Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Løgn kan ødelegge parforhold

Professor Odd Arne Tjersland ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, intervjuet av Marianne Næss

- Alle lyver vi fra tid til annen. Vanligvis dreier det seg om mindre forhold og det har sjelden de store konsekvensene. Men det å lyve kan også bli en livsstil og ha svært alvorlige konsekvenser, både for den som lyver og den som blir løyet for. De som lyver mest, er gjerne mennesker som har et eller annet de vil skjule, sier Odd Arne Tjersland, spesialist i klinisk psykologi. Han er ansatt ved Universitetet i Oslo, men har i mer enn 25 år jobbet med par- og familieterapi.

I sin yrkespraksis har Tjersland behandlet mange parforhold i dyp krise. I noen av disse tilfellene handlet det om partnere som hadde viklet seg inn i et nett av løgner. Dette dreier seg som om personer som har begått handlinger som ikke er spesielt flatterende, som gjerne er i strid med samfunnets allmenne moral eller som ektefellen er sterkt imot. Det dreier seg ikke bare om utroskap, men om personer som har begynt å bruke rusmidler, mat, penger, spillemaskiner, bingo og lignende. Personen vet at ektefellen og eventuelt også andre vil kunne komme til å reagere.

- Av den grunn prøver mange å skjule det de gjør, sier Tjersland. Som et eksempel tar han en mann han for noen år siden hadde i terapi. Denne mannen hadde pådratt seg stor gjeld uten at kona visste om dette. Han gjorde det til en regel å være den første i postkassen. Han plukket ut alle regningene og la dem ned i en skuff. Der ble de liggende lenge før sannheten kom for en dag. I den situasjonen handlet det mindre om frykten for konas reaksjoner og mer om skammen over ikke å strekke til.

- Når en person har blitt ført bak lyset over lengre tid, kan dette føre til brudd. Om det skjer, avhenger av kvaliteten på forholdet. Mitt inntrykk er at nære parforhold kan tåle til dels svært ubehagelige sannheter.

Mange former for løgn

Løgn er et mangeslungent begrep. Det dreier seg ikke utelukkende om å det å fortelle usannheter. Løgn kan også være å fortie sannheten – eller deler av sannheten. Generelt kan man snakke om fire nivåer når det gjelder løgn.

- Det første nivået er å fortelle usanne historier. Av og til kan dette bli en så vanlig adferd at det rett og slett blir en del av personens livsstil. ”Lystløgneren” er en karikert utgave av personer med en slik adferd. Men det er også vanlig at en løgn fører en annen med seg. Har man først begynt å fortelle løgner, utløser dette ofte igjen nye løgner. Den andre formen for løgn er å benekte at noe har skjedd. Et eksempel er mannen som svarer ”nei” når kona spør ham om han har vært på puben, selv om han bærer alle tegn på dette. Den tredje formen for løgn er å defokusere, det å forflytte oppmerksomheten over på noe annet for å unngå en ubehagelig konfrontasjon. Og nært opp til dette ligger et fjerde nivå: fortielser. Dette betyr at vi bevisst unnlater å fortelle sannheten eller deler av den.

Derfor lyver vi

- Det er flere grunner til at folk lyver, sier Odd Arne Tjersland. – Noen ganger handler det mest om å beskytte seg selv, andre ganger om å beskytte den andre part, men som oftest dreier det seg en kombinasjon av disse hensynene. En tredje grunn til å lyve er ønsket å opprettholde sin selvrespekt og integritet. Den aktuelle personen kan rett og slett ikke stå inne for det han har gjort. Han aksepterer det ganske enkelt ikke. Noen ganger kan fortrengningen være så sterk at vedkommende faktisk tror på det han selv sier. Dette kan skje ved alvorlige lovovertredelser eller brudd på normer i samfunnet.

- Kan vi da snakke om løgn?

- Nei, egentlig ikke. Grunnlaget for å kunne kalle noe en løgn, er at det foreligger en bevisst intensjon om å holde sannheten tilbake. Mange lyver av frykt for umiddelbare reaksjoner i form av kritikk, nedvurdering og sinne. Andre er mer opptatt av de langsiktige konsekvensene som for eksempel samlivsbrudd eller skilsmisse. Noen ganger kan folk også ty til løgn som en form for livsideologi: ”Det en vet, har en ikke vondt av.”

- Bør man alltid fortelle sannheten?

- Nei, man behøver ikke til enhver tid belaste partneren med alt det man gjør eller tenker på. Når man lever i et tett forhold, står man hele tiden overfor valg om hva som skal sies og ikke sies. Det er hele tiden områder som blir fortiet - uten at det oppstår problemer. Utfordringen blir å hente frem det som er betydningsfullt for forholdet, det som er viktig å snakke om, både for seg selv og den andre. Det krever av begge to at de har evne til å leve seg inn i hva som er mest viktig for den andre.

Konsekvenser av løgn

- Det er alltid ikke lett å avgjøre hva som bør forties?

- Nei, det er riktig. Av og til lyver man jo også fordi man ønsker å skåne den man har en relasjon til. Man kan være redd for at partneren skal bli skuffet, deprimert - eller at vedkommende rett og slett ikke tåler å høre sannheten. Et eksempel som fikk mye presseomtale er mannen som lot være å fortelle sin syke kone at hun bare hadde kort tid igjen å leve. Først da kona lå på dødsleiet, fikk hun vite sannheten. I dette tilfellet var det kanskje på sin plass, men det er også negative sider beheftet med en slik fortielse. Det som skjer i en slik situasjon er at man tar fra den andre parten muligheten til selv å reagere. Man umyndiggjør på sett og vis den andre. Dette kan kanskje være naturlig når det dreier seg om mindreårige barn, men det kan virke svært krenkende når det gjelder voksne mennesker.

- Hvilke konsekvenser kan løgnen ha?

- Den kan virke sterkt destruktiv på forholdet. Selv om reaksjonene varierer fra person til person, vil de fleste gjerne oppleve sinne, skuffelse og bitterhet. Mange føler at de ikke lenger kan stole på verken ektefellen eller andre mennesker. ”Er det flere ting som holdes bak min rygg?” eller ”Kan jeg stole på at det han eller hun sier denne gangen er riktig?” er tanker som kan oppstå. Slike tanker er spesielt vanlige når det er utroskap inne i bildet. For når en person, det være seg mann eller kvinne, får vite at han eller hun er bedratt, bidrar dette til å skape en generell følelse av utrygghet. Tankene kan ligge i bakhodet og kverne dag og natt og gi opphav til mange bekymringer. Ofte går sinnet og skuffelsen også sterkt utover konsentrasjonsevnen og nattesøvnen. Å bli utsatt for løgn går både på stoltheten og selvtilliten løs. Det kan fort utvikle seg til en generell mistenksomhet, der kommunikasjonen etter hvert preges mer og mer av feilfortolkninger og feilslutninger.

- Det å bære på en løgn kan vel også være belastende?

- Jo, for de fleste vil det nok være slik. Mange av dem som tyr til løgn vil føle at de etter hvert mister både sin verdighet og integritet. De er dessuten hele tiden redde for at sannheten skal komme for en dag. Derfor ser man ofte at løgn lett kan føre til flere løgner. Etter hvert kan personen være viklet inn i et nett av løgner - og det blir stadig vanskeligere å fortelle sannheten.

Søk hjelp hos familieterapeut

- Hvilke følger får mistenksomhet for forholdet?

- Dette varierer ganske mye fra forhold til forhold. Enkelte forhold kan tåle ganske sterke påkjenninger uten å gå i stykker. I andre forhold skal det bare en liten tue til for å velte lasset. Når et parforhold har vært preget av løgn over tid, handler det først og fremst om å bygge opp igjen en ny tillit. Det kan være en prosess som tar tid. Det partneren har gjort kan oppleves så krenkende og fornedrende at selv om man skulle ønske å komme den andre i møte, klarer man det ikke. Generelt vil jeg si at gjensidig trygghet er en forutsetning for tilgivelse, ikke omvendt. Løgneren, på sin side, vil ofte helst glemme det hele. ”Skjedd er skjedd. Nå må vi komme oss videre”, er tankegangen. Det kan etter hvert utvikle seg ”fortiede områder” med piggtråd rundt som gjør at man ikke lenger kan nærme seg spesielle temaer. For å ikke å risikere på bli skuffet på nytt, hender det at både den bedradde og den som har løyet, distanserer seg fra den andre.

- Hva bør paret da gjøre?

- Selv om sannheten selvfølgelig kan skape konflikter og brudd, kan det å få det usagte opp på bordet føre til lettelse. Den andre parten var kanskje ikke så uvitende allikevel - når alt kom til alt. Han eller hun hadde kanskje i lengre tid gått og ant noe, uten å få det bekreftet. Reaksjonene blir av den grunn ikke alltid så sterke som personen hadde fryktet. Sannheten i seg selv reparerer ikke et forhold. Det som er avgjørende er om de to klarer å bygge opp en gjensidig trygghet igjen. Hvis partene ønsker å fortsette forholdet, kan det være en god idé å gå i par- eller familieterapi. Terapeuten kan hjelpe partene til å kommunisere bedre og til å finne frem til hverandre igjen. Men dette avhenger mye av om det fremdeles er gode følelser til stede. En forutsetning for at parterapi kan være en god løsning, er at begge to ønsker å prøve dette for sin egen del, avslutter Odd Arne Tjersland.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook