"Lykkepiller" finnes
ikke...
-
Det finnes ikke noen pille som fortjener betegnelsen "lykkepille".
Det navnet må snarest ryddes ut av språket, fastslår Helge
Waal. Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo.
De kom på
markedet for noen år siden, en "ny generasjon" av antidepressive
medisiner i behandlingen av depresjon og angst. Fagbetegnelsen er SSRI-preparater.
Men i media og på folkemunne fikk de nye legemidlene raskt betegnelsen
"lykkepiller". Psykiater Helge Waal er ikke i tvil om at disse medikamentene
er verdifulle for en del pasienter. Men like sikker er han på at de for
svært mange mennesker er helt unødvendige, og kan ha direkte negativ
effekt.
Kosmetikk
for humøret
Waal
frykter at dette for mange kan bli en form for "kosmetikk for humøret".
- Betegnelsen "lykkepille"
signaliserer at du skal bli friere og mer vellykket. Etter en enorm lansering
av disse medisinene, kunne en få inntrykket av at dette var "en pille
for alt som er ille". At de skulle hjelpe mot alt som er vondt og vanskelig,
og gjøre alle til glade og "vellykkede" mennesker. Slik er
det naturligvis ikke.
- Hvorfor protesterer
du så heftig på betegnelsen "lykkepille"?
- "Lykkepille"
er et medieskapt fenomen, men egentlig har ikke produsentene og markedsførerne
av SSRI-preparatene protestert særlig sterkt. Jeg reagerer sterkt mot
selve ordet lykkepille, piller som gir en opplevelse av lykke eller velvære
finner vi bare blant rusmidlene. En lykkepille er derfor et narkotisk stoff.
Det er mange som jakter på slike stoffer i dag.
- Hva er du
mest redd for?
- Populærvitenskapelige
magasiner og andre media, produsenter og fagfolk har presentert disse preparatene
nærmest som en lettvint vei til lykke. Tristhet og depresjon skal ingen
behøve å plages med. Markedsføringen har presentert det
som enkelt og greit å ta en pille om dagen mot nær sagt alle slags
plager.
Nytt
livsmot
- Mange forteller
at lykkepillene gav dem nytt livsmot og krefter tilbake. Er ikke det bra?
Jo, naturligvis.
Og jeg er ikke i tvil om at SSRI-medisin utskrevet på en fornuftig og
forsvarlig måte, kan hjelpe mange mennesker. Men jeg vil gjerne bidra
til å få frem et mer realistisk bilde av hvordan disse medisinene
virker og ikke virker. Forskningen er mye mer nyansert om disse medisinenes
fortreffelighet, enn man på den måten kan få inntrykk av.
Det som irriterer meg er markedsføring av påstander som ikke holder
mål.
- Mener du at
det i dag er et kraftig overforbruk av SSRI-preparater?
- Det er både
for mye og for lite bruk av antidepressive midler. På den ene siden er
det pasienter med alvorlige depresjoner og angst som ikke får den behandlingen
de skal ha. På den annen side tygger stadig flere nordmenn piller uten
å ha vesentlig nytte av det og iblant til fortrengsel for å gå
løs på vanskene i livet. Vår oppgave som fagfolk er å
sørge for at de syke som trenger hjelp får hjelp, og å forhindre
at friske får piller som de ikke trenger.
Helge Waal er ikke i tvil om at mange mennesker som får resept og tar
i bruk de nye depresjonsmedisinene, SSRI-midler, faktisk ikke er deprimerte,
men mer preget av normalt nedstemthet og bekymring.
Det er dette psykiatri-professoren
mener grenser mot "psykisk kosmetikk".
Depresjon og angst er en del av livet selv og gir signaler om at noe er galt.
Ofte klarer vi å komme oss ovenpå ved egen og tidens hjelp, men
ikke alltid. Når angsten eller depresjonen setter seg fast eller utvikler
en egendynamikk, trenger vi støtte fra fagfolk.
Signaler
om mistrivsel
- Hvorfor er
du imot det du kaller psykisk kosmetikk, Helge Waal?
- Depresjon og
angst er også signaler om mistrivsel. Angst, uro og det å bekymre
seg har en viktig veiviser- og signalfunksjon i menneskelivet. Mange mennesker
har en utilfredshet og en følelse av å være lite vellykkede.
Ulike midler brukes i dag for å skape mer "vellykkede og attraktive
mennesker". Friske mennesker som mistrives eller er misfornøyde
med seg selv, "behandles med godt resultat". Faren er at SSRI-midlene
gjør det for lett å ty til en en pille for "å tilpasse
seg". Betegnelsen "lykkepille" signaliserer at du skal bli friere
og mer vellykket. Dette grenser til psykisk kosmetikk. Det er ikke nok å
være slank og rynkefri. Omtalen disse preparatene har fått, særlig
i USA, gjør at det skapes misforståelser og uheldige forventninger.
Waal peker på at det de senere år har skjedd en kulturforandring
i forhold til det å "forbedre" menneskekroppen: For eksempel
ved å pynte på leppene eller brystene for å gjøre dem
fyldigere og "penere".
- Det foregår
mange former for kosmetisk kirurgi i Norge i dag, og vi beveger oss i en slik
retning også når det gjelder folks følelsesliv. Jeg er redd
for en utvikling i retning av det vi har sett i USA: At vi skal ha det bra,
ellers bør vi ta en pille, en ferie eller gå ut og kjøpe
oss noe nytt. Vi må skille mellom nedforhet som et tegn på mistrivsel,
og nedforhet som har fått sin egen tyngdekraft og som derfor bør
behandles. Både angst og depresjon hører med i et biologisk og
menneskelig fullverdig liv.
Waal vedgår at det kan være vanskelig å skille mellom nedforhet
som tegn på alminnelig mistrivsel og nedforhet, og angst og depresjon
som krever faglig behandling. Særlig når det gjelder depresjoner
er grensen mellom sykelig nedforhet og mer alminnelig mistrivsel ofte vanskelig
å trekke. Ved skolering av allmennleger og større oppmerksomhet
blant helsepersonell ellers, er det likevel ikke umulig. Sykelig nedforhet har
oftest sine særlige kjennetegn.
Tyr
for raskt til piller
- Hvor raskt
bør man ty til piller mot depresjon?
- Det er umulig å gi
noe generelt svar. De fleste er litt nedfor av og til. Hver fjerde
nordmann har vanskelige perioder. Faren er at vi leger blir for raske med reseptblokka.
Psykiatri-professoren
mener at en lege aldri skal kunne skrive ut et SSRI-medikament, før han
eller hun har undersøkt hvor dyp depresjonen er.
- Alminnelig nedforhet
skal ikke behandles med medisiner, og mange tilstander kan behandles vellykket
uten medisinbruk. Spørsmålet er hvor sterke symptomer pasienten
har for eksempel når det gjelder tunge tanker og angst, søvnplager,
apetitt, konsentrasjonsproblemer og eventuelle selvmordstanker. Ut fra svarene
kan legen få et inntrykk av om det dreier seg om en mild, moderat eller
alvorlig depresjon.
Legens
oppgave å si nei
- Er leger
kunnskapsrike
og bevisste nok på dette området?
- Etter min mening
er en del leger altfor slepphendte med å skrive ut resepter. Mange mennesker
som har lest og hørt om den såkalte "lykkepillen" kommer
naturligvis til legen og ber om å få slik medisin - som de er blitt
fortalt vil hjelpe mot deres plager. Men i mange tilfeller er det da legens
oppgave å si nei!
Helge Waal mener
det er helt avgjørende at legen og pasienten inngår et grundig
samarbeid, eventuelt med SSRI-medisinene som ett virkemiddel blant flere. En
bør heller ikke ukritisk la pillene være den eneste behandlingen
ved angst og depresjon. Målrettet samtaleterapi og støtte skal
være en selvfølge når man får behandling med antidepressiva.
- Er det ikke
ofte lettere for legen å skrive ut en resept på SSRI-preparater
i stedet for å gå inn i lange samtaler og eventuelt terapi med
pasienten?
- Jo, naturligvis.
Tidsfaktoren spiller inn her. Legevirksomheten skal lønne seg. Derfor
blir det mest kortvarige legebesøk, dessverre. De fleste legger opp arbeidet
slik at det gir høy inntjening, men det er ofte stort behov for fagfolk
som tar seg tid til å sette seg ned og snakke med folk om hva som førte
til tristheten og hva som kan gjøres med denne. Ganske mange av disse
utfordringene løses best ved samtale og terapi, ikke med medisiner. Dersom
man har fagfolk eller kloke medmennesker som det går an å snakke
fornuftig med, løses problemene seg ofte over tid. Og da får man
en positiv tilleggseffekt: Læring.
- Skjer det
egentlig noen skade om ikke pasienten får samtalebehanding i tillegg
til
SSRI?
- Behandlingen
kan bli dårligere enn den ellers ville vært. Dessuten styrkes pillekulturen.
SSRI kan være et hjelpemiddel ved en lang rekke lidelser. Men dersom SSRI-medisin
skal brukes mot mange plager med lav terskel for hvor alvorlig plagene skal
være, vil det koste mange penger. Fra dagens SSRI-forbruk på rundt
en halv milliard kroner, kan prislappen fort bli tre-fire milliarder. Behandlingen
blir dessuten til liten nytte hvis man ikke griper fatt i årsakene til
plagene. Gjentatte depresjoner kan oppstå fordi pasienten ikke har fått
løst sine grunnleggende problemer.
Lemfeldig
omgang
- Det
viktigste i behandlingen av depresjon er en omhyggelig oppfølging av
pasienten, og at pasienten behandles i et helhetsperspektiv. Etter mitt skjønn
er SSRI markedsført som at det er nok å gi pasienten en pille,
og at oppfølging er unødvendig. Jeg har sett flere eksempler på
at pasienter har fått SSRI og er bedt om å komme tilbake etter seks
måneder. Jeg ser også tendens til at leger nesten presser pasienten
til å prøve pillene i to til tre måneder. Om ikke den første
pillen virker, vil man bytte til et nyere middel og se om det virker. Noen bruker
disse nye antidepressiva gjennom mange år, iblant livet ut.
- Ser du ikke
noe positivt ved de nyere SSRI-midlene?
- Bivirkningene
er annerledes, og det er derfor noe lettere å få pasienter til å
bruke SSRI mot milde og moderate depresjoner. SSRI har nok vært et større
framskritt for dem som lider av angst enn for dem som rammes av depresjon. Serotonin
er et signalstoff i sentralnervesystemet med mange ulike typer virkninger, deriblant
å øke evnen til å regulere og kontrollere impulser og reaksjoner.
Dette gjør at midlene kan være velegnet når en arbeider for
å få kontroll over angstreaksjonen. SSRI fjerner ikke angstreaksjonene
i seg selv, men demper utslagene slik at det blir lettere å ta kontrollen.
De er dessuten ikke så giftige i store doser slik at det er vanskeligere
å ta sitt liv med dem.
- Man kan altså
spare liv ved at mennesker som tidligere brukte andre antidepressiva går
over til SSRI-medisin og da kan leve bedre med bivirkningene i stedet for å ta
sitt eget liv?
- Den påstanden
kjøper jeg ikke uten videre. Alle antidepressive preparater er effektive
når det foreligger en alvorlig depresjon, men ingen er gode nok dersom
pasienten ikke får en god og tett oppfølging. Det er denne kombinasjonen
som er viktig. Det ser ikke ut til at selvmordsfrekvensen er lavere i områder
hvor foreskrivingen av SSRI øker.
Ikke
uten bivirkninger
Helge
Waal vet at pasienter i enkelte tilfeller har fått vite at SSRI-medisinene
ikke har bivirkninger. Han kjenner også til eksempler på at leger
ikke tror på pasientenes beskrivelse av bivirkninger.
- Hva slags
bivirkninger har disse medisinene?
-
Det viktigste er kvalme, hodepine, uvelhet og seksuelle vansker.
Men andre er sjeldnere og opptrer kanskje bare hos de som
er sårbare. Langtidsvirkningene og de sjeldne virkningene
er derfor ikke fullt ut kjent. De nye antidepressiva har vunnet
innpass blant annet fordi de har andre bivirkninger enn de
gamle medisinene, og fordi det sies at SSRI-medisinene er
mindre plagsomme. Men man undervurderer at det er reelle bivirkninger
også med SSRI. Det er opplagt at massebruk av et medikament
med så inngripende virkning får uheldige virkninger
hos et ukjent, men stort antall mennesker. En kan også
få interaksjoner med andre medikamenter som kan føre
til komplikasjoner og endret virkning.
- Men det kan
da ikke være tvil om at den nye generasjonen antidepressiva er bedre og
mer virkningsfulle enn "de gamle"?
- De nye SSRI-preparatene
utretter ikke noe annet enn kjente medikamenter har gjort i flere tiår.
Ingen studier viser at SSRI er mer effektive mot depresjon enn de midlene vi
hadde fra før. Noen undersøkelser dokumenterer tvert imot at ved
alvorlige depresjon har de nyere antidepressiva dårligere virkning enn
andre medisiner. Men i forhold til noen pasientgrupper unngår man en
del
faremomenter, blant annet hjerte- og rytmeforstyrrelser som andre antidepressiva
kan gi, svarer psykiater Helge Waal.
Han
er også skeptisk til at pasienter som får depresjon
nummer to eller tre, skal behandles med medikamenter.
-
Biologien kan selvsagt være en viktig årsak til
at depresjonen kommer tilbake. I slike tilfeller kan det være
riktig å anbefale langvarig bruk. Men gjentatte depresjoner
kan også oppstå fordi pasienten ikke har fått
løst sine grunnleggende problemer
Intervjuer: Jan
Arild Holbek
Oppdatert:
2003
Vurdert for ny oppdatering i 2009 – ingen endringer
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
