Kroniske smerter
- og overgrep i barndommen
Seksjonsoverlege
Rae Bell ved Smerteklinikken, Haukeland sykehus intervjuet av Gudrun Vinsrygg.
Mange sliter med
kroniske smerter som helsevesenet ikke finner årsaken til. Ofte har pasientene
gjennomgått en rekke medisinske utredninger og forsøkt mange ulike
behandlinger som ikke har hjulpet. Nå viser flere studier at overgrep
og traumer i barndommen kan medvirke til kroniske smerter senere i livet.
Et tverrfaglig
team bestående av lege, fysioterapeut og psykolog ved Smerteklinikken,
Haukeland sykehus, arbeider med pasienter med langvarige kroniske smerter som
helsevesenet ikke har funnet ut av. Hvert år gjennomgår ca. 50 pasienter
en ekstra grundig vurdering, en prosess som innebærer 4 konsultasjoner
på 1,5 timer hver - og som går over flere uker.
- Kan en slik
tverrfaglig vurdering som Smerteteamet representerer avdekke nye forhold
som ikke henvisende lege har kunnet påvise?
- Det viktigste
med den vurderingen vi gjør, er at vi setter ting i sammenheng, sier
Rae Frances Bell, seksjonsoverlege ved Smerteklinikken,
Kirurgisk Service Klinikk, Haukeland Universitetssykehus. - Det kommer ofte opp nye momenter, spesielt med hensyn til
psykososiale forhold. Vår psykolog vurderer hver pasient grundig, bl.a.
med henblikk på overgrep eller andre barndomstraumer.
Tidlige
overgrep
Fagteamet har arbeidet sammen i flere år.
Det var deres bestemte inntrykk at mange av pasientene som de fikk henvist,
hadde vært utsatt for alvorlige overgrep og traumer lenge før
smertene begynte. For å finne ut om dette stemte, gjennomgikk teamet
derfor 100 pasientjournaler og systematiserte opplysningene som var kommet
frem.
- Pasientgruppen
omfattet 34 menn og 66 kvinner, forteller Rae Bell. - I vår gjennomgang
la vi vekt på spesielle eller vanskelige oppvekstvilkår, særlig
fysiske og seksuelle overgrep, og alvorlige rusproblemer hos pasientens foreldre.
"Livstraumer" ble definert som hendelser som ikke har direkte tilknytning
til smertene, men som psykologen vurderer som noe som har hatt betydning og
påvirket pasienten. Betegnelsene "seksuelt overgrep", "fysisk
overgrep" og "alvorlig rusmisbruk" ble i vår kartlegging
benyttet bare ved grove overgrep og grenseoverskridelser.
Hele 44 pasienter
fortalte om seksuelle eller fysiske overgrep eller andre betydelige livstraumer.
Vanligst var oppvekst i en familie med rusproblemer og hvor det regelmessig
ble utøvd vold mot andre familiemedlemmer. 21 kvinner og 2 menn rapporterte
om seksuelle og/eller fysiske overgrep fra tidlig alder. 16 kvinner og 12 menn
rapporterte om betydelige livstraumer lenge før smertene oppstod.
- Hvor gamle
var pasientene da de opplevde sine første overgrep?
- Vi fant at de
fleste fysiske og seksuelle overgrepene fant sted før vedkommende fylte
10 år. Når det gjaldt andre traumatiske livsbegivenheter, var de
jevnere fordelt.
- Var det flere
eller færre rapporterte tilfeller av overgrep og traumer enn dere
hadde ventet?
- Det var litt
færre enn det som er funnet i enkelte andre undersøkelser. Forklaringen
kan være at vår studie omfattet en uensartet gruppe, dvs. alle pasientene
vi fortløpende fikk inn. I studier av kvinner med kroniske underlivs-
og magesmerter, er det funnet en større sammenheng med seksuelle overgrep.
De reelle tallene er nok høyere hos oss også, enkelte overgrep
ble ikke journalført etter ønske fra pasienten. En rekke nyere studier har vist at personer som rapporterer overgrep eller alvorlig omsorgssvikt i barndom, har økt risiko for å utvikle kronisk smerte som voksne.
Kronisk
smerte
- Hva er den
vanligste diagnosen hos pasienter som henvises til Smerteklinikken?
- "Kronisk
smerte" er hyppigste henvisningsdiagnosen. Denne omfatter mange smertetilstander.
Det kan være smerte som sitter i ulike deler av kroppen eller smerter
som flytter seg omkring. Det kan også være smerter som skyldes
skader i nervesystemet, for eksempel ved MS (multippel sklerose), fantomsmerter
eller
polynevropati. Ryggsmerter, muskelsmerter, nakkeslengsmerter og kronisk hodepine
er også vanlige henvisningsdiagnoser ved Smerteklinikken.
Mange
pasienter går fra lege til lege med sine plager, gjennomgår
utallige utredninger og forsøker en rekke behandlingsmetoder
og medikamenter uten å få varig smertelindring. De fleste
i vår undersøkelse
brukte regelmessig smertestillende tabletter (Paralgin forte, Pinex Forte).
Ca. en tredjedel brukte antidepressive midler, de fleste av nyere type
("lykkepiller-typen").
- Har pasienter
med kroniske smerter noen fellestrekk?
-
De har smerter som ikke går over. Generelt er kroniske
smertepasienter en uensartet gruppe, men den inneholder
undergrupper som kan ha fellestrekk.
Smertegåten
- Hvordan kan
barndomstraumer være med å påvirke smerter senere i livet?
- Sammenhengen
er kompleks, og det kan tenkes flere mulige forklaringer.
For det første
vil tidlige livstraumer påvirke et barns utvikling og gjøre det
mer sårbart for senere belastninger. Det er bl.a. påvist at barn
som har vært utsatt for overgrep, har større risiko for å
utvikle depresjoner, angst og omgjøring av psykiske plager til kroppslige
symptomer som voksne. For det andre kan det tenkes at tidlige traumer gjør
at man senere i livet reagerer på lite tilpasningsdyktige måter
slik at man ikke mestrer utfordringene man står overfor, for eksempel
når det gjelder smerter. Barn som utsettes for overgrep kan få en
offerrolle som det kan bli vanskelig å ta seg ut av. Når de senere
i livet får en skade, kan dette få varige følger - noe det
kanskje ikke hadde gjort for en person uten lignende barndomstraumer.
- Er det dette
som kalles "lært hjelpeløshet"?
- Ja, nettopp.
Barn som utsettes for overgrep, befinner seg i en situasjon som de ikke kan
påvirke. Det ubehagelige kommer uansett hva de gjør. Nye traumer
vil kunne forsterke vedkommendes opplevelse av å være offer. Når
de senere i livet utsettes for skader eller smerter, kan de reagere med passivitet
som de gjorde som barn. Passiv mestring har sammenheng med kronifisering av
smerter.
- Greier alle å huske
vonde opplevelser og forbinde smertene sine med opplevelsene?
- Nei, få
er klar over sammenhengen. De skjønner heller ikke at måten de
takler smertene sine på, kan være med å opprettholde dem.
- Hvorfor hjelper
ikke smertestillende tabletter?
- Det finnes ingen
medisin som hjelper mot alle typer smerter
Studier viser at kroniske smertepasienter som behandles med morfinpreparater over lengre tid, ofte slutter med medikamentene pga manglende effekt og/ eller bivirkninger. "Nervesmerter"
trenger oftest andre typer medisiner enn de vanlige smertesstillende, for eksempel
antidepressive midler eller midler mot epilepsi. Alle medisiner har bivirkninger,
og det er viktig at gevinsten blir større enn ulempen.
Aktiv
mestring
- Hvordan kan
det å bringe frem barndomstraumer hjelpe pasienten til å forstå,
bli kvitt eller leve med sine smerter?
-
Kroniske smerter skyldes ikke overgrep; der er vanligvis
et utgangspunkt og en årsak til smertene: en skade, et
fall, en trafikkulykke eller lignende. Men at smerten ikke
går over, men blir værende, kan ha sammenheng
med andre forhold som for eksempel barndomstraumer i noen
tilfeller. Når det avdekkes forhold som kan få
pasienten til å se sammenhengen mellom traumene og måten
de takler smertene sine på, kan vi hjelpe dem til å
mestre smertene mer aktivt, ved læring av nye mestringsstrategier.
Enkelte pasienter har også nytte av bearbeiding av
traumatiske hendelser.
- Er det alltid
en fordel å få frem at det er begått overgrep der dette
er tilfelle?
- Nei, ikke alltid.
For mange kan det være veldig smertefullt, og virke mot sin hensikt. Hvis
noe avdekkes, og pasienten har behov for hjelp med dette, er vi forpliktet til
å sørge for slik hjelp. I dette arbeidet trår vi veldig varsomt,
vi skal ikke avdekke for enhver pris, det er pasienten selv som må komme
med disse opplysningene hvis hun/han ønsker det og føler seg trygge
nok. Vårt mål er å hjelpe pasienten på sikt.
Vi skal også huske at det er relativt ny kunnskap at man finner så
mange traume-hendelser hos kroniske smertepasienter, og at vi som hjelpere ennå
har mye å lære.
- Men hva med
alle de andre smertepasientene som ikke har hatt slike opplevelser?
- Det er mange
ulike faktorer som kan bidra til at smerter vedvarer, for eksempel kan smertene
skyldes varige skader i nervesystemet, eller muskler som er blitt for korte,
svake og smertefulle fordi man har brukt dem for lite pga. smerte. Unngår
man å bruke kroppen over lengre tid,
blir man fysisk svekket. I tillegg kan muskelsmerter forplante seg og etter hvert omfatter større deler av kroppen. Angst
kan forsterke/forverre både kronisk og akutt smerte.
- Hva slags
behandlingstilbud får smertepasienter?
- Ved kroniske
smerter er ikke-medikamentelle tiltak som trening og avspenning ofte mer
effektive enn medisiner i det lange løp. Alle pasienter er ulike og ingen behandling
passer for alle, vi må hjelpe dem å finne frem til et opplegg som
passer for den enkelte. Det som viser seg å være mest effektivt
på sikt, er å hjelpe pasienten til å ta kontroll over smerten.
Pasienten må bli aktiv i forhold til dem, og ikke føle seg som
offer. Det er spesielt vanskelig for de som har vært utsatt for overgrep
i barndommen - men gjelder like fullt for alle med langvarige kroniske smerter.
Oppdatert: 2009
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
