Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Det kan være helsefarlig å miste jobben


Jan Arild Holbek intervjuer rådgiver Lisa Wade og psykolog Morten Müller-Nilssen

- Å miste jobben er noe av det mest belastende og dramatiske som kan skje i et menneskes liv, fastslår psykolog Morten Müller-Nilssen. - Å bli oppsagt oppleves av mange som om bena forsvinner under deg. Men det er ingen grunn til å bli overrasket over egne reaksjoner. Det er helt greit å gråte og bli aggressiv; for oppsigelse er både vondt og vanskelig. Samtidig er det viktig å prøve å komme over i neste fase, og å prøve å legge ting bak seg.
Müller-Nilssen er rådgiver med erfaring fra mange omstillings- og oppsigelsesprosesser i arbeidslivet.

Et vendepunkt

- Heldigvis er det mange mennesker som i ettertid kan fortelle at oppsigelsen ble et vendepunkt som førte med seg noe positivt. En vanskelig krisesituasjon kan få frem ressurser som den enkelte selv ikke visste at hun eller han hadde. Livet går heldigvis videre for de fleste. Det er utrolig hva man kan omstille seg til, sier Lisa Wade, rådgiver for ledelse og organisasjonsutvikling. Wade og Müller-Nilssen er tilknyttet The Performance Group, et norskbasert konsulentselskap som spesielt arbeider med organisasjons- og lederutvikling, og som i virksomheten ønsker å være mer opptatt av mennesker enn av strukturer.

«Helsenytt - for alle» har samtalt med dem om hvordan en oppsigelse virker inn på enkeltmennesker. Hvordan kan det å miste jobben være helseskadelig? Hvordan man kan gjøre problemene minst mulig ødeleggende? Kan det komme noe godt ut av arbeidsløshet? Hvordan kan man komme seg videre i livet - når avskjedigelsen kommer litt på avstand?

Som å bli skilt

Lisa Wade og Morten Müller-Nilssen vil på ingen måte bagatellisere utfordringene knyttet til det å stå uten arbeid.

- Å miste jobben er sammenlignet med et samlivsbrudd. Er det en god sammenligning?

Müller-Nilssen: - Ja, vi ser de samme mønstrene. Du er veiet og funnet for lett. Sparket ut, mens andre er foretrukket. Noen blir kastet på dør - og får ikke noe valg. Noen opplever at de er blitt valgt bort - til fordel for en yngre, mer attraktiv og kompetent person. Iblant står man i arbeidslivet overfor det samme valg som i en samlivskonflikt: Skal jeg selv velge å gå - eller prøve å kjempe for å få bli? I mange tilfeller når folk må slutte i jobben mot egen vilje, får de også valget mellom å si opp selv - eller bli oppsagt.

- Hva skal man da velge?

- Det fleste vil oppleve det lettere om de selv sier opp: Du fikk et valg, og du valgte selv å gå med hodet hevet. Det kan også være en fordel når man skal søke ny jobb.

- Når og hvordan er det vanskeligst å bli oppsagt?

Müller-Nilssen: - Det er ikke lett å si. Det kommer blant annet an på bosted og familiesituasjon. Vi kan vel generelt si at det er minst ille å miste jobben dersom man opplever å ha valgmuligheter. Den verste meldingen er den om at arbeidsmarkedet har endret seg, og at bedriften ut fra en totalvurdering ikke lenger trenger din kompetanse. Det gir en følelsen av å være utdatert. Det er annerledes dersom sjefen sier opp 50 ansatte samtidig, på grunn av en vanskelig markedssituasjon og tøff økonomi. Da går oppsigelsen ikke i samme grad på ditt eget jeg, men på strukturelle og mer sammensatte årsaker som gjelder mange mennesker på en gang, ikke bare deg. Mange er i samme båt, og det letter trykket noe.

Wade: - Det kan nok være følelsesmessig enklere å håndtere en oppsigelse dersom man er del av en større enhet, og desto mange blir oppsagt samtidig. Men på den annen side kan det i slike tilfeller, særlig dersom det er tale om oppsigelse ved en hjørnestensbedrift i et lokalmiljø med få alternative arbeidsplasser, føre til arbeidsledighet i en lengre periode. Noen må flytte til et annet sted - eventuelt pendle - for å få nytt arbeid.

Arbeidet - livets mening

- Hva gjør det med et menneske å bli sagt opp på jobben?

Wade: - I de aller fleste tilfeller: Svært mye. På en annen måte enn før er arbeidet selve ryggraden i en persons identitet. For mange mennesker er arbeidsplassen den viktigste arenaen i livet. Arbeidet setter rammer for og rundt livet ditt. Mange opplever at arbeidet viser at de er verdt noe. Å miste jobben oppleves som om bena forsvinner under deg. Det kan være vanskelig å fortelle til dine nærmeste at du står uten arbeid. Det er en sjokkartet opplevelse. Det kan bli oppfattet som en misforståelse, et mareritt som man prøver å fortrenge.

Tabuemne

- Er arbeidsledighet fortsatt et tabutema?

Müller-Nilssen: - Ja, og det med god grunn. For mange oppleves det å miste jobben som en stadfestelse av at man ikke er god nok. Noen holder til og med skjult for sin ektefelle og sine nærmeste at man er oppsagt. Det er dumt for alle parter å holde dette skjult. I forhold til barna er det spesielt viktig å være tydelige. Snakk med familien om det som er vanskelig, og prøv samtidig å kunne si: Vi har en plan! Dette skal vi komme gjennom - sammen!

Wade: - Oppsigelse og arbeidsledighet blir nok aldri et tabufritt tema. Dette går på skam og opplevelse av tap. Da er det viktig å minne hverandre om at menneskets verdi og verdighet ikke avhenger av hvor mange penger man tjener.

- Hva slags reaksjoner er mest vanlig når beskjeden kommer om at man ikke lenger har noen arbeidsplass å gå til?

Müller-Nilssen: - Reaksjonene kan være svært forskjellige. Følelsesregisteret er stort; skam, sinne, bitterhet, sorg utilstrekkelighet, lav selvfølelse, depresjon, angst og ensomhet setter seg. Når mennesker opplever dramatisk endring med jobben, får mange problemer både med sosial status og økonomisk situasjoner. Noen får fysiske reaksjoner som problemer med søvn, dårlig appetitt, problemer med fordøyelsen, rastløshet og apati.

Wade: - Mange mennesker går ned i grøfta når de får beskjeden om at jobben er tapt. «Jeg er ikke god nok for denne jobben, da er jeg sikkert ikke god nok for noen annen jobb heller. Alt med meg er feil!» En slik tankegang virker destruktivt.

Skylder på sjefen

- Men det er også andre grøfter å gå i?

Wade: - Ja, motsatsen er når man sier: «Det er ikke noe feil med meg. Sjefen er psykopat, og det er helt urettferdig og usaklig at det er jeg som må gå!» Slike utsagn, preget av bitterhet og fornektelse, er nok mest vanlig - og på lang sikt verst. For ved en slik holdning risikerer man aldri å bli ferdig med det som skjedde; man kommer seg ikke videre - på jakt etter ny jobb.

- Hva kan den ansatte selv gjøre for å komme best ut av en oppsigelse
psykisk og fysisk?

Müller-Nilssen: - Bitterhet krever så mye energi, så bruk heller energien på å akseptere det uunngåelige. Det er viktig å ta seg tid, også for å komme seg. Utfordringen er å prøve å se det som har skjedd som en mulighet til en ny start i livet.

Slutt med stil!

- Du har tidligere skrevet bok om «å slutte med stil» Hva betyr det?

Wade: - Det er en tendens til å tro at alt avhenger av sjefen. Det er selvsagt viktig at sjefen behandler folk ordentlig. Men folk har selv ansvar for å ta vare på egen verdighet.

- Hva mener du det betyr å slutte med verdighet?

Wade: - For eksempel at man ikke slutter på dagen og styrter ut av døren. Det vil i de færreste tilfeller være klokt å rushe ut; selv om det ved første tanke kan virke som det beste og minst opprivende. Å miste jobben er en sorgprosess som skal og må ta tid. Ikke slutt på dagen, men bruk i hvert fall noen dager på jobben til å rydde litt - både praktisk og følelsesmessig. Man må få lov til å gjøre ting ferdige.
Rydd i papirene dine; ikke hiv dem usortert i søpla i raseri. Man skal og bør ha en verdig avskjed med arbeidsplassen og kollegene. Jeg tror det er viktig å snakke med kollegene, ta dem i hånden og takke for det som har vært. I en slik siste fase vil det også være sunt og godt å prøve å ta en skikkelig prat med sjefen.

- Det er lettere sagt enn gjort?

Müller-Nilssen: - Det forstår jeg godt. Man kan mene at sjefen er en dust, men av hensyn til deg selv og andre tror jeg det er mye å vinne på ikke å skygge unna. Ikke kom krypende til sjefen, men prøv å spørre for eksempel om hva du burde ha gjort annerledes i jobben.

Wade: - Enhver krise kan gi erfaring og lærdom, selv om erfaringen kan oppleves som dyrekjøpt. Det kan være fint for en selv å oppsummere: Hva gjorde jeg brukbart i denne jobben? Hva er jeg stolt av? Hva kunne jeg gjort annerledes?

Sosialt nettverk avgjørende

- Hvordan kan familie, venner og kolleger stille opp i forhold til en som har mistet jobben?

Wade: - I en slik situasjon er det sosiale nettverket helt avgjørende. Det aller viktigste er naturligvis å være ærlig og åpen i forhold til de nærmeste, de man lever sammen med. Det er viktig å være sammen: Ta telefonen, gå på besøk, ha avtaler. Helst også på dagtid.

Å snakke med kolleger eller andre man har hatt et godt forhold til, kan være bra. Slik kan man få hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Men bruk ikke dine kolleger som klagemur; de skal jo fortsette på denne jobben!
Velg med omhu hvem du vil snakke med om hva. Ikke utbasuner alle dine frustrasjoner med hvem som helst. Få ut gruffet, men ikke til hele byen! Norge er et lite land, og du bør tenke på ditt eget og andres rykte. Du opplever at du har vært utsatt for noe fryktelig, men det er likevel ikke lurt å skjelle ut overordnede i tide og utide. Slikt kan raskt slå tilbake på deg selv!

- Hvordan går det med dem som har mistet jobben?

Müller-Nilssen: - Dersom vi spør folk to år etter oppsigelsen «Hvordan var det?» tror jeg at de fleste vil si: «Det var fryktelig tøft. Jeg skulle gjerne vært dette foruten. Men nå er jeg kommet videre.» Selv om der er en stor gruppe av langtidsledige, er det et faktum at mange kvinner og menn - i ulike aldrer - får ny jobb.

- Mener du at arbeidsledigheten også kan føre noe godt med seg?

Müller-Nilssen: - Ja, for noen mennesker blir dette en anledning til å få realisert nye eller gamle drømmer. Det finnes mange gode offentlige støtteordninger, blant annet for nyetablerere. Vi trenger arbeidsplasser som folk skaper selv.
Wade: - I USA snakker man ikke så mye om å være arbeidsledig, men heller om å være «mellom to jobber» eller «å ha en arbeidspause». Kanskje er holdningen til det å miste eller skifte jobb i forandring også her i landet. Rett og slett fordi flere enn før i løpet av livet må være og er forberedt på ufrivillig å skifte arbeidsplass eller arbeidsområde.

- Hva bør man ellers gjøre for å komme videre i livet etter en
oppsigelse?

Wade: - Bruk tid til å orientere deg. Sjekk at alle formaliteter i forbindelse med oppsigelsen følger arbeidsmiljøloven. Ikke ta det første og beste tilbud om sluttpakke. Sluttpakke betyr at det er du som sier opp - altså at du ikke blir oppsagt. Sjekk med jurist eller fagforeningen din om du kan forhandle deg fram til noe bedre.

Redde for økonomien

- Mange oppsagte frykter for privatøkonomien og familiefolk er urolige for om de kan ivareta forsørgeransvaret?

Wade: - Ja, særlig i første fase har mange panikk for egen og familiens økonomi. I Norge har vi et veldig godt arbeidstakervern. I hvert fall de første tre månedene vil folk fortsatt få utbetalt lønnen sin, ofte vil denne overgangsperioden med lønn vare lenger. For de fleste tror jeg ikke økonomien er det største problemet. Dessuten går det an å få hjelp: Alle banker har en økonomirådgiver. Avdragsfrihet i en periode er en løsning som kan være aktuell. Mange vil også ha mulighet for å sette tæring etter næring. For mange vil det å være arbeidsledig være en overgangsfase.

- Bør man vente på drømmejobben - eller ta den første og den beste jobben, også når man føler seg overkvalifisert?

Wade: - Jeg tror det er godt og viktig for mennesker å arbeide. Dersom de står overfor valget: Skal jeg ta jobben eller vente, er rådet mitt så godt som alltid: Begynn å jobbe! Å holde seg i aktivitet og organisere dagen er i seg selv et fortrinn - også når man søker nytt arbeid. Mange bruker mye tid på å arbeide med CV-en og aktivt å være jobbsøker. Det kan i seg selv være både meningsfylt og mentalhygienisk sunt. Og heldigvis er det altså slik at de fleste får en eller annen ny jobb, selv om det slett ikke alltid er lett å få «drømmejobben».

----------

Enkle og grunnleggende
«menneskelige regler»:

  • Aksepter dine følelser
  • Aksepter symptomene
  • Innse dine utfordringer
  • Innse realitetene
  • Ikke skyld på andre
  • Aksepter hjelp
  • Prøv å innta en positiv holdning
  • Begynn å arbeide med dine konkrete utfordringer - start på ett sted!
    (Lisa Wade, bedriftsrådgiver)

Relaterte intervjuer/artikler:

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook