Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Mestring av arbeid og pensjonering...

Psykolog Per Erik Solem intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen er en stor omstillingsprosess som gir mulighet for utvikling av nye interesser og verdier. Pensjonisten kan stort sett fortsette sin tilværelse som før på andre livsområder - og fylle rommet etter lønnet arbeid med selvvalgte aktiviteter. I den fjerde av fem artikler fra boka Eldreårenes psykologi (Fagbokforlaget 2001), skal det handle om aldring og arbeidsevne, om overgangen fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse - og om hvordan dette kan mestres.

- Siden 1970 - og 80- årenehar det vært en økende tidligpensjonering i hele Europa, sier Per Erik Solem, psykolog og forsker ved NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i Oslo. - I vårt land er imidlertid flere eldre i arbeid enn i de fleste andre land. Og tendensen til tidligpensjonering har stoppet opp fra slutten av 1990-årene.

- Ønsker arbeidstakere flest en tidlig pensjonering?

- Mange gjør nok det. Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) som gir 60 % av de yrkesaktive anledning til å velge pensjonering fra fylte 62 år, har vært en kjærkommen ordning for mange. Den er så populær at det er tendenser til at 62 år er i ferd med å etableres som den normale pensjonsalderen. I dag har 17 % av alle i alderen 62 til 66 år avtalefestet pensjon, og AFP har tatt over for uførepensjon som den viktigste avgangskanalen i denne aldersgruppen, men det er også mange eldre som ønsker å arbeide.

- Hvor mange fortsetter å arbeide frem til folketrygdens pensjonsalder (67 år)?

- Bare 25 % av mennene og 20 % av kvinnene.

- Hva er bakgrunnen for denne tidligere pensjoneringen?

- Det er ikke lett å si. Noe henger antakelig sammen med kulturelle endringer, bl.a. at vi verdsetter fritiden vår høyere - og det kan ha med endringer på arbeidsmarkedet og arbeidsforholdene å gjøre. Undersøkelser viser at vi er friskere og lever lenger enn tidligere, så årsaken er neppe å finne på det helsemessige plan.

Aldring og arbeidsevne

- Aldring er først og fremst forandring, og ikke bare svekkelser og nedbrytning, sier Solem. - I utgangspunktet er det et biologisk fenomen - det som skjer i kroppen over tid. Det har også en psykologisk dimensjon som har sammenheng med, men ikke kan avledes direkte av, den biologiske. Det dreier seg om endringer i hukommelse, læreevne, personlighet og selvbilde, og evnen til å mestre påkjenninger og utfordringer. I tillegg kommer den sosiale aldringen - i ulike aldre har vi forskjellige sosiale roller med tilhørende forventninger, rettigheter og plikter.

Overgangen til pensjonisttilværelsen har i moderne tid gjerne vært sett på som inngangen til eldre år i samfunnsmessig forstand, og rollen som pensjonist er blitt sett på som den moderne eldrerollen.

- Hva er den største aldersbetingede begrensningen for arbeidsevnen?

- Det er ikke normale aldersforandringer, men økningen i sykelighet. I levekårsundersøkelsen fra 1998 var det 45 % i alderen 16 - 24 år, 51 % i alderen 25 - 44 år og hele 67 % i alderen 45 - 66 år som hadde en varig sykdom. Dette kan høres mye ut, men de fleste av disse sykdommene påvirker ikke hverdagen i vesentlig grad.

- Er det forskjell på plagene i de ulike aldre?

- Det vanligste plagene innenfor yrkesaktiv alder (16 - 66 år) er smerter i kroppen, tretthet eller slapphet, hodepine eller migrene, tett nese/rennende øyne og søvnproblemer. De eldste (45 - 66 år) er mer plaget enn yngre med smerter og søvnløshet, mens det er noe flere yngre som er plaget med hodepine, slapphet og tett nese/rennende øyne. Det er altså ikke slik at alle helseplager er mest utbredt hos eldre. Men langtidsfravær er høyest blant eldre fordi smerter ofte er resultat av slitasje. Korttidsfravær er høyest blant yngre fordi hodepine og slapphet er mer forbigående.

- Blir arbeidsprestasjonene dårligere med alderen?

- Nei, gjennomsnittlig synes eldre arbeidstakere å prestere like bra som yngre, selv om den maksimale fysiske prestasjonsevnen avtar, og selv om glemsomhet ofte nevnes som et psykologisk alderstegn. Men alderen gir mange kvaliteter som kompenserer for ungdommens fordeler. I en undersøkelse blant tekstilarbeidere som betjente symaskiner under tidspress, hadde de eldste både høyere produktivitet og færre ulykker, noe som kommer av at de kunne dra nytte av sine erfaringer og arbeide mer økonomisk. På individnivå er alder ingen god pekepinn på arbeidsprestasjoner. Noen blir bedre med økende alder, mens andre fungerer dårligere enn før og ikke mestrer jobben godt nok. Men når svekkelser oppstår, er det i mange tilfeller mulig å foreta tilpasninger til arbeidssituasjonen.

Eldre i arbeidslivet

- Hvordan er holdningene til eldre i arbeidslivet?

- Holdningene til eldre har vært sett på som en viktig begrensing, men holdningene er sammensatte og ikke entydig negative. Av viktige egenskaper i jobben er det særlig læreevne og omstillingsevne som vurderes negativt ved eldre. Positive egenskaper er særlig knyttet til sosiale ferdigheter, menneskekunnskap, konflikthåndtering samt evne til problemløsning, vurderingsevne og selvstendighet.

- Forekommer aldersdiskriminering?

- Antakelig har aldersdiskriminering omtrent samme omfang som kjønnsdiskriminering. I mange land (bl.a. USA, Australia of i EU) finnes lovgivning mot aldersdiskriminering. I Norge trådte en slik lovbestemmelse i kraftfra 1. mai 2004. Lovene har ikke fjernet diskrimineringen, men er viktige signal om at man ønsker et samfunn der alle stiller likt uansett alder.

Fra arbeid til pensjon

- Er overgangen fra et fast arbeid til pensjonisttilværelsen ekstra vanskelig?

- Tidligere mente man det, og begreper som "gullklokkesyndromet", "pensjoneringssjokk" og "pensjonistenes rolleløse rolle" viser til pensjonering som tap av en betydningsfull rolle som yrkesaktiv med overgang til en innholdstom pensjonisttilværelse. Pensjonering ble sett på som en trussel mot sosial integrasjon og sosial identitet i et samfunn preget av at arbeidet er den sentrale verdien.

Denne tankegangen er nå på vei ut. I dag ser vi mer på livet som en kontinuerlig prosess der forskjellen mellom yrkesliv og pensjonisttilværelse er nedtonet. Pensjonisten kan stort sett fortsette tilværelsen som før på andre livsområder og fylle rommet etter arbeidet med andre aktiviteter.

- Mange har vel også en nedtrappingsperiode…

- Før selve pensjoneringen er det en fase der man gradvis innstiller seg på pensjonering. Både en selv og omgivelsene skrur ned forventningene til arbeidsinnsatsen. Slik forberedelse letter overgangen, men kan virke negativt hvis den begynner for tidlig. Noen tar en overgangsperiode med delpensjon kombinert med deltidsarbeid. Denne muligheten finnes i pensjonssystemet fra 62 år i avtalefestet pensjonsordning, og fra 67 år i folketrygden, men det er få som benytter den.

- Hva er den psykologiske utfordringen i denne overgangsfasen?

- Å omstille sine verdier fra arbeidsorientering til fritidsorientering. Dette er særlig en utfordring for dem som ikke ønsker å slutte i arbeid. Men overgangen til å bli pensjonist innebærer store forandringer for alle. Noen er ønsket og andre uønsket, men selv når man hovedsakelig er glad for å bli pensjonist, skjer det endringer som krever tilpasning. Tidsreguleringen av hverdagen faller bort, man får mer tid til egen disposisjon og må styre sin timeplan selv. Det gir en frihet som kan virke aktiviserende, men innebærer også fare for passivitet. En gradvis overgang med mulighet for tilpasning over tid kan gjøre det lettere å erstatte arbeidet med nye interesser og aktiviteter.

De fleste mestrer overgangen

Pensjonering er med andre ord en potensielt utfordrende prosess som krever mestring, dvs. tankemessige og adferdsmessige anstrengelser for å håndtere situasjonen.

- Hva karakteriserer god mestring?

- At man tar kontroll over tilværelsen sin, tilpasser seg den nye situasjonen, utvikler andre interesser og verdier som kan erstatte den gamle yrkesrollen - og at man trives i sin nye rolle.

- Hvor mange greier dette?

- De fleste greier seg fint. Studier viser at vel en tredjedel ser pensjoneringen som en velferdsgevinst, en knapp tredjedel synes verken de har vunnet eller tapt noe - og den resterende tredjedelen opplever pensjoneringen som en problematisk periode. Omstendighetene omkring pensjoneringen (når, hvordan, hvorfor og under hvilke betingelser man har gått av med pensjon) spiller naturligvis en rolle. Nyere undersøkelser tyder også på at flere har et positivt forhold til pensjonering.

- Er det forskjell på hvordan kvinner og menn tar overgangen?

- Tradisjonelt har man antatt at kvinner har lettere for å tilpasse seg pensjonistrollen enn menn, men dette har kanskje ikke samme gyldighet lenger. I dag har kvinner blitt mer yrkesorienterte. De har av ulike grunner lavere pensjonsopptjening og ønsker derfor å fullføre karrieren og tjene opp høyere pensjon. Samtidig har mange kvinner jobber det kan være slitsomt å stå i helt frem til pensjonsalderen. Ofte har de eldre ektefeller og kan slutte tidlig for å pensjoneres samtidig med mannen. I tillegg kommer mulige omsorgsoppgaver for gamle og syke i familien. Kvinner er i det hele tatt mer sårbare i sin tilpasning, og har dermed større risiko enn menn for å oppleve problemer ved pensjonering.

Hvordan blir fremtiden?

- Pensjoneringsmønstrene har endret seg mye de senere årene, og må forventes å fortsette å endre seg, påpeker Per Erik Solem. - Det er tverrpolitisk enighet om å stimulere til senere avgang, og det satses på tiltak i den retning, foreløpig gjennom det nasjonale krafttiltaket for seniorpolitikk. Det er også foreslått endringer i pensjonsordningene som vil gjøre det mer økonomisk gunstig for den enkelte å utsette avgangen. Innstramminger i pensjonene rammer noen, mens forbedringer i arbeidsforholdene som kan gjøre det mer attraktivt å fortsette i arbeid, er bra for alle.

- Skjer det en oppmykning i den tradisjonelle tredelingen av livsløpet i utdanning, arbeid og fritid?

- Ja, her skjer det mye. Kompetansereformen i arbeidslivet søker å bringe utdanning mer inn i arbeidsperioden, og fleksible arbeidstidsordninger og permisjonsrettigheter (for eksempel for småbarnsforeldre) gir muligheter for mer fritid i livets midtfase. Det er langt igjen til en aldersintegrert struktur med en jevnere fordeling av utdanning, arbeid og fritid over livsløpet, noe det ble fremsatt konkrete forslag om allerede for mange år siden. Et mer fleksibelt arbeidsliv kan styrke mulighetene for arbeid frem til og utover pensjonsalderen, men kan også svekke eldres posisjon på arbeidsmarkedet.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook