Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Meditasjon og terapi

- ACEM-meditasjon kan nok iblant ha helbredende effekter, men er ikke først og fremst terapi. Hensikten med meditasjon er ikke å behandle sykdom, men å bidra til erkjennelse, selvutvikling og bedre livskvalitet. Mange har fått et sunnere og bedre liv, og har forebygget sykdom ved å praktisere ACEM-meditasjon, fastslår Are Holen. Han er psykiater og psykolog ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, og internasjonal leder av Acem - en meditasjonsorganisasjon som ble startet i Norge i slutten av 60-årene.

Ca. 66.000 nordmenn har i årenes løp lært ACEM-meditasjon. Omtrent halvparten av dem praktiserer denne meditasjonsformen jevnlig eller mer sporadisk. Acem ble startet i Norge og har etter hvert spredt seg til alle verdensdeler.

- Hvordan kan du påstå at ACEM-meditasjon er helsebringende?

- Vi vet at stress kan skape anspenthet, angst, depresjoner og konflikter som påvirker utvikling og forløp av en rekke sykdommer. Meditasjon og andre former for regelmessig hvile og avspenning i hverdagen har en positiv virkning både fysisk og psykisk. Stadig flere vitenskapelige undersøkelser viser at meditasjon gir hjelp til å redusere nervøsitet og anspenthet. Avspenning er meditasjonens klareste, sikreste og mest almene resultat. Meditasjon kan dempe lettere psykiske problemer og kroppslige plager som ømme muskler, hodepine, søvnløshet og urolig mage.

Erstatning for terapi?

- Er ACEM en konkurrent eller en erstatning for psykoterapeutisk behandling?

- Nei. Det eksisterer ikke noe konkurranseforhold mellom ACEM-meditasjon og terapi. Meditasjon kan heller ikke erstatte nødvendig medisinsk behandling. Men noen ganger har ACEM-meditasjon vist seg å være en god forløper for terapi. Andre ganger har meditasjon videreført og forsterket viktige prosesser etter en vellykket terapislutt. Likevel synes jeg ikke det er rimelig å betrakte meditasjon som psykoterapeutisk behandling, men snarere som middel til erkjennelse for det friske, søkende i mennesket.

- Iblant kan man få inntrykk av at meditasjon løser alle verdens problemer?

- Noen hevder visst det. Men den norske meditasjonsorganisasjonen ACEM som jeg har bakgrunn fra, har en nøktern innstilling. Meditasjon er ingen vidundermedisin som presenterer enkle løsninger på alle problemer slik enkelte ekstreme grupper påstår.

ACEM-meditasjon

- Hva er ACEM-meditasjon?

- ACEM-meditasjon er å gjenta med lukkede øyne en metodelyd i tankene. Lyden er uten mening, men ikke uten virkning. I organismen utløser den spontane avspenningsmekanismer. Metoden er enkel å lære. ACEM-meditasjon er en systematisk form for hvile, en naturlig avslappingsteknikk som kan hjelpe mennesker til å stresse ned, hente nye krefter til familie, arbeid, helse og pesonlig vekst. ACEM-meditasjon motvirker hverdagsstress og gir mange mennesker tilbake overskuddet.

- Men er ACEM altså ikke uten videre en måte å skaffe seg god helse?

- Meditasjon er først og fremst et middel til grundig fysisk og psykisk avspenning og rekreasjon. For mange er det også en vekstmetode til utvikling av personligheten og evnen til erkjennelse. Meditasjonens helsemessige verdi ligger først og fremst i dens forebyggende muligheter - for alle mennesker, friske som syke, ved å være en kilde til trivsel, økt velvære og fornyelse. Meditasjon i seg selv løser ikke uten videre våre problemer i hverdagen. Men regelmessig avspenning og rekreasjon setter oss i stand til å møte stress og utfordringer på en bedre måte.

Are Holen har praktisert ACEM-meditasjon i en årrekke. Som psykolog og psykiater ser han ikke motsetninger mellom det medisinske faget og meditasjon.

- Hvordan ser dine legekolleger på ACEM -virksomheten?

- Stort sett møter vi respekt og interesse i fagkretser for Acem .

Likhet og forskjeller

Are Holen peker på at det er noen likheter og mange forskjeller mellom ACEM-meditasjon og psykoterapi:

- Selv om det er likhetspunkter, er forskjellene iøynefallende - særlig når det gjelder midler og sammenheng. Meditasjon og psykoterapi skiller seg tydelig i sine ytre former og midler, men neppe så mye i de indre prosesser som utløses og som i sin kjerne er mer knyttet til menneskets vesen enn til bestemte bearbeidelsesmetoder. Psykoterapi og meditasjon har mer til felles på de eksistensielle livsområder, fremholder han.

- Hva er psykoterapi til forskjell fra ACEM-meditasjon?

- Hensikten med meditasjon er ikke å behandle, men å bidra til avspenning, overskudd og selvutvikling. Psykoterapi, derimot, er vanligvis behandling. Dette er understreket av at dens utøvelse er lovmessig begrenset til visse behandlerprofesjoner.

- Hva er ACEM-meditasjonens styrke i forhold til psykoterapi?

- Meditasjon har mer å tilføre kroppen i form av avspenning, rekreasjon og overskudd, mens psykoterapi er mer å foretrekke i arbeidet med psykopatologiske tilstander, det vil si ved psykisk sykdom. Meditasjonsprosessene er mer organiske og biologiske, mens arbeidet med psykoterapi er langt mer verbale. De færreste vil gå til terapi for å slappe av eller avhjelpe muskel-skjelett-plager. Terapi kan meget vel bidra til erkjennelse, men arbeider ut fra andre rammer og mål enn meditasjon gjør.

Ulik arbeidssituasjon

Arbeidssituasjonen i terapi og meditasjon er vidt forskjellig. Terapi bygger på en relasjon oftest til én person - preget av avdekking, støtte og overføring eller arbeide med automatiske tanker. De viktigste spirer til endring og innsikt finner sted i møtet mellom to personer, mellom ekspert og pasient i terapitimen. Riktignok har tankene etter timen også betydning, men det avgjørende er selve timene og relasjonen.Annerledes er det i meditasjon. Det aller viktigste som kan føre til forandring, skjer når man er for seg selv - alene i meditasjon. Selvsagt spiller det en rolle med veiledning og avklaring av hva man er inne i, men ikke nødvendigvis i forhold til en bestemt person. Drivkreftene som skaper overføring til terapeuten, rettes i meditasjon mot selve utførelsen og meditasjonsvanene. Man er mindre relasjonsavhengig med meditasjon.

Frie assosiasjoner

- En annen sentral forskjell gjelder innholdet av tankene under prosessen. Begge metoder - meditasjon og psykoterapi - er opptatt av prinsippet om frie assosiasjoner, men på ulike måter. I begge metoder erkjennes verdien av å fristille prosesser i den ikke-målstyrte del av følelses- og tankelivet. Ved å «tenke høyt» i psykoterapi tydeliggjøres menneskets indre gjennom de kommunikasjonsmåter man velger. Det er avgjørende at man formulerer seg. Både uttrykkets form og innhold blir gjenstand for analyse. Talen må være underlagt språkets kontinuitet og logiske strukturer, begrenset av tid og uttrykk. Tankene kan ikke vandre for fort. Sprangene i assosiasjoner kan ikke være for store. Man må følge utviklingen av ens assosiasjoner slik at de danner mening som er tilgjengelig for begge parter. Psykoterapi skjer gjennom ordene og bygger på språklig formidling. De prosesser som fører til forandring ligger langt nærere den logiske tanke enn assosiasjonsstrømmen i meditasjon, understreker Are Holen.

Tankestrømmen

I meditasjon, derimot, er menneskets tanke ikke underlagt språkets begrensende strukturer.
- Tankestrømmen får som følge av metodelyd og ledighet større frihet til å formes av aktive ubevisste tema. Vårt sinn klarer bare å danne minnebilder av noe som vi finner mening i. Under meditasjon er det viktigste ikke hva man tenker, men at man på en ledig måte slipper til de bilder, tanker, assosiasjoner og impulser som spontant gjør seg gjeldende. Det handler dels om utladning, men også om å gi form til det som bor i mennesket. Meditasjon er en måte å endre strukturer i enkeltmenneskets impulsgrunnlag. Det er ikke forandring gjennom kontroll eller ved å ta seg sammen.

Vil forstå mer av oss selv

Holen peker på at de fleste ser ut til å være enige om at vi mennesker har behov for å forstå mer av oss selv.

- I dette ligger en viss utilfredshet med tilværelsen, men også en trang til kunnskap og beherskelse, en vilje til perspektiv og ettertanke. Slike behov er ikke like påtrengende som sult og tørst - eller trang til oppmerksomhet og sex. Men det er store forskjeller på hvilken plass refleksjon får hos ulike personer og i forskjellige livsfaser. Samfunn og kulturer setter dessuten ulik verdi på ettertanke, men uansett alder eller miljø: Mennesket oppfattes som et tenkende og reflekterende vesen. Det har ikke bare behov for å vite og mestre, men også å arbeide med inntrykk og erfaringer - fra dag til neste, fra år til år, fra livsfase til livsfase. Unnlatelse av å dekke behov for refleksjon kan ha konsekvenser; iblant kan det ramme vår helse, men oftest avgrenser det seg til å prege livsholdningen.

Livsrefleksjon

- Dette høres litt høytravende og litt akademisk ut. Er det bare langtidsutdannede i akademiske yrker som driver med ACEM-meditasjon?

- Nei, alle slags mennesker praktiserer ACEM-meditasjon. Men interessen for meditasjon bygger gjerne på et syn som regner livsrefleksjon som et høyere gode. Kjernen i meditativ aktivitet består av inntrykks- og erfaringsbearbeidelse ut fra en antakelse om at våre opplevelser ikke er «ferdig fordøyde» i det øyeblikk vi mottar dem. Vi samler stadig "rester" i kropp og sinn. Vi trenger å utføre et psykologisk etterarbeid. Dette kan noen ganger ha rasjonell karakter og bestå i intellektuelle overveielser. Men størstedelen av etterarbeidet skjer spontant og «kaotisk» i strømmen av bevissthet gjennom flytende assosiasjoner. Tankeinnholdet kan være både ulogisk og springende. Noen ganger bidrar etterarbeidet til ro og stabilitet. Andre ganger kan det gi uro, true og fremtvinge forandring.
Som med så mange andre av våre tilbøyeligheter, kan vi la behovene for refleksjon, bearbeidelse og integrering ligge brakk, eller vi kan velge å kultivere og utvikle dem. Visse, men langt fra alle, meditasjonsformer gir sinnet bearbeidelse.

Are Holen mener at ACEM-meditasjon er en slik positiv metode for å gi sinnet sunn næring, gjennom bearbeidelse og refleksjon.

- Hva mener du med «bearbeidelse»?

- Med det menes mer eller mindre målrettede aktiviteter som «elter» våre inntrykk inn i nye strukturer av mening. På den måten kan holdninger, handlingsmønstre eller personlighet bli forandret. For å være interessert i bearbeidelse behøver man ikke ha mer problemer enn folk flest, men man må ha en viss evne og glede av å sette spørsmålstegn ved seg selv og andre. Det handler om å ha en spørrende, undrende livsholdning. Man bør kunne tillate seg en voksen evne til å problematisere egen og andres eksistens. I slik sammenheng vil evnen til å problematisere være en kilde til berikelse, ikke til belastning.

Hvorfor meditere?

- For å oppsummere - hvorfor mener du at mennesker bør meditere?

- Fordi meditasjon har svært mange gode effekter. I et kortsiktig perspektiv vil meditasjon hjelpe en til å slappe av og rekreere i forhold til oppgaver, stress og forpliktelser. I meditasjon får hverdagsrester og uferdige inntrykk «lade ut». Kropp og sinn restitueres. I langsiktig perspektiv kan dette stimulere personlighetsutvikling og dypere innsikt. Slike prosesser kan gradvis kultivere en livsholdning som kanskje noe pretensiøst, men i mangel av bedre ord, kan karakteriseres som visdom.

Are Holen er ikke i tvil om at en kombinasjon av kroppslig avspenning og ro til ettertanke kan øke menneskers livskvalitet.

- Du mener at noen minutter daglig meditasjon er en god helsevernfaktor?

- Meditasjon kan inngå som et positivt element i en livsstil som tar vare på helsen - på linje med regelmessig mosjon, riktig kosthold og et godt sosialt liv. Meditasjon kan ikke erstatte for eksempel mosjon eller et godt familieliv. Men jeg er altså ikke i tvil om at meditasjon er et effektivt rekreasjonsmiddel som hever stressterskelen og motvirker stressplager. Pust og puls blir roligere, muskelspenninger slippes, over tid kan blodtrykket gå ned som følge av at den psykologiske spenningstilstanden normaliseres. Gjennom meditasjon lærer man sine følelser og sitt sinn bedre å kjenne. Det er verdifullt i seg selv, og bidrar dessuten til at mennesker er bedre forberedt på å mestre fremtidig sykdom, konkluderer Are Holen.

Oppdatert: 2007

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook