagsomt. Men det er ufarlig i den forstand at man ikke dør av det. Og for mange mennesker som har vondt i ansiktet, vil det være befriende å få beskjed om at det dreier seg om kjevespenninger. Ellers frykter jo mange at slike plager kan være betennelser eller svulst. Men som sagt: I de fleste tilfeller er kjeveleddsplager heldigvis er forbigående fenomen.

Ulike symptomer

Kjeveleddsplager kan arte seg høyst forskjellig. Noen har flere symptomer samtidig, andre få. Blant de mest vanlig symptomene er følgende:

  • Smerte og ømhet når man klemmer på tyggemuskulaturen og på kjeveleddet.
  • Lyder som knepping, knaking, klikking og lignende ved bevegelse av kjeveleddet.
  • Nedsatt eller forandret bevegelighet av kjeven.
  • Hodepine.

Muskelspenningslidelser er nr. 1 blant de ting folk søker behandling for i helsevesenet.

- Men at vi har en muskulatur i ansiktet er vel en ny tanke for de fleste?

- Ja, ansiktet forbindes gjerne med hud og øyne, nese og munn med tenner. Men ansikt og munnparti beveges av en mengde fint samstemte muskler. Ved hjelp av dem uttrykker vi våre følelser – eller vi forsøker å unngå å uttrykke følelsene. Man kan rett og slett få "kink i ansiktet", særlig ved kontroll av følelser som krever et statisk muskelarbeid med bruk av betydelig kraft, som for eksempel å "holde munn", "bite tennene sammen", "holde maska", "bite i seg" og "holde tann for tunge".

Slike utsagn passer bra med hvordan mange norske kvinner har det. Og det er nettopp i denne gruppen av aggresjonshemmede kvinner at problemskapende kjevespenninger finnes i stort omfang. Mange kvinner fortrenger og fornekter aggressive følelser. Dette avspeiles i utsagn som "det skal mye til for å gjøre meg sint".

Kvinner i 20-40 årsalderen mest utsatt

Erfaringen er at kvinner i 20-40 årsalderen er mest utsatt for kjeveleddsplager.

- Mange i denne aldersgruppen er i en livssituasjon der det blir krevet svært mye av dem, og hvor det blir lite tid til egen fritid og avslapping, påpeker Nøklebye Heiberg.

- Hvordan kan man forebygge kjeveleddsplager?

- Ved ikke å påta seg så mange oppgaver, og ved å sette grenser for hva man finner seg i. Generelt bør vi ikke være så opptatt av å holde fasaden. Livet blir litt fattigere dersom man er opptatt av å holde masken, mener psykiateren.

Hun peker på viktigheten av at hver især er på vakt for signaler om at man overbelaster kroppen. Hode- og magebesvær er tegn på at "nå er det for mye". Og da er det tid for å stille spørsmålet: Hva i min livssituasjon bør jeg gjøre noe med? Det første rådet må uansett være: Sørg for å lette trykket - stress ned!

Hvor får man hjelp?

- Hvor får man hjelp i den akutte fasen med kjeveleddsplager?

- Man trenger først og fremst bistand fra tannlegen. Men mange har også nytte av øvelser og behandling hos fysioterapeuten. Vanligst er symptombehandling med øvelser, generell fysioterapi og bittskinner. På tross av navnet er bittskinnen bare en slags kalosje i et bløtt plastmateriale som trekkes over tennene om kvelden, og som hindrer at man i løpet av natten kan presse tennene kraftig sammen. Denne behandlingen er det tannlegen som står for, og det er tannlegen som er disse pasientenes viktigste behandler. Noe av det viktigste tannlegen kan gjøre, er først og fremst å utelukke andre, kanskje farligere tilstander. Dernest å gjøre pasientene oppmerksom på at de har en muskelspenningstilstand som sannsynligvis er et signal om en overbelastning – og at dette fysisk sett er en godartet tilstand som går over av seg selv. Samtidig må pasienten få klar beskjed om at man kan bidra med å tenke gjennom sin livssituasjon og kanskje redusere det press hun lever med. Det er neppe noe realistisk mål her i livet at man alltid skal være symptomfri. Derimot er det ikke urimelig å ønske at man skal kunne forebygge psykiske spenninger bedre ved økt kjennskap til årsaker og reaksjonsform. Altså sitt signalsystem, mener professor Astrid Nøklebye Heiberg.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook