Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kvinner og psykiske problemer

Lettere former for angst og depresjon er omtrent dobbelt så vanlig blant kvinner som blant menn, mens mer alvorlige psykiske lidelser er like vanlig blant begge kjønn.

- Moderne kvinner har ofte en hverdag som er så full at de ikke får bygget opp tilstrekkelig bufferkapasitet til å håndtere ekstrabelastninger, sier Eva Albertsen Malt, spesialist i psykiatri og forskningsstipendiat ved Psykiatrisk Institutt, Haukeland sykehus, Universitetet i Bergen. Hun råder kvinner til å lære seg å sette grenser, og å ta bedre vare på seg selv for å forebygge psykiske lidelser.

- Hvorfor rammer psykiske lidelser flere kvinner enn menn?

- Nå må det sies at der er en del feilkilder i undersøkelsene som viser dette. Befolkningsundersøkelser er oftest telefonintervjuer som utføres av trenede intervjuere. Spørsmålene er knyttet til intervjuobjektets egne opplevelser og følelser og stilles på en slik måte at kvinner lettere svarer bekreftende enn menn, så dette kan være noe av forklaringen.

Men selv med disse forbeholdene, vet vi at kvinner lettere opplever psykiske problemer enn menn, og at de oftere søker lege for dem. Det dreier seg i første rekke om lettere grader av angst og depresjon. Men også om symptomer som kan ha sammenheng med psykiske lidelser som muskelsmerter og søvnvansker. Når det gjelder de alvorlige psykiske lidelsene som schizofreni, manisk-depressiv lidelse og psykoser, er der imidlertid ingen kjønnsforskjeller.

- Hvilke aldersgrupper har mest problemer?

- Bare en av ti i yngre aldersgrupper angir å ha psykiske problemer. I aldersgruppen 40 til 65 år har en av fire slike plager.

- Hva med spiseforstyrrelser? Er ikke det en lidelse som i første rekke rammer unge kvinner?

- Det har man lenge trodd, men nå er man ikke lenger så sikker på det. Sannsynligvis er der store mørketall blant unge gutter.

Arv og miljø

- Hva er de vanligste årsakene til psykiske lidelser?

- I dag mener vi at ca. 70 prosent av de alvorligste sinnslidelsene kan forklares av arvelige faktorer, fødselsskader og hjerneskader. Jo mer alvorlig lidelsen er, desto større rolle spiller disse faktorene. Noen mennesker er fra naturens hånd følsomme og sårbare, noe som øker risikoen for psykiske lidelser - andre er mer robuste og tåler større påkjenninger uten å utvikle psykiske reaksjoner.

Også angstlidelser kan være arvelig betinget, det gjelder særlig enkelte typer fobi. I noen familier besvimer man når man ser blod. Det skyldes ikke at disse menneskene er spesielt pysete, men at de har en medfødt og arvelig tendens til å reagere på blod med en svekket tonus i nervesystemet - noe som gjør at de lett faller sammen i slike situasjoner. 1 prosent av befolkningen lider av panikkangst-anfall, en lidelse som også har en klar genetisk disposisjon.

Oppvekstvilkår, spesielle hendelser og miljø spiller også en rolle både når det gjelder å utløse en psykisk lidelse, å opprettholde den - og måten man takler den på. Men disse faktorene spiller større rolle ved lettere lidelser lettere angst, fobier, lettere depresjoner og post-traumatiske stresslidelser.

- Hva med følgetilstander etter overgrep i barndommen?

- Post-traumatiske lidelser med angst, depresjon og søvnvansker kan være en slik følgetilstand, men senskader etter overgrep og andre traumer, for eksempel voldtekt, kan være vanskelige å kjenne igjen. De kan gi seg utslag som muskelsmerter, angst eller depresjon og er ofte en brikke i et større spekter av psykiske, psykosomatiske og fysiske lidelser. Noen kvinner lever med voldelige partnere, og mange av disse får psykiske lidelser. Å leve med vold og trusler er en stor påkjenning. Mange bruker musklene som forsvar, de går og spenner seg hele tiden og kan ende opp med varige muskelsmerter.

Den vanskelig kvinnerollen

- Hva er det som gjør kvinnerollen så vanskelig?

- Kvinner skal være aktive og vellykket på alle områder - både i yrkeslivet og hjemme. Dette er forventninger det legges opp til både fra den enkelte og fra samfunnet. For eksempel er det få familier i dag som greier seg på en inntekt. Kvinnene skal ta seg av barna - og sine foreldre og svigerforeldre, og de skal pleie familiens sosiale omgang.

Likestillingen er det blitt smått med. Når helgen kommer og far stresser ned og samler krefter til en ny arbeidsuke, tar mor igjen det forsømte med husvask og rydding som hun ikke rakk i løpet av uken. Svenske forskere som har undersøkt stressnivåene hos heltidsarbeidende par, oppdaget at mens mannens nivå av stresshormoner sank betydelig når han tok helgefri, holdt kvinnen sine nivåer seg høyt - hvis hun var mor.

Selv om begge jobber, er det nesten alltid kvinnen som har hovedansvaret hjemme. Mannen "hjelper til", men det er hun som planlegger, organiserer - og bekymrer seg for at ikke alt kommer til å gå etter planen. I følge en svensk undersøkelse jobber en kvinne med tre eller flere barn hjemme gjennomsnittlig 90 timer i uken til sammen hjemme og på jobb. Mannen jobber 70 timer. For par uten barn eller med bare ett barn, var forskjellen mindre, der jobbet kvinnen 70 og mannen 65 timer.

- Menn har kanskje mindre krav til hvordan ting skal være. De synes kanskje ikke det er så viktig om gardinene er rene eller om Vesla har gul eller blå kjole. Er kvinner sære og for nøye på det - lager de ris til egen bak?

- Jeg er ikke sikker på om kvinner verken vil eller kan ha det annerledes. Kvinner og menn kan nok lære en del av hverandre, men vi er skapt forskjellig, og kvinner bryr seg mer enn menn. Så må vi også betale prisen, noe som bl.a. gjenspeiler seg når det gjelder sykmeldingsstatistikken hos kvinner. Når man ikke klarer alle rollene, er det jobben det først går utover - morsrollen kan man sjelden sykemelde seg fra.

Å bli mor

- Hvilke psykiske problemer kan være forbundet med det å bli mor?

- På grunn av hormonelle svingninger og en helt forandret livssituasjon, er dette en meget sårbar periode for å utvikle depresjoner, det gjelder særlig i løpet av det første året etter at man har fått barn. Risikoen er også øket om man har en biologisk sårbarhet (arv eller skade), eller en vanskelig psykososial situasjon - ikke planlagt eller uønsket svangerskap, store påkjenninger, er ufrivillig enslig eller lever i et vanskelig og ustabilt forhold. Å bli mor betyr en fullstendig omprioritering i livet. De som drømmer om en bitte liten snill og skjønn baby, kan få seg en skikkelig støkk når hverdagen kommer. Barn er selvstendige og meget krevende små individer. De kan knytte et forhold tettere sammen, eller bli en så stor belastning at forholdet splittes. Har man satt et barn til verden, har man ikke lenger førsteprioriteten i sitt eget liv - barnets behov må alltid komme først. Man går fra par til å være foreldre, man skal bli kjent med barnet - og dette er en tilpassningsprosess. Idealet "den gode mor" kan henge vel høyt for de fleste.

- Hvilke psykiske lidelser kan forekomme i den første tiden?

- Barseltårer er den vanligste; 1 til 2 døgn etter fødselen har opp til 80 prosent av alle fødende kvinner svingninger mellom gråt, fortvilelse og opprømthet. Denne sinnstilstanden kan vare et par uker og går vanligvis over av seg selv.

Barselstårer kan slå over i fødselsuro, noe som rammer 10 til 20 prosent av de fødende. Man er ute av balanse og kan ha skremmende tanker om at man lider av alvorlige sykdommer, tanker om at livet ikke er verd å leve eller om at man ikke ønsker barnet sitt. Dette kan vare i 4 til 6 uker. Tilstanden skal vanligvis ikke behandles, men kvinnen trenger ekstra støtte i denne tiden. Dersom det utvikler seg mer langvarige plager, kan behandling med medisin være nødvendig. Ammetåke er et nytt begrep som innebærer at den ammende føler seg tappet og litt "i tåka". Dette er en normal biologisk situasjon; ammeperioden er en krevende periode både fysisk og psykisk. Kvinnen skal ta seg igjen etter svangerskapet og fødselen og tilpasse seg en helt ny tilværelse hvor barnet er helt avhengig av henne 24 timer i døgnet. Dermed går hun inn i en mor/barn-fase hvor hun er veldig fokusert på barnet.

I motsetning til barseltårer, fødselsuro og ammetåke som er lette og forbigående psykiske plager, er fødselspsykose en mer alvorlig lidelse. 1 av 1 000 kvinner rammes, og symptomene kan være store vrangforestillinger, forvirringstilstander og følelsestomhet. Noen tror de har fått feil barn på klinikken, andre synes ikke de er glad nok i barnet sitt og får dårlig samvittighet for det. Psykose etter fødselen krever ofte sykehusbehandling.

Alkoholmisbruk

- Hvorfor er det større skam å være kvinnelig enn mannlig alkoholiker?

- Tradisjonelt har det vært mer akseptert at kvinner hadde psykiske problemer og at menn hadde alkoholproblemer. Det har også vært slik at alkoholmisbruk var mer skambelagt når det gjaldt kvinner, selv om misbruk sannsynligvis forekommer like ofte blant kvinner som blant menn. Men flere kvinner enn menn greier å skjule sitt misbruk. Flere kvinner er også blandingsmisbrukere, dvs. at de kombinerer tabletter og alkohol. Kanskje skyldes dette bl.a. at kvinner går oftere til lege med et "livsproblem" og får beroligende medisiner.

- Betraktes alkoholmisbruk som et psykisk problem?

- Iblant er det psykiske problemer som gjør at man utvikler alkoholisme, for eksempel begynner noen å drikke for å døyve angst eller smertelige opplevelser etter store traumer. Der er imidlertid ikke belegg for å hevde at psykiske lidelser i seg selv fører til alkoholisme. Derimot vil de fleste alkoholmisbrukere utvikle psykiske problemer som angst og depresjon på grunn av alle problemene alkoholmisbruket fører med seg.

- Hvilke aldersgrupper drikker mest?

- Kvinner drikker i alle aldre. Tenåringsjenter drikker for å kjekke seg og for å være som andre, utearbeidende kvinner er sosiale drikkere eller drikker for å mestre stress, og eldre kvinner drikker fordi de kjenner seg ensomme og deprimerte.

- Hvordan er behandlingstilbudene for kvinner?

- Dessverre er tilbudene lite tilpasset alkoholmisbrukende kvinner. Det finnes mange steder som tar imot både kvinner og menn, men utgangspunktet er stort sett mannlige misbrukeres behov. Fremdeles er det slik at menn også får yrkesopplæring ved mange kursteder. Selv om mange kvinnelige misbrukere har begrenset utdannelse og ville hatt stort behov for en lignende opplæring, er der få slike tilbud til kvinner. Det finnes også få tilbud om vernet bolig og bokollektiv for kvinnelige alkoholikere. Og mange steder i landet er det få muligheter for å få behandling nær hjemmet - uten å bli innlagt på en institusjon.

Fordi alkoholmisbruk ofte er et skjult problem blant kvinner, kommer de også ofte senere til behandling enn menn. Og de får vanligvis mye mindre støtte av sin mann enn en alkoholmisbrukende mann får fra sin kone; menn søker mye oftere og tidligere skilsmisse hvis ektefellen misbruker alkohol.

Når depresjonen har en fysisk årsak

- Kan depresjoner ha fysiske årsaker?

- Når det gjelder forbindelsen mellom fysiske og psykiske tilstander, er overgangene glidende. Psykiske påvirkninger kan endre fysiske prosesser i kroppen - og fysiske tilstander kan påvirke psykiske faktorer.

Men noen fysiske lidelser kan gi depresjon. Det gjelder bl.a. lavt stoffskifte (hypotyreose), lavt blodsukker, anemi, muskel-skjelettsmerter, PMS og østrogenmangel i overgangsalder. Dette er tilstander som vanligvis kan behandles.

Ved PMS har de nye antidepressive midlene, såkalte "lykkepiller", god virkning hos mange. Alle menstruerende kvinner har jo hormonsvingninger, men når plagene blir så markerte at de blir funksjonshemmende, kan det være snakk om en psykisk lidelse i opptil en uke i måneden. "Lykkepillen" påvirker et signalstoff i hjernen som kalles serotonin, samspiller med det kvinnelige kjønnshormonet østrogen - og kan dermed minske plagene ved PMS.

For kvinner i overgangsalderen er det påvist at østrogentilskudd kan gi bedre psykisk velvære hos ikke-deprimerte, men det hjelper ikke mot depresjon hvis kvinnen er plaget med det.

- Kan utbrenthet gi depresjon?

- Utbrenthet betyr at man kjenner seg uttappet på et bestemt område, fortrinnsvis i jobben. Og er man tom for ressurser, er man naturligvis ekstra sårbar for å utvikle en psykisk lidelse som depresjon.

Psykiske lidelser gjør vondt

- Kan psykiske lidelser gi smerter?

- Ja, smerter er faktisk et vanlig symptom ved en rekke psykiske sykdommer, bl.a. angst og depresjon. Undersøkelser har vist at 50 til 90 prosent av pasienter med psykiske lidelser har smerter i hodet, mage eller bryst.

- Hva med muskel-skjelettsmerter?

- Det er en stor sekk med symptomer. Noen har angst og bekymringer i bunnen, andre har et følsomt nervesystem som gjør at de lett utvikler kroppslige plager og psykiske symptomer i form av angst og depresjon. En slik utvikling kan være knyttet til "stress" på nervesystemet, indre belastninger som for eksempel sykdom eller engstelse. Eller ytre belastninger, for eksempel tap av en nærstående person, flytting eller at man mister jobben. Å heise opp skuldrene og gå på med "krum hals" er kanskje en typisk kvinnelig reaksjonsmåte. Nakke-skulder-plager er derfor en vanlig kvinnelidelse. Kjevespenninger er heller ikke uvanlig - kvinner har en tendens til å kontrollere følelser med ansiktsmuskulaturen og kan derfor være plaget av "kink i ansiktsmusklene".

Søk-lege-signaler

- Hva er søk-lege-signalene når det gjelder psykiske lidelser?

- Vedvarende energiløshet, tretthet og søvnvansker, at du ikke fungerer hjemme, på jobben eller sosialt - bør få deg til å søke lege. Det samme bør du gjøre hvis du får tanker om at livet er så meningsløst at det ikke er verd å leve. Har du gjentagne panikkangst-anfall bør du også søke lege. Det samme bør du gjøre om du plages av fobisk angst som er så sterk at den hemmer deg i dagliglivet; for eksempel om du kjører lange omveier for å unngå tunneller eller plages av omstendige ritualer, for

eksempel føler at du må vaske hendene i tide og utide.

- Hvem skal jeg søke hjelp hos?

- Begynn med å snakke med legen din. Hun/han kan først og fremst forsøke å finne ut hva som er i veien, sette navn på plagene dine (gi deg en diagnose), gi deg medisiner og eventuelt henvise det til psykolog eller psykiater.

Iblant kan det være nødvendig å endre innstilling og livsstil for å få bukt med plagene, for eksempel lære å sette grenser eller gå ut av en jobb eller et forhold som virker negativt på en. Noen trenger behandling med medikamenter eller samtaleterapi hos psykolog eller psykiater, og noen kan trenge sykehusinnleggelse.

Kvinner har ofte en tendens til å psykologisere problemene sine, men det er ikke alltid nok å forstå hvorfor man har problemer, det kan likevel være nødvendig med behandling. Det er ikke om plagene er forståelig som er avgjørende, men graden av symptomer.

- Men hva om man ikke har innsikt i egen sykdom?

- Ved alvorlige sinnslidelser som schizofreni, psykoser og manisk-depressive lidelser der pasienten ikke skjønner hvor syk hun/han er, må de som står nær vedkommende ta initiativet til at denne får hjelp. Vær ikke redd for å gripe inn, men gjør det på en rolig og fornuftig måte. Ta kontakt med vedkommende og vær åpen om problemene. Du kan for eksempel si: "Jeg opplever at du ikke er i kontakt med virkeligheten" eller "Jeg mener du er syk og jeg tror det er viktig at du går til lege som kan vurdere dette." Tilby deg å bli med til legen og bli med inn og snakk med legen.

Er tilstanden så alvorlig at du ikke får kontakt med pasienten, kan det bli nødvendig å tilkalle legen for at vedkommende skal få den hjelpen hun/han trenger.

Sørg for "bufferkapasitet"

- Kan jeg gjøre noe for å forebygge psykiske lidelser?

- Alle forventningene og rollene kvinner forsøker å leve opp til, gjør dem ofte ekstra sårbare. Hverdagen blir så full, det blir ikke alltid rom for en selv i den. Vi får det jeg kaller for liten "bufferkapasitet", og ekstrabelastninger i tillegg til en full hverdag gjør at man blir lettere syk.

Ta hensyn til deg selv! Hvis ikke du gjør det, kommer ikke andre til å gjøre det heller. Lær deg å sette grenser - det er lov å si nei! Og bygg opp bufferkapasiteten din ved å ta deg fri og gjøre ting du synes er hyggelige, ting som gjør deg glad og gir deg overskudd!

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook