Kvinner og psykiske problemer
Lettere former
for angst og depresjon er omtrent dobbelt så vanlig blant kvinner som blant
menn, mens mer alvorlige psykiske lidelser er like vanlig blant begge kjønn.
- Moderne kvinner
har ofte en hverdag som er så full at de ikke får bygget opp tilstrekkelig
bufferkapasitet til å håndtere ekstrabelastninger, sier Eva Albertsen
Malt, spesialist i psykiatri og forskningsstipendiat ved Psykiatrisk Institutt,
Haukeland sykehus, Universitetet i Bergen. Hun råder kvinner til å
lære seg å sette grenser, og å ta bedre vare på seg
selv for å forebygge psykiske lidelser.
- Hvorfor rammer
psykiske lidelser flere kvinner enn menn?
- Nå må
det sies at der er en del feilkilder i undersøkelsene som viser dette.
Befolkningsundersøkelser er oftest telefonintervjuer som utføres
av trenede intervjuere. Spørsmålene er knyttet til intervjuobjektets
egne opplevelser og følelser og stilles på en slik måte at
kvinner lettere svarer bekreftende enn menn, så dette kan være
noe av forklaringen.
Men selv med disse
forbeholdene, vet vi at kvinner lettere opplever psykiske problemer enn menn,
og at de oftere søker lege for dem. Det dreier seg i første rekke
om lettere grader av angst og depresjon. Men også om symptomer som kan
ha sammenheng med psykiske lidelser som muskelsmerter og søvnvansker.
Når det gjelder de alvorlige psykiske lidelsene som schizofreni, manisk-depressiv
lidelse og psykoser, er der imidlertid ingen kjønnsforskjeller.
- Hvilke aldersgrupper
har mest problemer?
- Bare en av ti
i yngre aldersgrupper angir å ha psykiske problemer. I aldersgruppen 40
til 65 år har en av fire slike plager.
- Hva med spiseforstyrrelser?
Er ikke det en lidelse som i første rekke rammer unge kvinner?
- Det har man lenge
trodd, men nå er man ikke lenger så sikker på det. Sannsynligvis
er der store mørketall blant unge gutter.
Arv
og miljø
- Hva er de vanligste årsakene
til psykiske lidelser?
- I dag mener vi
at ca. 70 prosent av de alvorligste sinnslidelsene kan forklares av arvelige
faktorer, fødselsskader og hjerneskader. Jo mer alvorlig lidelsen er,
desto større rolle spiller disse faktorene. Noen mennesker er fra naturens
hånd følsomme og sårbare, noe som øker risikoen for
psykiske lidelser - andre er mer robuste og tåler større påkjenninger
uten å utvikle psykiske reaksjoner.
Også angstlidelser
kan være arvelig betinget, det gjelder særlig enkelte typer fobi.
I noen familier besvimer man når man ser blod. Det skyldes ikke at disse
menneskene er spesielt pysete, men at de har en medfødt og arvelig tendens
til å reagere på blod med en svekket tonus i nervesystemet - noe
som gjør at de lett faller sammen i slike situasjoner. 1 prosent av befolkningen
lider av panikkangst-anfall, en lidelse som også har en klar genetisk
disposisjon.
Oppvekstvilkår,
spesielle hendelser og miljø spiller også en rolle både når
det gjelder å utløse en psykisk lidelse, å opprettholde den
- og måten man takler den på. Men disse faktorene spiller større
rolle ved lettere lidelser lettere angst, fobier, lettere depresjoner og
post-traumatiske stresslidelser.
- Hva med følgetilstander
etter overgrep i barndommen?
- Post-traumatiske
lidelser med angst, depresjon og søvnvansker kan være en slik følgetilstand,
men senskader etter overgrep og andre traumer, for eksempel voldtekt, kan være
vanskelige å kjenne igjen. De kan gi seg utslag som muskelsmerter, angst
eller depresjon og er ofte en brikke i et større spekter av psykiske,
psykosomatiske og fysiske lidelser. Noen kvinner lever med voldelige partnere,
og mange av disse får psykiske lidelser. Å leve med vold og trusler
er en stor påkjenning. Mange bruker musklene som forsvar, de går
og spenner seg hele tiden og kan ende opp med varige muskelsmerter.
Den
vanskelig kvinnerollen
- Hva er det som
gjør kvinnerollen så vanskelig?
- Kvinner skal
være aktive og vellykket på alle områder - både i yrkeslivet
og hjemme. Dette er forventninger det legges opp til både fra den enkelte
og fra samfunnet. For eksempel er det få familier i dag som greier seg
på en inntekt. Kvinnene skal ta seg av barna - og sine foreldre og svigerforeldre,
og de skal pleie familiens sosiale omgang.
Likestillingen
er det blitt smått med. Når helgen kommer og far stresser ned og
samler krefter til en ny arbeidsuke, tar mor igjen det forsømte med husvask
og rydding som hun ikke rakk i løpet av uken. Svenske forskere som har
undersøkt stressnivåene hos heltidsarbeidende par, oppdaget at
mens mannens nivå av stresshormoner sank betydelig når han tok helgefri,
holdt kvinnen sine nivåer seg høyt - hvis hun var mor.
Selv om begge
jobber, er det nesten alltid kvinnen som har hovedansvaret hjemme. Mannen "hjelper
til", men det er hun som planlegger, organiserer - og bekymrer
seg for at ikke alt kommer til å gå etter planen. I følge en
svensk undersøkelse jobber en kvinne med tre eller flere barn hjemme
gjennomsnittlig 90 timer i uken til sammen hjemme og på jobb. Mannen
jobber 70 timer. For par uten barn eller med bare ett barn, var forskjellen
mindre, der jobbet kvinnen 70 og mannen 65 timer.
- Menn har kanskje
mindre krav til hvordan ting skal være. De synes kanskje ikke det er så
viktig om gardinene er rene eller om Vesla har gul eller blå kjole. Er
kvinner sære og for nøye på det - lager de ris
til egen bak?
- Jeg er ikke sikker
på om kvinner verken vil eller kan ha det annerledes.
Kvinner og menn kan nok lære en del av hverandre, men vi er skapt forskjellig,
og kvinner bryr seg mer enn menn. Så må vi også betale
prisen, noe som bl.a. gjenspeiler seg når det gjelder sykmeldingsstatistikken
hos kvinner. Når man ikke klarer alle rollene, er det jobben det først
går utover - morsrollen kan man sjelden sykemelde seg fra.
Å bli mor
- Hvilke psykiske
problemer kan være forbundet med det å bli mor?
- På grunn
av hormonelle svingninger og en helt forandret livssituasjon, er dette en meget
sårbar periode for å utvikle depresjoner, det gjelder særlig
i løpet av det første året etter at man har fått barn.
Risikoen er også øket om man har en biologisk sårbarhet (arv
eller skade), eller en vanskelig psykososial situasjon - ikke planlagt eller
uønsket svangerskap, store påkjenninger, er ufrivillig enslig eller
lever i et vanskelig og ustabilt forhold. Å bli mor betyr en fullstendig
omprioritering i livet. De som drømmer om en bitte liten snill og skjønn
baby, kan få seg en skikkelig støkk når hverdagen kommer.
Barn er selvstendige og meget krevende små individer. De kan knytte et
forhold tettere sammen, eller bli en så stor belastning at forholdet splittes.
Har man satt et barn til verden, har man ikke lenger førsteprioriteten
i sitt eget liv - barnets behov må alltid komme først. Man går
fra par til å være foreldre, man skal bli kjent med barnet - og
dette er en tilpassningsprosess. Idealet "den gode mor" kan henge
vel høyt for de fleste.
- Hvilke psykiske
lidelser kan forekomme i den første tiden?
- Barseltårer
er den vanligste; 1 til 2 døgn etter fødselen har opp til 80 prosent
av alle fødende kvinner svingninger mellom gråt, fortvilelse og
opprømthet. Denne sinnstilstanden kan vare et par uker og går
vanligvis over av seg selv.
Barselstårer
kan slå over i fødselsuro, noe som rammer 10 til 20 prosent av
de fødende. Man er ute av balanse og kan ha skremmende tanker om at man
lider av alvorlige sykdommer, tanker om at livet ikke er verd å leve eller
om at man ikke ønsker barnet sitt. Dette kan vare i 4 til 6 uker. Tilstanden
skal vanligvis ikke behandles, men kvinnen trenger ekstra støtte i denne
tiden. Dersom det utvikler seg mer langvarige plager, kan behandling med medisin
være nødvendig. Ammetåke er et nytt begrep som innebærer
at den ammende føler seg tappet og litt "i tåka". Dette
er en normal biologisk situasjon; ammeperioden er en krevende periode både
fysisk og psykisk. Kvinnen skal ta seg igjen etter svangerskapet og fødselen
og tilpasse seg en helt ny tilværelse hvor barnet er helt avhengig av
henne 24 timer i døgnet. Dermed går hun inn i en mor/barn-fase
hvor hun er veldig fokusert på barnet.
I motsetning til
barseltårer, fødselsuro og ammetåke som er lette og forbigående
psykiske plager, er fødselspsykose en mer alvorlig lidelse. 1 av 1 000
kvinner rammes, og symptomene kan være store vrangforestillinger, forvirringstilstander
og følelsestomhet. Noen tror de har fått feil barn på klinikken,
andre synes ikke de er glad nok i barnet sitt og får dårlig samvittighet
for det. Psykose etter fødselen krever ofte sykehusbehandling.
Alkoholmisbruk
- Hvorfor er det
større skam å være kvinnelig enn mannlig alkoholiker?
- Tradisjonelt
har det vært mer akseptert at kvinner hadde psykiske problemer og at menn
hadde alkoholproblemer. Det har også vært slik at alkoholmisbruk
var mer skambelagt når det gjaldt kvinner, selv om misbruk sannsynligvis
forekommer like ofte blant kvinner som blant menn. Men flere kvinner enn menn
greier å skjule sitt misbruk. Flere kvinner er også blandingsmisbrukere,
dvs. at de kombinerer tabletter og alkohol. Kanskje skyldes dette bl.a. at kvinner
går oftere til lege med et "livsproblem" og får beroligende
medisiner.
- Betraktes alkoholmisbruk
som et psykisk problem?
- Iblant er det
psykiske problemer som gjør at man utvikler alkoholisme, for eksempel
begynner noen å drikke for å døyve angst eller smertelige
opplevelser etter store traumer. Der er imidlertid ikke belegg for å hevde
at psykiske lidelser i seg selv fører til alkoholisme. Derimot vil de
fleste alkoholmisbrukere utvikle psykiske problemer som angst og depresjon på
grunn av alle problemene alkoholmisbruket fører med seg.
- Hvilke aldersgrupper
drikker mest?
- Kvinner drikker
i alle aldre. Tenåringsjenter drikker for å kjekke seg og for å
være som andre, utearbeidende kvinner er sosiale drikkere eller drikker
for å mestre stress, og eldre kvinner drikker fordi de kjenner seg
ensomme og deprimerte.
- Hvordan er behandlingstilbudene
for kvinner?
- Dessverre er
tilbudene lite tilpasset alkoholmisbrukende kvinner. Det finnes mange steder
som tar imot både kvinner og menn, men utgangspunktet er stort sett mannlige
misbrukeres behov. Fremdeles er det slik at menn også får yrkesopplæring
ved mange kursteder. Selv om mange kvinnelige misbrukere har begrenset utdannelse
og ville hatt stort behov for en lignende opplæring, er der få slike
tilbud til kvinner. Det finnes også få tilbud om vernet bolig og
bokollektiv for kvinnelige alkoholikere. Og mange steder i landet er det få
muligheter for å få behandling nær hjemmet - uten å
bli innlagt på en institusjon.
Fordi alkoholmisbruk
ofte er et skjult problem blant kvinner, kommer de også ofte senere til
behandling enn menn. Og de får vanligvis mye mindre støtte av sin
mann enn en alkoholmisbrukende mann får fra sin kone; menn søker
mye oftere og tidligere skilsmisse hvis ektefellen misbruker alkohol.
Når
depresjonen har en fysisk årsak
- Kan depresjoner
ha fysiske årsaker?
- Når det
gjelder forbindelsen mellom fysiske og psykiske tilstander, er overgangene glidende.
Psykiske påvirkninger kan endre fysiske prosesser i kroppen - og fysiske
tilstander kan påvirke psykiske faktorer.
Men noen fysiske
lidelser kan gi depresjon. Det gjelder bl.a. lavt stoffskifte (hypotyreose),
lavt blodsukker, anemi, muskel-skjelettsmerter, PMS og østrogenmangel
i overgangsalder. Dette er tilstander som vanligvis kan behandles.
Ved PMS har de
nye antidepressive midlene, såkalte "lykkepiller", god virkning
hos mange. Alle menstruerende kvinner har jo hormonsvingninger, men når
plagene blir så markerte at de blir funksjonshemmende, kan det være
snakk om en psykisk lidelse i opptil en uke i måneden. "Lykkepillen"
påvirker et signalstoff i hjernen som kalles serotonin, samspiller med
det kvinnelige kjønnshormonet østrogen - og kan dermed minske
plagene ved PMS.
For kvinner i
overgangsalderen er det påvist at østrogentilskudd kan gi bedre
psykisk velvære hos ikke-deprimerte, men det hjelper ikke mot depresjon
hvis kvinnen er plaget med det.
- Kan utbrenthet
gi depresjon?
- Utbrenthet betyr
at man kjenner seg uttappet på et bestemt område, fortrinnsvis i
jobben. Og er man tom for ressurser, er man naturligvis ekstra sårbar
for å utvikle en psykisk lidelse som depresjon.
Psykiske
lidelser gjør vondt
- Kan psykiske
lidelser gi smerter?
- Ja, smerter er
faktisk et vanlig symptom ved en rekke psykiske sykdommer, bl.a. angst og
depresjon. Undersøkelser har vist at 50 til 90 prosent av pasienter
med psykiske lidelser har smerter i hodet, mage eller bryst.
- Hva med muskel-skjelettsmerter?
- Det er en stor
sekk med symptomer. Noen har angst og bekymringer i bunnen, andre har et
følsomt
nervesystem som gjør at de lett utvikler kroppslige plager og psykiske
symptomer i form av angst og depresjon. En slik utvikling kan være knyttet
til "stress" på nervesystemet, indre belastninger som for eksempel
sykdom eller engstelse. Eller ytre belastninger, for eksempel tap av en nærstående
person, flytting eller at man mister jobben. Å heise opp skuldrene og
gå på med "krum hals" er kanskje en typisk kvinnelig reaksjonsmåte.
Nakke-skulder-plager er derfor en vanlig kvinnelidelse. Kjevespenninger er heller
ikke uvanlig - kvinner har en tendens til å kontrollere følelser
med ansiktsmuskulaturen og kan derfor være plaget av "kink i ansiktsmusklene".
Søk-lege-signaler
- Hva er søk-lege-signalene
når det gjelder psykiske lidelser?
- Vedvarende energiløshet,
tretthet og søvnvansker, at du ikke fungerer hjemme, på jobben
eller sosialt - bør få deg til å søke lege. Det samme
bør du gjøre hvis du får tanker om at livet er så
meningsløst at det ikke er verd å leve. Har du gjentagne panikkangst-anfall
bør du også søke lege. Det samme bør du gjøre
om du plages av fobisk angst som er så sterk at den hemmer deg i dagliglivet;
for eksempel om du kjører lange omveier for å unngå tunneller
eller plages av omstendige ritualer, for
eksempel føler
at du må vaske hendene i tide og utide.
- Hvem skal jeg
søke hjelp hos?
- Begynn med å
snakke med legen din. Hun/han kan først og fremst forsøke å
finne ut hva som er i veien, sette navn på plagene dine (gi deg en
diagnose), gi deg medisiner og eventuelt henvise det til psykolog eller psykiater.
Iblant kan det
være nødvendig å endre innstilling og livsstil for å
få bukt med plagene, for eksempel lære å sette grenser eller
gå ut av en jobb eller et forhold som virker negativt på en.
Noen trenger behandling med medikamenter eller samtaleterapi hos psykolog
eller psykiater, og noen kan trenge sykehusinnleggelse.
Kvinner har ofte
en tendens til å psykologisere problemene sine, men det er ikke alltid
nok å forstå hvorfor man har problemer, det kan likevel
være
nødvendig med behandling. Det er ikke om plagene er forståelig
som er avgjørende, men graden av symptomer.
- Men hva om man
ikke har innsikt i egen sykdom?
- Ved alvorlige
sinnslidelser som schizofreni, psykoser og manisk-depressive lidelser der
pasienten ikke skjønner hvor syk hun/han er, må de som står nær
vedkommende ta initiativet til at denne får hjelp. Vær ikke redd
for å gripe inn, men gjør det på en rolig og fornuftig måte.
Ta kontakt med vedkommende og vær åpen om problemene. Du kan for
eksempel si: "Jeg opplever at du ikke er i kontakt med virkeligheten"
eller "Jeg mener du er syk og jeg tror det er viktig at du går til
lege som kan vurdere dette." Tilby deg å bli med til legen og
bli med inn og snakk med legen.
Er tilstanden så
alvorlig at du ikke får kontakt med pasienten, kan det bli nødvendig
å tilkalle legen for at vedkommende skal få den hjelpen hun/han
trenger.
Sørg
for "bufferkapasitet"
- Kan jeg gjøre
noe for å forebygge psykiske lidelser?
- Alle forventningene
og rollene kvinner forsøker å leve opp til, gjør dem ofte
ekstra sårbare. Hverdagen blir så full, det blir ikke alltid rom
for en selv i den. Vi får det jeg kaller for liten "bufferkapasitet",
og ekstrabelastninger i tillegg til en full hverdag gjør at man blir
lettere syk.
Ta hensyn til
deg selv! Hvis ikke du gjør det, kommer ikke andre til å gjøre
det heller. Lær deg å sette grenser - det er lov å si nei!
Og bygg opp bufferkapasiteten din ved å ta deg fri og gjøre ting
du synes er hyggelige, ting som gjør deg glad og gir deg overskudd!
Intervjuer: Gudrun
Vinsrygg
Oppdatert: 2003
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
