Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kvinner og alkohol...

Kvinner tåler alkohol dårligere enn menn. De blir lettere avhengig og får hyppigere helseskader. Når mange yngre kvinner i dag drikker like mye som menn, utsetter de seg derfor for større risiko. Alkoholmisbruket blant kvinner har økt betydelig de siste tiårene. Samtidig finnes det få behandlingstilbud som er egnet til å hjelpe kvinnene ut av problemene. "Lov om sosiale tjenester" fra 1993 satte rusomsorgen for norske kvinner langt tilbake, sier psykiater Brit Haver. I 2004 ble imidlertid Rusreformen gjennomført, hvilket førte til at behandlingen av rusproblemer ble en spesialisthelsetjeneste på linje med andre fysiske og psykiske helseproblemer.

Det er mye skam og skyldfølelse knyttet til alkoholmisbruk blant kvinner. Da loven i sin tid krevde at man måtte ha kommunal garanti for å kunne søke innleggelse på en behandlingsinstitusjon, ble terskelen altfor høy. Resultatet ble unødig mye lidelse både for kvinnene selv og barna deres. Det er mer akseptert i samfunnet at menn har alkoholproblemer. Både kvinnene selv og familiene deres vil ofte prøve å dekke over at mor drikker. Mange er også redd for at hvis de kontakter sosialkontoret eller lege, vil barnevernet kunne gripe inn og frata dem omsorgen for barna.

- Fra 1. januar 2004 ble rusmiddelinstitusjonene overført til de regionale helseforetakene. Derved fikk rusmiddelbrukerne i prinsippet de samme rettighetene som pasienter med andre lidelser. De er ikke lenger avhengig av å oppsøke sosialkontoret for å få hjelp. Dette er en viktig forandring som særlig for kvinner kan redusere motstanden mot å søke hjelp. Noen kvinner ville ha klart å komme ut av misbruket på et tidlig stadium hvis de fikk hjelp til å erkjenne problemet under trygge omstendigheter.  Men skjulingen og skamfølelsen gjør at de unnlater å søke hjelp. I stedet venter de gjerne i det lengste. Ofte er det en akutt krise som bringer dem inn i behandlingsapparatet. Da kan både barna, familien og kvinnens helse være påført store skader, sier Brit Haver. Hun har i mange år drevet forskning på kvinner og alkohol. I dag er hun professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen.

Tåler mindre

- Ikke alle er klar over at kvinner tåler alkohol dårligere enn menn. Selv om en kvinne og en mann veier like mye, vil samme mengde alkohol virke sterkere og gjøre mer skade på kvinnen. På grunn av ulik absorpsjon og fordeling i kroppen, vil kvinnen få høyere promille. Det har blant annet sammenheng med at kvinner har mindre kroppsvæske som alkoholen kan fordele seg i, slik at alkoholinnholdet blir mer konsentrert. Også hormonelle forhold virker inn. Det er derfor dårlig likestilling å insistere på at en kvinne skal ha like stor andel av vinen eller drinkene som mannen. Skal de dele en flaske vin, tilsier en jevnere fordeling - i et helseperspektiv - at kvinnen drikker en tredjedel, mens mannen drikker to tredjedeler. Forskning viser at det tar kortere tid før det utvikles alkoholavhengighet hos kvinner enn hos menn, og kortere tid før det oppstår helseskader.

Hva er misbruk?

- Kvinner som daglig drikker to glass vin eller mer, risikerer å utvikle et alkoholproblem. Daglig alkoholdrikking kan også være et problem i seg selv, fremholder Haver. - Bruk av større mengder på en gang er et nyere drikkemønster som særlig benyttes av de yngre kvinnene. Mange unge kvinner drikker 8-10 halvlitere øl i løpet av en utekveld. De fleste forsøk på å definere risikokonsum for kvinner angir 4-6 glass vin (ett glass vin tilsvarer 1/3 flaske øl) pr. drikketilfelle. Altså ligger disse unge kvinnene langt over disse grensene når det gjelder alkoholkonsum.

Haver mener likevel det er vanskelig å definere når bruk av alkohol går over til å bli misbruk.

- Misbruk vurderes både ut fra hvor mye man drikker, fysiske og psykiske skadevirkninger og hvordan man fungerer i det daglige. Det er også store individuelle forskjeller på hvor mye alkohol den enkelte tåler. En av definisjonene som brukes er at man har alkoholproblemer når alkoholen fører til fysiske eller mentale skadevirkninger, eller når alkoholen går utover dagliglivets funksjoner, hjemme eller på jobb. Leversymptomene er sensymptomer. Før man kommer så langt, har man kanskje skadet barna og familien og fått store problemer i arbeidet. Det er lite tjenlig i et folkeopplysningsperspektiv å sette noe skille mellom alkoholmisbruk og alkoholisme. Det er snakk om gradvise overganger. I faglige sammenhenger brukes nå begrepet alkoholavhengighet mer enn alkoholisme.

Kvinne og mann

- Det er store kulturelle forskjeller på menn og kvinner når det gjelder drikkevaner. For 1-2 generasjoner tilbake drakk de fleste kvinner lite eller ikke noe alkohol, og det var 10 ganger så mange menn som fikk alkoholproblemer. Nå har det skjedd en betydelig utjevning. Det er blitt mer vanlig at kvinner drikker alkohol når de kommer sammen eller går ut. Fortsatt drikker menn gjennomsnittlig mer, og flere menn misbruker alkohol, men i dag er forholdet mellom mannlige og kvinnelige misbrukere omkring 3 : 1. Kvinner drikker fortsatt i mindre grad for å oppnå ruseffekt enn menn, kanskje med unntak for de helt yngste aldersgruppene, hvor gutter og jenter ofte har tilnærmet samme forbruk. I disse aldersgruppene er det akseptert at jenter drikker seg fulle. Men stadig er det mindre tillatt for kvinner å vise seg beruset. Når jentene kommer opp i tjueårs-alderen og får barn og samboere, trapper de gjerne ned alkoholbruken. Men en del vil allerede ha utviklet alkoholproblemer og ha vanskelig for å slutte.

Angst og depresjon

Blant kvinnene er det mange flere som har plager med angst og depresjoner før de begynner å drikke, enn det er blant menn. Kvinnene bruker ofte alkohol for å døyve angst og fortvilelse. Mange har selv vokst opp i alkoholiserte hjem eller vært utsatt for seksuelt misbruk i oppveksten. De har ubearbeidede plager og problemer.

- Det at kvinner i større grad har tilleggslidelser av psykisk art, gjør behandlingen av kvinnelige alkoholmisbrukere mer sammensatt. Men det gir også større behandlingsmuligheter. Vi kan få kvinnene til å kutte ut alkoholen samtidig som vi en overgangsperiode gir medikamenter som virker mot depresjon. Dette fordi vi kan gi dem håp om at depresjonen kan gi seg eller bli bedre. Dette må selvsagt skje i opplegg som inkluderer samtale om kvinnens livssituasjon og andre fysiske samt psykiske plager. I første omgang kunne dette skje hos fastlegene dersom disse ble mer trygge på å kunne håndtere en slik behandling. Men her kreves det nok en omfattende opplæringsprosjekt som må starte i legenes studietid og fortsette under spesialisering i allmennmedisin. Det er samtidig viktig at det finnes egne behandlingstilbud for kvinner innen spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder for kvinner som har en alvorligere grad av alkoholavhengighet. De trenger å kunne snakke med andre kvinner om sine spesielle problemer, påpeker Haver. - Derved føler de seg mindre alene om problemet. Derfor kan gruppebehandling være et velegnet behandlingstilbud. Spesialisthelsetjenesten bør være organisert både i form av polikliniske tilbud, men også med noen sengeplasser for dem som trenger døgnopphold. Skjerming av disse spesialenhetene er helt essensielt, eksempelvis ved at de legges til et somatisk sykehus. Det skal ikke lenger være mulig å identifisere kvinner som ”alkoholikere” fordi de oppsøker rusinstitusjoner. Uansett er det vanskelig nok å få kvinner til å søke hjelp før både de selv og familien er påført store skader. Derfor bør vi tenke på alle forhold som kan redusere barrierene som hindrer kvinnene i å søke hjelp. Kvinner med mer moderate alkoholproblemer vil kvie seg for å legge seg inn på institusjoner som tar seg av kvinner og menn med langtkomne alkoholproblemer - med den mulighet for stigmatisering det innebærer. Derfor er polikliniske tiltak og skjermede enheter som nevnt viktig for en stor gruppe av kvinner.

Skyldfølelse

- Særlig for kvinner er det viktig å kunne være anonyme når de søker informasjon om et behandlingstilbud, mener Haver. - Dette kan senke terskelen for å gjøre en henvendelse. Skammen og skyldfølelsen knyttet til alkoholmisbruk blant kvinner gjør at de i det lengste vil vegre seg for å søke hjelp og erkjenne problemet. Ofte er det pårørende eller kolleger som må ta affære.

Ved det svenske EWA-programmet på Karolinska Sjukhuset i Stockholm, hvor Brit Haver arbeidet i tre år, kan kvinnene få behandling uten at andre behøver å få vite at de har alkoholproblemer. Dette fordi EWA-enheten ligger godt integrert i et stort sykehuskompleks hvor alle mulige sykdommer behandles. Men i samarbeid med kvinnene trekkes ofte familie og arbeidsgiver inn senere i behandlingsforløpet. EWA-programmet tar sikte på å rekruttere relativt velfungerende kvinner i et tidlig stadium av alkoholavhengighet. Resultatene tyder på at programmet har lykkes. Det ser vi blant annet av at kvinnenes sykefravær to år etter behandlingen var sterkt redusert og nærmet seg sykefraværet i den alminnelige befolkning. De færreste ble helt avholdende, men valgte å redusere alkoholbruken til et moderat nivå. Behandlingen av kvinner med alkoholproblemer kan også være med å forebygge psykiske lidelser og misbruk i neste generasjon. Ved EWA-klinikken prøver man å få hele familien til å delta i behandlingen. En undersøkelse blant kvinnene som var innlagt en viss periode, viste at barna deres ofte hadde store atferds- og lærevansker. Ett år etter mors behandling fungerte også barna tydelig bedre. Mors behandling ser ut til å innebære stor gevinst for barna og for familien som helhet. Men noen av disse barna trenger egen behandling.

Skjult problem

- Kvinner med alkoholproblemer er en pariagruppe. De er usynlige og skriker ikke opp, slik at de kan få den hjelpen de trenger. De som kom inn til behandling ved Karolinska Sjukhuset, hadde et gjennomsnittlig forbruk på to flasker vin pr. dag. Likevel fungerte de tilsynelatende utad, forteller Haver. - Kvinner er utrolig "dyktige" til å skjule sitt alkoholmisbruk. De drikker seg ikke synlig beruset, går på jobb, steller huset og pynter seg. De sletter sporene etter drikkingen og opprettholder en sosialt akseptert fasade. Ofte forstår ikke barna at mors oppførsel skyldes alkoholmisbruk, men tror kanskje at det er noe galt med dem selv. Det er et stort problem at alkoholmisbruket ofte oppdages så sent. Mange ektefeller/partnere bidrar til å skjule eller benekte problemet, kanskje fordi de selv ønsker en drikkepartner, eller fordi de frykter den sosiale skammen. Kvinnene er på sin side gjerne redde for at alkoholproblemene skal bli brukt mot dem ved en eventuell skilsmisse og barnefordelingssak.

Spør om alkoholbruk!

Haver mener primærhelsetjenesten og andre deler av helsevesenet som er i kontakt med kvinner, må bli mer observante på mulige alkoholproblemer.

- Kvinner som drikker for mye oppsøker svært ofte lege med andre helseproblemer. Allmennpraktiserende leger, helsestasjoner og gynekologiske avdelinger må bli flinkere til å stille kvinnene enkle spørsmål om alkoholforbruk, slik leger i dag spør om røykevaner. Mange av de kvinnelige alkoholmisbrukerne kunne fått hjelp mye tidligere hvis leger og helsestasjoner hadde vært mer oppmerksomme. Særlig er det viktig at slike spørsmål blir tatt opp i svangerskapsomsorgen, gjerne også med mannen. Ny forskning viser at dette ikke alltid skjer, og at antallet barn som fødes med alkoholrelaterte skader er økende.

Fosterskader

- Det er en omfattende dokumentasjon som viser at den gravides alkoholinntak kan påvirke barnets utvikling og føre til misdannelser og i verste fall fosterdød. Fosteret tåler alkoholen mye dårligere enn moren. Alkoholen går direkte over i fosterets blod og kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne. Barnet kan få varige mentale skader. Mest utsatt er fosteret de første tre månedene av svangerskapet. Narkotiske stoffer påfører også fosteret skader, men i motsetning til det folk flest tror, er alkohol mer skadelig enn illegale stoffer som heroin. I tillegg kommer selvsagt at utbredelsen av alkoholbruk er betydelig større enn bruk av illegale stoffer, slik at forebygging av alkoholskader hos fosteret vil ha størst betydning i et folkehelseperspektiv. Det er ingen ”sikker” grense for bruk av alkohol under svangerskapet. Med det vi i dag vet, ville jeg selv ikke drukket alkohol under en graviditet.

Haver viser til at naturen har lagt inn en mulig sperre mot alkohol i form av svangerskapskvalme. Moren har sjelden særlig lyst på alkohol de første månedene, men også dette varierer.

Hormoner

- Hormoner ser på flere måter ut til å innvirke på hvordan kvinnekroppen selv tåler alkohol. Kroppens alkoholtoleranse er dårligere like før og under menstruasjon. Kvinnens lever er dessuten mer sensitiv for alkohol enn mannens, noe som blant annet skyldes hormonelle forhold.

Når det gjelder andre forskjeller på hvordan alkohol påvirker kvinner og menn, nevner Haver at kvinner lettere utvikler hjerneskader ved høyt alkoholinntak. Ved brystkreft er det en del som tyder på at det kan være en sammenheng med alkoholforbruk, men dette er omdiskutert.

- Også ved livmorhalskreft er det registrert en mulig sammenheng. Kreftutviklingen her kan imidlertid henge sammen med hele livsstilen knyttet til alkoholmisbruk. Høyt alkoholforbruk over tid fører til betydelig oversykelighet og overdødelighet, påpeker psykiater Brit Haver.

- Hvordan gikk det med EWA-kvinnene på lang sikt?

- Nylig ble en 25 års oppfølgingsstudie publisert for 420 kvinner som inngikk i behandlingsopplegget ved EWA-enheten ved Karolinska sjukhuset (1). Denne studien er unik i verdenssammenheng, og fokuserer på dødeligheten for disse kvinnene. Totalt hadde EWA-kvinnene 2.4 ganger større risiko for å dø i oppfølgingsperioden sammenlignet med en tilsvarende gruppe kvinner fra den alminnelige befolkning. Men det viste seg å være betydelige forskjeller mellom undergrupper av kvinnene som inngikk i studien. De yngre kvinnene (< 40 år) hadde 4 ganger høyere dødelighet, og de kvinnene som avbrøt behandlingen ved EWA-enheten hadde hele 5.2 høyere dødelighet enn forventet. Alkoholrelaterte dødsårsaker dominerte blant de døde kvinnene, og dødeligheten var størst de første fem årene etter start av behandlingen. Dette viser at alkoholavhengighet er et svært alvorlig helseproblem, og at behandling ikke alltid fører frem selv i et relativt tidlig stadium. For tiden er to andre delstudier underveis til publisering. Disse handler om forholdet mellom alkoholproblemer og depresjon, samt effekten av EWA-programmet sammenlignet med et annet behandlingstiltak som ikke var rettet spesielt mot kvinner. EWA-studien inneholder nemlig en såkalt randomisert studie, hvor kvinnene som søkte hjelp tidlig på 1980-tallet på tilfeldig vis ble henvist enten til EWA-enheten eller til et behandlingsprogram rettet mot både kvinner og menn, det vi på fagspråket kaller ”treatment as usual”. Også i denne henseende er EWA-studien unik, ved at det inngår en slik sammenlignende studie i tillegg til den lange oppfølgingstiden. Så dette er viktig og spennende forskning. Det er fortsatt liten forskningsaktivitet knyttet til temaet kvinner og alkohol. Feltet har lav faglig status, på samme måte som kvinnene selv har en lav status innen helsehierarkiet. EWA-enheten i Sverige ga et betydelig bidrag både med hensyn til å belyse problemets omfang og rekruttere kvinner som ellers ikke ville ha fått behandling, samtidig som forskning var en integrert del av virksomheten fra første dag. Dette gjorde at EWA-enheten på 1990-tallet var det mest besøkte kliniske programmet på hele Karolinska sjukhuset. Derved ble skammen snudd til stolthet: De første EWA-kvinnene kunne hevde at de hadde vært modige nok til å gjøre noe med sitt problem. Kjente kvinner fra kultur og politikk talte offentlig om et tabubelagt emne. Det ble rett og slett litt ”in” å ha vært der. Kunne vi her ape etter svenskene, slik som vi ellers så ofte har gjort? Et kompetansesenter av dette format savner vi nok fortsatt i Norge.

1. Haver B, Gjestad R, Lindberg S and Franck J. Mortality risk up to 25 years after initiation of treatment among 420 women with alcohol addiction. Addiction:104:413-419, 2009.

Publisert: 2005
Oppdatert: 2009

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook