Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Migrene og psykiske lidelser

Førsteamanuensis Ole Bernt Fasmer og overlege Ketil Joachim Oedegaard intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Migrene, depresjon og angstlidelser rammer 10 – 20 prosent av befolkningen, og det er klare fellestrekk mellom dem. Nå sier forskere at årsaken kan ligge i hjernens kjemi. Forstyrrelser i måten hjernecellene ”snakker sammen” på kan være årsaken, en teori som styrkes av at medisiner som hjelper hjernecellene til å kommunisere bedre, har vist seg å være effektive ved alle de tre lidelsene.

- Tidligere snakket man ofte om migrenepersonlighet: et menneske preget av tvangstrekk, perfeksjonisme og sinne. I dag er dette begrepet forlatt, men det kan likevel være en snev av sannhet i det; man er blitt mer oppmerksom på at migrene ofte forekommer sammen med psykiske lidelser, i særlig grad depresjon og angst.

Det sier førsteamanuensis Ole Bernt Fasmer ved Seksjon for psykiatri, Universitetet i Bergen og overlege Ketil Joachim Oedegaard ved Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen. De to har sett på de siste 15 års forskning på dette feltet og sammenlignet symptomer, sykdomsmekanismer og medikamentell behandling.

- Migrene, depresjon og angstlidelser har en rekke felles symptomer, og sykdomsmekanismene og behandlingen har også mange fellestrekk, sier de to.

Vanligst hos kvinner

Risikoen for å bli rammet av migrene i løpet av livet er 15 prosent for migrene uten aura og 8 prosent for migrene med aura. Kvinner rammes omtrent en og en halv gang hyppigere enn menn. Livstidsrisikoen for depresjon er 10 – 25 % hos kvinner og 5 – 12 prosent hos menn – avhengig av hvordan man definerer en depressiv lidelse. Tidligere mente man at depresjon alene var vanligst, men nyere forskning har vist at omtrent halvdelen av alle alvorige depresjoner hører til en bredt definert bipolar sykdomsgruppe, dvs. at depressive perioder veksler med perioder med varierende grad av oppstemthet. Også panikkangst rammer dobbelt så mange kvinner som menn, forekomsten i befolkningen varierer mellom 1 og 3 prosent.

- Hvorfor er disse lidelsene vanligst blant kvinner?

- Dette har nok sammenheng med påvirkning fra kvinnelige kjønnshormoner.

Kommer i anfall

Både migrene, depresjon og panikkangst kommer anfallsvis.
En panikkangstanfall kommer plutselig, og både starten og varigheten minner om den auraen mange migrenepasienter har. Et fullt utviklet migreneanfall er vanligvis over i løpet av 1 – 3 dager. Ved stemningslidelser er varigheten lenger, ofte flere måneder. Imidlertid er man etter hvert blitt klar over at der er et bredt spekter av varighet av stemningssvingninger. En typisk fase med lettere grad av oppstemthet varer vanligvis 1 – 3 dager, og korte, tilbakevendende depresjoner under to uker. På den annen side er det hos noen migrenepasienter slik at hodepinen blir mer eller mindre vedvarende med daglige hodesmerter – og dermed kommer til å ligne forløpet på en vedvarende stemningslidelse.

- Hvilke symptomer kan man ha sammen med migrene?

- Følgesymptomer som depresjon, angst, tretthet, irritabilitet, overaktivitet og forstyrrelser i tankeevnen er vanligst hos de som har migrene med aura.

- Og sammen med depresjon og angst?

- Ved depresjon forekommer ofte såkalt generalisert angst (ikke panikkangstanfall), irritabilitet, tretthet og søvnvansker. Ved panikkangstlidelse er generalisert angst og agorafobi (angst for åpne plasser) vanlig.

Stress er utløsende faktorer

Både migrene, depresjon og angst kan utløses av psykososialt stress.
Når det gjelder migrene, kommer anfallet vanligvis den dagen stressnivået er høyest, eller en dag senere når man kan slappe av. Kvinner får oftere anfall i forbindelse med mensen.

- Betyr det at de som får disse lidelsene har større sårbarhet når det gjelder stress?

- Ja, sannsynligvis foreligger det en disposisjon for å reagere mer intens enn andre i gitte situasjoner.

Komorbiditet

- Hvilke andre kroppslige lidelser forekommer ofte sammen med migrene?

- Flere, for eksempel epilepsi, hjerneslag, astma, likfinger (Raynauds syndrom), essensiell skjelving, Tourettes syndrom (en tilstand med ufrivillige rykninger og ufrivillige stygge-ord-utsagn) og narkolepsi (sovesyke).

- Og psykiatriske lidelser?

- Først og fremst depresjon, forskere har funnet ut at depresjon er tre ganger vanligere hos de som har migrene enn hos andre. Migrene er også forbundet med økt risiko for angstlidelser, særlig panikkangstanfall. Den høyeste frekvensen av migrene er funnet i en undergruppe av pasienter med bipolar sykdom.

- Hvilke av disse sykdommene kommer først?

- Det vanligste mønsteret er at angstlidelsen opptrer først, dernest kommer migreneanfall og senere episoder med alvorlig depresjon. I en amerikansk studie påviste forskere også at personer med migrene hadde høyere risiko for selvmordsforsøk enn andre. Igjen var risikoen høyest blant kvinner.

Sykdomsmekanismer

- Vi har hørt at migrene har noe med blodårene i hjernen å gjøre, stemmer det?

- Det stemmer at blodårene trekker seg sammen og utvider seg i forbindelse med et migreneanfall, men trolig er det en virkning av – og ikke årsaken til – sykdommen. Årsaken er kanskje heller en ”feilreaksjon” i hjernestammen. Det finnes ikke noen tilsvarende enkel forklaring på sykdomsmekanismene når det gjelder depresjon og angst.

- Betyr det at der ikke er noen fellestrekk når det gjelder å utløse disse sykdommene?

- Jo, nyere forskningsresultat tyder på at der er andre fellestrekk ved disse tre lidelsene, bl.a. en forstyrrelse i hjernenes signalsubstanser (stoffer som får hjernecellene til ”å snakke sammen”). Det gjelder i første rekke et signalstoff som heter serotonin som har betydning for en rekke funksjoner i sentralnervesystemet, bl.a. når det gjelder regulering av smerte, bevegelse, matinntak, sinne og seksuell atferd. Man har antatt at serotonin har en hemmende virkning på kroppslige svar på stimuli fra omverdenen. Mye tyder også på at serotonin er involvert når det gjelder depresjon og angst. Ved depresjon synes der å være for lite, og ved angst for mye serotonin. I forhold til migrene kan et anfall utløses ved stoffer som frigjør serotonin, mens langtidsbehandling med de samme stoffene tømmer serotoninlagrene og beskytter mot anfall. Et annet aktuelt signalstoff er dopamin som har med vår opplevelse av belønning og motivasjon å gjøre. Dopaminforstyrrelser er sentrale ved depresjon, den som er deprimert har vansker med motivasjon og med å føle glede. Det ser ut til at ved depresjon er der for lite dopamin og ved mani er der for mye.

- Kan dopamin også spille en rolle ved migrene?

- Ja, det ser slik ut. Dopaminmedikamenter kan gi migrenesymptomer som kvalme og brekninger. Og medisiner som hemmer dopaminvirkningen (dopaminantagonister) brukes i behandlingen av akutte migreneanfall.

Medikamenter

- Betyr det at de samme medisinene hjelper både mot migrene, depresjon og angst?

- Ja, noen medisiner gjør det. Midler mot depresjon har de vært prøvd hos migrenepasienter med varierende resultat. Ved bruk av såkalte lykkepiller har det vist seg at noen får øket – andre får minsket tendens til migrene. Grunnstoffet litium som brukes mot depresjon kan være til hjelp for noen med migrene, for andre ikke.

Et middel mot epilepsi (valporat) har effekt både når det gjelder migrene og panikkangst. Studier har vist at det er migreneforebyggende, det reduserer både anfallshyppigheten og smerteintensiteten. Effekten synes å være god både hos de som har alvorlig migrene med hyppige anfall og de som har mindre alvorlig migrene. Dessuten er det virksomt mot humørsvingninger og ved panikkangst. Dermed er dette et middel med virkning på alle de tre hovedgruppene av symptomer hos pasienter med migrene og psykiske lidelser: hodepineanfallene, humorsvingningene og angsten. Hjertemedisinen betablokkere har også forebyggende virkning ved migrene, men kan gi depresjon, søvnvansker og tretthet.

Et middel som brukes ved migreneanfall (Sumatriptan) kan en sjelden gang sammen med ”lykkepiller”, gi forbigående bivirkninger som tyder på for mye av signalstoffet serotonin: skjelving, svetting, diaré, feber, agitasjon, hyperaktivitet og forvirring.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert:20.02.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook