Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Klasehodepine

Professor dr. med. Nils Erik Gilhus intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Mellom 4 000 og 5 000 nordmenn lider av klasehodepine – den mest smertefulle av alle hodepineformer. Smertene forekommer bare på ene siden av hodet og kjennes pressende eller sprengende bak ene øyet. Anfallene kan vare fra minutter til timer, og det er typisk at enkeltanfall hoper seg opp i en anfallsperiode som varer noen uker. – Mange som lider av klasehodepine søker ikke lege, og av de som søker lege, er det ikke alle som får den hjelpen de trenger, sier professor Nils Erik Gilhus ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

Klasehodepine kalles også clusterhodepine. Cluster betyr nettopp klase eller opphopning, og navnet har denne hodepineformen fått fordi anfallene hoper seg opp i perioder på uker eller måneder. Den kalles også Hortons hodepine fordi det var en lege som het Horton som først beskrev den.

- Dette er en relativt sjelden, men meget smertefull hodepineform som rammer omtrent fem ganger så mange menn som kvinner, sier Nils Erik Gilhus.

- Hvorfor flest menn?

- Det vet vi ikke. Det har vært gjettet på at det har med hormoner å gjøre. Studier har også vist at det er flere storrøykere blant klasehodepine-pasienter enn ellers i befolkningen, og at de har større alkoholforbruk. Når vi nå ser at stadig flere kvinner rammes, kan det tenkes at det har noe med livsstil å gjøre – tidligere røykte og drakk kvinner betydelig mindre enn menn. I dag nærmer kjønnene seg hverandre både når det gjelder røyking og alkoholkonsum.

Sprengende smerter

- Er sykdommen arvelig?

- Ja, der ser ut til å være en viss arvelig tendens. Har man foreldre eller søsken som har klasehodepine, øker risikoen for å få sykdommen hele 10 ganger.

Under anfall skjer det visse forandringer i hjernens blodårer og signalsubstanser som man kan se ved spesialundersøkelser (MR). Men sykdomsårsaken er ikke kjent.
Barn får sjelden klasehodepine. Ellers kan sykdommen komme i alle aldre, vanligst i 20 - 40 årsalderen. Symptomene er sterke smerter i ene siden av hodet, verst bak ene øyet. Pasientene beskriver det som press eller boring – som om noe er i ferd med å sprenges i stykker. De fleste blir samtidig tette i neseboret på samme side, og får tåreflod og rødt øye. Smerten bygger seg opp til et maksimum i løpet av få minutter. Uten behandling varer anfallene fra 15 minutter til 3 timer, oftest fra en halv til halvannen time. Anfallene kan starte om natten, og i anfallsperioden som kan vare fra 3 til 12 uker, har man gjerne 1 - 3 slike utbrudd i døgnet. Anfallene er vanligst om våren og høsten, men man kan ha anfallsfrie perioder på måneder og år.

- Hvordan stilles diagnosen?

- På grunnlag av typiske anfall med typisk tidsmønster.

- Kan klasehodepine forveksles med andre sykdommer?

- Ja, migrene og noen svært sjeldne typer av anfallsvis hodepine. I noen tilfeller er det også aktuelt med en MR-undersøkelse av hodet når diagnosen skal stilles for å utelukke andre tilstander.

Klasehodepine opptrer både som en opphopning av anfall med lange sykdomsfrie perioder innimellom – og i en kronisk form der anfallene kommer daglig gjennom lang tid. Den siste er den sjeldneste. Anfallsvis klasehodepine kan gå over til kronisk form – og kronisk klasehodepine kan utvikle seg til anfallsvis form.

Isolasjon og bevegelse

Personer med slik intens hodepine ønsker å være alene. I motsetning til migrenepasienter føler de sterk trang til å være i bevegelse, helst vil de vandre omkring. Ofte blir de aggressive og tåler ikke å bli forstyrret.

- Dette er også en belastning for pårørende, sier Nils Erik Gilhus som poengterer at god informasjon vil kunne gjøre det lettere for dem.

- Kan klasehodepine forsvinne av seg selv?

- Noen har bare en enkelt anfallsperiode, men de fleste får flere. Ofte inntrer det en bedring over tid. Selv blant de som har hatt anfallsperioder i mer enn 20 år, blir nesten en tredjedel helt bra, og ytterligere en tredjedel oppnår merkbar bedring.

Anfallsmedisiner

- Finnes det legemidler som hjelper mot klasehodepine?

- Tidligere var det lite man hadde å stille opp mot smertene. Vanlige smertestillende midler har liten virkning. Mange hadde nytte av surstoffbehandling, men et surstoffapparat er tungvint i bruk. Migrenemidlet Imigran (sumatriptan) var den første medisinen som virkelig hjalp godt. Imigran gis som injeksjon til alle som har sykdommen. Det kan gis inntil 4 doser i døgnet. Trenger man mer, skal man ha spesialistoppfølging. Da kan dosen i spesielle tilfeller økes ytterligere. Det er viktig å understreke at dette gjelder klassehodepine. For migene gjelder helt andre regler. Dette legemiddelet har en viss sammentrekkende virkning på blodårene og skal derfor brukes med forsiktighet ved høyt blodtrykk og kjent hjertesykdom.

- Hvor lang tid går det før bedringen kommer?

- 5 til 15 minutter.

Inhalasjon av oksygen på maske eller gjennom nesekateter lindrer smerten under anfall hos en del pasienter. Det kan derfor vært lurt å forsøke oksygen, det er litt upraktisk – men har ingen bivirkninger.

Forebyggende legemidler

- Kan anfallene forebygges?

- Ja, forebyggende behandling kan forkorte varigheten av klasehodepineperioder og gi færre og mindre intensive anfall. Det bør brukes ved langvarige anfallsperioder og ved kronisk klasehodepine, samt hos de som har dårlig virkning av anfallsbehandling. Forebyggende behandling skal brukes bare i anfallsperioder, men er ikke nødvendig i anfallsfrie perioder. Isoptin og Verakard (med virkestoffet verapamil) er det mest brukte forebyggende medikamentet. Det brukes også ved høyt blodtrykk og hjertesykdom. Dosen må som regel være høy, og virkningen kommer etter 1 – 2 uker. Prednison (et betennelsesdempende kortisonpreparat) er best egnet i korte anfallsperioder. Startdosen skal være høy, for så å trappes raskt ned pga. bivirkningsfaren. Litium som ellers brukes ved psykiske lidelser, kan brukes ved kronisk klasehodepine, og dosen må justeres nøyaktig. En del epilepsimidler kan også forsøkes. Kombinasjonen av flere legemidler er vanlig, og anfallsmedisin kan brukes i tillegg. I helt spesielle tilfeller er det også mulig å ødelegge ansiktsnerven ved operasjon slik at smertene forsvinner.

Oppsøk spesialist

- Kan legen min hjelpe meg med dette, eller bør jeg henvises til spesialist?

- Stadig flere slår seg ikke til ro med det fastlegen deres sier, men krever henvisning til spesialist. Det er nevrologer som er spesialister på hodepine. Pasienter med pågående klasehodepine skal ha effektiv behandling i løpet av få dager på grunn av smerteintensiteten i anfallene. Det finnes privatpraktiserende nevrologer som tar imot pasienter uten henvisning. Trygdekontoret på hjemstedet ditt har oversikt over hvor de finnes. Kronisk klasehodepine bør alltid behandles hos spesialist i nevrologi og krever jevnlig legeoppfølging.

Gode råd

- Hva er de beste rådene til personer med klasehodepine?

- Søk kompetent lege, gjerne spesialist for å få en diagnose, og for utprøving av de legemidlene du trenger. Ha alltid tilstrekkelig med anfallsmedisiner i beredskap. Ved hodepineanfall er det bare medisiner som hjelper, og sprøyte er vanligvis nødvendig.
Overvei å bruke forebyggende medikamentbehandling – som bør starte tidlig i en anfallsperiode. Det er lurt å ha kontakt med kyndig lege tidligst mulig i en ny anfallsperiode. Sykemelding kan evt. være nødvendig. Forskning har vist at alkohol kan utløse anfall i en anfallsperiode, men ikke ellers.

Relaterte intervjuer/artikler:

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook