Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kroniske smerter - og overgrep i barndommen

Seksjonsoverlege Rae Bell ved Smerteklinikken, Haukeland sykehus intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Mange sliter med kroniske smerter som helsevesenet ikke finner årsaken til. Ofte har pasientene gjennomgått en rekke medisinske utredninger og forsøkt mange ulike behandlinger som ikke har hjulpet. Nå viser flere studier at overgrep og traumer i barndommen kan medvirke til kroniske smerter senere i livet.

Et tverrfaglig team bestående av lege, fysioterapeut og psykolog ved Smerteklinikken, Haukeland sykehus, arbeider med pasienter med langvarige kroniske smerter som helsevesenet ikke har funnet ut av. Hvert år gjennomgår ca. 50 pasienter en ekstra grundig vurdering, en prosess som innebærer 4 konsultasjoner på 1,5 timer hver - og som går over flere uker.

- Kan en slik tverrfaglig vurdering som Smerteteamet representerer avdekke nye forhold som ikke henvisende lege har kunnet påvise?

- Det viktigste med den vurderingen vi gjør, er at vi setter ting i sammenheng, sier Rae Frances Bell, seksjonsoverlege ved Smerteklinikken, Kirurgisk Service Klinikk, Haukeland Universitetssykehus. - Det kommer ofte opp nye momenter, spesielt med hensyn til psykososiale forhold. Vår psykolog vurderer hver pasient grundig, bl.a. med henblikk på overgrep eller andre barndomstraumer.

Tidlige overgrep

Fagteamet har arbeidet sammen i flere år. Det var deres bestemte inntrykk at mange av pasientene som de fikk henvist, hadde vært utsatt for alvorlige overgrep og traumer lenge før smertene begynte. For å finne ut om dette stemte, gjennomgikk teamet derfor 100 pasientjournaler og systematiserte opplysningene som var kommet frem.

- Pasientgruppen omfattet 34 menn og 66 kvinner, forteller Rae Bell. - I vår gjennomgang la vi vekt på spesielle eller vanskelige oppvekstvilkår, særlig fysiske og seksuelle overgrep, og alvorlige rusproblemer hos pasientens foreldre. "Livstraumer" ble definert som hendelser som ikke har direkte tilknytning til smertene, men som psykologen vurderer som noe som har hatt betydning og påvirket pasienten. Betegnelsene "seksuelt overgrep", "fysisk overgrep" og "alvorlig rusmisbruk" ble i vår kartlegging benyttet bare ved grove overgrep og grenseoverskridelser.

Hele 44 pasienter fortalte om seksuelle eller fysiske overgrep eller andre betydelige livstraumer. Vanligst var oppvekst i en familie med rusproblemer og hvor det regelmessig ble utøvd vold mot andre familiemedlemmer. 21 kvinner og 2 menn rapporterte om seksuelle og/eller fysiske overgrep fra tidlig alder. 16 kvinner og 12 menn rapporterte om betydelige livstraumer lenge før smertene oppstod.

- Hvor gamle var pasientene da de opplevde sine første overgrep?

- Vi fant at de fleste fysiske og seksuelle overgrepene fant sted før vedkommende fylte 10 år. Når det gjaldt andre traumatiske livsbegivenheter, var de jevnere fordelt.

- Var det flere eller færre rapporterte tilfeller av overgrep og traumer enn dere hadde ventet?

- Det var litt færre enn det som er funnet i enkelte andre undersøkelser. Forklaringen kan være at vår studie omfattet en uensartet gruppe, dvs. alle pasientene vi fortløpende fikk inn. I studier av kvinner med kroniske underlivs- og magesmerter, er det funnet en større sammenheng med seksuelle overgrep. De reelle tallene er nok høyere hos oss også, enkelte overgrep ble ikke journalført etter ønske fra pasienten. En rekke nyere studier har vist at personer som rapporterer overgrep eller alvorlig omsorgssvikt i barndom, har økt risiko for å utvikle kronisk smerte som voksne.

Kronisk smerte

- Hva er den vanligste diagnosen hos pasienter som henvises til Smerteklinikken?

- "Kronisk smerte" er hyppigste henvisningsdiagnosen. Denne omfatter mange smertetilstander. Det kan være smerte som sitter i ulike deler av kroppen eller smerter som flytter seg omkring. Det kan også være smerter som skyldes skader i nervesystemet, for eksempel ved MS (multippel sklerose), fantomsmerter eller polynevropati. Ryggsmerter, muskelsmerter, nakkeslengsmerter og kronisk hodepine er også vanlige henvisningsdiagnoser ved Smerteklinikken.

Mange pasienter går fra lege til lege med sine plager, gjennomgår utallige utredninger og forsøker en rekke behandlingsmetoder og medikamenter uten å få varig smertelindring. De fleste i vår undersøkelse brukte regelmessig smertestillende tabletter (Paralgin forte, Pinex Forte). Ca. en tredjedel brukte antidepressive midler, de fleste av nyere type ("lykkepiller-typen").

- Har pasienter med kroniske smerter noen fellestrekk?

- De har smerter som ikke går over. Generelt er kroniske smertepasienter en uensartet gruppe, men den inneholder undergrupper som kan ha fellestrekk.

Smertegåten

- Hvordan kan barndomstraumer være med å påvirke smerter senere i livet?

- Sammenhengen er kompleks, og det kan tenkes flere mulige forklaringer.

For det første vil tidlige livstraumer påvirke et barns utvikling og gjøre det mer sårbart for senere belastninger. Det er bl.a. påvist at barn som har vært utsatt for overgrep, har større risiko for å utvikle depresjoner, angst og omgjøring av psykiske plager til kroppslige symptomer som voksne. For det andre kan det tenkes at tidlige traumer gjør at man senere i livet reagerer på lite tilpasningsdyktige måter slik at man ikke mestrer utfordringene man står overfor, for eksempel når det gjelder smerter. Barn som utsettes for overgrep kan få en offerrolle som det kan bli vanskelig å ta seg ut av. Når de senere i livet får en skade, kan dette få varige følger - noe det kanskje ikke hadde gjort for en person uten lignende barndomstraumer.

- Er det dette som kalles "lært hjelpeløshet"?

- Ja, nettopp. Barn som utsettes for overgrep, befinner seg i en situasjon som de ikke kan påvirke. Det ubehagelige kommer uansett hva de gjør. Nye traumer vil kunne forsterke vedkommendes opplevelse av å være offer. Når de senere i livet utsettes for skader eller smerter, kan de reagere med passivitet som de gjorde som barn. Passiv mestring har sammenheng med kronifisering av smerter.

- Greier alle å huske vonde opplevelser og forbinde smertene sine med opplevelsene?

- Nei, få er klar over sammenhengen. De skjønner heller ikke at måten de takler smertene sine på, kan være med å opprettholde dem.

- Hvorfor hjelper ikke smertestillende tabletter?

- Det finnes ingen medisin som hjelper mot alle typer smerter Studier viser at kroniske smertepasienter som behandles med morfinpreparater over lengre tid, ofte slutter med medikamentene  pga manglende effekt og/ eller bivirkninger. "Nervesmerter" trenger oftest andre typer medisiner enn de vanlige smertesstillende, for eksempel antidepressive midler eller midler mot epilepsi. Alle medisiner har bivirkninger, og det er viktig at gevinsten blir større enn ulempen.

Aktiv mestring

- Hvordan kan det å bringe frem barndomstraumer hjelpe pasienten til å forstå, bli kvitt eller leve med sine smerter?

- Kroniske smerter skyldes ikke overgrep; der er vanligvis et utgangspunkt og en årsak til smertene: en skade, et fall, en trafikkulykke eller lignende. Men at smerten ikke går over, men blir værende, kan ha sammenheng med andre forhold som for eksempel barndomstraumer i noen tilfeller. Når det avdekkes forhold som kan få pasienten til å se sammenhengen mellom traumene og måten de takler smertene sine på, kan vi hjelpe dem til å mestre smertene mer aktivt, ved læring av nye mestringsstrategier. Enkelte pasienter har også nytte av bearbeiding av traumatiske hendelser.

- Er det alltid en fordel å få frem at det er begått overgrep der dette er tilfelle?

- Nei, ikke alltid. For mange kan det være veldig smertefullt, og virke mot sin hensikt. Hvis noe avdekkes, og pasienten har behov for hjelp med dette, er vi forpliktet til å sørge for slik hjelp. I dette arbeidet trår vi veldig varsomt, vi skal ikke avdekke for enhver pris, det er pasienten selv som må komme med disse opplysningene hvis hun/han ønsker det og føler seg trygge nok. Vårt mål er å hjelpe pasienten på sikt.
Vi skal også huske at det er relativt ny kunnskap at man finner så mange traume-hendelser hos kroniske smertepasienter, og at vi som hjelpere ennå har mye å lære.

- Men hva med alle de andre smertepasientene som ikke har hatt slike opplevelser?

- Det er mange ulike faktorer som kan bidra til at smerter vedvarer, for eksempel kan smertene skyldes varige skader i nervesystemet, eller muskler som er blitt for korte, svake og smertefulle fordi man har brukt dem for lite pga. smerte. Unngår man å bruke kroppen over lengre tid, blir man fysisk svekket. I tillegg kan muskelsmerter forplante seg og etter hvert omfatter større deler av kroppen. Angst kan forsterke/forverre både kronisk og akutt smerte.

- Hva slags behandlingstilbud får smertepasienter?

- Ved kroniske smerter er ikke-medikamentelle tiltak som trening og avspenning ofte mer effektive enn medisiner i det lange løp. Alle pasienter er ulike og ingen behandling passer for alle, vi må hjelpe dem å finne frem til et opplegg som passer for den enkelte. Det som viser seg å være mest effektivt på sikt, er å hjelpe pasienten til å ta kontroll over smerten. Pasienten må bli aktiv i forhold til dem, og ikke føle seg som offer. Det er spesielt vanskelig for de som har vært utsatt for overgrep i barndommen - men gjelder like fullt for alle med langvarige kroniske smerter.

Oppdatert: 2009

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook