Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når menn blir voldtatt

Psykolog Leif Waage intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det har vært fokusert lite på menn som blir voldtatt – enten av andre menn eller av kvinner.  Mangel på oppmerksomhet understrekes av svært begrenset litteratur og forskning på området, men dette trenger ikke å ha noen sammenheng med problemets omfang.  Emnet er mye mer tabubelagt enn voldtekt mot kvinner, og samfunnets beredskap for håndtering er betydelig dårligere.

En 20-åring kommer til en politistasjon for å anmelde en voldtekt. Han hevder at han er voldtatt av en jevnaldrende kamerat som han har drukket alkohol sammen med. Den siktede nekter straffeskyld, og i en avis refereres det til en uttalelse fra en politiadvokat: ”Det er ikke snakk om overfallsvoldtekt. Disse mennene kjente hverandre fra før.”

Dette er argument vi gjenkjenner fra voldtekt mot kvinner. Som om kjennskap var en formildende omstendighet. Statistisk begås de fleste voldtekter av personer som kjenner offeret.

En 24 år gammel kvinne ble i lagmannsretten dømt til åtte måneders fengsel for å ha voldtatt en 30-årig mann to år tidligere. Kvinnen anket, men saken ble avvist fra Høyesterett som bl.a. anså det skjerpende av voldtekten hadde påført mannen store psykiske reaksjoner.

Tabubelagt

Disse to eksemplene på anmeldte voldtektssaker der mannen er offer, er hentet fra dagspressen. Sett i sammenheng med alle sakene der kvinner voldtas av menn, er det forsvinnende lite som skrives om menn som blir voldtatt.

- Til midten av 1980-tallet var det en sterk tilbøyelighet til å anse voldtekt utelukkende som overgrep mot kvinner. Voldtekt av menn er mer noe vi kjenner som hentydninger i filmer – og som vi kanskje tenker kan forekomme i homofile miljøer. Mangel på oppmerksomhet understrekes av svært begrenset litteratur og forskning på området, men dette trenger ikke å ha noen sammenheng med problemets omfang. Det sier psykolog Leif Waage, assisterende regiondirektør ved Kriminalomsorgen, region vest, og tilknyttet Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland Universitetssykehus. Han er også leder for Europarådets ekspertgruppe for behandling av seksualovergripere.

- Vet vi i det hele tatt noe om hyppighet når det gjelder voldtekt mot menn?

- Svært lite. Noen beregninger baseres på antakelser om at 1 av 50 kvinner som blir utsatt for voldtekt, anmelder forholdet. Anmeldelser fra menn antas å være langt lavere. Her er det sannsynligvis mye større mørketall enn når det gjelder kvinner. Tall fra et krisesenter for menn i London viste at bare en av ti menn som hadde søkt hjelp for voldtekt, gikk videre med anmeldelse.

- Hvorfor anmelder ikke menn?

- Det ser ut som voldtekt av menn er enda mer tabubelagt, og at terskelen for politianmeldelse er enda høyere, enn når det gjelder kvinner.
Etter hvert har det blitt aksept for og ønske i samfunnet om at kvinner skal anmelde overgrep. Dette har ført til større åpenhet og bedre hjelp til ofrene - selv om det fremdeles er et problem. For menn vil anmeldelse være enda mer utrygt når det gjelder forventet grad av støtte. Usikkerheten vil være stor både i forhold til egen kjæreste, familie, venner, politi, påtalemyndighet og støtteapparat.

Når en kvinne er overgriper

- Det er altså ikke bare menn som voldtar menn, kvinner kan også være overgripere…

- Her har vi enda mindre kunnskap enn når det gjelder menn som voldtar menn. Jeg var i kontakt med en av de fremste overgrepbehandlerne i England og spurte hva hun visste om dette, og hun svarte at hun aldri hadde vært i kontakt med kvinnelige overgripere. Men vi vet jo at det forekommer. Og menn som blir utsatt har antakelig enda større problemer med å få forståelse, og bli trodd - enn si med å anmelde et slikt overgrep, enn menn som blir voldtatt av menn. Jeg tror at vårt etablerte tankemønster hindrer oss fra å skjønne at menn kan voldtas. Vi er ikke vant til å tenke at det er mulig, både ut fra styrkeforhold og seksuelle reaksjoner. Ideen om menn som alltid vil ha sex er fremtredende, det blir vanskelig å tenke at han setter seg imot.  Men dette er tanker i forandring. I dagens samfunn har vi i likestillingens navn fått øket forståelse både for menns følsomhet og for deres sårbarhet.

Et anslag mot mannsrollen

- Kan voldtekt for en mann være et enda større slag mot mannsrollen enn for en kvinne mot kvinnerollen?

- Ja, det kan selvfølgelig tenkes, men det viktigste er den enkeltes opplevelse – ikke kjønn. Menn er jo vant til å være de sterkeste fysisk. Det er gjerne stakkarslig og et tegn på svakhet å ikke kunne verge seg. Hendelsen kan forsterkes ved opplevelse av normale seksuelle reflekser under overgrepet som ereksjon og ejakulasjon – noe som ikke skyldes lystopplevelser, men er utløst av fysisk stimulering. Man kan oppleve det som at kroppen forråder ens følelser. Menn vil også oppleve den samme frykten som kvinner for ikke å bli trodd. De er redd for å møte holdninger om at de egentlig liker voldelig sex og tenner på det.

- Antydninger om at voldtekten var deres egen skyld slik mange kvinner har fått høre?

- Ja, nettopp. Heterofile menn vil også ofte oppleve problemer fordi overgrepet skaper usikkerhet om egen seksuell identitet. Mange vil være redde for å anmelde av frykt for å bli stemplet som homofil.

- Hva med homofile menn?

- Kanskje vil de enda lettere føle at det var deres skyld, og slite med problemer i relasjoner senere.

Heterofile menn

- Hvem er voldtektsmennene?

- Det ser i hvert fall ut til at langt de fleste overgripere som voldtar menn, oppfatter seg som heteroseksuelle. Voldtekt av menn synes også å oftere innebære anal inntrenging og oralsex enn annen stimulering av penis.  Bruk av alkohol, våpen og fysisk skade er også mer vanlig når menn voldtar menn enn når kvinner blir voldtatt. 

- Det kan vel tyde på at voldtekt handler om maktmisbruk og fornedrelse – ikke sex?

- Dette er et omdiskutert tema. Og igjen handler det om makt og roller og måten vi ser på menn. På 1960- og 70-tallet var det veldig avgjørende å skille mellom vold og sex, og når menn blir voldtatt, blusser denne gamle diskusjonen opp igjen. Det er en famling etter forståelse fordi vi vet så lite, og så bare gjentar vi en del av de tankene vi hadde den gangen. Voldtekt kan sikkert inneholde elementer som makt over offeret, og hjelpeløshet hos offeret, noe som kan virke seksuelt stimulerende. Men jeg synes det er vanskelig å si at voldtekt ikke handler om sex.

- Vet man noe om hva som kjennetegner ofrene?

- Det foreligger forskning på kjennetegn ved ofre for kriminelle handlinger. Men jeg tror ikke at vi med bakgrunn i slik kunnskap kan definere personlige egenskaper hos ofrene eller nullstille faren for å bli offer.

Psykiske reaksjoner

- Hva er likt og hva er forskjellig når det gjelder menns og kvinners reaksjoner på voldtekt?

- De fleste har de felles, tror jeg. Hvis man ikke får behandlet disse følelsene, kan resultatet av overgrepet være utvikling til posttraumatisk stressyndrom som kan gi alvorlige psykiske seinplager. De vanligste symptomene vil være depresjon, sinne, skyld, selvbebreidelse, selvmordstanker, følelse av redusert egenverd, økt sårbarhet, seksuelle problem, mareritt, gjenopplevelse av overgrepet, tendenser til selvisolasjon, følelsesmessig avflating og lignende.  Både kvinner og menn deler frykten for overføring av kjønnsykdommer, for eksempel HIV-smitte gjennom overgrepet.  Den største forskjellen med hensyn til reaksjoner tror likevel Leif Waage skyldes at det er enda større taushet rundt overgrep mot menn – noe som forsterker de negative virkningene.

Det finnes hjelp å få

- Hvor kan voldtatte menn henvende seg?

- I første rekke må de henvende seg til det vanlige helseapparatet som håndterer voldtekt: legevakt eller fastlege. Politiet vil kunne hjelpe med henvisning til adekvat helsehjelp.

- Men er dette vanskelig for kvinner, så er det vel enda vanskeligere for menn?

- Ja, foreløpig er det nok det. Dette er uvant for de fleste. På den annen side må vi kunne ha forventninger til at helsevesen og politi er profesjonelle og gjør jobben sin.

- Finnes det krisesenter for menn?

- Incestsenter for menn (IFM) i Oslo har telefonnummer 22 42 42 02. Informasjon finnes også på www.noabuse.no som vil hjelpe å finne hjelpere.
 
- Hva slags hjelp kan man få når det gjelder å legge bak seg en voldtekt?

- Jeg tror det handler om helt vanlig samtalebehandling hos terapeut, noe fastlegen kan henvise en til. I slik terapi bruker vi ulike tilnærmingsteknikker, en når det gjelder å bearbeide akutte følelser – en annen når det gjelder å bearbeide seinvirkninger etter et overgrep. Vi har lang erfaring når det gjelder å behandle kvinner, og her tror jeg vi kan hente mye kunnskap fra den behandlingen.

Forskjellen – og utfordringen – ligger vel først og fremst i forskjellen mellom mannlige og kvinnelige ofre når det gjelder tabuer og samfunnets beredskap for håndtering.

For kvinner er det nå lettere og mer akseptert både å få forståelse, melde fra, søke hjelp og å bli ivaretatt enn det er for menn. Dette er noe mange kvinner har vært gjennom. Disse har på en måte gått foran og vist en vei som vil gi en god modell å bygge videre på for å kunne gi fullverdig støtte og behandlingstilbud til mannlige ofre for seksuelle overgrep.


Publisert: 2006
Vurdert for oppdatering i 2010: Ingen endringer

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook